Studie-/fagplan med emnebeskrivelse

>> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse

Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng)

Studiepoeng:

240

Studieplanen gjelder for kull/studiestart:

Studieplanen gjelder for perioden 2012 - 2016, dvs. studenter som starter på 4-årig grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn høsten 2012.

Undervisningsspråk:

Norsk

Studiets varighet:

Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn er et heltidsstudium med normert studietid på fire år.

Grad/tittel ved bestått studium:

Etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen (180 studiepoeng) kan studentene søke om å få godkjent en bachelorgrad.

Fullført og bestått fire år av utdanningen (240 studiepoeng) gir rett til tittelen Grunnskolelærer (tilsvarer adjunkt).

Studiested:

Halden, Høgskolesenteret Remmen.

Studieplanen er godkjent av:

Dekan Eystein Arntzen, 16. juni 2010

Studieplanen er revidert av:

Studieleder Kjersti Berggraf Jacobsen, 15. mai 2012

Informasjon om studiet:

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.- 7. trinn og 5.-10. trinn av 20.01.10. 

Fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis må koples tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Utdanningenes praksisforankring står sentralt når det gjelder å tydeliggjøre profesjonsrettingen i grunnskolelærerutdanningene

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ er en profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning, med vekt på integrering av IKT i undervisning og læring. Utdanningen for 1.-7. trinn omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng, en valgbar del på 120 studiepoeng, samt praksisopplæring. Samspillet mellom teori og praksis skal være organisert slik at det gir sammenheng og progresjon i opplæringen. Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forankret i et fagmiljø som omfatter ansatte som selv er aktive forskere.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Opptakskrav:

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 4-7, er det i tillegg krav om gjennomsnittskarakter på minst 3.0 i matematikk og norsk fra videregående skole, samt 35 skolepoeng.

Læringsutbytte:

Etter fullført grunnskolelærerutdanning skal studenten ha et læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap
Studenten

Ferdigheter
Studenten

Generell kompetanse
Studenten

Studiets oppbygging og innhold:

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner, samt praksisopplæring. Emnebeskrivelser fremgår av studieplan, mens praksisopplæring er omtalt i egen Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Utdanningens obligatoriske del utgjør 120 studiepoeng:

Matematikk - 30 studiepoeng
Norsk - 30 studiepoeng
Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) - 60 studiepoeng
Praksis - 20 uker (100 dager) - se beskrivelse lenger bak i studieplanen.
Opplæring i IKT og entreprenørskap er integrert i studiet i form av egne arbeidskrav knyttet til retten til vitnemål

Utdanningens valgbare del skal utgjøre 120 studiepoeng, og studentene velger mellom fordypning i skolefag og/eller skolerelevante fag:

Studiet skal normalt omfatte minst fire slike undervisningsfag, der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng. De andre fagene må være på minst 30 studiepoeng. Ved HIØ må studentene ta 60 studiepoeng i et av følgende tre fag; norsk, matematikk eller engelsk.

Ett av undervisningsfagene på 30 studiepoeng kan være skolerelevant fag (normalt i 4. studieår). HiØ avgjør om slike studier er relevante for arbeid i grunnskolen.

Tilsvarende studier tatt ved andre utdanningsinstitusjoner kan etter søknad innpasses i grunnskolelærerutdanning ved HiØ.

Hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker masterutdanning etter bachelorgrad/tre år.

I studiets tredje år inngår også en obligatorisk bacheloroppgave. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag.

Studiemodell: Obligatoriske og valgfrie deler
1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår
Obligatoriske emner Valgfag                                    Høst 2012         Vår 2013     Høst 2013      Vår 2014  Høst 2014     Vår 2015   Høst 2015      

Vår 2016   

Obligatoriske emner Norsk 101 15 stp Norsk 102 15 stp
Obligatoriske emner Matematikk 101
15 stp
Matematikk 102
15 stp
Obligatoriske emner PEL101 15 stp PEL102 15 stp PEL103 15 stp PEL104 15 stp
Valgfag (30 stp) 2. studieår Engelsk 1
Kunst & håndverk 1
Religion, livssyn og etikk 1
Valgfag (30 stp) 3. studieår Norsk 2
Matematikk 2
Engelsk 2
Valgfag (oppdateres senere) 30 stp
Skolerelevante fag (valgfag) (oppdateres senere) 30 stp
IKT 30 timer, godkjent/
ikke godkjent
Entreprenørskap 30 timer,
godkjent/
ikke
godkjent
Praksis 6 uker 6 uker 4 uker 4 uker


Første studieår består av bare obligatoriske fag; PEL 15 studiepoeng, norsk 30 studiepoeng og matematikk 15 studiepoeng.

I andre studieår fortsetter studentene med obligatorisk matematikk 15 studiepoeng og PEL 15 studiepoeng. I tillegg velger studentene et valgfag på 30 studiepoeng: kunst og håndverk, Religion, livssyn og etikk (RLE) eller Engelsk. Tredje studieår har studentene PEL 30 studiepoeng og må i tillegg velge ett av følgende valgfag: Norsk 2, Matematikk 2 eller Engelsk 2. I fjerde studieår må studentene velge to valgfag på 30 studiepoeng eller ett valgfag og ett skolerelevant fag, begge på 30 studiepoeng. Valgfagene er: Naturfag 1, Kroppsøving 1, Samfunnsfag 1 og Musikk 1. De skolerelevante fagene er: IKT for lærere, og Tekstkultur og formidling.

Studentene kan velge profilering rettet mot Masterstudium i spesialpedagogikk, Masterstudium i mangfold og inkludering, Masterstudium i fremmedspråk i skolen (engelsk), alle ved HIØ, eller relevante masterstudier ved andre institusjoner.

Studentene har også muligheter til å velge fag ved andre høgskoler og universiteter, i samråd med studieleder. HiØ samarbeider tett med Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Universitetet for miljø-og biovitenskap i Oslofjordalliansen, og det legges til rette for at studentene kan benytte relevante studier ved disse institusjonene som valgfag i grunnskolelærerutdanningen.

INNHOLD

Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere for å utføre omfattende og sammensatte oppgaver.

I utdanningen for trinn 1 - 7 er hovedvekten lagt på klasseledelse, begynneropplæring og fag på barneskoletrinnet.

Følgende perspektiv ivaretas i grunnskolelærerutdanningen:

Integrert lærerutdanning:
Alle fag i grunnskolelærerutdanningen har ansvar for å gi studentene identitet som lærer. Fagene skal ha en klar profesjonsorientering, og fagdidaktikk skal være tydelig integrert.

Pedagogikk og elevkunnskap skal være det samlende faget for utøvelsen av lærerrollen. Pedagogikk og elevkunnskap har også spesielt ansvar for å integrere teori og praksis. Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen.

Danning:
Ved siden av å utdanne lærere med solid faglig kompetanse, skal studentene også utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærer-profesjonens samfunnsrolle. Kommende lærere må også ha god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling.

Det flerkulturelle perspektivet:
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunnet. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen må derfor prege lærerutdanningen.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter:
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal derfor også få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Tilpasset opplæring:
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring skal ivaretas i alle fag.

Vurdering:
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studentene skal derfor ha opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. Disse perspektivene må integreres i alle fagene i utdanningen.

Grunnleggende ferdigheter:
De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy, er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

Organisering og læringsformer:

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. I tillegg utgjør basisgruppen som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne som har undervisningsansvar i de tre første studieårene er organisert i tverrfaglige lærerteam. Hver av lærerne gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er lærerne som innkaller til disse møtene.

Lærerne er også samarbeidskontakter med sine basisgruppers praksisskoler og har ansvar for å kontakte skolene ved semesterstart og lage en plan for hvordan samarbeidet mellom institusjonene skal foregå. Praksisskolene skal ha besøk fra våre samarbeidskontakter minst én gang pr. semester. Erfaringene fra samarbeidsbesøk på praksisskolene oppsummeres jevnlig på lærerteammøtene.

Arbeids- og undervisningsformer
Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ har et hovedfokus på at studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at en oppnår helhet og sammenheng i studiet. Dette innebærer at undervisningen både speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanen i grunnskolen formidler. I praksis betyr dette at undervisningen ved høgskolen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet. Dette realiseres ved at undervisningen knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet. Undervisningen er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere.

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene:

- arbeider med innhold fra ulike fag og læringsarenaer
- henter informasjon fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
- gjør seg kjent med og analyserer forskning, ulike kartleggingsverktøy og det nasjonale vurderingssystemet
- får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivåer
- får anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- bearbeider yrkesetiske spørsmål
- framfører og formidler stoff for ulike mottakergrupper
- arbeider variert med læremidler (både analoge og digitale) og vurderer læremidlene kritisk
- får anledning til å integrere IKT naturlig i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i selvstudier

Bruk av bibliotek
Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.

Den grunnleggende bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer; en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk. I tillegg vil biblioteket, sammen med faglærerne, integrere undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Bruk av IKT
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet. Fronter er utdanningens læringsplattform og det forventes at studentene bruker denne aktivt hver dag til blant annet å søke oppdatert informasjon fra lærere, og finne ulike planer og oversikter. I tillegg forventes det at studentene sjekker sin e-post (hiof-mail) hver dag.

Studentene:

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte ved HiØ skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis:

IKT-kompetanse utvikles ved at:

a) Undervisningen på høgskolen og praksisopplæringen utnytter og etterspør digitale ressurser og kompetanse hos studentene, og ved at integrert bruk av IKT også knyttes til elevaktive og studentaktive arbeidsmåter i emnene og relateres til arbeid med grunnleggende ferdigheter.

b) Studentene bør delta aktivt i opplæringstiltak knyttet til IKT, og de må utføre alle arbeidskrav som er knyttet til tilbudene om IKT-opplæring gjennom de tre første semestrene.

Egenaktivitet:
1. Undervisningen varierer mellom fag- og fagdidaktikk og profesjonsdager med temaundervisning. Én dag pr. uke er satt av til profesjonsdag, der blant annet grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle utfordringer og ulike arbeidsmåter i skolen taes opp. I temaundervisningen vil det være bidrag fra praksislærere og andre gjesteforelesere, sammen med høgskolens lærere. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Noe av arbeidet kan også bli knyttet til oppgaver i fagene. (Se oversikten over arbeidskrav i studieprogrammet). Profesjonsdagen er forankret i PEL-faget.

2. Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

Studentene har selv ansvar for å å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke e-post og informasjonswebsider/fronter daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene.


Obligatorisk deltakelse:
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i Praksisplan for Grunnskoleutdanning 1-7.
Det er også obligatorisk deltakelse på startsamlingen ved studiestart i første studieår, ved semesterstart senere i studiet og på samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden som studieplanen omfatter. Det er obligatorisk deltakelse på Datamessa, se informasjon i semesterplaner.

Hvert studieår er det obligatorisk deltakelse på alle profesjonsdagene i hvert semester.

Gjennomføring av 20 uker (100 dager) veiledet praksisopplæring er obligatorisk for alle studenter.

Informasjon om organisering og innhold i undervisningen:
Ved semesterstart legger emneansvarlige lærere ut semesterplan for hvert emne på årstrinnets nettsted. Den daglige undervisningen koordineres og organiseres ved hjelp av en felles digital ukeplan for alle emnene. Emneansvarlige lærere oppdaterer ukeplanen, emnets nettsted og organiserer undervisningsrelatert kommunikasjon i det digitale læringsmiljøet.

Arbeidskrav:
Emnene i grunnskolelærerutdanningen omfatter både vilkår for framstilling til eksamen, i form av obligatoriske arbeidskrav som må utføres, og ulike vurderingsformer knyttet til eksamen i de enkelte emnene. Hovedprinsippene for dette er:

  1. Dersom emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske arbeidskrav/oppgaver studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis, vil det også framgå hva slags veiledning og tilbakemelding studentene skal få på disse arbeidene.
  2. I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.
  3. Studentene har to forsøk til å få godkjent et arbeidskrav dersom ikke annet er nevnt i emnebeskrivelsene

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

Dersom disse tverrfaglige arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i tråd med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Progresjonskrav
For å kunne starte i 3. studiår, må studentene ha bestått praksisopplæringen i 1. og 2. studieår, bestått PEL 101 og produsert minst 90 studiepoeng.

For å kunne starte med emnet 104 i PEL, må studentene ha bestått begge emnene 101 og 102.

Praksis:

Praksisopplæring i grunnskolens 1.-7. trinn utgjør en sentral læringsarena i utdanningen. Omfanget på praksisopplæringen er 20 uker (100 dager) fordelt over fire år; 6 uker i første og andre studieår, og 4 uker i tredje og fjerde studieår. Se mer informasjon i utdanningens Plan for praksisopplæring.

Forsknings- og utviklingsarbeid:

I Grunnskolelærerutdanningens 6.semester (3.studieår) skal studentene gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med en bacheloroppgave knyttet til et fagområde fra PEL og evt. et valgfag studenten har i sin studieportefølje. Omfanget på bacheloroppgaven er 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven kan bygge videre på, eller kobles til forsknings- og utviklingsarbeid i valgfagene. Se mer informasjon om bacheloroppgaven i emnebeskrivelsen til PEL 104.

Internasjonalisering:

Grunnskolelærerstudiet skal preges av at studentene ser fag og lærerarbeid i et internasjonalt perspektiv. Det innebærer at det legges til rette for kontakt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i andre land og for utveksling av lærere og studenter som ønsker å arbeide spesielt med internasjonale spørsmål knyttet til utdanning og læring.

Studenter oppfordres til å ta deler av studiene og/eller praksisopplæring ved en av HiØs samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

1. Studier i utlandet, 1-2 semestre

2. Praksisopplæring i utlandet, inntil 5 uker

avdelingens webside vil man finne mer detaljert informasjon om hvordan utveksling kan innpasses i studiet.

Andre internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i studiet vil framgå av emnebeskrivelsene, for eksempel engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforelesere.

Tilbakemelding underveis:

Vurderingsformene legges opp slik at studentene:

- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene
- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
- opplever varierte vurderingsformer, tilpasset resultatbeskrivelsene og arbeidsformene i studiet
- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen
- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:  

1. Studiene er delt i emnegrupper bestående av emner på 15 stp. fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen, og dette gir studentene en jevn tilbakemelding om egen utvikling.

2. Arbeidskravene fordeler oppgaverettet studiearbeid over hele semesteret, og det er beskrevet i emnebeskrivelsene hva slags tilbakemelding som gis på de enkelte oppgavene som følger av arbeidskravene.

3. Utdanningssamtalen som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Det er basisgruppeveileder som inviterer studenten til samtalen.

4. Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.

5. Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav og mappeoppgaver (minst 4 ganger pr. semester).

6. Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester (Selv om sluttvurderingen kommer i vårsemesteret).

Evaluering av studiet:

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

 

Vurdering:

For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vilkår for framstilling til eksamen
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fullført eller fått godkjent arbeidskrav meldes av eksamen.

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer på studiet. Studentene skal ha både skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

I grunnskolelærerutdanningen ved HiØ brukes bokstavkarakterene A - F ved eksamen i alle emner, der A er beste karakter og F er 'ikke bestått'. 
Unntak: Praksis, som vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Vilkår for utstedelse av vitnemål

I tillegg til fullført og bestått alle eksamener og praksisopplæring kreves det at studentene

- fullfører (og får godkjent) grunnleggende IKT-opplæring i løpet av de to første studieårene, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) kurs/prosjekt i entreprenørskap i løpet av tredje studieår, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) studieprosjektene og andre obligatoriske oppgaver beskrevet i studieplanen i tråd med frister og retningslinjer i semesterplanen.

 

Litteratur:

Litteraturliste vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Emner

årstrinn 1

LBMAT10311 Måling, tall og algebra og funksjoner (1-7) (Høst 2012)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Odd Tore Kaufmann
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Matematikk 2 (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 (240 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått Matematikk 101 (15 stp) og Matematikk 102 (15 stp) eller tilsvarende.

Undervisningssemester:

Grunnskolelærerutdanningens 5. semester (høst).

