Studieplan med emnebeskrivelse

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

1. semester (høst).

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

Studenten

• har kunnskap om hvordan barn utvikler språk og begrep, muntlig og skriftlig
• har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i forholdet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiver
• har kunnskap om litteratur fra nyere tid som retter seg mot ungdom og voksne lesere
• har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk
• har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheter:

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 1. til 7. trinn og grunngi faglige valg
• kan legge til rette for og stimulere elever til variert muntlig bruk av språket
• kan legge til rette for at elevene kan skrive i ulike sjangrer og medium
• kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter

Generell kompetanse:

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltaking i det offentlige liv

Innhold/oppbygging:

Norsk 101 tar for seg tre hovedtema:

• Tekstkunnskap
• Litteraturformidling
• Språkkunnskap

Emnet tekstkunnskap tar for seg arbeid med skriftlige og muntlige tekster i et retorisk og didaktisk perspektiv. I emnet litteraturformidling står litteraturdidaktikk, lesestimulering og leselyst sentralt. I emnet språkkunnskap er hovedvekten lagt på språket som system, og arbeidet med delemner som fonologi, morfologi og syntaks skal ha et tydelig didaktisk og kontrastivt perspektiv. Andre delemner som blir tatt opp under språkkunnskap, er barns språkutvikling og skriftspråknormering.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1 – 7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet vil bli integrert i alle tre hovedtemaene.

Organisering og læringsformer:

Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet både mot kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse i norskfaget.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Biblioteket: Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolens bibliotek om tema som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis. Studentene får en oppgave i praksisperioden der de skal bruke erfaringene fra praksisperioden i norskfaget og eventuelt i andre fag.

Arbeidskrav:

Mappeoppgaver
Studentene får i løpet av semesteret sju oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene det arbeides med (inkludert eventuell oppgave i praksisperioden). Arbeidene lagres digitalt i en arbeidsmappe. Tilbakemelding på disse arbeidene vil dels være fra faglærere og dels fra andre studenter, og noen av arbeidene skal dessuten være gjenstand for egenvurdering. 

Studentene må innen angitt frist få godkjent fem av sju slike mappeoppgaver av faglærer før studentene kan framstille seg til eksamen.

Vurdering:

Muntlig, individuell eksamen. Varighet: ca 35 minutter.
Den muntlige eksaminasjonen foregår normalt i to deler. Først presenterer studenten en selvvalgt tekst fra arbeidsmappa. Presentasjonen skal være mest mulig reflekterende rundt egen arbeidsprosess, og ikke bare være et referat av innholdet i fagteksten. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutter. Deretter følger en eksaminasjonsdel på omlag 30 minutter, der sensorene og studenten har en faglig samtale med utgangspunkt i ett eller flere av temaene i mappearbeidene eller pensumlitteraturen.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Fagansvarlig har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA 3). Resultatene behandles av lærergruppa som er knyttet til emnet, og studieleder.

Litteratur:

Med forbehold om endringer fram til semesterstart.

Teoripensum:

Høygård, Anne: Barns språkutvikling, Universitetsforlaget 2.utgave 2006.

Iversen, Otnes, Solem: Grammatikken i bruk – i tekst og klasserom, Cappelen 2004

Jansson, Benthe Kolberg: Språklig mangfald er utgangspunkt for opplæringa. Korleis er dette nedfelt i lovverk og læreplanar? (Trykkes i kompendium)

Kaldestad og Knutsen: Diktboka, LNU 2006 (teoridelen)

Kibsgaard og Husby: Norsk som andrespråk: barnehage og barnetrinn,. Universitetsforlaget 2009

Kulbrandstad, Lars Anders: Språkets mønstre. Kap. 3. Talespråk og skriftspråk. Universitetsforlaget 2005 (Trykkes i kompendium)

Mjør mfl: Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar, CAF 2006

Nordal, Anne Steinsvik: Nynorsk som hovudmål: identitet og språklig sjølvkjensle (Trykkes i kompendium)

Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg: Muntlige tekster i klasserommet. Oslo, Universitetsforlaget 2008
ISBN 978-82-15-01191-2

Skjong, Synnøve: Literacy, danning og grunnleggande ferdigheiter på begge målformer. (Trykkes i kompendium)

Skjong, Synnøve: Viljen til språk: Nynorsk og bokmål på barnesteget (Trykkes i kompendium)

Primærtekster:

• Fire bildebøker
• Tre lettlesbøker
• Seks verker fra nyere barne- og ungdomslitteratur

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Emnet går over 1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
• har kunnskap om læring og læreprosesser
• har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper
• har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy
• har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
• har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

FERDIGHETER
Studenten

• kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
• kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
• kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
• kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
• kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev 
• kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold/oppbygging:

Studiet er bygd opp rundt temaene læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode;

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, begynneropplæring, de grunnleggende ferdighetene og vurdering for læring.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning.

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06).  

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.    

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø. 

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis:

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret.

Praksisrefleksjonene etter hver periode skal være en del av praksisrapporteringen knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen Plan for praksis.

Arbeidskrav:

1. Deltakelse på profesjonsdagene (høst og vår).
2. Individuell praksisrapport leveres etter mal. Praksisrefleksjonen skal knyttes til praksisfortellinger (høst og vår).  
3. Gruppearbeid der gruppa skal lage en quiz over grunnleggende begreper i PEL. Quizen leveres samlet fra gruppen (høst).
4. Basisgruppa skal sammen observere læringsarbeid i klasserommet og presentere funn og refleksjoner rundt disse for de andre i studentgruppa. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst).
5. Individuell observasjon av læringsarbeid i klasserommet. Observasjonen av funn og refleksjoner presenters for de andre i studentgruppa og leveres i Fronter. Arbeidskravet knyttes til praksis i andre semester (vår). 
6. Deltakelse i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale fagområder innenfor PEL 10 (høst og vår):
   1. Levere problemstilling til fagtekst
   2. Levere førsteutkast til fagtekst
   3. Delta i responsgruppe
   4. Presentere fagteksten for medstudenter

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Vurdering:

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter (høst). Eksamen vil bli vurdert av én intern og én ekstern sensor med karakter A - F. A er beste karakter og F er ikke bestått.

Deleksamen 2: Individuell fagtekst. Omfang ca 2000 ord (vår). Fagteksten vil bli vurdert av to interne sensorer med karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Det gis en samlet karakter i emnet.

Dersom en av deleksamenene ikke bestås, kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet.

Evaluering av emnet:

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 20. juni 2012. Med forbehold om endringer fram til semesterstart.

Aldenmyr, S.I., Paulin, A., Zetterqvist K.G. (2009). Profesjonsetikk for lærere. Gyldendal Akademisk (149 sider).

Lillemyr, Ole Fredrik (2011) Lek – opplevelse – læring. Universitetsforlaget. Kapittel 2, 5, 7, 12 -15. (95 sider)

Halland Geir O. 2005 Læreren som leder. Perspektiver og praksis for kontaktlærer og faglærer. Kapittel 1 – 8 og 10, 11, 15 – 17. (ca 170 sider)

Postholm, May Britt og Jacobsen, Dag Ingvar (2011). Læreren med forskerblikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1 - 5 (48 sider)

Skaalvik, Einar M. og Sidsel Skaalvik Skolen som læringsarena. (2005) Selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforlaget. Kapittel 1 og 3 -5. (220 sider)

Svanberg, R og Wille, H.P. (red)(2009). La Stå! Læring - på vei mot den profesjonelle lærer. Gyldendal Akademisk. Kap 1-6 og 10 (166 sider)

Line Wittek (2012) Læring i og mellom mennesker- en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (202s)

1235 sider

Emnets kategorisering:

Grunnleggende IKT-opplæring (30 timer) er et obligatorisk opplæringstiltak i grunnskolelærerutdanningene ved HiØ. Det er et generelt arbeidskrav i både Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Fullført og godkjent kurs er et vilkår for å få utstedt vitnemål.

