Forskningsrapport

En forskningsrapport er en tekst basert på et akademisk arbeid. Dette kan være en undersøkelse eller et utviklingsprosjekt. En forskningsrapport har en forholdsvis omfattende struktur fordi den skal gjøre rede for metode og resultater.

Innledning

Innledningen forbereder leseren på innholdet og strukturen til teksten din. Den forteller hva hensikten og målet med prosjektet er - hva du har undersøkt eller utviklet. Dette er en svært viktig del av oppgaven og derfor noe av det vanskeligste å skrive. Det er faktisk vanlig at innledningen er noe av det siste som foreligger i en endelig versjon.

Innledningen bør inneholde følgende elementer:

  • tema, mål
  • problemstilling, hypotese, forskningsspørsmål
  • redegjørelse for bakgrunnen: hvorfor det er viktig og interessant å undersøke problemet
  • oversikt over teksten

I innledningen er det en god strategi å gå fra det generelle til det spesifikke - fra hvilket tema oppgaven tar for seg og hva det overordnede målet er, til hvilke hypoteser du vil teste og/eller hvilke spørsmål du vil finne svar på.
Det er også viktig å redegjøre for bakgrunnen for prosjektet - hvorfor det er interessant og viktig å undersøke nettopp dette. Dette betyr ikke at du skal legge ut om personlige interesser (slikt hører hjemme i et eventuelt forord). Det er de objektive, faglige grunnene som er interessante her, nemlig hva ditt prosjekt kan bidra med. Dette kan innebære å gjøre rede for hva som er gjort, eventuelt ikke gjort, før på dette området, og hvordan ditt prosjekt utfyller eller forbedrer det som er gjort tidligere. Denne delen kalles "tidligere forskning". Redegjørelse for hvilken teoretisk modell du har brukt hører også hjemme her. For at innledningen ikke skal bli for lang, er det viktig å ta med bare relevant bakgrunnsinformasjon og gjøre det så konsist som mulig. Det er vanlig å avslutte innledningen med en kort oversikt over resten av oppgaven. Det gjør det lettere for leseren å orientere seg.

Hoveddel

I en forskningsrapport, hvor du har foretatt en undersøkelse, er hoveddelen forholdsvis omfattende, og det er visse konvensjoner for hvilke deler den skal inneholde eller emner den skal behandle. Hoveddelen består av ulike deler: Teori, metode, resultater, diskusjon.

Teori

bør behandles i en egen del hvis redegjørelsen for den teoretiske bakgrunnen er omfattende. Hvis ikke, kan den plasseres i innledningen.

Metodedelen

av oppgaven tar for seg hvordan du gikk fram for å besvare forskningsspørsmålene. I praksis betyr dette å gjøre rede for valg av metode, datainnsamling, utvelgelse av eventuelle informanter, hvilke kategorier og kriterier du har brukt i utvelgelsen og analysen av materialet. Dette skal gjøres så grundig at det er mulig for leseren å forstå hvordan du har kommet fram til resultatene. Redegjørelsen for teoretisk modell kan også plasseres i denne delen i stedet for i innledningen.

Resultatdelen

av teksten tar for seg hva du fant ut, dvs. de konkrete resultatene av undersøkelsen. I denne delen kan det være relevant å bruke figurer, tabeller og eksempler for å klargjøre beskrivelsen. Husk imidlertid på at illustrasjoner, tabeller og eksempler skal komme i tillegg til og underbygge fremstillingen i teksten. Det innebærer at de må refereres til og kommenteres i teksten.

Diskusjonsdelen

av teksten tar for seg hva resultatene av undersøkelsen betyr. Her gjelder det å diskutere seg fram til essensen av resultatene. Dette innebærer generalisering og kritisk tenking. Spørsmål som bør tas opp i diskusjonen er:

  1. Hvor pålitelige er resultatene? Det er viktig å ta hensyn til at alle undersøkelser har feilkilder og mangler.
  2. Hvilke mulige følger har undersøkelsen? Dette har å gjøre med hva resultatene kan brukes til. 
  3. Hvor vellykket var undersøkelsen? Ga den gode resultater? I denne delen er det viktig å holde kritisk distanse. Siden det er en diskusjon, er det viktig å ta hensyn til motargumenter og resultater som ikke støtter hypotesen din eller konklusjonen du trekker.

Konklusjon

Konklusjonen er avslutningen på teksten. Den skal ikke inneholde ny informasjon. Her oppsummerer du hovedpunktene i teksten og knytter forbindelsen til innledningen. Har du besvart eventuelle spørsmål? Hva kom du egentlig fram til?
I en forskningsrapport sammenlignes konklusjonene som kan trekkes på grunnlag av det du har skrevet, med problemstilling og forskningsspørsmål. Ble spørsmålene besvart? Ble eventuelle antagelser bekreftet? Konklusjonen bør være et speilbilde av innledningen. Mens innledningen går fra det generelle (tema) til det spesifikke (forskningsspørsmål), går konklusjonen fra det spesifikke (forskningsspørsmål) til det generelle (ny kunnskap om temaet).

Publisert 26. jan. 2018 10:35 - Sist endret 3. mai 2018 10:55