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten
  • har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet
  • har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: begynneropplæring, overgangen fra barnehage til skole, og overganger mellom trinnene i skolen.
  • har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner, blant annet tallteori
  • har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen blant annet algebra og funksjonslære.


FERDIGHETER
Studenten

  • kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
  • kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Innhold/oppbygging:

Studentene arbeider med de matematikkfaglige hovedtemaene Måling, Tall og algebra og Funksjoner. Innholdet bygger på tilsvarende hovedtemaer i Kunnskapsløftet og på Nasjonale retningslinjer for fag i GLU 1- 7. Innenfor temaene Måling, Tall og algebra og Funksjoner kan det for eksempel inngå:

Måling, tall og algebra:

  • Videreføring av tallteori, som for eksempel prioritering av regneoperasjoner, faktorisering, minste felles multiplum, største felles divisor, Euklid algoritme, delelighetsreglene
  • Videreføring av algebra, for eksempel regning med tall og variabler i de fire regneartene og kvadratsetningene
  • Videreføring av tallrekker og figurtall med rekursive og eksplisitte formler
  • Enkle bevis, for eksempel induksjonsbeviset
  • Sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent
  • Anvendelser av matematikk: målestokk, vei, fart, tid, prosentregning med fokus på sparing og lån
  • Videre arbeid med regneark
  • Omgjøring og regning med enheter: enkle og sammensatte enheter

Funksjoner og likninger:

  • Ligninger/ulikheter: Annengradsligning, Likningssett med både 2 og 3 ukjente
  • Funksjonsbegrepet, definisjonsmengde og løsningsmengde
  • Ulike representasjonsmåter for funksjoner
  • Annengradsfunksjonen: funksjonsdrøfting, enkel integrasjon og beregning av areal under kurver, praktisk tolkning av den deriverte
  • Digitalt arbeid med funksjoner

Til de matematikkfaglige temaene ovenfor skal det knyttes fagdidaktikk, og det skal relateres til arbeidet på trinnene 1-7. Det betyr også at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, får kjennskap til hjelpemidler og konkretiseringsarbeid og får erfaring med kartleggingsmateriell, eventuelt ved oppgaver i praksis og i selve studiet. Innholdet bygger på kompetansemålene for hovedområdene tall og algebra og måling i Kunnskapsløftet etter 7. trinn.

Innenfor matematikkdidaktikken berøres disse temaene:

  • Matematikkvansker: Årsaker og kartlegging, forebygging, tester og utarbeiding av undervisningsopplegg
  • Vurdering for og av læring
  • Matematikkdidaktisk forskning blant annet innenfor tilpasset opplæring
  • Varierte undervisningsformer
  • Ulike læringsarenaer

Gjennom arbeidet med de ulike faglige temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på trinn 1 – 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking og forståelse, og de skal fremme kreativitet og undring hos elever.

Organisering og læringsformer:

Studentene skal arbeide i grupper og individuelt. De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Praksis:

Studenten har 2 uker praksis, se Plan for praksis.

Arbeidskrav:

1. Muntlig framlegg innenfor et matematikk- og/eller matematikkdidaktisk tema som må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

2. Studentene får oppgaver av matematikkfaglig og matematikkdidaktisk karakter i tilknytning til temane det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter. Studentene må få godkjent 6 av 8 slike oppgaver. Det vil bli gitt spørsmål fra disse oppgavene på eksamen.

Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig, 6 timers individuell eksamen.
Tillatt hjelpemiddel: kalkulator.
Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Faglærer har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering. Resultatene behandles av lærergruppa som har emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 28.08.2012.

Rinvold, Reinert (2009): «Visuelle perspektiv. Tallteori»

Selvik, B.; Rinvold, R. & Høines, M. (2007): «Algebra og funksjonslære.»

Mason, J.; Graham, A.; Johnston-Wilder, S. (2011). “Å lære algebraisk tenkning.”

Kompendium: “Artikler i matematikkdidaktikk.”

E-post fagansvarlig: odd.t.kaufmann@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 28.08.2012 13:49

LBNOR10110 Språkkunnskap, tekstkunnskap og litteraturformidling (1-7) (Høst 2012)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Bjørn Harald Kvifte
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

 

Undervisningssemester:

1. semester (høst).

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

Studenten

  • har kunnskap om hvordan barn utvikler språk og begrep, muntlig og skriftlig
  • har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i forholdet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering
  • kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiver
  • har kunnskap om litteratur fra nyere tid som retter seg mot ungdom og voksne lesere
  • har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk
  • har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheter:

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 1. til 7. trinn og grunngi faglige valg
  • kan legge til rette for og stimulere elever til variert muntlig bruk av språket
  • kan legge til rette for at elevene kan skrive i ulike sjangrer og medium
  • kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
  • kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
  • kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter

Generell kompetanse:

Studenten

  • er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk
  • kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
  • kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
  • kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
  • kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltaking i det offentlige liv

Innhold/oppbygging:

Norsk 101 tar for seg tre hovedtema:

  • Tekstkunnskap
  • Litteraturformidling
  • Språkkunnskap

Emnet tekstkunnskap tar for seg arbeid med skriftlige og muntlige tekster i et retorisk og didaktisk perspektiv. I emnet litteraturformidling står litteraturdidaktikk, lesestimulering og leselyst sentralt. I emnet språkkunnskap er hovedvekten lagt på språket som system, og arbeidet med delemner som fonologi, morfologi og syntaks skal ha et tydelig didaktisk og kontrastivt perspektiv. Andre delemner som blir tatt opp under språkkunnskap, er barns språkutvikling og skriftspråknormering.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1 – 7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet vil bli integrert i alle tre hovedtemaene.

Organisering og læringsformer:

Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet både mot kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse i norskfaget.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Biblioteket: Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolens bibliotek om tema som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis. Studentene får en oppgave i praksisperioden der de skal bruke erfaringene fra praksisperioden i norskfaget og eventuelt i andre fag.

Arbeidskrav:

Mappeoppgaver
Studentene får i løpet av semesteret sju oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene det arbeides med (inkludert eventuell oppgave i praksisperioden). Arbeidene lagres digitalt i en arbeidsmappe. Tilbakemelding på disse arbeidene vil dels være fra faglærere og dels fra andre studenter, og noen av arbeidene skal dessuten være gjenstand for egenvurdering. 

Studentene må innen angitt frist få godkjent fem av sju slike mappeoppgaver av faglærer før studentene kan framstille seg til eksamen.

Vurdering:

Muntlig, individuell eksamen. Varighet: ca 35 minutter.
Den muntlige eksaminasjonen foregår normalt i to deler. Først presenterer studenten en selvvalgt tekst fra arbeidsmappa. Presentasjonen skal være mest mulig reflekterende rundt egen arbeidsprosess, og ikke bare være et referat av innholdet i fagteksten. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutter. Deretter følger en eksaminasjonsdel på omlag 30 minutter, der sensorene og studenten har en faglig samtale med utgangspunkt i ett eller flere av temaene i mappearbeidene eller pensumlitteraturen.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Fagansvarlig har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA 3). Resultatene behandles av lærergruppa som er knyttet til emnet, og studieleder.

Litteratur:

Med forbehold om endringer fram til semesterstart.

Teoripensum:

Høygård, Anne: Barns språkutvikling, Universitetsforlaget 2.utgave 2006.

Iversen, Otnes, Solem: Grammatikken i bruk – i tekst og klasserom, Cappelen 2004

Jansson, Benthe Kolberg: Språklig mangfald er utgangspunkt for opplæringa. Korleis er dette nedfelt i lovverk og læreplanar? (Trykkes i kompendium)

Kaldestad og Knutsen: Diktboka, LNU 2006 (teoridelen)

Kibsgaard og Husby: Norsk som andrespråk: barnehage og barnetrinn,. Universitetsforlaget 2009

Kulbrandstad, Lars Anders: Språkets mønstre. Kap. 3. Talespråk og skriftspråk. Universitetsforlaget 2005 (Trykkes i kompendium)

Mjør mfl: Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar, CAF 2006

Nordal, Anne Steinsvik: Nynorsk som hovudmål: identitet og språklig sjølvkjensle (Trykkes i kompendium)

Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg: Muntlige tekster i klasserommet. Oslo, Universitetsforlaget 2008
ISBN 978-82-15-01191-2

Skjong, Synnøve: Literacy, danning og grunnleggande ferdigheiter på begge målformer. (Trykkes i kompendium)

Skjong, Synnøve: Viljen til språk: Nynorsk og bokmål på barnesteget (Trykkes i kompendium)

 

Primærtekster:

  • Fire bildebøker
  • Tre lettlesbøker
  • Seks verker fra nyere barne- og ungdomslitteratur
E-post fagansvarlig: bjorn.h.kvifte@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 22.06.2012 10:31

LBNOR10412 Voksenlitteratur og samansette tekstar (1-7) (Høst 2012)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen, Halden
Emneansvarlig: Maja Michelsen
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valfaget i Norsk 2 for grunnskolelærarutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått emne Norsk 101 (15 stp) og Norsk 102 (15 stp) eller tilsvarande.

Undervisningssemester:

Emnet blir undervist i haustsemesteret 3. studieår.

Læringsutbytte:

Kunnskapar:
Studenten

  • har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
  • har litteraturhistorisk og litteraturteoretisk oversikt, kunnskapar om sentrale verk i nordisk med særlig vekt på norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
  • har kunnskap om kva som skjer når ein tekst vert overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)
  • 

Ferdigheiter:
Studenten

  • kan rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
  • kan samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
  • kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
  • kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng
  • 

Generell kompetanse:
Studenten

  • kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
  • har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
  • har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
  • utviklar identiteten sin som norsklærar

Innhold/oppbygging:

Norsk 104 er konsentrert om desse fagområda:

  • Litteratur og litteraturdidaktikk for barnetrinnet
  • Generell litteraturforståing og utvalde verk frå vår nordiske litterære kanon
  • Samansette tekster
  • Tekst og sjanger i ulike medier

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle fagområda, i samsvar med måla for læringsutbyte. Det fleirspråklege og fleirkulturelle perspektivet vil det bli lagt særskilt vekt på i arbeidet med alle fagområda. Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Organisering og læringsformer:

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga speler dessutan praksisperiodene ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som eit reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis:

Studentane har to veker praksis. Sjå praksisplanen for studiet. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.

Arbeidskrav:

Studentane får i løpet av semesteret to arbeidskrav. Ett av desse er skriftleg og knytt til tema som det blir arbeidd med, og det andre er ei obligatorisk rettleiing i tilknytning til arbeidet med semesteroppgåva. For å få framstille seg til eksamen må studentane få godkjent arbeidskrava av faglærar innan fastsette frister.
Meir detaljert beskriving av arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Vurdering:

Emnet har to deleksamenar:

Deleksamen 1: Ei semesteroppgåve av fagartikkeltypen med eit kritisk, reflekterande og analytisk innhald. Det er knytt ei obligatorisk rettleiing hos faglærar til denne oppgåva.

Deleksamen 2: Ein skoleeksamen på fire timar, der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff frå pensumet. Tillatte hjelpemiddel vil gå fram av semesterplanen. «Ved ikkje bestått» på ein av deleksamenane kan ein ta denne deleksamen på ny.

Målforma på dei to deleksamenane er valfri, men ein må vere på nynorsk og ein på bokmål. Ved vurdering tel dei to deleksamenane likt, og begge må vere bestått for å få karakter i emnet.
Det blir nytta bokstavkarakterane A - F.
Vurderinga blir gjort av ein ekstern og ein intern sensor.

 

Evaluering av emnet:

Studentane får tilbod om evaluering av emnet i løpet av semeisteret (EVA3). Emneansvarleg har ansvar for gjennomføring og oppfølging av emneevalueringa.

Litteratur:

Med forbehold om endringer før studiestart.

Skjønnlitteratur:

Islendingesaga: Soga om Gisle Sursson

Ludvig Holberg: Erasmus Montanus

Henrik Ibsen: Peer Gynt

Knut Hamsun: Sult

Tarjei Vesaas: Isslottet

Dag Solstad: Genanse og verdighet

Mikael Niemi: Populärmusik från Vittula

I tillegg kjem kompendium frå seksjonen med dikt og noveller. Desse vil vere tilgjengelege før semesteret startar.

Barne- og ungdomslitteratur:

Torbjørn Egner: Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen

Astrid Lindgren: Pippi

Oscar K.: Cervantes Don Quijote eller Shakespeares Hamlet

Johan Harstad: Darlah – 172 timer på månen 

Teori:

Anne- Kari Skardhamar: Kunsten å lese skjønnlitteratur, Universitetsforlaget 2007

Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget (utdrag)

Liestøl/Fagerjord/Hannemyr: Sammensatte tekster: arbeid med digital kompetanse i skolen. Kap. 2, 3 og 6, 8 Cappelen Akademisk Forlag 2009

Elise Seip Tønnessen (red.): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Kap 1, 5, 7, 10, 11, Universitetsforlaget 2010

Smidt, Jon: «Norskfagets dimensjoner». I: Norskdidaktikk. Ei grunnbok,Universitetsforlaget 2009

E-post fagansvarlig: maja.michelsen@hiof.no
Sist endret av: Gro Telhaug, 29.11.2012 11:20

LBPEL111 Tilrettelegging for elevens læring og utvikling (1-7) (Høst 2012- Vår 2013 )

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Dag Sørmo
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Emnet går over 1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP
Studenten

  • har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
  • har kunnskap om læring og læreprosesser
  • har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper
  • har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
  • har kunnskap om bruk av digitale verktøy
  • har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
  • har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
  • har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
  • har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

FERDIGHETER
Studenten

  • kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
  • kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
  • kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
  • kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
  • kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
  • kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev 
  • kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
  • kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold/oppbygging:

Studiet er bygd opp rundt temaene læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode;

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, begynneropplæring, de grunnleggende ferdighetene og vurdering for læring.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning.

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06).  

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.    

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø. 

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis:

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret.

Praksisrefleksjonene etter hver periode skal være en del av praksisrapporteringen knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen Plan for praksis.

Arbeidskrav:

  1. Deltakelse på profesjonsdagene (høst og vår).
  2. Individuell praksisrapport leveres etter mal. Praksisrefleksjonen skal knyttes til praksisfortellinger (høst og vår).  
  3. Gruppearbeid der gruppa skal lage en quiz over grunnleggende begreper i PEL. Quizen leveres samlet fra gruppen (høst).
  4. Basisgruppa skal sammen observere læringsarbeid i klasserommet og presentere funn og refleksjoner rundt disse for de andre i studentgruppa. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst).
  5. Individuell observasjon av læringsarbeid i klasserommet. Observasjonen av funn og refleksjoner presenters for de andre i studentgruppa og leveres i Fronter. Arbeidskravet knyttes til praksis i andre semester (vår). 
  6. Deltakelse i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale fagområder innenfor PEL 10 (høst og vår):
    1. Levere problemstilling til fagtekst
    2. Levere førsteutkast til fagtekst
    3. Delta i responsgruppe
    4. Presentere fagteksten for medstudenter

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Vurdering:

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter (høst). Eksamen vil bli vurdert av én intern og én ekstern sensor med karakter A - F. A er beste karakter og F er ikke bestått.

Deleksamen 2: Individuell fagtekst. Omfang ca 2000 ord (vår). Fagteksten vil bli vurdert av to interne sensorer med karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Det gis en samlet karakter i emnet.

Dersom en av deleksamenene ikke bestås, kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet.

Evaluering av emnet:

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 20. juni 2012. Med forbehold om endringer fram til semesterstart.

Aldenmyr, S.I., Paulin, A., Zetterqvist K.G. (2009). Profesjonsetikk for lærere. Gyldendal Akademisk (149 sider).