Undervisningssemester:

IKT-opplæringen foregår gjennom de to første semestrene i grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte:

Studentene i grunnskolelærerutdanningen skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet.

KUNNSKAP 
Studentene

• skal kjenne elektroniske læremidler (åpne, nettbaserte og lukkede), kunne bruke dem integrert i egen undervisning, og som en del av en pedagogisk helhet og kunne bruke sin digitale kompetanse til å kritisk kunne vurdere bruk av nye digitale ressurser
• skal som ferdigutdannede lærere kunne gi og motta informasjon om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) og ha digital kompetanse som omfatter samarbeid og digital kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre og kunnskap om sanntidskommunikasjon, sosiale medier, direktemeldingstjenester  og digitale læringsmiljø (LMS)
• skal utvikle kompetanse i å bruke Internett som informasjonskilde i eget læringsarbeid og til å presentere egne læringsresultater
• skal som framtidige lærere kunne hjelpe elever til å bruke Internett til å finne informasjon, utvikle kildekritiske holdninger og ferdigheter og til presentasjon av læringsresultater

FERDIGHETER
Studentene

• skal kunne skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og andre digitale verktøy.
• skal kunne bruke verktøyprogrammer som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, digitale fortellinger, webverktøy, nettverksapplikasjoner, bildebehandling, animasjon, film og multimediaprogrammer i egen undervisning, og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet
• skal kunne bruke fri- og gratis programvare og Web 2.0-programvare i egen undervisning.
• skal kunne bruke digitale tavler og programvare som følger med slike tavler pedagogisk
• skal kunne fylle LMS og websider med egenproduserte digitale læremidler
• må kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever til ansvarlig bruk 
• skal kunne lage ressurswebsider og være veiledere/pedagogiske inspiratorer på Internett

GENERELL KOMPETANSE
Studentene

• skal også kjenne elevenes fritidsbruk av IKT, og ha kompetanse og innsikt til å kunne utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv
• skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi
• skal utvikle motivasjon for å ta i bruk og utprøve ny programvare og teknologi

Innhold/oppbygging:

Innholdet i opplæringstiltaket er knyttet til den grunnleggende IKT-kompetansen vi ønsker at alle grunnskolelærerstudentene skal utvikle:

• Beherske digital kommunikasjon på ulike arenaer
• Ha gode ferdigheter i bruk av relevante verktøyprogram: Tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram video- og bilderedigering, Web 2.0 (programvare på Internett), informasjonskompetanse i forhold til bruk av Internett i undervisning og læring og kjennskap til animasjonsfilm,screencast,  og digital historiefortelling
• Bruk av digitalt utstyr i læringssituasjoner
• Bli daglige og personlige IKT-brukere

Arbeidet med disse områdene er knyttet opp mot 10 individuelle arbeidskrav.

Organisering og læringsformer:

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis. Dette er også grunnlaget for studentenes arbeid i IKT-opplæringstiltaket:

• Studenter og lærere arbeider med egne, bærbare PC-er
• Grunnlaget er Internett-tilgang gjennom godt utbygd fastnett og/eller trådløst nett på høgskolen og praksisskoler
• Kommunikasjon: Sosiale medier, digitalt læringsmiljø (LMS) og studiets websider

Undervisningen organiseres i form av fellesopplæring for trinnet på campus eller nettbasert, verksteder tilpasset læringsaktiviteter i fagene og individuell veiledning gjennom Help-Desk-tjenesten. Studentene må ta et aktivt ansvar for å nyttiggjøre seg de tilbudene de får på disse ulike læringsarenaene.

Arbeidet med utvikling av egen IKT-kompetanse er også bygget opp rundt de 12 individuelle arbeidskravene, og integrert i studentenes prosjekter i praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

Arbeidskravene i IKT må normalt fullføres innen 1. mai i det andre semesteret i grunnskolelærerutdanningen, i tråd med frister i semesterplanen for IKT-arbeidet:

IKT-opplæring gis i de tre første semestrene av studiet. Arbeidskravene i IKT skal som hovedregel leveres den dagen tilsvarende tema er oppført på undervisningsplanene, dersom ikke annet er oppgitt. Arbeidskravet rettes så i løpet av de påfølgende 14 dagene etter levering. Retting for dem som ikke har levert eller ikke har bestått skjer så i perioden 1.-14. desember og 1.-14. mai. Det er studentens oppgave å skaffe seg informasjon om tilbakemeldingen i LMS. Dersom man ikke leverer i tråd med normert løp, må man besvare de oppgavene som gjelder i det året man leverer.

Følgende arbeidskrav fordeles over tre semestre og skal samles på en individuell webside og være ferdigstilt i tråd med frister i semesterplanen for IKT (URL: www.lu-stud.hiof.no/~brukernavn/ikt/)

1. Tekstbehandling
2. Presentasjonsprogram
3. Regneark: Koordinert oppgave med matematikk i GLU 1-7, og knyttet til arbeid med grunnleggende digitale regneferdigheter i GLU 5-10.
4. Lage websider og publisere på Internet 
5. Lage en digital historiefortelling
6. Lage og redigere film 
7. Bildebehandling
8. Lage animasjonsfilm
9. Screencast: Lage opplæringsvideo
10. Digitale tavler: Lage undervisningsopplegg

Oppgavene kan også etter avtale dokumenteres utført som del av arbeid i fag eller på praksis. Studentene får tilbud om IKT-verksteder, veiledning underveis i studiet og mulighet til å bruke digitale nettresurser tilpasset arbeidskravene. Det er en IKT-konsulentgruppe som vurderer oppgavene og gir tilbakemelding om evt. godkjenning.

Vurdering:

Emnet Grunnleggende IKT-opplæring (30 timer) må være fullført og godkjent for at studenten skal ha rett til vitnemål som grunnskolelærer. Godkjent emne framgår av vitnemålet.

Evaluering av emnet:

Emnet evalueres av studentene med nettbasert undersøkelse hvert semester.

Litteratur:

Se emnets webside.

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

2. semester (vår).
 

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter:

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter,  for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse:

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold/oppbygging:

Tall og algebra er det matematikkfaglige hovedtemaet i Matematikk 101. Der inngår:

• Regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på
• Utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med fokus på begynneropplæringen
• Oppbygging av posisjonssystemet
• Utvidelse av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene
• De fire regneartene med fokus på additive og multiplikative strukturer
• Hoderegning – ulike strategier
• Overgang aritmetikk – algebra: eksperimentering og generalisering av figurtall og andre tallmønster
• Regnearket: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler
• Enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering

Til alle temaer overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temane tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.

Innenfor didaktikk:

• Gjeldende læreplan med vekt på de grunnleggende ferdigheter
• Læring og undervisning i matematikk: presentasjon av forskningsresultater som sier noe om hvordan elever lærer og hva god undervisning er
• Diagnostisk undervisning
• Språk av 1. og 2. orden, regnefortellinger
• Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra
• Matematikkvansker: årsaker, kartlegging, tilrettelegging

Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 – 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen.

