Finansiering av utviklingsavtaler kan få store konsekvenser

Publisert: 06.06.2017 11:00 av Nina Skajaa Fredheim

– Jeg vil anbefale at det ikke knyttes finansiering til utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og universitets- og høgskolesektoren. En slik finansieringsordning kan få store konsekvenser for både utformingen av utviklingsavtalene og finansieringen av institusjonene, skriver rektor i dette innlegget.

Utviklingsavtaler_bjornhaugstad.jpg

Statssekretær Bjørn Haugstad på Universitets- og høgskolerådets seminar «Kultur for kvalitet» i Bergen 22.05.2017. Foto: Hans Blom.

Blogginnlegg av rektor ved Høgskolen i Østfold Hans Blom.

Den 1. januar 2017 inngikk KD og HiØ en utviklingsavtale.

Nå ønsker Kunnskapsministeren å knytte finansiering til utviklingsavtalene i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og har bedt universiteter og høgskoler å komme med høringsuttalelser til deres forslag (Høringsbrev fra KD). Min vurdering er at det neppe blir knyttet friske midler knyttet til finansieringen, men at en andel av grunnbevilgningen knyttes til om målene i utviklingsavtalen nås eller ikke.

Verdsetter god dialog

Under utarbeidelsen av utviklingsavtalen verdsatte vi den gode dialogen med KD. De tre målene i avtalen (1. Samarbeid i UH sektoren, 2. Femårig lærerutdanning og 3. Faglige satsingsområder) ble utarbeidet uten at det ble knyttet økonomiske insentiver til avtalen. Det muliggjorde en åpen dialog som resulterte i utviklingsmål begge parter mener er gode for utviklingen av HiØ. Dersom det i fremtiden inngås økonomiske insentiver i avtalen, vil det kunne begrense det strategiske og visjonære perspektivet og føre til mer avgrensede avtaler med lavere risikoprofil.

Vi kan ikke se at HiØ vil være bedre i stand til å nå målene i utviklingsavtalen med økonomiske insentiver. Avtalen har vi inngått med KD som vår eier, og det er derfor en selvfølge at vi gjør vårt ytterste for å oppfylle målene. I tillegg er målene uttrykk for en ønsket utviklingsretning for HiØ som samsvarer godt med vår strategiske plan. Slik vi forstod KD, skulle utviklingsavtalen ikke påføre HiØ stort ekstra ressursforbruk, men avspeile våre planer og det utviklingsarbeidet som institusjonen allerede er involvert i.

Ressurs- og kostnadsdrivende

Innføring av økonomiske insentiver vil medføre ikke produktive meromkostninger både for institusjonene og KD. Det må utvikles et system på hver institusjon for oppfølging av økonomien knyttet til avtalen. I tillegg må KD opprette et evalueringssystem som vil bli ressurskrevende og som ikke bygger opp under Regjeringens mål om avbyråkratisering og effektivisering i Staten.

Skulle KD allikevel beslutte at det knyttes økonomiske intensiver til ordningen, vil vi anbefale at KD selv følger opp måloppnåelsen i utviklingsavtalene. Vår begrunnelse for denne anbefalingen er at KD, som eier, kjenner institusjonene best over tid, samt at det vil være stikk i strid med Regjeringens mål om effektivisering å innføre en egen komite (det være seg NOKUT eller en internasjonal komite) for slikt arbeid.

Dersom det tilføres friske midler i ordningen, er vi ikke enig i at det skal baseres på institusjonsstørrelse, men baseres på satsingenes finansieringsbehov og risiko.

For øvrig slutter vi oss til hovedpunktene i høringsuttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet. Men vi understreker at vårt grunnsyn er at økonomiske insentiver ikke bør knyttes til utviklingsavtalene. De bør nå få mulighet til å virke slik de er utarbeidet for å høste erfaringer med gjennomføringen av dem innenfor den tidsrammen som er fastsatt.

Hele blogginnnlegget samt flere innlegg finner du på Rektoratets blogg.