Lillemyr, Ole Fredrik (2011) Lek – opplevelse – læring. Universitetsforlaget. Kapittel 2, 5, 7, 12 -15. (95 sider)

Halland Geir O. 2005 Læreren som leder. Perspektiver og praksis for kontaktlærer og faglærer. Kapittel 1 – 8 og 10, 11, 15 – 17. (ca 170 sider)

Postholm, May Britt og Jacobsen, Dag Ingvar (2011). Læreren med forskerblikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1 - 5 (48 sider)

Skaalvik, Einar M. og Sidsel Skaalvik Skolen som læringsarena. (2005) Selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforlaget. Kapittel 1 og 3 -5. (220 sider)

Svanberg, R og Wille, H.P. (red)(2009). La Stå! Læring - på vei mot den profesjonelle lærer. Gyldendal Akademisk. Kap 1-6 og 10 (166 sider)

Line Wittek (2012) Læring i og mellom mennesker- en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (202s)

1235 sider

 

 

E-post fagansvarlig: dag.sormo@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 27.06.2012 12:35

LBPRAKSIS 000 Praksis 4. studieår, 4 uker, GLU1-7 (Høst 2012)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

LGRLIKT12 Grunnleggende IKT-opplæring (30 timer) (Høst 2012- Vår 2013 )

Studiepoeng:
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Magnus Nohr
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Grunnleggende IKT-opplæring (30 timer) er et obligatorisk opplæringstiltak i grunnskolelærerutdanningene ved HiØ. Det er et generelt arbeidskrav i både Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Fullført og godkjent kurs er et vilkår for å få utstedt vitnemål.

Undervisningssemester:

IKT-opplæringen foregår gjennom de to første semestrene i grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte:

Studentene i grunnskolelærerutdanningen skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet.

KUNNSKAP 
Studentene

  • skal kjenne elektroniske læremidler (åpne, nettbaserte og lukkede), kunne bruke dem integrert i egen undervisning, og som en del av en pedagogisk helhet og kunne bruke sin digitale kompetanse til å kritisk kunne vurdere bruk av nye digitale ressurser
  • skal som ferdigutdannede lærere kunne gi og motta informasjon om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) og ha digital kompetanse som omfatter samarbeid og digital kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre og kunnskap om sanntidskommunikasjon, sosiale medier, direktemeldingstjenester  og digitale læringsmiljø (LMS)
  • skal utvikle kompetanse i å bruke Internett som informasjonskilde i eget læringsarbeid og til å presentere egne læringsresultater
  • skal som framtidige lærere kunne hjelpe elever til å bruke Internett til å finne informasjon, utvikle kildekritiske holdninger og ferdigheter og til presentasjon av læringsresultater

FERDIGHETER
Studentene

  • skal kunne skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og andre digitale verktøy.
  • skal kunne bruke verktøyprogrammer som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, digitale fortellinger, webverktøy, nettverksapplikasjoner, bildebehandling, animasjon, film og multimediaprogrammer i egen undervisning, og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet
  • skal kunne bruke fri- og gratis programvare og Web 2.0-programvare i egen undervisning.
  • skal kunne bruke digitale tavler og programvare som følger med slike tavler pedagogisk
  • skal kunne fylle LMS og websider med egenproduserte digitale læremidler
  • må kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever til ansvarlig bruk 
  • skal kunne lage ressurswebsider og være veiledere/pedagogiske inspiratorer på Internett

GENERELL KOMPETANSE
Studentene

  • skal også kjenne elevenes fritidsbruk av IKT, og ha kompetanse og innsikt til å kunne utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv
  • skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi
  • skal utvikle motivasjon for å ta i bruk og utprøve ny programvare og teknologi

Innhold/oppbygging:

Innholdet i opplæringstiltaket er knyttet til den grunnleggende IKT-kompetansen vi ønsker at alle grunnskolelærerstudentene skal utvikle:

  • Beherske digital kommunikasjon på ulike arenaer
  • Ha gode ferdigheter i bruk av relevante verktøyprogram: Tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram video- og bilderedigering, Web 2.0 (programvare på Internett), informasjonskompetanse i forhold til bruk av Internett i undervisning og læring og kjennskap til animasjonsfilm,screencast,  og digital historiefortelling
  • Bruk av digitalt utstyr i læringssituasjoner
  • Bli daglige og personlige IKT-brukere

Arbeidet med disse områdene er knyttet opp mot 10 individuelle arbeidskrav.

Organisering og læringsformer:

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis. Dette er også grunnlaget for studentenes arbeid i IKT-opplæringstiltaket:

  • Studenter og lærere arbeider med egne, bærbare PC-er
  • Grunnlaget er Internett-tilgang gjennom godt utbygd fastnett og/eller trådløst nett på høgskolen og praksisskoler
  • Kommunikasjon: Sosiale medier, digitalt læringsmiljø (LMS) og studiets websider

Undervisningen organiseres i form av fellesopplæring for trinnet på campus eller nettbasert, verksteder tilpasset læringsaktiviteter i fagene og individuell veiledning gjennom Help-Desk-tjenesten. Studentene må ta et aktivt ansvar for å nyttiggjøre seg de tilbudene de får på disse ulike læringsarenaene.

Arbeidet med utvikling av egen IKT-kompetanse er også bygget opp rundt de 12 individuelle arbeidskravene, og integrert i studentenes prosjekter i praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

Arbeidskravene i IKT må normalt fullføres innen 1. mai i det andre semesteret i grunnskolelærerutdanningen, i tråd med frister i semesterplanen for IKT-arbeidet:

IKT-opplæring gis i de tre første semestrene av studiet. Arbeidskravene i IKT skal som hovedregel leveres den dagen tilsvarende tema er oppført på undervisningsplanene, dersom ikke annet er oppgitt. Arbeidskravet rettes så i løpet av de påfølgende 14 dagene etter levering. Retting for dem som ikke har levert eller ikke har bestått skjer så i perioden 1.-14. desember og 1.-14. mai. Det er studentens oppgave å skaffe seg informasjon om tilbakemeldingen i LMS. Dersom man ikke leverer i tråd med normert løp, må man besvare de oppgavene som gjelder i det året man leverer.

Følgende arbeidskrav fordeles over tre semestre og skal samles på en individuell webside og være ferdigstilt i tråd med frister i semesterplanen for IKT (URL: www.lu-stud.hiof.no/~brukernavn/ikt/)

1. Tekstbehandling
2. Presentasjonsprogram
3. Regneark: Koordinert oppgave med matematikk i GLU 1-7, og knyttet til arbeid med grunnleggende digitale regneferdigheter i GLU 5-10.
4. Lage websider og publisere på Internet 
5. Lage en digital historiefortelling
6. Lage og redigere film 
7. Bildebehandling
8. Lage animasjonsfilm
9. Screencast: Lage opplæringsvideo
10. Digitale tavler: Lage undervisningsopplegg

Oppgavene kan også etter avtale dokumenteres utført som del av arbeid i fag eller på praksis. Studentene får tilbud om IKT-verksteder, veiledning underveis i studiet og mulighet til å bruke digitale nettresurser tilpasset arbeidskravene. Det er en IKT-konsulentgruppe som vurderer oppgavene og gir tilbakemelding om evt. godkjenning.

Vurdering:

Emnet Grunnleggende IKT-opplæring (30 timer) må være fullført og godkjent for at studenten skal ha rett til vitnemål som grunnskolelærer. Godkjent emne framgår av vitnemålet.

Evaluering av emnet:

Emnet evalueres av studentene med nettbasert undersøkelse hvert semester.

Litteratur:

Se emnets webside.

E-post fagansvarlig: magnus.nohr@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 26.06.2012 07:31

LBMAT10110 Matematikk 101 (1-7) (Vår 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden.
Emneansvarlig: Marianne Maugesten
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

2. semester (vår).
 

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
  • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter:

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter,  for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse:

Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold/oppbygging:

Tall og algebra er det matematikkfaglige hovedtemaet i Matematikk 101. Der inngår:

  • Regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på
  • Utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med fokus på begynneropplæringen
  • Oppbygging av posisjonssystemet
  • Utvidelse av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene
  • De fire regneartene med fokus på additive og multiplikative strukturer
  • Hoderegning – ulike strategier
  • Overgang aritmetikk – algebra: eksperimentering og generalisering av figurtall og andre tallmønster
  • Regnearket: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler
  • Enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering

Til alle temaer overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temane tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.

Innenfor didaktikk:

  • Gjeldende læreplan med vekt på de grunnleggende ferdigheter
  • Læring og undervisning i matematikk: presentasjon av forskningsresultater som sier noe om hvordan elever lærer og hva god undervisning er
  • Diagnostisk undervisning
  • Språk av 1. og 2. orden, regnefortellinger
  • Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra
  • Matematikkvansker: årsaker, kartlegging, tilrettelegging

Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 – 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen.

Temaer som i tillegg til å presenteres i faget, kan inngå i fellesprosjekter med PEL-faget og andre fag er:

  • Grunnleggende ferdigheter
  • Tilpasset opplæring
  • Vurdering
  • Begrepsutvikling
  • Arbeidsmåter

Organisering og læringsformer:

Studentene skal arbeide i basisgrupper og individuelt.

De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter.

IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis. Studentene får en oppgave i praksis der de skal bruke erfaringer fra ett eller flere fag i praksisperioden. Innholdet og arbeidsformer for Matematikk 101 er nært knyttet opp til hovedemne Tall og algebra i gjeldende læreplan for grunnskolen.

Arbeidskrav:

Studentene får hver uke en oppgave av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnet det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter.

Studentene må få godkjent 7 av 9 slike oppgaver. Det vil bli gitt spørsmål fra disse oppgavene på eksamen.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig, 6 timers individuell eksamen.

Tillatt hjelpemiddel: kalkulator.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Faglærer har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærergruppa som er knyttet til emnet, og studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur:

Litteraturliste foreligger ved semesterstart.

 

E-post fagansvarlig: marianne.maugesten@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 22.06.2012 10:32

LBMAT10411 Geometri, statistikk og sannsynlighet (1-7) (Vår 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen, Halden
Emneansvarlig: Marianne Maugesten
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Matematikk 2 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått Matematikk 101 (15 stp) og Matematikk 102 (15 stp) eller tilsvarende.

Undervisningssemester:

Grunnskolelærerutdanningens 6. semester (vår).

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten  

  • har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet
  • har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: begynneropplæring, overgangen fra barnehage til skole, og overganger mellom trinnene i skolen
  • har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner, blant annet plangeometri 
  • har kunnskap om hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring  har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen blant annet statistikk
  • har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning

FERDIGHETER
Studenten

  •  kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 1-7
  •  kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser
  •  kan bidra i lokalt læreplanarbeid
  •  kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  •  kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

  • 

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  •  kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
  •  kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Innhold/oppbygging:

Studentene arbeider med de matematikkfaglige hovedtemaene Geometri, Statistikk og sannsynlighet. Innholdet bygger på tilsvarende hovedtemaer i Kunnskapsløftet og på Nasjonale retningslinjer for fag i GLU 1- 7.

Innenfor temaene Geometri, Statistikk og sannsynlighet kan det for eksempel inngå:

Geometri:

  • Konstruksjoner, både med passer, linjal og digitale verktøy, herunder litt om umulige konstruksjoner
  • Geometriske steder
  • Det gylne snitt
  • Romfigurer; også de platonske. Eulers polyederstning
  • Arbeid med digitalt geometriprogram
  • Trigonometri, med sinussetningen og/eller cosinussetningen

Statistikk:

  • Drøfte betydningen av sentralmål og spredningsmål
  • Drøfte ulike datapresentasjoner
  • Arbeid med regneark

Sannsynlighet:

  • Utvalg med/uten ordning/tilbakelegging.
  • Binomiske forsøk
  • Hypergeometriske forsøk

Til de matematikkfaglige temaene ovenfor skal det knyttes fagdidaktikk, og det skal relateres til arbeidet på trinnene 1-7. Det betyr at også at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, får kjennskap til hjelpemidler og konkretiseringsarbeid og får erfaring med kartleggingsmateriell, eventuelt ved oppgaver i praksis og i selve studiet

Innenfor matematikkdidaktikken berøres disse temaer:

  • Læreplanarbeid
  • Utforming av oppgaver og aktiviteter
  • Lage åpne, lukkede og rike oppgaver
  • Lage oppgaver med realistiske kontekster
  • Matematikkdidaktisk forskning; inkludert kvantitative og kvalitative forskningsmetoder

Gjennom arbeidet med de ulike faglige temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på trinn 1 – 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, forståelse, og de skal fremme kreativitet og undring hos elever.

Studentene skal fordype seg innenfor et av temaene i emnet. Temaet er valgfritt og er et arbeidskrav.

Organisering og læringsformer:

Studentene skal arbeide i grupper og individuelt.

De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Praksis:

Studenten har 2 uker praksis i semesteret, se Plan for praksis.

Arbeidskrav:

  • Studentene velger et tema til fordypningsoppgave innen matematikkdidaktikk og/eller matematikk som er relevant for 1. – 7. trinn. Studentene tilbys veiledning på oppgaven. Det vil bli gitt spørsmål fra denne oppgaven på eksamen. Det gis mer informasjon om oppgaven ved studiestart.
  • Studentene får hver uke en oppgave av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaet det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter. Studentene må få godkjent 5 av 7 slike oppgaver.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Muntlig, individuell eksamen på ca 45 minutter.
Kandidatene får tre oppgaver på eksamen. De skal presentere og forsvare oppgaven fra arbeidskrav 1, lærer velger og eksaminerer i en av retteoppgavene fra arbeidskrav 2, og det gis én oppgave fra pensum.

Det gis bokstavkarakterer; A – F. Ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Faglærer har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærergruppa som har emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur:

Foreligger ved semesterstart.

E-post fagansvarlig: marianne.maugesten@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 19.06.2012 10:49

LBNOR10210 Barnelitteratur, elevtekstar og lese- og skriveopplæring (1-7) (Vår 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Bjørn Harald Kvifte
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

2. semester (vår).

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskapsmål:
Studenten

  • har kunnskap om lese- og skriveteorier og om ulike teorier innen lese- og skriveopplæring, med særlig vekt på begynneropplæringa
  • har kunnskap om lese- og skrivestrategier
  • har kunnskap om de ulike funksjonene lesing og skriving kan ha for elevers utvikling og læring, med særlig vekt på begynneropplæringa
  • har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensette tekster; fiksjonstekster og sakprosatekster i ulike sjangrer, og tekster fra eldre og nyre medium
  • har gode kunnskaper om barnelitteratur i ulike sjangrer og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid

Ferdighetsmål:
Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 1. til 7. trinn og grunngi faglige valg
  • kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
  • kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter
  • kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæringa og skriftforming fra 1. til 7. trinn, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elever som skriv på bokmål og elever som skriv på nynorsk
  • kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevansker
  • kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring
  • kan nytte retoriske kunnskaper i arbeid med muntlige og skriftlige tekster
  • kan legge til rette for at elever leser ulike typer tekster i tradisjonelle og moderne medium, utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulerte til videre lesing
  • kan legge til rette for møte med tekster på dansk og svensk, både muntlige og skriftlige, og samiske og utenlandske tekster i oversettelse
  • kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
  • kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
  • kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
  • kan bidra til å utvikle lokale læreplaner
  • kan vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevene
  • kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og skape og vurdere digitale, sammensatte tekster
  • kan stimulere den estetiske sansen til elevene

Generell kompetanse:
Studenten

  • er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk
  • kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
  • kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
  • kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
  • kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre de til aktiv deltaking i det offentlige liv

Innhold/oppbygging:

Norsk 102 tar for seg tre hovedtema:

  • Lese- og skriveopplæring
  • Elevtekster
  • Barnelitteratur

Temaet lese- og skriveopplæring tar for seg både begynneropplæring i lesing og skriving og videreutvikling av lese- og skriveferdighetene til og med 7. klassetrinn, og omfatter i tillegg deltemaer som lesestrategier og lesestimulering, kartlegging av lese- og skriveferdigheter, og lese- og skrivevansker.

Temaet elevtekster behandler både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Det vil bli lagt vekt på tilrettelegging av arbeid med tekster i ulike sjangre og medier. Analyse og vurdering av og respons på ulike elevtekster vil stå sentralt.

Temaet barnelitteratur tar for seg barnelitteraturen i et sjanger-, tids- og medieperspektiv.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1 – 7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet vil bli integrert i alle tre hovedtemaer.