Temaer som i tillegg til å presenteres i faget, kan inngå i fellesprosjekter med PEL-faget og andre fag er:

• Grunnleggende ferdigheter
• Tilpasset opplæring
• Vurdering
• Begrepsutvikling
• Arbeidsmåter

Organisering og læringsformer:

Studentene skal arbeide i basisgrupper og individuelt.

De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter.

IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis. Studentene får en oppgave i praksis der de skal bruke erfaringer fra ett eller flere fag i praksisperioden. Innholdet og arbeidsformer for Matematikk 101 er nært knyttet opp til hovedemne Tall og algebra i gjeldende læreplan for grunnskolen.

Arbeidskrav:

Studentene får hver uke en oppgave av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnet det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter.

Studentene må få godkjent 7 av 9 slike oppgaver. Det vil bli gitt spørsmål fra disse oppgavene på eksamen.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig, 6 timers individuell eksamen.

Tillatt hjelpemiddel: kalkulator.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Faglærer har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærergruppa som er knyttet til emnet, og studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur:

Litteraturliste foreligger ved semesterstart.

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

2. semester (vår).

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskapsmål:
Studenten

• har kunnskap om lese- og skriveteorier og om ulike teorier innen lese- og skriveopplæring, med særlig vekt på begynneropplæringa
• har kunnskap om lese- og skrivestrategier
• har kunnskap om de ulike funksjonene lesing og skriving kan ha for elevers utvikling og læring, med særlig vekt på begynneropplæringa
• har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensette tekster; fiksjonstekster og sakprosatekster i ulike sjangrer, og tekster fra eldre og nyre medium
• har gode kunnskaper om barnelitteratur i ulike sjangrer og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid

Ferdighetsmål:
Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 1. til 7. trinn og grunngi faglige valg
• kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
• kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæringa og skriftforming fra 1. til 7. trinn, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elever som skriv på bokmål og elever som skriv på nynorsk
• kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevansker
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring
• kan nytte retoriske kunnskaper i arbeid med muntlige og skriftlige tekster
• kan legge til rette for at elever leser ulike typer tekster i tradisjonelle og moderne medium, utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulerte til videre lesing
• kan legge til rette for møte med tekster på dansk og svensk, både muntlige og skriftlige, og samiske og utenlandske tekster i oversettelse
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan bidra til å utvikle lokale læreplaner
• kan vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevene
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og skape og vurdere digitale, sammensatte tekster
• kan stimulere den estetiske sansen til elevene

Generell kompetanse:
Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre de til aktiv deltaking i det offentlige liv

Innhold/oppbygging:

Norsk 102 tar for seg tre hovedtema:

• Lese- og skriveopplæring
• Elevtekster
• Barnelitteratur

Temaet lese- og skriveopplæring tar for seg både begynneropplæring i lesing og skriving og videreutvikling av lese- og skriveferdighetene til og med 7. klassetrinn, og omfatter i tillegg deltemaer som lesestrategier og lesestimulering, kartlegging av lese- og skriveferdigheter, og lese- og skrivevansker.

Temaet elevtekster behandler både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Det vil bli lagt vekt på tilrettelegging av arbeid med tekster i ulike sjangre og medier. Analyse og vurdering av og respons på ulike elevtekster vil stå sentralt.

Temaet barnelitteratur tar for seg barnelitteraturen i et sjanger-, tids- og medieperspektiv.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1 – 7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet vil bli integrert i alle tre hovedtemaer.

Organisering og læringsformer:

Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet både mot kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse i norskfaget.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Biblioteket: Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolens bibliotek om temaer som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis i semesteret, se Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Mappeoppgaver

Studentene får i løpet av semesteret sju oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnene det arbeides med (inkludert oppgaven i praksisperioden). Arbeidene lagres digitalt i en arbeidsmappe. Tilbakemelding på disse arbeidene vil dels være fra faglærere og dels fra andre studenter, og noen av arbeidene skal dessuten være gjenstand for egenvurdering. 

Studenten må få godkjent fem av sju slike mappeoppgaver av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig, 8 timers individuell eksamen.
Tillatte hjelpemidler: Kunnskapsløftet og ordbok/ordliste.

Studentene prøves både i nynorsk og bokmål med utgangspunkt i ett eller flere av temaene i mappearbeidene eller pensumlitteraturen.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Fagansvarlig har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærergruppa som er tilknyttet emnet, og studieleder.

Litteratur:

Litteraturlisten publisert 14.12.2012.

Teori
Mjør mfl (2006) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag

Kaldestad og Knutsen: Diktboka, LNU 2006

Skjelbred, Dagrun (2006) Elevens tekst. Cappelen Akademisk Forlag

Høygård, Anne (2006) Barns språkutvikling. Universitetsforlaget

Lundberg, I. (2008): God leseutvikling. Kartlegging og undervisning. Cappelen Akademisk Forlag

Lundberg, I. (2009): God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning. Cappelen Akademisk Forlag

Anmarksrud, Ø. og Refsdal, V. (2010): Gode lesestrategier – på mellomtrinnet. Cappelen Akademisk  Forlag

I kompendium:

• Elsness, T. F. (2003): ”Nytt årtusen – ny leseopplæring?” i Austad, I. (red.): Mening i tekst. Cappelen 
• Solstad, A.G.(2006): ”Rollelek og bildeskapning – midler til kommunikasjon og læring” i Frislid, M. og
• Traavik, H.(red.): Boka om GLSM. Universitetsforlaget
• Skjong, Synnøve (2011): «Toskriftskompetanse på barnetrinnet: Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk». I Jansson, Benthe Kolberg og Synnøve Skjong: Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Det Norske Samlaget
• Austad, Ingolv (2003): ”Lesing som forståelse” i Austad, I. (red.): Mening i tekst. Cappelen 
• Engen, L. og Bunting, M. (2006): ”Som lyn og eksplosjonar” i Helgevold, L.  og Engen, L. (red.) i: Fagbok i bruk. Lesesenteret
• Engen, L. og Helgevold, L. (2006): ” Fagbok i bruk: Å lese en fagtekst.” i Helgevold, L.  og Engen, L. (red.) i: Fagbok i bruk. Lesesenteret
• Løvland, Anne: ”Tekstkompetanse – ikke bare skriftkompetanse” i Mangen, Anne (red.): Lesing på skjerm.Lesesenteret
• Liestøl, G., Fagerjord, A. og Hannemyr, G. (2009): ”Å skaffe materiale” kap. 8 i Sammensatte tekster.  Cappelen

Primærtekster:
HC Andersen: Eventyr, historier og fabler  (Ragnar Arntzens nettsted): http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/

Khaled Hosseini: Drageløperen

Jonathan Swift: Gullivers reiser

Francoise de Guibert: Fotball. Samlaget

Astrid Lindgren: Bröderna Lejonhjarta

Et utvalg eventyr, myter og legende (kompendium)

Et utvalg dikt (kompendium)

Et utvalg noveller og kortprosa (kompendium)

En selvvalgt barne- og ungdomsbok på nynorsk (fagbok eller skjønnlitterær bok). Boka må være utgitt første gang på 2000-tallet.

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Kunst og håndverk 1 for grunnskolelærerutdanningen 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Emnet går over ett semester (høst).

