Nettsider med emneord «Frankrike»

AreaS medlem Daniel Lees Fryer hadde et innlegg i Klassekampen fra 9. januar 2019 som drøftet sammenligningen mellom luddittbegevelsen i England og de gule vestene i Frankrike. Innlegget er ikke lagt ut på KKs webside, men presenteres her. Vi legger også til Braanens opprinnelige innlegg datert 28. desember 2018 i KK.

PODKAST: Et spørsmål som ofte stilles i norske media er hvorfor det er så ofte streik i Frankrike. Det har vi i Frankrike Forklart tatt tak i! Vi har sett på de historiske røttene til den franske streike- og protest-tradisjonen og sorterte streiker og protestbølger som ha vært viktigst i fransk historie.

PODCAST: Blaise Pascal var en fransk matematiker, naturforsker og filosof som levde i årene 1623-1662. I boken Tanker som ble utgitt etter hans død i 1669, står et utsagn som har blitt berømt i ettertid: «Det som er sant på den ene siden av Pyreneene, er feil på den andre siden.» Klarer man å se bort fra det faktum at Pascal plagierte en annen forfatter fra fransk renessanse, Michel de Montaigne, er budskapet likevel klart: Man må tørre å utfordre det som er kjent ved å utforske det ukjente. Først da blir man klokere.

PODCAST: I et Europa som svekkes av covid og krigen mot Ukraina, er behovet for samkjøring mellom Frankrike og dets to naboer i vest og øst viktigere enn noen gang. Men hvor enkelt er det?

PODCAST: Angrepet i Nice kastet en skygge over et område som er verdenskjent for sitt navn: «Englenes vik.» Nå gjør innbyggerne seg klare for en rettssak som ventes å vare i tre måneder.

KRONIKK: Har Norge virkelig råd til ikke å investere i denne uvurderlige språk- og kulturkompetansen for framtida? spør kronikkforfatterne.

PODKAST: Frankrike har i flere år vært hjemsøkt av en spesifikk type kriminalitet: partnerdrap. Mer enn 100 kvinner drepes hvert år i Frankrike av sin partner eller tidligere partner. Hva gjør franske myndigheter for å forhindre disse drapene? Og hvor utbredt er partnerdrap i andre land i Europa?

PRESIDENTVALG. Den franske skribenten, journalisten og politisk provokatøren Eric Zemmour kunngjorde 30. november at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike neste år. 

KRONIKK: Kan Eric Zemmour bli kandidaten som står igjen for ytre høyre etter presidentvalgets første omgang i Frankrike 10. april? Kan han slå den sittende presidenten Macron ved andre omgang 24. april? Kan han bli Frankrikes neste president frem til 2027? Svaret på dette er sannsynligvis nei. Men han vil prege fransk politikk i lang tid fremover.

KRONIKK: Etter valget til Nasjonalforsamling i Frankrike i juni i år fikk Marine Le Pens nasjonalpopulistiske parti Nasjonal Samling (NS) 89 representanter. Det er partiets beste resultat noensinne. Partiet har nå den nest største gruppen i Nasjonalforsamlingen etter venstrealliansen NUPES, dannet av det radikale venstrepartiet Det ukuelige Frankrike, kommunistene, sosialistene og de grønne.

KRONIKK: Høsten 2022 poppet det ene franske regjeringsmedlemmet etter det andre opp godt inntullet i høyhalsete ullgensere og boblejakker – til og med president Macron dukket opp med høyhalser under dressjakken i stedet for skjorte og slips. Det hele ble en stående vits i media og blant folk flest, men grunnen var viktig nok: å spare på strømmen når vi står midt i en energikrise.

PODKAST: Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.

PODCAST: Hvem var egentlig Jeanne d’Arc? Hvilken historisk betydning har hun hatt for franskmenn gjennom århundrene, og hvordan har hun blitt brukt som symbol? For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes forhold til Jeanne d’Arc, er ukens gjest i Frankrike forklart professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Christine Amadou.

PODKAST: Hver helg gjennom sommeren 2021 har flere tusener franskmenn marsjert for å uttrykke sin motstand mot president Macrons håndtering av covid-19 krisen.

Kronikk: Ved første omgang av presidentvalget i Frankrike 10. april, fortsatte franske velgere der de slapp ved forrige presidentvalg i 2017.

KRONIKK: De siste ukene har Frankrike vært preget av flere runder med streik og store demonstrasjoner mot den nye pensjonsreformen som fremmes av regjeringen til statsminister Elisabeth Borne. Den sterke motstanden mot den franske pensjonsreformen gjenspeiler det faktum at et flertall av franskmenn ikke ønsker å jobbe to år til før de kan gå av med pensjon, slik den foreslåtte reformen legger opp til. Har franskmennene blitt late eller har de skjønt noe som man i Norge helst ikke vil snakke høyt om?

KRONIKK: Frankrike opplever sin verste politiske krise siden mai 1968 med de gule vestene. For å komme ut av krisetilstanden og sette sluttstrek på kaoset og volden igangsatte president Macron i januar 2019 en landsdekkende konsultasjon hvor alle franskmenn ble invitert til å uttale seg. Folkemøtene ble avsluttet 15. mars, mens internettplattformen som tar imot innsendte bidrag stenges den 18. Utallige krav må nå omsettes i bærekraftige politiske tiltak. Er det mulig?

PODKAST: Etter hvert terrorangrep som blir utført eller forsøkt gjennomført av islamistiske ekstremister stiller franskmenn seg det samme spørsmålet: Hvorfor skjer dette igjen? Denne debatten foregår uten at man kommer med tilfredsstillende forklaringer. I beste fall ser man seg nødt til å liste opp en rekke potensielle faktorer bak voldsbølgen. Samfunnsdebatten splitter ikke minst spesialister, som hver for seg forfekter sin versjon av en kompleks virkelighet.

PODKAST: Det tysk-franske paret har vært lite omtalt i norske medier under koronakrisen. Frankrike Forklart hadde lenge planlagt å ha en episode om  tyske-franske relasjoner i EU. Den skulle ta opp bakgrunnen for at et tett forhold mellom to tidligere fiender og europeiske stormakter kunne blomstre opp etter 1945. Koronakrisen forandret noe av dette.