Organisering og læringsformer:

Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet både mot kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse i norskfaget.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Biblioteket: Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolens bibliotek om temaer som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis i semesteret, se Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Mappeoppgaver

Studentene får i løpet av semesteret sju oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnene det arbeides med (inkludert oppgaven i praksisperioden). Arbeidene lagres digitalt i en arbeidsmappe. Tilbakemelding på disse arbeidene vil dels være fra faglærere og dels fra andre studenter, og noen av arbeidene skal dessuten være gjenstand for egenvurdering. 

Studenten må få godkjent fem av sju slike mappeoppgaver av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig, 8 timers individuell eksamen.
Tillatte hjelpemidler: Kunnskapsløftet og ordbok/ordliste.

Studentene prøves både i nynorsk og bokmål med utgangspunkt i ett eller flere av temaene i mappearbeidene eller pensumlitteraturen.

Det gis bokstavkarakterer fra A – F på eksamen der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er 'ikke bestått'. Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet:

Fagansvarlig har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærergruppa som er tilknyttet emnet, og studieleder.

Litteratur:

Litteraturlisten publisert 14.12.2012.

Teori
Mjør mfl (2006) Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag

Kaldestad og Knutsen: Diktboka, LNU 2006

Skjelbred, Dagrun (2006) Elevens tekst. Cappelen Akademisk Forlag

Høygård, Anne (2006) Barns språkutvikling. Universitetsforlaget

Lundberg, I. (2008): God leseutvikling. Kartlegging og undervisning. Cappelen Akademisk Forlag

Lundberg, I. (2009): God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning. Cappelen Akademisk Forlag

Anmarksrud, Ø. og Refsdal, V. (2010): Gode lesestrategier – på mellomtrinnet. Cappelen Akademisk  Forlag

I kompendium:

  • Elsness, T. F. (2003): ”Nytt årtusen – ny leseopplæring?” i Austad, I. (red.): Mening i tekst. Cappelen 
  • Solstad, A.G.(2006): ”Rollelek og bildeskapning – midler til kommunikasjon og læring” i Frislid, M. og
  • Traavik, H.(red.): Boka om GLSM. Universitetsforlaget
  • Skjong, Synnøve (2011): «Toskriftskompetanse på barnetrinnet: Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk». I Jansson, Benthe Kolberg og Synnøve Skjong: Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Det Norske Samlaget
  • Austad, Ingolv (2003): ”Lesing som forståelse” i Austad, I. (red.): Mening i tekst. Cappelen 
  • Engen, L. og Bunting, M. (2006): ”Som lyn og eksplosjonar” i Helgevold, L.  og Engen, L. (red.) i: Fagbok i bruk. Lesesenteret
  • Engen, L. og Helgevold, L. (2006): ” Fagbok i bruk: Å lese en fagtekst.” i Helgevold, L.  og Engen, L. (red.) i: Fagbok i bruk. Lesesenteret
  • Løvland, Anne: ”Tekstkompetanse – ikke bare skriftkompetanse” i Mangen, Anne (red.): Lesing på skjerm.Lesesenteret
  • Liestøl, G., Fagerjord, A. og Hannemyr, G. (2009): ”Å skaffe materiale” kap. 8 i Sammensatte tekster.  Cappelen

Primærtekster:
HC Andersen: Eventyr, historier og fabler  (Ragnar Arntzens nettsted): http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/

Khaled Hosseini: Drageløperen

Jonathan Swift: Gullivers reiser

Francoise de Guibert: Fotball. Samlaget

Astrid Lindgren: Bröderna Lejonhjarta

Et utvalg eventyr, myter og legende (kompendium)

Et utvalg dikt (kompendium)

Et utvalg noveller og kortprosa (kompendium)

En selvvalgt barne- og ungdomsbok på nynorsk (fagbok eller skjønnlitterær bok). Boka må være utgitt første gang på 2000-tallet.

 

E-post fagansvarlig: bjorn.h.kvifte@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 14.12.2012 09:21

LBNOR10312 Den andre lese- og skriveopplæringa. Skriftleg og munnleg norsk etter 1800 (1-7) (Vår 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen
Emneansvarlig: Bjørn Harald Kvifte
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valfaget Norsk 2 for grunnskolelærarutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått emne Norsk 101 (15 stp) og Norsk 102 (15 stp) eller tilsvarande.

Undervisningssemester:

Emnet blir undervist i vårsemesteret 3. studieår.

Læringsutbytte:

Kunnskapar:
Studenten

  • har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
  • har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
  • har kunnskapar om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
  • 

Ferdigheiter:
Studenten

  • kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
  • kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
  • kan bruke kunnskap om talemål- og skriftspråknormering i skriveopplæringa
  • kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
  • kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
  • 

Generell kompetanse:
Studenten

  • kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
  • har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
  • har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Innhold/oppbygging:

Norsk 103 tar for seg desse hovedtema:

  • Den andre lese- og skriveopplæringa
  • Lesing og skriving i historisk perspektiv, faghistorie
  • Språkhistorie, språknormering og talemålsvariasjon

Organisering og læringsformer:

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga speler dessutan praksisperiodene ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som eit reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

 

Praksis:

Studentane har to veker praksis. Sjå praksisplanen for studiet. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.

Arbeidskrav:

Studentane får i løpet av semesteret fire oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema som det blir arbeidd med. Arbeida skal lagrast digitalt i ei arbeidsmappe. Tilbakemelding på desse arbeida vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar, og nokre av arbeida skal dessutan vurderast av studenten sjølv, f.eks. i form av refleksjonslogg. Begge målformer skal vere representert i mappa, kvar med om lag halvparten av tekstmengda. For å få framstille seg til eksamen må studentane få godkjent tre av dei fire mappeoppgåvene av faglærar innan fastsette frister.

Meir detaljert beskriving av innhaldet i mappa vil bli gitt ved undervisningsstart.

Vurdering:

Munnleg, individuell eksamen
Den munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten ei sjølvvald tekst frå den godkjente innleveringsmappa. Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av innhaldet i fagteksta. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studentane har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire av tema i mappearbeida eller pensumlitteraturen. I vurderinga vil både det faglige innhaldet og dei munnlige ferdigheitene bli vurdert.

Det blir nytta bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårlegaste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikkje bestått. Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet:

Fagansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført emneevaluering (EVA 3).

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 20.12.2012.

Bøker/hefter:
Engen, L. og Helgevold, L.: Leselos. Veiledningshefte, Lesesenteret i Stavanger, side 1-81

Helgevold, L.: Bok i bruk på femte til sjuende trinn, Lesesenteret i Stavanger (kan lastes ned)

Håland, Anne og Rutt Trøite Lorentzen (2007): «Skriving og læring» i Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget, s. 4-64 Oslo: Universitetsforlaget

Klinkenberg, J.E.(2005): Å bedre barns leseflyt, Oslo: Aschehoug

Lillesvangstu, M., Tønnesen, E.S. & Dahll-Larssøn, H. (red.) (2007): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2 og 3

Lyster, S.-A.H. (2012): Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, side 15 – 89

Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken (2012): Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie, Oslo: Det Norske Samlaget

Papazian, Eric og Bottolv Helleland (2005): Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Skjelbred, Dagrun (2010): Fra Fadervår til Facebook: skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv, Bergen: Fagbokforlaget

I kompendium:
Elsness, T.F.: «Staveutviklingen hos barn i alderen 7-8 år» i Skardhamar, A.-K.: Morsmål og skolestart, HiO

Elsness, T.F.: Zeppelin. Lærerveiledning 2A og 2B, Oslo: Aschehoug forlag, side 5-44

Mæhlum, Brit (2008): «Språk og identitet» i Mæhlum m.fl. (red.): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, Oslo: Cappelen akademisk forlag

Roe, A. «Ungdom og lesing – hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver?» i Bjorvand, A.-M. Tønnesen, E. S.: Den andre leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget, side 103 – 130

Solheim, Randi, Ann Sylvi Larsen og Anne Charlotte Torvatn (2010): ”Skrivekulturar på mellomtrinnet – tre døme”. I Smidt, Jon (red.): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag

Skjong, S. (2011): «Toskriftskompetanse på barnetrinnet. Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk», i Jansson, Benthe K. og Skjong, Synnøve (red.): Norsk=nynorsk og bokmål. Oslo: Samlaget

I Fronter under Fagstoff:
Jansson, B (u.p.): «Tale og skrift» i Traavik, H. & Jansson, B. (red.): Norskboka. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7

Jansson, B. (u.p.): «Språknormering» i Traavik, H. & Jansson, B. (red.): Norskboka. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7

Etter eget valg (boka kan lånes på biblioteket):
Santa, C.M. & Engen, L.: Prosjekt CRISS. Lære å lære, Stiftelsen Dysleksiforskning, Bryne eller Lesesenteret i Stavanger.

Velg ca. 50 sider fra boka. Opplysninger om hvilke sider som velges av den enkelte, skal legges i Frontermappe

E-post fagansvarlig: bjorn.h.kvifte@hiof.no
Sist endret av: Gro Telhaug, 20.12.2012 09:03

årstrinn 2

LBKHV10111 Kunst og visuell kommunikasjon (2-dimensjonal form) (1-7) (Høst 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen, Halden
Emneansvarlig: Victor Tymczuk
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Kunst og håndverk 1 for grunnskolelærerutdanningen 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Grunnskolelærerutdanningens 3. semester (høst).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Læringsutbytte:

Kunnskaper:
Studenten:

  • har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur fra antikken til modernismen
  • har kunnskap om kunstteorier og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid og organisering av læring, hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder
  • har kunnskap om sentrale teorier om barns todimensjonale formspråkutvikling
  • har kunnskap om materialer, teknikker og redskaper  som er vanlige i arbeid med bilder
  • har estetisk kompetanse og kunnskap om bruk av estetiske virkemidler

Ferdigheter:
Studenten

  • kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder
  • kan organisere enkle utstillinger og lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
  • kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kunstuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid

Generell kompetanse:
Studenten

  •  kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering

Innhold/oppbygging:

Temaer som vil bli behandlet i Kunst og visuell kommunikasjon (2-dimensjonal form):

  • Billedkunstens historie fra antikken til modernistisk formspråk
  • Eget bildearbeid med utgangspunkt i sentrale kunstperioder
  • Barns formspråk i todimensjonal form
  • Billedanalyse
  • Fagets historie
  • Kunnskapsløftet med vekt på ‘Det skapende menneske’ og læreplan i kunst og håndverk
  • Studietur som grunnlag for kunnskap og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7.

Organisering og læringsformer:

Emnet har en teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i eget bildearbeid.

Praksis:

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanningen 1-7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

1. Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse) og studieturer. Den enkelte faglærer sender rundt tilstedeværelsesliste som signeres av studenten. Dersom studenten ikke kan delta på organisert studietur, må han/hun utarbeide og få godkjent et alternativt opplegg.

2. I hht semesterplanen gjennomført og godkjent oppgave i billedanalyse som leveres individuelt og skriftlig (800-1200 ord). 

Vurdering:

Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon. 

Eksamensform

  1. Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.
  2. Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter, med utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Den muntlige eksaminasjonen tar også opp spørsmål fra pensumlitteratur og lærestoff i emnet.

 Det gis en samlet karakter i emnet. Karakteren blir fastsatt av to interne sensorer på grunnlag av en helhetlig vurdering. Karakterskala A-F.

 Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet:

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur:

Det forbeholdes rett til endringer i litteraturlista før studiestart.

Foruten undervisning og feltstudier ved kunsthistorisk museum og gallerier er følgende pensum:

1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Kunnskapsdepartementet.

A)   Generell del: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/

B)   Prinsipp for opplæringen: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa-i-Kunnskapsloftet/ http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf

C)   Læreplan i kunst og håndverk: http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655 http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/larerplaner/generell_del/Generell_del_lareplan_bm.rtf

2. Beckett, Wendy (2007) Maleriets historie. Oslo: Spektrum forlag

3. Danbolt, Gunnar (2002): Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag

4. Engelstad, Arne (2000): Interart. Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk. Bergen: Fagbokforlaget. [Ikke Litteratur- og Musikkavsnittene]

5. Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk? hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.14-85, s.128-181]

6. Johannessen, Aggi Folgerø (2003): Grunnbok i bildeskaping med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforlaget [s.13-84]

7. Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.35-117]

8. Thorsnes, Tollef (2009): Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I : Traavik, Hilde, Hallås, Oddrun og Ørvig, Anne: Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo : Universitetsforlaget [Artikkel 11/s.212 - 227]

9. Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

E-post fagansvarlig: victor.tymczuk@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 14.06.2013 10:18

LBMAT10210 Matematikk 102 (1-7) (Høst 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden.
Emneansvarlig: Marianne Maugesten
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

3. semester (høst).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Læringsutbytte:

Kunnskap
Studenten

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig geometri og måling, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
  • har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
  • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

Ferdigheter
Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring

Generell kompetanse
Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold/oppbygging:

Geometri og måling er de to matematikkfaglige hovedtemaene i Matematikk 102. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap innenfor statistikk, kombinatorikk, sannsynlighetsregning og funksjonslære. 

Geometri og måling:

  • egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer
  • enheter og sammenheng mellom enheter
  • avbildninger og symmetri med passer og geometriprogram
  • konstruksjon med passer/linjal og geometriprogram
  • areal- og volumbegrep. Utlede arealformler
  • beregning av sider og vinkler i mangekanter ved Pytagoras’ setning og formlikhet

Til alle teamer overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temaene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.

Statistikk:

  • ulike diagrammer: blant annet søyle, stolpe, linje og sektor
  • sentralmål: utregning av gjennomsnitt, typetall og median i klassedelt og ikke- klassedelt materiale
  • spredningsmål: variasjonsbredde og betydning av standardavvik

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning:

  • bruk av multiplikasjonsprinsippet i enkle oppgaver relevante for mellomtrinnet
  • enkel sannsynlighetsregning knyttet til spill og lotteri

Funksjonslære:

  • funksjonsbegrepet
  • lineære funksjoner, proporsjonaliteter, omvendt proporsjonalitet knyttet til praktiske situasjoner

Selv om det faglige nivået i statistikk, sannsynlighetsregning, kombinatorikk og funksjonslære ligger over nivået studentene skal arbeide på, skal de se betydningen av disse temaene i barnetrinnets stoffutvalg

Innenfor didaktikk:

  • Diagnostisk undervisning
  • Kommunikasjon i matematikk, ulike modeller
  • Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk: å begrunne, argumentere og utføre enkle bevis innenfor geometri
  • Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole innenfor de relevante fagområdene

Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 – 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen.

Temaer som i tillegg til å presenteres i faget, kan inngå i fellesprosjekter med PEL-faget og andre fag er:

  • Grunnleggende ferdigheter
  • Tilpasset opplæring
  • Vurdering
  • Begrepsutvikling
  • Arbeidsmåter

Organisering og læringsformer:

Studentene skal arbeide i basisgrupper og individuelt.

De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter.

IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Praksis:

Studentene har tre uker praksis.

Studentene får en oppgave i praksis der de skal bruke erfaringer fra ett eller flere fag i praksisperioden. Innholdet og arbeidsformer for Matematikk 102 er nært knyttet opp til hovedtema geometri, måling, statistikk, sannsynlighetsregning i gjeldende læreplan for grunnskolen.

Arbeidskrav:

Studentene får hver uke et oppgavesett av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til tema det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter i matematikktimene på oppgitte datoer. Studentene må være til stede under rettingene, og alle oppgavene må være gjort.

Studentene må få godkjent 7 av 9 slike oppgavesett. Det vil bli gitt spørsmål fra disse oppgavene på eksamen.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. De som ved semesterets slutt har færre enn sju oppgavesett godkjent, får tilbud om å gjøre og rette nye oppgaver på en dato som oppgis av fagansvarlig.

Vurdering:

Muntlig, individuell eksamen. Varighet: ca. 45 minutter.
Studentene får tre oppgaver på eksamen. De skal presentere selvvalgt en av retteoppgavene, lærer tar utgangspunkt i og eksaminerer i en av retteoppgavene og det gis en oppgave fra pensum. På minst en av de tre oppgavene skal studentene kunne vise IKT-ferdigheter.