Læringsutbytte:

Kunnskaper:
Studenten:

• har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur fra antikken til modernismen
• har kunnskap om kunstteorier og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid og organisering av læring, hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder
• har kunnskap om sentrale teorier om barns todimensjonale formspråkutvikling
• har kunnskap om materialer, teknikker og redskaper  som er vanlige i arbeid med bilder
• har estetisk kompetanse og kunnskap om bruk av estetiske virkemidler

Ferdigheter:
Studenten

• kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder
• kan organisere enkle utstillinger og lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
• kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kunstuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid

Generell kompetanse:
Studenten

•  kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering

Innhold/oppbygging:

Temaer som vil bli behandlet i Kunst og visuell kommunikasjon (2-dimensjonal form):

• Billedkunstens historie fra antikken til modernistisk formspråk
• Eget bildearbeid med utgangspunkt i sentrale kunstperioder
• Barns formspråk i todimensjonal form
• Billedanalyse
• Fagets historie
• Kunnskapsløftet med vekt på ‘Det skapende menneske’ og læreplan i kunst og håndverk
• Studietur som grunnlag for kunnskap og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7.

Organisering og læringsformer:

Emnet har en teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i eget bildearbeid.

Praksis:

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanningen 1-7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

1. Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse) og studieturer. Den enkelte faglærer sender rundt tilstedeværelsesliste som signeres av studenten. Dersom studenten ikke kan delta på organisert studietur, må han/hun utarbeide og få godkjent et alternativt opplegg.

2. I hht semesterplanen gjennomført og godkjent oppgave i billedanalyse som legges fram muntlig for medstudenter og lærer. Dersom studenten ikke kan delta i presentasjonen av oppgaven, må han/hun levere en skriftlig billedanalyse til angitt dato.

Vurdering:

Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon. 

Eksamensform

1. Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.
2. Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter, med utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Den muntlige eksaminasjonen tar også opp spørsmål fra pensumlitteratur og lærestoff i emnet.

 Det gis en samlet karakter i emnet. Karakteren blir fastsatt av to interne sensorer på grunnlag av en helhetlig vurdering. Karakterskala A-F.

 Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet:

Litteratur:

Det forbeholdes rett til endringer i litteraturlista før studiestart.

Foruten undervisning og feltstudier ved kunsthistorisk museum og gallerier er følgende pensum:

1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Kunnskapsdepartementet.

A)   Generell del: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/

B)   Prinsipp for opplæringen: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa-i-Kunnskapsloftet/ http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf

C)   Læreplan i kunst og håndverk: http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655 http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/larerplaner/generell_del/Generell_del_lareplan_bm.rtf

2. Beckett, Wendy (2007) Maleriets historie. Oslo: Spektrum forlag

3. Danbolt, Gunnar (2002): Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag

4. Engelstad, Arne (2000): Interart. Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk. Bergen: Fagbokforlaget. [Ikke Litteratur- og Musikkavsnittene]

5. Glambek, Ingeborg (2001): Om kunst de siste 200 år. Oslo: Skolebokforlaget [s. 9-110]

6. Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk? hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.14-85, s.128-181]

7. Johannessen, Aggi Folgerø (2003): Grunnbok i bildeskaping med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforlaget [s.13-84]

8. Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.35-117]

9. Thorsnes, Tollef (2009): Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I : Traavik, Hilde, Hallås, Oddrun og Ørvig, Anne: Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo : Universitetsforlaget [Artikkel 11/s.212 - 227]

10. Yttredal, Calina Pandele (1998) Farge. Oslo : Yrkesopplæring [s.18-97, s.146-188]

Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

3. semester (høst).

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig geometri og måling, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

Ferdigheter:

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring

Generell kompetanse:

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold/oppbygging:

Geometri og måling er de to matematikkfaglige hovedtemaene i Matematikk 102. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap innenfor statistikk, kombinatorikk, sannsynlighetsregning og funksjonslære. 

Geometri og måling:

• egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer
• enheter og sammenheng mellom enheter
• avbildninger og symmetri med passer og geometriprogram
• konstruksjon med passer/linjal og geometriprogram
• areal- og volumbegrep. Utlede arealformler
• beregning av sider og vinkler i mangekanter ved Pytagoras’ setning og formlikhet

Til alle teamer overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temaene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.

Statistikk:

• ulike diagrammer: blant annet søyle, stolpe, linje og sektor
• sentralmål: utregning av gjennomsnitt, typetall og median i klassedelt og ikke- klassedelt materiale
• spredningsmål: variasjonsbredde og betydning av standardavvik

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning:

• bruk av multiplikasjonsprinsippet i enkle oppgaver relevante for mellomtrinnet
• enkel sannsynlighetsregning knyttet til spill og lotteri

Funksjonslære:

• funksjonsbegrepet
• lineære funksjoner, proporsjonaliteter, omvendt proporsjonalitet knyttet til praktiske situasjoner

Selv om det faglige nivået i statistikk, sannsynlighetsregning, kombinatorikk og funksjonslære ligger over nivået studentene skal arbeide på, skal de se betydningen av disse temaene i barnetrinnets stoffutvalg

Innenfor didaktikk:

• Diagnostisk undervisning
• Kommunikasjon i matematikk, ulike modeller
• Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk: å begrunne, argumentere og utføre enkle bevis innenfor geometri
• Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole innenfor de relevante fagområdene

Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 – 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen.

Temaer som i tillegg til å presenteres i faget, kan inngå i fellesprosjekter med PEL-faget og andre fag er:

• Grunnleggende ferdigheter
• Tilpasset opplæring
• Vurdering
• Begrepsutvikling
• Arbeidsmåter

Organisering og læringsformer:

Studentene skal arbeide i basisgrupper og individuelt.

De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter.

IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis.

Studentene får en oppgave i praksis der de skal bruke erfaringer fra ett eller flere fag i praksisperioden. Innholdet og arbeidsformer for Matematikk 102 er nært knyttet opp til hovedemne geometri, måling, statistikk, sannsynlighetsregning i gjeldende læreplan for grunnskolen.

Arbeidskrav:

Studentene får hver uke en oppgave av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnet det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter.

Studentene må få godkjent 7 av 9 slike oppgaver. Det vil bli gitt spørsmål fra disse oppgavene på eksamen.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Muntlig, individuell eksamen. Varighet: ca. 45 minutter.

Studentene får tre oppgaver på eksamen. De skal presentere selvvalgt en av retteoppgavene, lærer tar utgangspunkt i og eksaminerer i en av retteoppgavene og det gis en oppgave fra pensum.  På minst en av de tre oppgavene skal studentene kunne vise IKT-ferdigheter.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Faglærer har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA 3). Resultatene behandles av lærergruppa som er knyttet til emnet, og studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 7. august 2012.

Hinna.K, Rinvold.R, Stølen Gustavsen.T. QED 1-7. matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1. Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-888-0

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanen for Kunnskapsløftet.

Veiledning til LK06: www.skolenettet/veiledninger

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Engelsk 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Høstsemester

Læringsutbytte:

KUNNSKAPER :
Etter fullført emne skal studenten:
- ha kunnskap om lydsystemet i engelsk, ordtilfanget og språkets grammatiske struktur med vekt på forskjeller og likheter mellom engelsk og norsk, samt innsikt i kulturelle konvensjoner for språkbruk
- ha kunnskap om begynneropplæring i engelsk og utfordringer vedrørende overgangen fra begynnerstadiet til barnetrinnets siste del
- ha kunnskap om grunnleggende ferdigheters betydning for læring og utvikling og om prosesser som kan fremme disse i engelskfaget
- ha kunnskap om barns språklæring i et andrespråksperspektiv, språklæringsteorier, samt strategier, metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer språkutvikling
- ha kjennskap til gjeldende læreplan for engelskfaget i skolen og forholdet til det europeiske rammeverket for språk
- ha kjennskap til ulike læremidler og lærebøker som kan brukes i opplæringen
- ha kunnskap om ulike internasjonale og nasjonale prøver og kartleggingsverktøy
- ha kunnskap om tilpasset språkopplæring for den aktuelle aldersgruppen
- ha kunnskap om engelsk som verdensspråk
- ha kunnskap om interkulturell læring
- ha kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, ansvarlig kildebruk og personvern
- ha forståelse for læringspotensialet som ulike læringsarenaer, eksempelvis digitale media, bidrar til på barnetrinnet