Ingen hjelpemidler tillatt.
Det gis bokstavkarakterer fra A–F.

Evaluering av emnet:

Faglærer har ansvar for at det gjennomføres emneevaluering (EVA 3). Resultatene behandles av lærergruppa som er knyttet til emnet, og studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 7. august 2012.

Hinna.K, Rinvold.R, Stølen Gustavsen.T. QED 1-7. matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1. Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7634-888-0

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanen for Kunnskapsløftet.

Veiledning til LK06: www.skolenettet/veiledninger

E-post fagansvarlig: marianne.maugesten@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 02.07.2013 08:55

LBPEL213 Den lærende elev i skole og samfunn (1-7) (Høst 2013- Vår 2014 )

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Kjersti Lien Holte
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester:

3. og 4. semester (høst og vår). Undervisning og vurdering vektlegges sterkest i vårsemesteret.

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet i vårsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP
Studenten

  • har kunnskap om mangfoldet i familieformer, barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster.
  • har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
  • har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
  • har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
  • har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
  • har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
  • har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
  • har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
  • har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
  • har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter


FERDIGHETER
Studenten

  • kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
  • kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
  • kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
  • kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter for å gjøre dem i stand til å møtes skolens og samfunnets utfordringer.
  • kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse.
  • kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
  • kan nyttiggjøre flerkulturell kompetanse i samarbeid med andre.

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • har forståelse for skolens og samfunnets mangfold og den betydningen det har for elevenes læring
  • kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold/oppbygging:

Studiet er bygd opp rundt temaene samfunn, sosialisering, læring, didaktikk, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap;

Sosialisering og samfunn: Barn og unges oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn, sosialiseringsprosesser, barne og ungdomskultur, elevrelasjoner, kjønnsidentitet, psykisk helse, barn i vanskelige livssituasjoner og sosiale medier, samarbeid og håndtering av mobbing og konflikter i skolen.

Læring: Forutsetninger for læring knyttet til mangfold, variasjon og inkludering.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning for en skole preget av mangfold.

Ledelse: Kommunikasjon/dialog, klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.

Etikk: Etiske dilemmaer knyttet til barn og unge i vanskelige livssituasjoner, barn og unges mentale helse samt barn og unges rettigheter.

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, intervju som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon og styrking av profesjonen. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.


Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Praksis:

Praksis gjennomføres i to perioder på tre uker i høst- og vårsemesteret.

Praksisrefleksjoner etter hver periode skal være en del av praksisrapporteringen knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen

Arbeidskrav:

  1. Deltakelse på seminarer
  2. Praksisrapportering (høst og vår)
  3. Gruppearbeid der gruppa skal lage en quiz over temaene i emne 102. Et utvalg av spørsmålene skal besvares indiviuelt, uten hjelpemidler.
  4. Basisgruppa skal sammen foreta intervju av lærere. Det skal utarbeides en problemstilling knyttet til sosialisering eller læring i en skole preget av mangfold. Refleksjoner rundt intervju som metode er eget punkt i praksisrapporten. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst).
  5. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102. Fagteksten skal være på  4000 ord (vår)
    a. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis
    b. Gjennomføre intervju ved praksisskolen
    c. Levere førsteutkast til fagtekst
    d. Delta i responsgruppe
    e. Presentere fagteksten for medstudenter
    f. Teksten skal leveres til angitt tid

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Vurdering:

Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på ca 4000 ord (se arbeidskrav 5).

Eksamen vil bli vurdert av intern og ekstern sensor med karakter A - F.

Evaluering av emnet:

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. januar 2014.

Postholm, May Britt og Dag Ingvar Jacobsen (2011) Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Oslo: Høgskoleforlaget. Kap 6, 8 og 10. (50 sider)

Spernes, Kari (2011) Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. (243 sider)

Postholm, May Brit, Elaine Munthe, Peder Haug og Rune Johan Krumsvik (red.) (2011) Elevmangfold i skolen (1-7) (238 sider)

Svanberg, Ray og Hans Petter Willw 2009 La stå ! Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 8 og kap 11 (54 sider.)

Gjelsten, Gudmund og Asbjørn Simonnes (2007) Skole og media - Kommunikasjon og pedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3, 4, 5, 6, 7 og 10 (141 sider)

Vedeler, Liv (2007) Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget (117 sider)

Slemmen, Trude (2009) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal (187 sider)

Greene, Ross 2011 Utenfor. Elever med atferdsutfordringer. Oslo; Cappelen (256 sider)

Aarnes, Arne (2008) IOP i praksis Individuelle planer og tilpasset opplæring. Oslo: pedlex. (90s)

Druglig, May Brit Ragnhild Onsøien (2010) Vanskelige foreldresamtaler – gode diaaloger. (142 sider)

Imsen, Gunn (2006) Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. (Kapittel 5)Barn og unge i mediesamfunnet 20 sider Kopi kan kjøpes.

(1538 sider til sammen)

Offentlige dokumenter:
Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa:
http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr. 30 2003-2004 Kultur for læring

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433

Stortingsmelding nr 18 2010-2011 Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med særlige behov.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

Veileder om formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2005/formidling-av-opplysninger-og-samarbeid-.html?id=88169

E-post fagansvarlig: kjersti.e.holte@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 02.01.2014 08:57

LBPRAKSIS 000 Praksis 4. studieår, 4 uker, GLU1-7 (Høst 2013)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

LBRLE10113 Introduksjon til livssyn, filosofi, hinduisme, buddhisme og islam (1-7) (Høst 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen, Halden
Emneansvarlig: Mette Ramstad
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Religion, livssyn og etikk 1 i grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

3. semester (høst).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er minst 20 timer inkludert undervisning.

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten har

  • kunnskap om religioner og livssyn i faget: mangfold og ulike retninger, trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk, med vekt på hinduisme, buddhisme, og islam, og på disse religionenes plass i Norge. 
  • kunnskap om hva religiøse seremonier og høytider har å si for barn med vekt på hinduisme, buddhisme og islam
  • kunnskap om religionshistorie innen hinduisme, buddhisme og islam med vekt på eldre tid
  • kunnskap om hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger, med vekt på hellige tekster i hinduisme, buddhisme og islam
  • kunnskap om vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk, og om filosofering med barn
  • kunnskap om humanisme som livssyn i historisk kontekst og som filosofisk perspektiv i ulike varianter i bryting med andre menneskesyn gjennom historien
  • kunnskap om sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene
  • kunnskap om barns gudsbegrep, religiøse forestellinger og opplevelser
  • kunnskap om reglement for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag
  • kunnskap om grunnskolefagets historie i hovedtrekk, grunngivelse, innhold og formål
  • kunnskap om diskusjonene rundt kognitiv forvirring i møte med religiøst og annet kulturelt mangfold


FERDIGHETER
Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
  • sette seg inn i barna sine tanker og forestellinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med de om dette
  • samtale med barn om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
  • bruke sentrale arbeidsmåter i RLE med vekt på arbeidet med høytider, fortellinger og estetiske uttrykk
  • samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
  • gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elever med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
  • legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
  • kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
  • reflektere kritisk over innholdet i faget og over verdimålsetningene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
  • bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte i undervisningen


GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
  • kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
  • har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn

Innhold/oppbygging:

Introduksjon til religioner og livssyn består av følgende hovedtemaer:

  • Introduksjon til religionene hinduisme, buddhisme, og islam
  • Introduskjon til livssynet humanisme
  • Introduskjon til eldre filosofihistorie
  • Grunnskolefagets historie og aktuell situasjon

Organisering og læringsformer:

Studentene kommer til å møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, arbeid i grupper, og ekskursjon.

Praksis:

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i studieplan for
Grunnskolelærerutdanning 1- 7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet:

1. Gruppearbeid (2-4 studenter) med muntlig presentasjon av ett faglig og didaktisk tema med relevans for RLE i skolen.
Studentene må gi muntlig vurdering av andre studenters presentasjoner.

2. Ekskursjon: dagstur til Osloområdet: Deltakelse på omvisning i trossamfunn og sakrale bygg.

3. Deltakelse i deler av undervisningen, se spesifisering i semesterplan for nærmere informasjon.

Besøk og ekskursjoner til trossamfunn i Osloområdet må bekostes i sin helhet av studenten.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurdering:

Skriftlig, individuell eksamen av 5 timers varighet.
Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes bokstavkarakterer fra A-F.
Eksamensbesvarelsen blir vurdert av én intern og én ekstern sensor.

 

Evaluering av emnet:

Fagansvarlig lærer har ansvar for at studentene utfører evaluering av emnet RLE 101.
Resultater fra evalueringen og forslag til justeringer følges opp sammen med studentenes representanter i faget RLE.

Litteratur:

Litteraturlisten sist oppdatert 15. juni 2013.
Kompendium for RLE 101 emnet (høst 2013) selges i bokhandel Remmen.

Religionsundervisning/RLE-faget Sødal, H. K. (red.) 2009. Religions og livssynsdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensumbok i de to emnene RLE 101 høst og RLE 102 vår

Neegaard, Gunnar (red.) 2006. Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk. Ss.17- 40: Innføring i religionskunnskap (23s). Bergen: Fagbokforlaget (Kompendium)

Winje, Geir. 2005. Estetiske arbeidsmåter i KRL (RLE). Høgskolen i Vestfold (8s) http://www.hive.no/getfile.php/Intranet/Visittkortfiler%20-%20ansatte/Geir%20Winje/etetiske-arbeidsmaater-krl.pdf

Winje, Geir. 2006. Metodisk arbeid med religionenes musikk i KRL. Høgskolen i Vestfold (8s) http://www.hive.no/getfile.php/Intranet/Visittkortfiler%20%20ansatte/Geir%20Winje/religionenes-musikk-metodikk.pdf

Filosofi, livssyn og fagdidaktikk Brøntveit, E. og K. Duesund. 2010. Visjon og valg: om filosofi, etikk og livssyn. Ss. 11-12, 15-81, 159-171, 261-288, 313-319 (121s) Bergen: Fagbokforlaget.

Schjelderup, Olsholt og Børresen.1999. Filosofi i skolen, ss. 61-76: Den filosofiske samtalen (15s) (Elektronisk reproduksjon på NB Digital) Oslo: Tano Aschehoug

Religioner: Hinduisme, Buddhisme, Islam og fagdidaktikk Jacobsen, Knut & N. R. Thelle.1999. Hinduismen og buddhismen. Ss. 33-136, 172-266, 305-316 (197s) Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Vogt, Kari. 2008. Hva er islam, Kapittel 1-3, Ss. 9-90 (77s) Oslo: Universitetsforlaget.

Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. 1999. Bind 1 og 2. Utvalgte fortellinger, tekster og bilder. Einar Thomassen: Islam (Bind 1) Knut A. Jacobsen: Hinduismen (Bind 2) Notto R. Thelle: Buddhismen (Bind 2) http://www.krlnett.no/mer_kildesamlingen.htm (elektronisk og i bokformat) Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.

Winje, Geir. 2010. Høytidsmarkering i barnehagen. Kap.4: Høytidsmarkering som arbeidsmåte, ss. 24-34. Utvalgte kapitler om høytider i islam, hinduisme, buddhisme og andre religioner og livssyn. Kristiansand: Høyskoleforlaget Winje dekker mye av det samme av kap.4 i en nettartikkel (7s). Høgskolen i Vestfold. Høytidsmarkering i barnehage og skole. http://www.hive.no/getfile.php/Intranet/Visittkortfiler%20%20ansatte/Geir%20Winje/hoytidsmarkering.pdf

E-post fagansvarlig: mette.ramstad@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 19.06.2013 10:39

SFEG110210 Engelsk: Språk og kommunikasjon 1-7 (Høst 2013)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Henrik Bøhn
Undervisningsspråk: Engelsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Engelsk 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

3. semester (høst).

Studieinnsats/antall timer

Ca. 420 timer.

Læringsutbytte:

KUNNSKAPER :
Etter fullført emne har studenten:
- kunnskap om lydsystemet i engelsk, ordtilfanget og språkets grammatiske struktur med vekt på forskjeller og likheter mellom engelsk og norsk, samt innsikt i kulturelle konvensjoner for språkbruk
- kunnskap om begynneropplæring i engelsk og utfordringer vedrørende overgangen fra begynnerstadiet til barnetrinnets siste del
- kunnskap om grunnleggende ferdigheters betydning for læring og utvikling og om prosesser som kan fremme disse i engelskfaget
- kunnskap om barns språklæring i et andrespråksperspektiv, språklæringsteorier, samt strategier, metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer språkutvikling
- kjennskap til gjeldende læreplan for engelskfaget i skolen og forholdet til det europeiske rammeverket for språk
- kjennskap til ulike læremidler og lærebøker som kan brukes i opplæringen
- kunnskap om ulike internasjonale og nasjonale prøver og kartleggingsverktøy
- kunnskap om tilpasset språkopplæring for den aktuelle aldersgruppen
- kunnskap om engelsk som verdensspråk
- kunnskap om interkulturell læring
- kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, ansvarlig kildebruk og personvern
- forståelse for læringspotensialet som ulike læringsarenaer, eksempelvis digitale media, bidrar til på barnetrinnet

FERDIGHETER:
Etter fullført emne kan studenten:
- bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god språkmodell for elevene
- planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn
- veilede elever i deres språkutvikling gjennom å gjøre dem bevisst hvordan språket er bygd opp, slik at de kan gjøre seg nytte av forskjeller og likheter mellom morsmålet og engelsk
- legge til rette for et trygt læringsmiljø med variert, differensiert og meningsfylt læringsarbeid som fremmer utviklingen av lytting, skriving, lesing og tale og et gradvis større ordforråd for alle elever
- utøve en helhetlig og læringsorientert vurderingspraksis
- anvende fagkunnskap didaktisk og reflektert i henhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning
- kritisk vurdere lærebøker og andre læringsmidler til bruk i opplæringen
- ta i bruk digitale verktøy i arbeidet med å fremme språklæring og formidling av fagstoff

GENERELL KOMPETANSE
Etter fullført emne kan studenten:
- formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen
- reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
- arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget
- være en aktiv bidragsyter i et fagfellesskap og ha en beredskap for å anvende ny kunnskap og forskning innenfor faget

Innhold/oppbygging:

I den muntlige delen av emnet vil studentene få innblikk i forskjellige former for muntlig kommunikasjon på engelsk, blant annet formelle og uformelle samtaler og forskjellige typer presentasjoner. Et spesielt fokus vil bli rettet mot bruk av engelsk i undervisningssammenheng på barnetrinnet. I seminar- og gruppetimene vil studentene få trening i presentasjonsteknikker og klasseromsledelse. Studentene vil i tillegg få en innføring i fonetikk og intonasjon, med vekt på praktiske ferdigheter. Siden det er viktig å sette kommunikasjon i en kulturell sammenheng, vil emnet også inneholde eksempler på moderne engelskspråklig litteratur. Det vil bli diskusjon av litteraturpensumet med vekt på argumentasjon og problemløsning. Det vil også bli gitt en innføring i interkulturell kommunikasjon med fokus på begrepet interkulturell kompetanse. I denne delen av emnet vil også engelsk som verdensspråk bli behandlet.

I den skriftlige delen av emnet vil studentene få innblikk i forskjellige tekststrategier og skriving av lengre tekster. Viktige stikkord er tekstbinding, avsnittsinndeling, sjangere, språklige virkemidler og stilnivå. Studentene vil også få en innføring i språklige strukturer, inkludert en innføring i grammatisk terminologi og syntaktisk analyse. Her vil også fokuset rettes mot språklæring i et andrespråksperspektiv. I tillegg vil emnet inneholde en innføring i hvordan man søker, vurderer, bruker og refererer til kilder, blant annet gjennom bibliotekundervisning.