FERDIGHETER:
Etter fullført emne skal studenten:
- kunne bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god språkmodell for elevene
- kunne planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn
- kunne veilede elever i deres språkutvikling gjennom å gjøre dem bevisst hvordan språket er bygd opp, slik at de kan gjøre seg nytte av forskjeller og likheter mellom morsmålet og engelsk
- kunne legge til rette for et trygt læringsmiljø med variert, differensiert og meningsfylt læringsarbeid som fremmer utviklingen av lytting, skriving, lesing og tale og et gradvis større ordforråd for alle elever
- kunne utøve en helhetlig og læringsorientert vurderingspraksis
- kunne anvende fagkunnskap didaktisk og reflektert i henhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning
- kunne kritisk vurdere lærebøker og andre læringsmidler til bruk i opplæringen
- kunne ta i bruk digitale verktøy i arbeidet med å fremme språklæring og formidling av fagstoff

GENERELL KOMPETANSE
Etter fullført emne skal studenten:
- kunne formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen
- kunne reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
- kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget
- kunne være en aktiv bidragsyter i et fagfellesskap og ha en beredskap for å anvende ny kunnskap og forskning innenfor faget

Innhold/oppbygging:

I den muntlige delen av emnet vil studentene få innblikk i forskjellige former for muntlig kommunikasjon på engelsk, blant annet formelle og uformelle samtaler og forskjellige typer presentasjoner. Et spesielt fokus vil bli rettet mot bruk av engelsk i undervisningssammenheng på barnetrinnet. I seminar- og gruppetimene vil studentene få trening i presentasjonteknikker og klasseromsledelse. Studentene vil i tillegg få en innføring i fonetikk og intonasjon, med vekt på praktiske ferdigheter. Siden det er viktig å sette kommunikasjon i en kulturell sammenheng, vil emnet også inneholde eksempler på moderne engelskspråklig litteratur. Det vil bli diskusjon av litteraturpensumet med vekt på argumentasjon og problemløsning. Det vil også bli gitt en innføring i interkulturell kommunikasjon med fokus på begrepet interkulturell kompetanse. I denne delen av emnet vil også engelsk som verdensspråk bli behandlet.

I den skriftlige delen av emnet vil studentene få innblikk i forskjellige tekststrategier og skriving av lengre tekster. Viktige stikkord er tekstbinding, avsnittsinndeling, sjangere, språklige virkemidler og stilnivå. Studentene vil også få en innføring i språklige strukturer, inkludert en innføring i grammatisk terminologi og syntaktisk analyse. Her vil også fokuset rettes mot språklæring i et andrespråksperspektiv. I tillegg vil emnet inneholde en innføring i hvordan man søker, vurderer, bruker og refererer til kilder, blant annet gjennom bibliotekundervisning.

Studentene vil få en innføring i bakgrunnen for Kunnskapsløftets hovedområder språklæring og kommunikasjon i engelsk for barnetrinnet. Videre vil det blir lagt vekt på å bevisstgjøre studentene på læringsstrategier og læringsmiljø gjennom ulike arbeidsoppgaver og samarbeidsformer. Kunnskaper om å planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonen i læreplanen vil stå sentralt. Gjennom teori og praksis vil lærerens rolle som språkmodell, veileder og tilrettelegger for elever på barnetrinnet stå i fokus. Arbeid med grunnleggende ferdigheter vil også være sentralt.

Organisering og læringsformer:

Undervisningen blir gitt i forelesninger, seminarer og gruppetimer, samt språklaboratorium. Læringsplattform brukes til utveksling av informasjon og innlevering av oppgaver, samt tilbakemeldinger.

Praksis:

Praksisopplæringen er en integrert del av studiet og gjennomføres i nært samarbeid mellom student, PEL-lærer, praksisveileder og faglærer.

Arbeidskrav:

- Én muntlig presentasjon gjennomført til fastsatt tid
- Obligatorisk oppmøte i fagdidaktikk (minimum 80% tilstedeværelse)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Eksamen er individuell og består av to komponenter:

• Mappevurdering med tre tekster, hvorav én er en refleksjonsoppgave
• Muntlig eksamen av ca 25 minutters varighet. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Muntlig eksamen kan justere endelig karakter med inntil to karakterer opp eller ned. Muntlig eksamen vil bli vurdert av minst to sensorer, enten én intern og en ékstern eller to interne. Mappen må være bestått for å kunne fremstille seg til muntlig eksamen.

Både muntlig eksamen og mappen må være bestått for å få karakter i emnet. Karakterer gis på en skala fra A-F der A er beste karakter, E er dårligste beståtte karakter og F er ikke bestått. Det gis en samlet karakter i emnet.

Ved ny eksamen må begge eksamenskomponenter gjennomføres på nytt. Klageadgang: ved klage på sensur skal det skriftlige arbeidet vurderes på nytt. Ved eventuell endring av karakter, skal det arrangeres ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- midtsemesterevaluering
- sluttevaluering

Resultatene behandles av/i:
- lærergruppe
- studieleder
- lokalt studiekvalitetsutvalg

Litteratur:

  Det tas forbehold om eventuelle endringer av litteraturlisten før semesterstart.

-      Blå, B. Hope (red.) (2009). Grunnleggende ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Fokus på språk nr 15. Fremmedspråksenteret.

-       Bøhn, H. m.fl. (2012). Fagdidaktikk. Kompendium.  (Tilgjengelig på Fronter).

-       Bøhn, H. m.fl. (2011). Language and Communication. Kompendium. (Tilgjengelig i bokhandel, HiØ).

-       Dypedahl, M., H. Hasselgård, B. Løken. (2012) Introducing English Grammar. Second edition. Fagbokforlaget.

-       Fremmedspråksenteret (2008). IKT i språk – en veiledning for lærere.   http://www.fremmedspraksenteret.no/ikt-veiledning

-       Griffith, K. (2002). Writing Essays about Literature: A Guide and Style Sheet. (6th ed.). Harcourt Brace.

-       Haddon, M. (2004). The Curious Incident of the Dog in the Night Time. Vintage.

-       Kunnskapsløftet (2010). Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring, Utdannings- og forskningsdepartementet.

-       Munden, J. & Myhre, A. (2007): Twinkle Twinkle – English 1-4. 2. Utg. Høyskoleforlaget.

-       Nilsen, T. S. & Rugesæter, K. (2008). Basic English Phonetics for Teachers. Kunnskapsforlaget.

-       Materiale som blir delt ut i forbindelse med undervisning og/eller lagt ut på læringsplattformen Fronter.    

-       Pinter, A. (2006): Teaching Young Language Learners. Oxford UP.

Alle studenter må dessuten ha tilgang til en engelsk-engelsk ordbok, for eksempel Collins Cobuild Dictionary, Longman Dictionary of Contemporary English, Oxford Advanced Learner’s Dictionary eller en annen ordbok beregnet på brukere som ikke har engelsk som morsmål (Learner’s dictionaries).

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Kunst og håndverk 1 i grunnskolelærerutdanningen 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Emnet går over ett semester (vår).