Studentene vil få en innføring i bakgrunnen for Kunnskapsløftets hovedområder språklæring og kommunikasjon i engelsk for barnetrinnet. Videre vil det blir lagt vekt på å bevisstgjøre studentene på læringsstrategier og læringsmiljø gjennom ulike arbeidsoppgaver og samarbeidsformer. Kunnskaper om å planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonen i læreplanen vil stå sentralt. Gjennom teori og praksis vil lærerens rolle som språkmodell, veileder og tilrettelegger for elever på barnetrinnet stå i fokus. Arbeid med grunnleggende ferdigheter vil også være sentralt.

Organisering og læringsformer:

Undervisningen blir gitt i forelesninger, seminarer og gruppetimer, samt språklaboratorium. Læringsplattform brukes til utveksling av informasjon og innlevering av oppgaver, samt tilbakemeldinger.

Praksis:

Praksisopplæringen er en integrert del av studiet og gjennomføres i nært samarbeid mellom student, PEL-lærer, praksisveileder og faglærer.

Arbeidskrav:

- Én muntlig presentasjon gjennomført til fastsatt tid
- Obligatorisk oppmøte i fagdidaktikk (minimum 80 % tilstedeværelse)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Eksamen er individuell og består av to komponenter:

  • Mappevurdering med tre tekster, hvorav én er en refleksjonsoppgave
  • Muntlig eksamen av ca 25 minutters varighet. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Det blir gitt en foreløpig karakter på mappen. Mappen må være bestått for å kunne fremstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan justere den foreløpige karakteren på mappen med inntil to karakterer opp eller ned. Det gis en samlet karakter i emnet.

Det benyttes graderte bokstavkarakterer; A-F.

Ved ny eksamen må begge eksamenskomponenter gjennomføres på nytt.
Klageadgang: ved klage på sensur skal det skriftlige arbeidet vurderes på nytt. Ved eventuell endring av karakter, skal det arrangeres ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- midtsemesterevaluering
- løpende evaluering/sluttevaluering

Resultatene behandles av/i:
- lærergruppe
- studieleder
- lokalt studiekvalitetsutvalg

Litteratur:

  Det tas forbehold om eventuelle endringer av litteraturlisten før semesterstart.

-      Blå, B. Hope (red.) (2009). Grunnleggende ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Fokus på språk nr 15. Fremmedspråksenteret.

-       Bøhn, H. m.fl. (2012). Fagdidaktikk. Kompendium.  (Tilgjengelig på Fronter).

-       Bøhn, H. m.fl. (2011). Language and Communication. Kompendium. (Tilgjengelig i bokhandel, HiØ).

-       Dypedahl, M., H. Hasselgård, B. Løken. (2012) Introducing English Grammar. Second edition. Fagbokforlaget.

-       Fremmedspråksenteret (2008). IKT i språk – en veiledning for lærere.   http://www.fremmedspraksenteret.no/ikt-veiledning

-       Griffith, K. (2002). Writing Essays about Literature: A Guide and Style Sheet. (6th ed.). Harcourt Brace.

-       Haddon, M. (2004). The Curious Incident of the Dog in the Night Time. Vintage.

-       Kunnskapsløftet (2010). Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring, Utdannings- og forskningsdepartementet.

-       Munden, J. & Myhre, A. (2007): Twinkle Twinkle – English 1-4. 2. Utg. Høyskoleforlaget.

-       Nilsen, T. S. & Rugesæter, K. (2008). Basic English Phonetics for Teachers. Kunnskapsforlaget.

-       Materiale som blir delt ut i forbindelse med undervisning og/eller lagt ut på læringsplattformen Fronter.    

-       Pinter, A. (2006): Teaching Young Language Learners. Oxford UP.

Alle studenter må dessuten ha tilgang til en engelsk-engelsk ordbok, for eksempel Collins Cobuild Dictionary, Longman Dictionary of Contemporary English, Oxford Advanced Learner’s Dictionary eller en annen ordbok beregnet på brukere som ikke har engelsk som morsmål (Learner’s dictionaries).

E-post fagansvarlig: henrik.bohn@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 17.06.2014 08:55

LBKHV10211 Kunst og visuell kommunikasjon (2- og 3- dimensjonal form) (1-7) (Vår 2014)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen, Halden
Emneansvarlig: Victor Tymczuk
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Kunst og håndverk 1 i grunnskolelærerutdanningen 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

Grunnskolelærerutdanningens 4. semester (vår).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 20 timer pr uke inkludert undervisning

Læringsutbytte:

Kunnskaper:
Studenten:

  • har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur fra modernismen til dagens kunst
  • har kunnskap om barns tredimensjonale formspråkutvikling, barnekulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet
  • har kunnskap om skulptur, relieff, objekt, installasjon, og hvordan disse uttrykksformene kan ses i sammenheng med barns lek og stimulere til kreativt skapende arbeid
  • har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper, estetisk kompetanse og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med bilder og skulptur
  • har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning

Ferdigheter
Studenten

  • kan analysere og vurdere kunst, hverdagsestetikk og trivialkultur og sette ulike formuttrykk inn i en kunsthistorisk sammenheng
  • kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene
  • kan bruke tegning i arbeid med bilde og skulptur
  • kan bruke digitale verktøy i skapende arbeid
  • kan bruke nærmiljøet som kilde til opplevelse og innhenting av kunnskap som utgangspunkt for eget arbeid og som ressurs for elevoppgaver
  • kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
  • kan bruke gjeldende lærerplaner for grunnskolen, kan formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk, og mestre læringsorientert vurderingspraksis
  • kan vurdere lærebøker og læremidler i kunst og håndverk for barnetrinnet

Generell kompetanse
Studenten

  •  kan bruke kunst og håndverk i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag

Innhold/oppbygging:

Temaer som vil bli behandlet i Kunst og visuell kommunikasjon (2- og 3-dimensjonal form):

  • Billedkunstens historie fra modernismen til samtidskunsten
  • Eget skulptur og bildearbeid med utgangspunkt i modernismen og samtidskunsten
  • Barns formspråk i tredimensjonal form
  • Kreativitet, estetisk opplevelse og estetisk dannelse
  • Vurdere fagets lærebøker og læremidler
  • Studieturer som grunnlag for kunnskap og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7.

Organisering og læringsformer:

Emnet har en teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende skulptur-/bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i visuelle uttrykksformer.

Praksis:

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse) og studieturer. Den enkelte faglærer sender rundt tilstedeværelsesliste som signeres av studenten.  Dersom studenten ikke kan delta på organisert studietur, må han/hun utarbeide og få godkjent et alternativt opplegg.

Vurdering:

Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon.

Eksamensform

  1. Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.
  2. Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter, med utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Den muntlige eksaminasjonen tar også opp spørsmål fra pensumlitteratur og lærestoff i emnet.

 Det gis en samlet karakter i emnet. Karakteren blir fastsatt av en ekstern og en intern sensor på grunnlag av en helhetlig vurdering. Karakterskala A-F.

 Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlige eksamen.

Evaluering av emnet:

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur:

Det forbeholdes om endringer i litteraturen før studiestart.

Foruten undervisning og feltstudier på studieturer er følgende pensum:

  1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Kunnskapsdepartementet.

A)   Generell del: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/

B)   Prinsipp for opplæringen: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa-i-Kunnskapsloftet/ http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf

C)   Læreplan i kunst og håndverk: http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655 http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/larerplaner/generell_del/Generell_del_lareplan_bm.rtf

2. Beckett, Wendy (2007) Maleriets historie. Oslo: Spektrum forlag

3. Dahlin, L.K.og Gjerde, H.(2009): Å være digital i kunst og håndverk. I : Otnes, Hildegunn (red.): Å være digital i alle fag. Oslo : Universtietsforlaget [s. 189 – 207]

4. Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk - hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.186-303]

5. Johannessen, Aggi Folgerø (2003): Grunnbok i bildeskaping med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforlaget [s. 85-176]

6. Juell, Elisabeth & Trygve-Johan Norskog (2006): Å løpe mot stjernene : om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen : Fagbokforlaget [s.35-65, s.103-128]

7. Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for kunst og håndverk : i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.9-35]

8. Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

E-post fagansvarlig: victor.tymczuk@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 14.06.2013 10:18

LBRLE10213 Introduksjon til etikk, jødedom og kristendom (1-7) (Vår 2014)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Remmen, Halden
Emneansvarlig: Mette Ramstad
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Religion, livssyn og etikk 1 i grunnskolelærerutdanning 1-7 (studiepoeng).

Undervisningssemester:

4. semester (vår).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 20 timer pr uke inkludert undervisning

Læringsutbytte:

Kunnskap
Studenten har

  • kunnskap om religioner og livssyn i faget: mangfold og ulike retninger, trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk med vekt på jødedom og kristendom og på disse religionenes plass i Norge
  • kunnskap om hva religiøse seremonier og høytider har å si for barn og unge med vekt på jødedom og kristendom
  • kunnskap om religionshistorie innen jødedom og kristendom med vekt på eldre tid, og særlig på kristendommens historie fram til og med reformasjonen
  • kunnskap om hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger med vekt på hellige tekster i jødedom og kristendom.
  • kunnskap om sammenligninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
  • kunnskap om etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
  • kunnskap om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon og diskusjonene om ulike konsekvenser av disse for undervisninga i RLE
  • kunnskap om diskusjonene rundt kognitiv forvirring i møte med religiøst og annet kulturelt mangfold
  • kunnskap om sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene
  • kunnskap om barns og unges gudsbegrep, religiøse forestillinger og opplevelser

Ferdigheter
Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektivet og de flerkulturelle utfordringene
  • bruke sentrale arbeidsmåter i RLE med vekt på arbeidet med høytider, fortellinger og estetiske uttrykk
  • sette seg inn i barns og unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
  • samtale med barn og ungdom om spørsmål som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
  • samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
  • gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, særlig med tanke på elever med bakgrunn i ulik tro og livssyn
  • kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter med tilsvarende vurderingsformer
  • legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
  • reflektere kritisk over innholdet og verdimålsettingene for faget i skolen og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
  • bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte i undervisningen
Generell kompetanse
Studenten
  • har yrkesetisk kompetanse og kan se denne i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
  • kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
  • har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn

Innhold/oppbygging:

Emnet består av følgende hovedtemaer:

  • Jødedom og kristendom
  • Etikk
  • Religionspedagogikk

Organisering og læringsformer:

Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, arbeid i grupper og individuelt arbeid. I tillegg kan det være aktuelt med ekskursjoner. I lærerutdanningen spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon.

Praksis:

3 uker praksis i semesteret. Se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis.

Arbeidskrav:

Det er knyttet følgende arbeidskrav til emnet:

  1. Studentene skal, i gruppe, utvikle et undervisningsopplegg knyttet til jødiske eller kristne høytider eller sentrale ritualer som presenteres for lærer og medstudenter.
  2. Studentene skal være med å gi faglig og didaktisk tilbakemelding på medstudenters presentasjon.
  3. Studentene skal ha en kort skriftlig kunnskapsprøve som dekker kunnskapsstoffet i emnet.
  4. Det er obligatorisk oppmøte i deler av undervisningen, se spesifisering i semesterplanen.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

 

Vurdering:

Individuell, muntlig eksamen av 30 minutters varighet.
Ingen hjelpemidler tillatt.

Det brukes gradert karakterskala A – F.
Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet:

Studentevaluering av emnet i løpet av semesteret (EVA3) som emneansvarlig har ansvaret for.

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 9. desember 2013.

Fellespensum
Brøntveit, E. og K. Duesund: (2010). Visjon og valg. Ss. 13-18, 99-110, 149-158, 173-244. (100 s.)

Danielsen, R.: (2004) Kulturbærende fortellinger. Kap. 1. og 4.-5. (90 s.)

Groth, Bente. 2011. Jødedommen. Oslo: Pax forlag. Kronologi, ss.12-15, Kap.1-8, ss. 23-109, Kap.12 og 13, ss.164-186.

Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. 1999. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter.
http://www.krlnett.no/mer_kildesamlingen.htm (elektronisk og i bokformat)
Utvalgte fortellinger, tekster og bilder:
Elgvin, Torleif: Bind 2: Jødedommen

Rasmussen, T. og E. Thomassen: Kristendommen – en historisk innføring. Ss. 60-287. (228)

Sødal, H. K. (red) Kristendommen, (Bind 1. Bibelen) Kristiansand : Høyskoleforlaget. 2009 (286 ss.)

Sødal, H. K. (red) : (2009) Religions- og livssynsdidaktikk. Ss. 11-64, 105-182. (124 s.)

Winje. G.: (2012) Guddommelig skjønnhet 2. utg., kap. 4,5,10 (134 s.)

Winje, Geir. 2010. Høytidsmarkering i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 5: Høytider i kristendommen, ss.35-77, Livssynshumanismen og Jehovas Vitner ss. 149-153.


Trinnspesifikk fordyping GLU 1 (1-7)
*Bjørneboe, J.: (1976) Det gamle testamente og det enkelte barn. I Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole. (6. s.)

*Grimmitt, Michael, Julie Grove, John Hull, Louise Spencer (1991). Ganesha, ss. 30-43.
I: A Gift to the Child. Religious Education in the primary School Teachers’sourcebook. (14 s.)

*Winje, Geir. 2010. Barn og Religion, kap. 3 ss. 20-23, Høytidsmarkering som arbeidsmåte, kap. 4 ss. 24-34. I: Høytidsmarkering i barnehagen. Høyskoleforlaget: Kristiansand.

 

E-post fagansvarlig: mette.ramstad@hiof.no
Sist endret av: Gro Telhaug, 13.12.2013 12:36

SFEG110110 Engelsk: Kulturstudier II 1-7 (Vår 2014)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Undervisningssted: Halden.
Emneansvarlig: Gro-Anita Myklevold
Undervisningsspråk: Engelsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Engelsk 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester:

4. semester (vår).

Studieinnsats/antall timer

Ca. 420 timer.

Læringsutbytte:

KUNNSKAPER:
Etter fullført emne har studenten:
-          kunnskap om levesett og kulturuttrykk i to engelsktalende land med vekt på tekster for barn og unge som fremmer interkulturell læring
-          kunnskap om historiske, politiske og sosioøkonomiske forhold i to engelsktalende land
-          kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, ansvarlig kildebruk og personvern
-          innsikt i språkstimulerende bruk av tekster i undervisningen
-          kunnskap om interkulturell læring

FERDIGHETER:
Etter fullført emne kan studenten:
-          legge til rette for elevenes arbeid med engelskspråklige tekster og deres utforskning av levesett og kulturuttrykk i engelsktalende land sett i relasjon til egen bakgrunn, med hovedvekt på skriftlige, muntlige og sammensatte tekster for barn
-          bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god språkmodell for elevene
-          anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende planverk for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning
-          planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik bakgrunn

GENERELL KOMPETANSE
Etter fullført emne kan studenten:
-          formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen
-          reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
-          arbeide selvstendig og/eller sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

Innhold/oppbygging:

Følgende temaer vil bli behandlet:

-          Nord-Amerikansk og internasjonal litteratur i form av et utvalg romaner, noveller, skuespill og dikt

-          Innføring i amerikansk litteratur, historie, media og politikk

-          En kulturanalyse av både den dominante kulturen i USA i form av felles verdier, tenkemåter og symboler – og mangfold

-          Analyse av kulturelle aspekter av litteratur, film, media og politiske taler.

-          En introduksjon til kanadisk litteratur, historie, media og politikk

-          Gjeldende læreplan

-          Litteratur- og kulturpedagogikk med utgangspunkt i gjeldende læreplan

Organisering og læringsformer:

Undervisningen blir gitt i seminar- og gruppetimer. Læringsplattform brukes til utveksling av informasjon.

Praksis:

Praksisopplæringen en integrert del av studiet og gjennomføres i nært samarbeid mellom student, PEL-lærer, praksisveileder og faglærer.

Arbeidskrav:

Innlevering av ett essay og en prosjektoppgave til nærmere fastsatt frist. 

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Individuell skriftlig eksamen, 5 timer
Tillatt hjelpemiddel: Godkjent engelsk-engelsk ordbok. Både språk og innhold teller.

Karakterer gis på en skala fra A-F.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- midtsemesterevaluering
- løpende evaluering/sluttevaluering

Resultatene behandles av/i:

- lærergruppe
- studieleder
- lokalt studiekvalitetsutvalg

Litteratur:

Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten fram til studiestart.

GENERELT

Duncan, R. & Goddard. J. Contemporary America (Siste utgave).

Griffith, K. (2002). Writing Essays about Literature.   

Myklevold, G.A m.fl. Kompendium: Culture Studies – Spring (Tilgjengelig på Fronter).

ROMANER/SKUESPILL

Dumas, Firoozeh. Funny in Farsi.

Miller, Arthur. Death of a Salesman.

Salinger, J.D.  The Catcher in the Rye.

Walker, Alice. The Color Purple.

I tillegg skal studentene velge to av de følgende bøkene:

Baum, L.F. The Wonderful Wizard of Oz.

Burnett, F.H. The Secret Garden.

Montgomery, L.M.  Anne of Green Gables.

Simon, Francesca. Horrid Henry´s Stinkbomb or Horrid Henry´s School Project.

Strong, Jeremy. My Granny´s Great Escape.

White, E.B. Charlotte´s Web or Stuart Little.

Alt materiale som blir delt ut i forbindelse med undervisning og/eller lagt ut på læringsplattformen Fronter regnes også som pensum.  Alle studenter må dessuten ha tilgang til en engelsk-engelsk ordbok, for eksempel Collins Cobuild Dictionary, Longman Dictionary of Contemporary English, Oxford Advanced Learner's Dictionary eller en annen ordbok beregnet på brukere som ikke har engelsk som morsmål (Learner's dictionaries).  

E-post fagansvarlig: gro.a.myklevold@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 13.06.2013 11:19

årstrinn 3

LBPEL310 Lærers profesjonelle rolle og identitet (1-7) (Høst 2014)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Dag Sørmo
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått emnene PEL101 og PEL102.

Undervisningssemester:

5. semester (høst).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten

  • har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet. Det vil si kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, dens rammebetingelser og styringsstruktur.
  • har kunnskap om samarbeid med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling.
  • har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
  • har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
  • har kunnskap om overgangen mellom førskole og skole og mellom de småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.
  • har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
  • har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden

FERDIGHETER
Studenten

  • kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
  • kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
  • kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
  • kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
  • kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
  • kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
  • har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold/oppbygging:

Emnet vektlegger utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.
- Skolen som lærende organisasjon i et samfunn preget av mangfold.
- Skolen i et samfunnsperspektiv. Det politiske og organisasjonsmessige perspektiv ses i forhold til demokrati og dannelse.
- Endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
- Skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingssamtaler med elever og foreldre
- Entreprenørskap – innovative læreprosesser.
- Overganger i skolen (barnehage – skole og overganger i grunnskolen)

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Emnet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Praksis:

Praksis gjennomføres i to perioder på 2 uker i høst- og vårsemesteret. Studentene gjennomfører obligatoriske praksisrapporteringer med praksisrefleksjon etter hver periode. I de semestrene det er undervisning i Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er praksisrefleksjonen (en del av praksisrapporten) knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Refleksjonsnotat fra arbeidskrav og praksis sammen med pensum danner grunnlag for eksamen.
Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporteringer framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

  1. Deltakelse på seminarer.
  2. Individuell praksisrapportering etter mal. 
  3. Planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap.
  4. Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven.
  5. Levering av refleksjonsnotat knyttet til tidligere praksisrapporteringer
  6. Framlegg av refleksjonsnotat i workshop

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Vurdering:

Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter.
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med gradert karakter A–F.

Utgangspunktet for muntlig eksamen er knyttet til arbeidskrav om refleksjonsnotat fra praksis og emnets pensum.

Evaluering av emnet:

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert juni 2014.

Bakken, Anders og Jan Ivar Elstad (2012) For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. NOVA rapport 270 s Finnes som pdf fil på nettet.

Baklien, Bergljot (2009) Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern. Nr 04 (7 s)

Berglyd, I.W. (2003) Skole – hjem samarbeid – avstand og nærhet. Bergen: fagbokforlaget. (108s)

Bratholm, B. (2003) Kan du veilede meg, lærer? Om veiledning og lærerrollen i grunnskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5-6 (11s)*

Breilid N. og L.M. Lassen (2012) Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Stray, Janicke Heldal (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21s) *

Bø, I (2012) Barnet og de andre. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 og 6 (40 s.)

Eriksen, T. B. (2011) Et internasjonalt blikk på skole og utdanning. Hva lærer studentene i praksis? Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 4: Internasjonalisering, skole og utdanning i andre land.) (60s) *

Glavin, Kari og Bodil Erda (2007) Tverrfaglig samarbeid i praksis. Til beste for barn og unge i kommune Norge. Kommuneforlaget. 270 s

Harkestad Oslen, M og Skogen, K (2014) Kontaktlæreren. Universitetsforlaget. Oslo

Lillejordet, S.& A. Tolo (2006) «Ledelse i en multikulturell skole». Norsk pedagogisk tidsskrift 02/2006 (10s) *

Jensen, R (2012) ..om å sette læring i system. Vallset: Oplandske bokforlag. Kap 4 og 7 (53 s)

Juell, Elisabeth og Trygve-Johan Norskog: Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. 154 s

Munthe, E. (2005) Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (12s) *

Nerland, M. (2006) Vilkår for reflektert praksis i utdannings-institusjoner. Nordic Studies in Education. Nr. 1 (12s) *

Nilsen, T. D & M. Sønneland (2010) Lyset i vest? – En analyse av grunnleggende forestillinger i læreplanens generelle del. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (11s) *

Postholm, M. B.; P Haug; E. Munthe; R. J. Krumsvik (red.) (2012) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Selvik, T. (2004) Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5 (14s) *

Søreide, G. E. (2007) The public face of teacher identity- narrative construction of teacher identity in policy documents .Journal of Education Policy. Vol. 22, No. 2 (17s) *

Ulvik, M. (2007) Lærerutdanning som danning. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (12s) *

Line Wittek (2012) Læring i og mellom mennesker- en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (202s)

Østrem, S. & B. Hanssen (2007) Det levende lærerarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (11s) *

Offentlige dokumenter og rapporter

Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Kunnskapsløftet, Grunnleggende norsk for språklige minoriteter http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=431050

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr18 2010-2011 Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

Stortingsmelding 20 (2012/13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
http://www.regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010: Kap 7: Overganger

E-post fagansvarlig: dag.sormo@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 27.06.2014 08:40

LBPRAKSIS 000 Praksis 4. studieår, 4 uker, GLU1-7 (Høst 2014)

Emnebeskrivelse er ikke publisert

LGRLENT10 Entreprenørskap i skolen (30 timer) (Høst 2014)

Studiepoeng:
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Magne Jensen
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Dette er et arbeidskrav i grunnskolelærerutdanningen og inngår som et obligatorisk kurs på 30 timer (5 dager).

Undervisningssemester:

Kurset gjennomføres i høstsemesteret i 3. studieår i grunnskolelærerutdanningene.

Studieinnsats/antall timer

Kurset er obligatorisk med et omfang på 30 timer som det forutsettes at studentene deltar på.

Læringsutbytte:

 Kunnskap

  • Studentene skal utvikle kompetanse og forståelse knyttet til sentrale elementer i  entreprenørskapsarbeid i skolesammenheng
  • Studentene skal etter kurset kunne bidra til økt forståelse for pedagogisk entreprenørskap, den entreprenørielle skole, praktisk metode, kreativitet og nyskaping

Ferdigheter

  • Studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg i entreprenørskap tilpasset aktuelle klassetrinn i grunnskolen i tråd med Ungt Entreprenørskaps programmer og metoder
  • Studentene skal kunne bidra til å bygge nettverk på tvers av faglige skiller.

 Generell kompetanse

  • Studentene skal kunne møte de nye utfordringene innenfor kreativitet, pedagogikk / metodikk / nye roller for lærere og elever i en utvidet læringsarena med positive holdninger
  • Studentene skal kunne bruke entreprenørskapstanken til å skape et elevaktivt læringsmiljø og styrke kontakten mellom arbeidet i klasserommet og samfunnet rundt skolen

Innhold/oppbygging:

Kurset omfatter arbeid med relevante undervisningsopplegg knyttet til Ungt Entreprenørskaps programmer for grunnskolen. Følgende programmer kan være aktuelle, avhengig av hvilket klassetrinn studentene skal arbeide med:

Vårt Lokalsamfunn tar elevene med på en oppdagelsesferd i eget nærmiljø hvor de lærer om samspillet mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester. Programmet går over fem undervisningsøkter og er rettet mot 4.-5. trinn. 

SikkSakk Europa gir elevene en spennende introduksjon til land og ressurser i Europa. Elevene får bedre forståelse for hvordan vi i et samfunn gjør bruk av ressurser og hvordan vårt eget forbruk påvirker samfunnet rundt oss. Programmet går over fire undervisningsøkter og er rettet mot 4.-7.trinn.

SMART inspirerer elever til skaperglede, handling og samarbeid. Elevene skal løse problemer de ser rundt seg i nærmiljøet ved hjelp av deres egne erfaringer, kunnskaper og interesser. SMART er tilrettelagt for elever på 5.-7. trinn.

Elevbedrift er et program for ungdomsskolen hvor elevene erfarer hva det innebærer å starte, drive og avvikle sin egen bedrift, basert på en forretningside som de selv har utviklet. Det er viktig at elevene bruker egne kunnskaper, erfaringer og nettverk

Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping der elevene får et oppdrag som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Oppdraget er reelt og blir gitt av en oppdragsgiver fra en privat eller offentlig virksomhet. Programmet tilbys elever i ungdomsskolen.

Økonomi og karrierevalg går over tre undervisningsøkter og lar elevene reflektere over hva de vil med livet sitt gjennom å bevisstgjøre dem på egne interesser, ferdigheter og verdier. Dette kobles mot mulige utdannings- og yrkesvalg. I tillegg lærer elevene om betydningen av ryddighet og oversikt i personlig økonomi. Programmet går over tre undervisningsøkter og er rettet mot ungdomstrinnet.

Se mulighetene trener elevenes entreprenørskapskompetanse knyttet til kreativitet, selvinnsikt og beslutningstaking. Programmet går over fem undervisningsøkter og har ungdomsskolen som målgruppe.

Jobbskygging gir elevene en unik mulighet til å erfare hva som finnes av mulige yrkes- og utdanningsvalg ved at de gis mulighet til å følge en arbeidstaker gjennom en arbeidsdag. Skyggingen gjennomføres på 8., 9. og 10. trinn.

Kurset i entreprenørskap i skolen består av tre hoveddeler:

1. Kunnskapsgrunnlag og forarbeid
Dette omfatter et todagers kurs i regi av Ungt Entreprenørskap i Østfold

2. Gjennomføring av undervisningsprosjektet
Studentene gjennomfører et undervisningsopplegg med utprøving av relevante programmer i entreprenørskap på sin praksisskole. Dette kan ha form av klasseovertakelse i samarbeid med studentenes praksislærer, eller inngå som en del av samarbeidet mellom høgskolen og praksisskolen, der studentene får tilgang til å gjennomføre undervisningsprosjektet i samarbeid med klassens lærere.

3. Presentasjon av erfaringer og evaluering
Studentene legger fram dokumentasjon fra sine undervisningsprosjekt for medstudenter og lærere på høgskolen (1 dag) i en form som framgår av semesterplanen.

Organisering og læringsformer:

Studentene arbeider med gjennomføringen av undervisningsprosjektet i entreprenørskap i sine praksisgrupper. Forberedelser, etablering av kunnskapsgrunnlag og erfaringsdeling/presentasjon foregår i samlet gruppe på høgskolen.

Praksis:

Forberedelser og etablering av kunnskapsgrunnlag skjer i forkant av praksisperioden i høstsemesteret i 3. studieår.
Gjennomføringen av undervisningsprosjektet forgår i tilknytning til praksisperioden som utvides med to dager, mens presentasjonen og erfaringsdelingen i etterkant normalt skjer fredag i den første uka etter praksisperioden.

Arbeidskrav:

Arbeidskravet i entreprenørskap i skolen omfatter:

1. Deltakelse i todagers kurs i entreprenørskap

2. Gjennomføring av to dagers undervisningsprosjekt i entreprenørskap

3. Deltakelse på presentasjonen av undervisningsprosjektet på høgskolen (1 dag)

Vurdering:

Den enkelte students innsats i kurset vurderes til Godkjent /Ikke godkjent basert på dokumentert deltakelse på forkurset, kort rapport fra praksisskolen om gjennomføring og faglæreres inntrykk fra presentasjonen.

Evaluering av emnet:

Studentene gir nettbasert tilbakemelding på sine erfaringer og sin opplevelse av kursets relevans og kvalitet som del av ordinær studieevaluering høsten i 3. studieår.

Litteratur:

LItteraturlisten er sist oppdatert 4. juini 2012.

Handlingsplanen for entreprenørskap i skolen: http://www.regjeringen.no/Documents/handlingsplanen%20endelig%20versjon%20entreprenørskap.pdf

Selvik Ask, Anne / Røe Ødegård, Inger Karin: Entreprenørskap i skole og utdanning, 2014, Portal forlag

Ødegård, Inger Karin Røe: Framtida på timeplanen – Pedagogisk entreprenørskap, Høyskoleforlaget (207 sider)

Relevante dokumenter knyttet til aktuelle undervisningsprogram:

http://www.ue.no/pls/apex32/f?p=16000:1000:2387553439937685

E-post fagansvarlig: magne.jensen@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 27.06.2014 07:43

SFEG112014 Engelsk: Kulturstudier: Det britiske samveldet (1-7) (Høst 2014)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Karen P. Knutsen
Undervisningsspråk: Engelsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Engelsk 2 for grunnskolelærerutdanning 1-7.

Undervisningssemester:

5. semester (høst).

Studieinnsats/antall timer

Ca. 420 timer.

Læringsutbytte:

KUNNSKAPER:

Etter fullført emne skal kandidaten:

- ha kunnskap om levesett og kulturuttrykk i flere engelsktalende land i det britiske samveldet, med vekt på tekster for barn og unge som fremmer interkulturell læring

- ha kunnskap om historiske, politiske og sosioøkonomiske forhold i utvalgte engelsktalende land i det britiske samveldet, samt komparative aspekter mellom målspråkslandene og egen kultur

- ha kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, ansvarlig kildebruk og personvern

FERDIGHETER:

Etter fullført emne skal kandidaten:

- kunne bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god språkmodell for elevene

- kunne anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende planverk for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning

- kunne legge til rette for elevenes arbeid med engelskspråklige tekster og deres utforskning av levesett og kulturuttrykk i engelsktalende land i det britiske samveldet sett i relasjon til egen kultur

GENERELL KOMPETANSE:

Etter fullført emne skal kandidaten:

- kunne reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv

- kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

- kunne vedlikeholde og utvikle egen språklige kompetanse

- kunne være en aktiv bidragsyter i et fagfellesskap og ha en beredskap for å anvende ny kunnskap og forskning innenfor faget

Innhold/oppbygging:

Følgende temaer vil bli behandlet:

- Kunnskapsløftets hovedområder kultur, samfunn og litteratur i engelsk for barnetrinnet

- Interkulturell kommunikasjon / interkulturell læring

- Historie og samfunnsliv i utvalgte engelskpråklige land i det britiske samveldet

- Litteratur fra utvalgte engelskpråklige land i det britiske samveldet i form av et utvalg romaner, noveller, skuespill og dikt med vekt på tekster for barn og unge

- Litteratur- og kulturpedagogikk med utgangspunkt i hovedområdet kultur, samfunn og litteratur i engelsk for barnetrinnet

Organisering og læringsformer:

Undervisningen blir gitt i forelesninger, seminarer og gruppetimer. Læringsplattform brukes til utveksling av informasjon.

Praksis:

Praksisopplæringen er en integrert del av studiet og gjennomføres i nært samarbeid mellom student, PEL-lærere, praksisveileder og faglærer.