Læringsutbytte:

Kunnskaper:
Studenten:

• har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur fra modernismen til dagens kunst
• har kunnskap om barns tredimensjonale formspråkutvikling, barnekulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet
• har kunnskap om skulptur, relieff, objekt, installasjon, og hvordan disse uttrykksformene kan ses i sammenheng med barns lek og stimulere til kreativt skapende arbeid
• har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper, estetisk kompetanse og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med bilder og skulptur
• har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning

Ferdigheter
Studenten

• kan analysere og vurdere kunst, hverdagsestetikk og trivialkultur og sette ulike formuttrykk inn i en kunsthistorisk sammenheng
• kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene
• kan bruke tegning i arbeid med bilde og skulptur
• kan bruke digitale verktøy i skapende arbeid
• kan bruke nærmiljøet som kilde til opplevelse og innhenting av kunnskap som utgangspunkt for eget arbeid og som ressurs for elevoppgaver
• kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
• kan bruke gjeldende lærerplaner for grunnskolen, kan formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk, og mestre læringsorientert vurderingspraksis
• kan vurdere lærebøker og læremidler i kunst og håndverk for barnetrinnet

Generell kompetanse
Studenten

•  kan bruke kunst og håndverk i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag

Innhold/oppbygging:

Temaer som vil bli behandlet i Kunst og visuell kommunikasjon (2- og 3-dimensjonal form):

• Billedkunstens historie fra modernismen til samtidskunsten
• Eget skulptur og bildearbeid med utgangspunkt i modernismen og samtidskunsten
• Digital bildebehandling og eget digitalt bildearbeid
• Barns formspråk i tredimensjonal form
• Kreativitet, estetisk opplevelse og estetisk dannelse
• Vurdere fagets lærebøker og læremidler
• Studieturer som grunnlag for kunnskap og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7.

Organisering og læringsformer:

Emnet har en teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende skulptur-/bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i visuelle uttrykksformer.

Praksis:

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse) og studieturer. Den enkelte faglærer sender rundt tilstedeværelsesliste som signeres av studenten.  Dersom studenten ikke kan delta på organisert studietur, må han/hun utarbeide og få godkjent et alternativt opplegg.

Vurdering:

Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon.

Eksamensform

1. Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.
2. Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter, med utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Den muntlige eksaminasjonen tar også opp spørsmål fra pensumlitteratur og lærestoff i emnet.

 Det gis en samlet karakter i emnet. Karakteren blir fastsatt av en ekstern og en intern sensor på grunnlag av en helhetlig vurdering. Karakterskala A-F.

 Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlige eksamen.

Evaluering av emnet:

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur:

Det forbeholdes om endringer i litteraturen før studiestart.

Foruten undervisning og feltstudier på studieturer er følgende pensum:

1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Kunnskapsdepartementet.

A)   Generell del: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/

B)   Prinsipp for opplæringen: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa-i-Kunnskapsloftet/ http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf

C)   Læreplan i kunst og håndverk: http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655 http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/larerplaner/generell_del/Generell_del_lareplan_bm.rtf

2. Beckett, Wendy (2007) Maleriets historie. Oslo: Spektrum forlag

3. Dahlin, L.K.og Gjerde, H.(2009): Å være digital i kunst og håndverk. I : Otnes, Hildegunn (red.): Å være digital i alle fag. Oslo : Universtietsforlaget [s. 189 – 207]

4. Glambek, Ingeborg (2001): Om kunst de siste 200 år. Oslo: Skolebokforlaget [s.110-169]

5. Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk - hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.186-303]

6. Johannessen, Aggi Folgerø (2003): Grunnbok i bildeskaping med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforlaget [s. 85-176]

7. Juell, Elisabeth & Trygve-Johan Norskog (2006): Å løpe mot stjernene : om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen : Fagbokforlaget [s.35-65, s.103-128]

8. Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for kunst og håndverk : i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.9-35]

9. Yttredal, Calina Pandele (1998) Farge. Oslo : Yrkesopplæring [s.93-97, s.115-121]

Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Engelsk 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Vårsemester.

Læringsutbytte:

KUNNSKAPER:
Etter fullført emne skal studenten:
-          ha kunnskap om levesett og kulturuttrykk i to engelsktalende land med vekt på tekster for barn og unge som fremmer interkulturell læring
-          ha kunnskap om historiske, politiske og sosioøkonomiske forhold i to engelsktalende land
-          ha kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, ansvarlig kildebruk og personvern
-          ha innsikt i språkstimulerende bruk av tekster i undervisningen
-          ha kunnskap om interkulturell læring

FERDIGHETER:
Etter fullført emne skal studenten:
-          kunne legge til rette for elevenes arbeid med engelskspråklige tekster og deres utforskning av levesett og kulturuttrykk i engelsktalende land sett i relasjon til egen bakgrunn, med hovedvekt på skriftlige, muntlige og sammensatte tekster for barn
-          kunne bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god språkmodell for elevene
-          kunne anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende planverk for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning
-          kunne planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik bakgrunn

GENERELL KOMPETANSE
Etter fullført emne skal studenten:
-          kunne formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen
-          kunne reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
-          kunne arbeide selvstendig og/eller sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

Innhold/oppbygging:

Følgende temaer vil bli behandlet:

-          Nord-Amerikansk og internasjonal litteratur i form av et utvalg romaner, noveller, skuespill og dikt

-          Innføring i amerikansk litteratur, historie, media og politikk

-          En kulturanalyse av både den dominante kulturen i USA i form av felles verdier, tenkemåter og symboler – og mangfold

-          Analyse av kulturelle aspekter av litteratur, film, media og politiske taler.

-          En introduksjon til kanadisk litteratur, historie, media og politikk

-          Gjeldende læreplan

-          Litteratur- og kulturpedagogikk med utgangspunkt i gjeldende læreplan

Organisering og læringsformer:

Undervisningen blir gitt i seminar- og gruppetimer. Læringsplattform brukes til utveksling av informasjon.

Praksis:

For GLU-studenter er praksisopplæringen en integrert del av studiet og gjennomføres i nært samarbeid mellom student, PEL-lærer, praksisveileder og faglærer.

Arbeidskrav:

Innlevering av ett essay og en prosjektoppgave til nærmere fastsatt frist. 

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Individuell skriftlig eksamen, 5 timer
Tillatt hjelpemiddel: Godkjent engelsk-engelsk ordbok. Både språk og innhold teller.

Karakterer gis på en skala fra A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter, og F er ikke bestått

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- midtsemesterevaluering
- sluttevaluering

Resultatene behandles av/i:

- lærergruppe
- studieleder
- lokalt studiekvalitetsutvalg

Litteratur:

Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten fram til studiestart.

GENERELT

Duncan, R. & Goddard. J. Contemporary America (Siste utgave).

Griffith, K. (2002). Writing Essays about Literature.   

Myklevold, G.A m.fl. Kompendium: Culture Studies – Spring (Tilgjengelig på Fronter).

ROMANER/SKUESPILL

Dumas, Firoozeh. Funny in Farsi.

Miller, Arthur. Death of a Salesman.

Salinger, J.D.  The Catcher in the Rye.

Walker, Alice. The Color Purple.

I tillegg skal studentene velge to av de følgende bøkene:

Baum, L.F. The Wonderful Wizard of Oz.

Burnett, F.H. The Secret Garden.

Montgomery, L.M.  Anne of Green Gables.

Simon, Francesca. Horrid Henry´s Stinkbomb or Horrid Henry´s School Project.

Strong, Jeremy. My Granny´s Great Escape.

White, E.B. Charlotte´s Web or Stuart Little.