Arbeidskrav:

- 80% obligatorisk oppmøte
- Studenten skal levere inn og få tilbakemelding på to skriftlige oppgaver. I den siste oppgaven er det krav til bruk og dokumentasjon av sekundærlitteratur.
- Studenten skal holde en muntlig presentasjon av en barne- eller ungdomsbok.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurdering:

Fem-timers skriftlig eksamen. Både språk og innhold teller.
Tillatt hjelpemiddel: Godkjent engelsk-engelsk ordbok. Læreplan i engelsk.

Det gis individuelle karakterer. Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligst bestått karakter og F er ikke bestått.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- midtsemesterevaluering

- løpende evaluering/sluttevaluering

Resultatene behandles av/i:

- lærergruppe

- studieleder

- lokalt studiekvalitetsutvalg

Litteratur:

Litteraturen er sist endret 19. mars 2014. Med forbehold om endringer frem til semesterstart.

Birketveit, A & G. Williams. (2013). Literature for the English Classroom. Theory into Practice. Oslo. Fagbokforlaget

Griffith, K. (2002). Writing Essays about Literature

Knutsen, K. Kompendium: Culture Studies Fall (Available in the college bookstore)

McCormick, J. (2012). Contemporary Britain. (3rd ed.) Palgrave McMillan.Pinter, A. (2006): Teaching Young Language Learners. Oxford UP.

Et utvalg tekster fra lærebøker i engelsk trinn 1-7.

Barne- og ungdomslitteratur:

(Studentene velger et antall barnerim, dikt og billedbøker og i tillegg leser de en klassisk og en modern bok fra følgende liste eller velger andre bøker i samråd med faglæreren).

Klassisk

Barrie, J.M. Peter and Wendy

Doyle, A.C. The Lost World

Faulkner, J. M. Moonfleet

Grahame, K. The Wind in the Willows

Kipling, R. The Jungle Book

Lewis, C.S. Chronicles of Narnia (choose from series)

Milne, A.A. Winnie the Pooh or The House at Pooh Corner

Stevenson, R.L. Kidnapped

Stoker, B. Dracula

Tolkien, J. R. The Hobbit

Moderne

Burgess, M. Billy Elliot (film)

Dahl, R. Matilda, The Twits, Charlie and the Chocolate Factory

Dowd, S. Bog Child

Doyle, R. Rover Saves Christmas

Fine, A. Flour Babies

Horowitz, A. Stormbreaker

Maloney, J.A. Bridge to Wiseman's Cove

Murphey, S. Hungry Ghosts

Strong, J.: My Granny's Great Escape

Wilson, J.: The Illustrated Mum or Dustbin Baby

I tillegg skal studentene lese et utvalg av følgende skjønnlitterære tekster og billedbøker (endelig pensumsliste kunngjøres senest ved semesterstart):

Romaner
· Bali Rai: (Un)arranged marriage (2001)
· Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-time (2003)
· J. K. Rowling: Harry Potter and the Philosopher's Stone (1997)

Skuespill
· Tom Stoppard: The Real Inspector Hound. (1968)

Et utvalg dikt og prosatekster (Kompendium)

Didaktikk
- Bøhn, H. m.fl. (2014). Fagdidaktikk. Kompendium. (Tilgjengelig på Fronter)

- Drew, I. & Sørheim, B. (2009). English Teaching Strategies: Methods for English Teachers of 10 to 16-year-olds

- Munden, J. & Myhre, A. (2007). Twinkle Twinkle. English 1-4.

- Munden, J. (2014). Engelsk på mellomtrinnet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

- Kunnskapsløftet (2013): Læreplan i engelsk, Utdannings- og forskningsdepartementet.

Alt materiale som blir delt ut i forbindelse med undervisning og/eller lagt ut på læringsplattformen Fronter regnes også som pensum. Alle studenter må dessuten ha tilgang til en engelsk-engelsk ordbok, for eksempel Collins Cobuild Dictionary, Longman Dictionary of Contemporary English, Oxford Advanced Learner's Dictionary eller en annen ordbok beregnet på brukere som ikke har engelsk som morsmål (Learners' dictionaries).

Til referanse/supplement:

- Fremmedspråksenteret (2008). IKT i språk – en veiledning for lærere. http://www.fremmedspraksenteret.no/ikt-veiledning

- Harmer, J. (2007). How to Teach English. Pearson English Language Teaching

- Harmer, J. (2007). The Practice of English Language Learning. Pearson English Language Teaching.

- Jones, D. (2006). English Pronouncing Dictionary. (16th ed.). Cambridge UP

- Pinter, A. (2006): Teaching Young Language Learners. Oxford UP.

E-post fagansvarlig: karen.knutsen@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 17.06.2014 09:05

LBPEL410 Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (1-7) (Vår 2015)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Odd Eriksen
Undervisningsspråk: Norsk

Emnets kategorisering:

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Forkunnskaper til emnet ut over opptakskrav:

Bestått PEL-emnene LBPEL11 OG LBPEL211, se progresjonskravene i studieplanen.

Undervisningssemester:

6. semester (vår).

Studieinnsats/antall timer

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Læringsutbytte:

KUNNSKAP
Studenten

  • har kunnskap om prosesser som fører til endring og utvikling av egen rolle, profesjon og skolen som institusjon
  • har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
  • har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
  • har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
  • har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

FERDIGHETER
Studenten

  • kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
  • kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
  • kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave
  • har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving


GENERELL KOMPETANSE
Studenten

  • kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
  • kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Innhold/oppbygging:

- Vitenskapsteori og forskningsmetode
- Skolebasert forsknings- og utviklingsarbeid

Organisering og læringsformer:

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Emnet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og selvstudium. Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til bacheloroppgaven. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på valgt problemstilling. Problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Bacheloroppgaven gjennomføres under veiledning.

Praksis:

Det er 2 uker praksis i vårsemesteret. Studentene leverer en bacheloroppgave knyttet til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Tid for praksisperioder framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

  1. Delta i seminarer
  2. Individuell rapportering fra praksis
  3. Deltakelse i prosessorientert arbeid med bacheloroppgaven.
    A) Levere prosjektbeskrivelse
    B) Levere førsteutkast (ca 5000 ord)
    C) Delta i responsgruppe
    D) Delta i veiledning

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Individuell bacheloroppgave
Oppgaven skal ha et omfang på 9 000 ord (+/- 10%) eksklusiv innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg.

Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller et av studentens undervisningsfag de tre første årene.

Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor med gradert karakterskala A - F.

Evaluering av emnet:

Studentene får anledning til å delta i emneevaluering (EVA3). Emneansvarlig har ansvar for gjennomføring og oppfølging.

Litteratur:

Litteraturlisten er sist oppdatert 27.11.2013.

Carson, N. (2007). Erfaringer og refleksjoner ved bruk av gruppeintervju i kvalitativ forskning. Norsk pedagogisk tidskrift(3), 220-231.

Danielsen, A. G. (2013). Kunnskapsbygging i skolen via kvantitative verktøy - statistikk og spørreskjema. In M. Brekke & T. Tiller (Eds.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Iversen, A. B. (2011). Kvalitative og kvantitative metoder - et kontinium? Sosiologisk tidsskrift(2), 175-183.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Etiske perspektiver Det kvalitative forskningsintervju (pp. 61-80). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode - veiledning i samfunnsvitenskapelig metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Postholm, M. B. (2005). Observasjon som redskap i kvalitativ forskning på praksis. Norsk pedagogisk tidskrift(2), 148-159.

Postholm, M. B. (2007). Læreren som forsker eller lærer. Norsk Pedagogisk Tidskrift(3), 232-244.

Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Sollid, H. (2013). Intervju som forskningsmetode i klasseromsforskning. In M. Brekke & T. Tiller (Eds.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Silverman, D. (2010). Doing qualitative research. London/Thousan Oaks/New Delhi/Singapore: Sage Publications s. 311-358

Tangen, R. (2010). "Beretinger om beskyttelse" - Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper - barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidskrift(4), 318-327.

Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving. En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm.

 

Ressurs litteratur

Aase, T., & Fossåskaret, E. (2007). Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. Oslo Universitetsforlaget.

Album, D., Hansen, M. N., & Wideberg, K. (Eds.). (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Backe-Hansen, E., & Frønes, I. (Eds.). (2012). Metoder og perspektiver i barne- og ungdomsforskning. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Cresswell, J. W. (2014). Research design – qualitative,quantitative and mixed methods approaches. Thousand Oaks, London, New Delhi, Singapore: Sage Publications.

Grenness, T. (2012). Hvordan kan du vite om noe er sant? Veiviser i forsknings- og utredningsarbeid for studenter. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet.  En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Hoel, T. L. (2008). Skriving ved universitet og høgskolar: Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, S. V., & Aamotsbakken, G. (Eds.). (2010). Teoretiske tilnærminger til pedagogiske tekster. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Løkken, G. (2012). Levd observasjon. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Pettersen, R. C. (2008). Oppgaveskrivingens ABC. Oslo: Universitetsforlaget.

Neumann, C. B., & Neumann, I. B. (2012). Forskeren i forskningsprosessen. Oslo: Cappelen Damm

Akademiske.

Rienecker, L., & Jørgensen, P. S. (2004). Bacheloropgaven i læreruddannelsen: muligheder, perspektiver, anbefalinger. Lærerens bog. Fredriksberg: Forlaget Samfundslitteratur.

Rienecker, L., & Jørgensen, P. S. ( 2007). Den gode oppgaven. Bergen: Fagbokforlaget.

Stene, M. (1999). Vitenskapelig forfatterskap. Hvordan lykkes med skriftlige studentoppgaver. Otta: Kolle forlag.

 

E-post fagansvarlig: odd.eriksen@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 27.06.2014 08:41

SFEG112310 Engelsk: Grammatikk og fonetikk 1-7 (Vår 2015)

Studiepoeng: 15
Ansvarlig avdeling: Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Undervisningssted: Halden
Emneansvarlig: Thomas Hansen
Undervisningsspråk: Engelsk

Emnets kategorisering:

Obligatorisk emne i valgfaget Engelsk 2 for grunnskolelærerutdanning 1-7.

Undervisningssemester:

6. semester (vår).

Studieinnsats/antall timer

Ca. 420 timer.

Læringsutbytte:

KUNNSKAPER:

Etter fullført emne skal kandidaten:

- ha kunnskap om ulike nyanser ved lydsystemet i engelsk, ordtilfanget og språkets grammatiske struktur, samt kulturelle konvensjoner for språkbruk

- ha innsikt i ulike tilnærminger og metoder i engelskopplæringen i et samtidig og historisk perspektiv

- ha innsikt i ulike faktorer som kan hemme eller fremme barn og unges motivasjon for å lære et språk som engelsk og kjenne til hvordan man kan tilpasse opplæringen til alle elever

- ha forståelse for betydningen av læringsfremmende vurdering i et språkfag som engelsk, i forhold til utvikling av de grunnleggende ferdighetene på barnetrinnet

- ha innsikt i ulike læringsstrategier som kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til å ta hånd om sin egen språkutvikling

- ha kunnskap om hvordan gjeldende planverk for skolen gir ramme for faglig og praksisrettet utviklingsarbeid

FERDIGHETER:

Etter fullført emne skal kandidaten:

- kunne bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangere, med sammenheng, flyt og presisjon

- kunne veilede elever i deres språkutvikling ved å gjøre dem bevisst ulike trekk ved det engelske språket som skiller det fra førstespråket

- kunne legge til rette for elevenes selvstendige språklæring bl.a. ved å utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi rom for integrert opplæring i ulike læringsstrategier

- kunne kritisk vurdere egen faglige praksis i henhold til gjeldende læreplan i engelsk i grunnskolen og gjennomføre et utviklingsorientert og praksisrettet fordypningsprosjekt

- kunne tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å velge og legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter som fremmer den videre utviklingen av elevenes reseptive og produktive språkferdigheter, bl.a. ved pedagogisk bruk av digitale verktøy

GENERELL KOMPETANSE:

Etter fullført emne skal kandidaten:

- kunne reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv

- kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

- kunne vedlikeholde og utvikle egen språklige kompetanse

- kunne være en aktiv bidragsyter i et fagfellesskap og ha en beredskap for å anvende ny kunnskap og forskning innenfor faget

Innhold/oppbygging:

Emnet tar for seg det grammatiske og fonetiske formverket. Eksempler på sentrale temaer i grammatikk er fraseoppbygging, setningstyper, setningsanalyse, verbformer og ordstilling. Hensikten er blant annet å vise sammenhengen mellom grammatisk form og betydning. Det gjøres sammenligninger med norsk for å gi økt bevissthet om forskjellene mellom de to språkene. I fonetikk lærer studentene bl.a. å bruke begrepsapparatet for å beskrive og analysere engelsk uttale. Praktiske øvelser inngår. Det blir fokusert på to varianter av engelsk: Received Pronunciation (britisk engelsk) og General American (amerikansk engelsk). Skriftlig språkferdighet er en integrert del av emnet.

I fagdidaktikk legges hovedvekten på å stimulere og utvikle studentenes språkbevissthet og didaktiske ferdigheter gjennom arbeid med elevtekster, innsikt i språkforskjeller og hensiktsmessige tilnærminger og metoder i engelskopplæringen. Ulike vurderingsformer vil være i fokus. Videre vil analyse og vurdering av undervisningsmateriale stå sentralt. Kunnskaper om og ferdigheter i å planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk knyttet til lærerens rolle som språkmodell, veileder og tilrettelegger videreutvikles, noe som henger nært sammen med kunnskap om læringsstrategier og læringsmiljø.

Organisering og læringsformer:

Undervisningen blir gitt i forelesninger, seminarer og gruppetimer, samt språklaboratorier. Læringsplattform brukes til utveksling av informasjon.

Praksis:

Praksisopplæringen er en integrert del av studiet og gjennomføres i nært samarbeid mellom student, praksisveileder og faglærer.

Arbeidskrav:

- 80% obligatorisk oppmøte
- To skriftlige innleveringer som må være levert til fastsatt tid og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering:

Seks timers individuell, skriftlig eksamen.

Ingen hjelpemidler til eksamen.

Karakterer gis på en skala fra A-F der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F er ikke bestått.

Evaluering av emnet:

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby emner og studieprogrammer av høy kvalitet. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- midtsemesterevaluering

- løpende evaluering/sluttevaluering

Resultatene behandles av/i:

- lærergruppe

- studieleder

- lokalt studiekvalitetsutvalg

Litteratur:

Litteraturlista er sist oppdatert 30. april 2014. Det tas forbehold om endringer i litteraturlista før studiestart.

Bøhn, H., m.fl. (2014). Fagdidaktikk. Kompendium. (Tilgjengelig på Fronter)

Dypedahl, M., H. Hasselgård og B. Løken (2012). Introducing English Grammar. Second edition. Fagbokforlaget.

Jones, D. (17th ed. 2006). English Pronouncing Dictionary. Eds. Roach, P. et al. Cambridge UP

Munden, J. & Myhre, A. (2007). Twinkle Twinkle – English 1-4. 2. utg. Høyskoleforlaget.

Pinter, A. (2006). Teaching Young Language Learners. Oxford UP.

Nilsen, T. S. & Rugesæter, K. (2008). Basic English Phonetics for Teachers. Universitetsforlaget.

Kunnskapsløftet (2013): Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring, Utdannings- og  forskningsdepartementet.

Relevant materiale fra Europarådet.

Materiale som blir delt ut i forbindelse med undervisning og/eller lagt ut på læringsplattformen Fronter.

Alle studenter må dessuten ha tilgang til en engelsk-engelsk ordbok, for eksempel Collins Cobuild Dictionary, Longman Dictionary of Contemporary English, Oxford Advanced Learner's Dictionary eller en annen ordbok bregnet på brukere som ikke har engelsk som morsmål (Learner's dictionaries).  

E-post fagansvarlig: thomas.hansen@hiof.no
Sist endret av: studieseksjonen, 17.06.2014 09:06

årstrinn 4

LBPRAKSIS 000 Praksis 4. studieår, 4 uker, GLU1-7 (Høst 2015)

Emnebeskrivelse er ikke publisert