Alt materiale som blir delt ut i forbindelse med undervisning og/eller lagt ut på læringsplattformen Fronter regnes også som pensum.  Alle studenter må dessuten ha tilgang til en engelsk-engelsk ordbok, for eksempel Collins Cobuild Dictionary, Longman Dictionary of Contemporary English, Oxford Advanced Learner's Dictionary eller en annen ordbok beregnet på brukere som ikke har engelsk som morsmål (Learner's dictionaries).  

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

5. semester (høst).

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten
• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet. Det vil si kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, dens rammebetingelser og styringsstruktur. 
• har kunnskap om samarbeid med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling.
• har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om overgangen mellom førskole og skole og mellom de småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
• har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden

FERDIGHETER
Studenten
• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold/oppbygging:

Emnet vektlegger utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.
- Skolen som lærende organisasjon i et samfunn preget av mangfold.
- Skolen i et samfunns perspektiv. Det politiske og organisasjonsmessige perspektiv ses i forhold til demokrati og dannelse.
- Endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
- Skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
- Samarbeid og håndtering av konflikter i skolen.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingssamtaler med elever og foreldre
- Entreprenørskap – innovative læreprosesser.
- Overganger i skolen (barnehage – skole og overganger i grunnskolen)

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Praksis:

Praksis gjennomføres i to perioder på 2 uker i høst- og vårsemesteret. Studentene gjennomfører obligatoriske praksisrapporteringer med praksisrefleksjon etter hver periode. I de semestrene Pedagogikk og Elevkunnskap (PEL) har undervisning er praksisrefleksjonen (en del av praksisrapporten) knyttet til et eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporteringer framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

• Deltakelse på obligatoriske seminarer.
• Deltakelse på profesjonsdagene.
• Individuell praksisrapportering
• Planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap.
• Samle informasjon fra førskole og grunnskole om hvordan de gjennomfører overganger. Skrive en refleksiv tekst over dette arbeidet. Ca 2000 ord.
• Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven.

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Vurdering:

Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter.
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med gradert karakter A – F der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Evaluering av emnet:

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur:

LItteraturlisten er sist endret 19. juni 2012.

*Kompendium

Bratholm, B. (2003) Kan du veilede meg, lærer? Om veiledning og lærerrollen i grunnskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5-6 (11s)*

Alberti-Espenes, J. (2012) Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal Akademiske (192s)

Bakken, Anders og Jan Ivar Elstad (2012) For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. NOVA rapport. 270 s http://www.nova.no/asset/5587/1/5587_1.pdf

Berglyd, I.W. (2003) Skole – hjem samarbeid – avstand og nærhet. Bergen: fagbokforlaget. (108s)

Breilid N. og L.M. Lassen (2012) Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Stray, Janicke Heldal (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21s) *

Eriksen, T. B. (2011) Et internasjonalt blikk på skole og utdanning. Hva lærer studentene i praksis? Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 4: Internasjonalisering, skole og utdanning i andre land.) (60s) *

Glavin, Kari og Bodil Erda (2007) Tverrfaglig samarbeid i praksis. Til beste for barn og unge i kommune Norge. Kommuneforlaget. 270 s

Lillejordet, S.& A. Tolo (2006) «Ledelse i en multikulturell skole». Norsk pedagogisk tidsskrift 02/2006 (10s) *

Juell, Elisabeth og Trygve-Johan Norskog Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. 154 s

Munthe, E. (2005) Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (12s) *

Nerland, M. (2006) Vilkår for reflektert praksis i utdannings-institusjoner. Nordic Studies in Education. Nr. 1 (12s) *

Nilsen, T. D & M. Sønneland (2010) Lyset i vest? – En analyse av grunnleggende forestillinger i læreplanens generelle del. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (11s) *

Postholm, M. B.; P Haug; E. Munthe; R. J. Krumsvik (red.) (2012) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Røthing, Åse og Stine Helena Bang Svendsen 2009 Skjellsord og heteroseksuell trakassering. Kapittel 9 i boken Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen 12 s *

Selvik, T. (2004) Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5 (14s) *

Søreide, G. E. (2007) The public face of teacher identity- narrative construction of teacher identity in policy documents .Journal of Education Policy. Vol. 22, No. 2 (17s) *

Ulvik, M. (2007) Lærerutdanning som danning. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (12s) *

Line Wittek (2012) Læring i og mellom mennesker- en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (202s)

Østrem, S. & B. Hanssen (2007) Det levende lærerarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (11s) *

Offentlige dokumenter og rapporter
Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Kunnskapsløftet, Grunnleggende norsk for språklige minoriteter http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=431050

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr18 2010-2011 Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

Emnets kategorisering:

Dette er et arbeidskrav i grunnskolelærerutdanningen og inngår som et obligatorisk kurs på 30 timer (5 dager).

Undervisningssemester:

Kurset gjennomføres i høstsemesteret i 3. studieår i grunnskolelærerutdanningene.

Læringsutbytte:

 Kunnskap

• Studentene skal utvikle kompetanse og forståelse knyttet til sentrale elementer i  entreprenørskapsarbeid i skolesammenheng
• Studentene skal etter kurset kunne bidra til økt forståelse for pedagogisk entreprenørskap, den entreprenørielle skole, praktisk metode, kreativitet og nyskaping

Ferdigheter

• Studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg i entreprenørskap tilpasset aktuelle klassetrinn i grunnskolen i tråd med Ungt Entreprenørskaps programmer og metoder
• Studentene skal kunne bidra til å bygge nettverk på tvers av faglige skiller.

 Generell kompetanse

• Studentene skal kunne møte de nye utfordringene innenfor kreativitet, pedagogikk / metodikk / nye roller for lærere og elever i en utvidet læringsarena med positive holdninger
• Studentene skal kunne bruke entreprenørskapstanken til å skape et elevaktivt læringsmiljø og styrke kontakten mellom arbeidet i klasserommet og samfunnet rundt skolen

Innhold/oppbygging:

Kurset omfatter arbeid med relevante undervisningsopplegg knyttet til Ungt Entreprenørskaps programmer for grunnskolen. Følgende programmer kan være aktuelle, avhengig av hvilket klassetrinn studentene skal arbeide med:

Vårt Lokalsamfunn tar elevene med på en oppdagelsesferd i eget nærmiljø hvor de lærer om samspillet mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester. Programmet går over fem undervisningsøkter og er rettet mot 4.-5. trinn. 

SikkSakk Europa gir elevene en spennende introduksjon til land og ressurser i Europa. Elevene får bedre forståelse for hvordan vi i et samfunn gjør bruk av ressurser og hvordan vårt eget forbruk påvirker samfunnet rundt oss. Programmet går over fire undervisningsøkter og er rettet mot 4.-7.trinn.

SMART inspirerer elever til skaperglede, handling og samarbeid. Elevene skal løse problemer de ser rundt seg i nærmiljøet ved hjelp av deres egne erfaringer, kunnskaper og interesser. SMART er tilrettelagt for elever på 5.-7. trinn.

Elevbedrift er et program for ungdomsskolen hvor elevene erfarer hva det innebærer å starte, drive og avvikle sin egen bedrift, basert på en forretningside som de selv har utviklet. Det er viktig at elevene bruker egne kunnskaper, erfaringer og nettverk

Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping der elevene får et oppdrag som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Oppdraget er reelt og blir gitt av en oppdragsgiver fra en privat eller offentlig virksomhet. Programmet tilbys elever i ungdomsskolen.

Økonomi og karrierevalg går over tre undervisningsøkter og lar elevene reflektere over hva de vil med livet sitt gjennom å bevisstgjøre dem på egne interesser, ferdigheter og verdier. Dette kobles mot mulige utdannings- og yrkesvalg. I tillegg lærer elevene om betydningen av ryddighet og oversikt i personlig økonomi. Programmet går over tre undervisningsøkter og er rettet mot ungdomstrinnet.

Se mulighetene trener elevenes entreprenørskapskompetanse knyttet til kreativitet, selvinnsikt og beslutningstaking. Programmet går over fem undervisningsøkter og har ungdomsskolen som målgruppe.

Jobbskygging gir elevene en unik mulighet til å erfare hva som finnes av mulige yrkes- og utdanningsvalg ved at de gis mulighet til å følge en arbeidstaker gjennom en arbeidsdag. Skyggingen gjennomføres på 8., 9. og 10. trinn.

Kurset i entreprenørskap i skolen består av tre hoveddeler:

1. Kunnskapsgrunnlag og forarbeid
Dette omfatter et todagers kurs i regi av Ungt Entreprenørskap i Østfold

2. Gjennomføring av undervisningsprosjektet
Studentene gjennomfører et undervisningsopplegg med utprøving av relevante programmer i entreprenørskap på sin praksisskole. Dette kan ha form av klasseovertakelse i samarbeid med studentenes praksislærer, eller inngå som en del av samarbeidet mellom høgskolen og praksisskolen, der studentene får tilgang til å gjennomføre undervisningsprosjektet i samarbeid med klassens lærere.

3. Presentasjon av erfaringer og evaluering
Studentene legger fram dokumentasjon fra sine undervisningsprosjekt for medstudenter og lærere på høgskolen (1 dag) i en form som framgår av semesterplanen.

Organisering og læringsformer:

Studentene arbeider med gjennomføringen av undervisningsprosjektet i entreprenørskap i sine praksisgrupper. Forberedelser, etablering av kunnskapsgrunnlag og erfaringsdeling/presentasjon foregår i samlet gruppe på høgskolen.

Praksis:

Forberedelser og etablering av kunnskapsgrunnlag skjer i forkant av praksisperioden i høstsemesteret i 3. studieår.
Gjennomføringen av undervisningsprosjektet forgår normalt to dager i etterkant av praksisperioden, mens presentasjonen og erfaringsdelingen i etterkant normalt skjer fredag i den første uka etter praksisperioden.

Arbeidskrav:

Arbeidskravet i entreprenørskap i skolen omfatter:

1. Deltakelse i todagers kurs i entreprenørskap

2. Gjennomføring av to dagers undervisningsprosjekt i entreprenørskap

3. Deltakelse på presentasjonen av undervisningsprosjektet på høgskolen (1 dag)

Vurdering:

Den enkelte students innsats i kurset vurderes til Godkjent /Ikke godkjent basert på dokumentert deltakelse på forkurset, kort rapport fra praksisskolen om gjennomføring og faglæreres inntrykk fra presentasjonen.

Evaluering av emnet:

Studentene gir nettbasert tilbakemelding på sine erfaringer og sin opplevelse av kursets relevans og kvalitet som del av ordinær studieevaluering høsten i 3. studieår.

Litteratur:

LItteraturlisten er sist oppdatert 4. juini 2012.

Handlingsplanen for entreprenørskap i skolen: http://www.regjeringen.no/Documents/handlingsplanen%20endelig%20versjon%20entreprenørskap.pdf

Ødegård, Inger Karin Røe: Framtida på timeplanen – Pedagogisk entreprenørskap, Høyskoleforlaget (207 sider)

Relevante dokumenter knyttet til aktuelle undervisningsprogram:

http://www.ue.no/pls/apex32/f?p=16000:1000:2387553439937685

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått PEL-emnene LBPEL11 OG LBPEL211, se progresjonskravene i studieplanen.

Undervisningssemester:

6. semester (vår).

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
• har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
• har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

FERDIGHETER
Studenten

• kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
• kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave
• har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
• kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Innhold/oppbygging:

- Vitenskapsteori og forskningsmetode
- Skolebasert forsknings- og utviklingsarbeid

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og selvstudium. Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til bacheloroppgaven. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på valgt problemstilling. Problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Bacheloroppgaven gjennomføres under veiledning.

Praksis:

Det er 2 uker praksis i vårsemesteret. Studentene leverer en Bacheloroppgave knyttet til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Tid for praksisperioder framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

1. Delta i seminarer
2. Individuell rapportering fra praksis
3. Deltakelse i prosessorientert arbeid med bacheloroppgaven.
   A) Levere prosjektbeskrivelse
   B) Levere førsteutkast (ca 5000 ord)
   C) Delta i responsgruppe
   D) Levere oversikt over selvvalgt pensum til oppgaven (ca 800 sider) godkjent av faglærer
   E) Delta i veiledning

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Individuell bacheloroppgave
Oppgaven skal ha et omfang på mellom 9 000 – 10 000 ord.

Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller et av studentens undervisningsfag de tre første årene.

Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor med gradert karakterskala A - F.

Evaluering av emnet:

Studentene får anledning til å delta i emneevaluering (EVA3). Emneansvarlig har ansvar for gjennomføring og oppfølging.

Litteratur:

Litteraturlisten publisert 14.12.2012.

Carson, N. (2007). Erfaringer og refleksjoner ved bruk av gruppeintervju i kvalitativ forskning. Norsk pedagogisk tidskrift(3), 220-231.

Iversen, A. B. (2011). Kvalitative og kvantitative metoder - et kontinium? Sosiologisk tidsskrift(2), 175-183.

Jansen, K. (2008). Narrativ og tekst. Norsk pedagogisk tidskrift(1), 27-39.

Kvale, S. (2005). Om tolkning af kvalitative forskningsinterviews. Nordic Studies in education(1), 3-15.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode - veiledning i samfunnsvitenskapelig metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Larsson, S. (2005). Om kvalitet i kvalitativa studier. Nordic Studies in Education(1), 16-35.

Olsen, H. (2003). "Gode" kvalitative interview med "riktige" informanter? Sosiologisk tidsskrift(2), 123-153.

Postholm, M. B. (2005). Observasjon som redskap i kvalitativ forskning på praksis. Norsk pedagogisk tidskrift(2), 148-159.

Postholm, M. B. (2007). Læreren som forsker eller lærer. Norsk Pedagogisk Tidskrift(3), 232-244.

Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Røthing, Å. (2002). Om bare ikke informantene leser avhandlingen... Intervjuer med par, og forskningsetiske utfordringer. Tidsskrift for samfunnsforskning(3), 383-393.

Silverman, D. (2010). Doing qualitative research. London/Thousan Oaks/New Delhi/Singapore: Sage Publications s. 311-358

Østergaard, E. (2011). Natufaglærerens doble blikk . Fenomenologiske perspektiver på elevers naturkunnskap. Norsk pedagogisk tidskrift(4), 314-326.

Ressurs litteratur
Aase, T., & Fossåskaret, E. (2007). Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. Oslo Universitetsforlaget.

Album, D., Hansen, M. N., & Wideberg, K. (Eds.). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Backe-Hansen, E., & Frønes, I. (Eds.). (2012). Metoder og perspektiver i barne- og ungdomsforskning. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Grenness, T. (2012). Hvordan kan du vite om noe er sant? Veiviser i forsknings- og utredningsarbeid for studenter. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet.  En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Hoel, T. L. (2008). Skriving ved universitet og høgskolar: Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, S. V., & Aamotsbakken, G. (Eds.). (2010). Teoretiske tilnærminger til pedagogiske tekster. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Løkken, G. (2012). Levd observasjon. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Neumann, C. B., & Neumann, I. B. (2012). Forskeren i forskningsprosessen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.