Forskerportrett: Trond Heitmann

Forskerportrett: Trond Heitmann forsker på sosialt arbeid og jobber med hvordan profesjonen inngår i sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske kontekster.

Stillingskategori, navn og avdeling:

Førsteamanuensis, Trond Heitmann, avdeling for helse og velferd

Fagfelt: Sosialt arbeid

Bosted: Fredrikstad

Alder: 47

Antall år ved HiØ: 17

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår:
Contructing Social Work in Brazilian Contexts, Institutt for sosialt arbeid, NTNU, 2018

Beskriv kort din forskning/Hva jobber du med nå?  
Jeg forsker på sosialt arbeid og jobber mye med hvordan profesjonen inngår i sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske kontekster. Jeg har spesialkompetanse rettet inn mot Brasil, men anvender dette mye som et komparativt perspektiv for å kunne forstå mer om hvordan sosiale, kulturelle. politiske og økonomiske forhold preger sosialt arbeid her hjemme. De siste årene har jeg vært mest involvert i prosjekter rettet mot barn og unge, beslutningsprosesser og skolen som arena for sosial inkludering. 

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?
Artikkelen «Social work in the public services in Brazil - disclosing ruling relations in a local context” handler om hvordan sosialt arbeid utføres av profesjonsarbeidere som er ansatt i en statlig eller frivillig organisasjon. De organisatoriske målsetningene skaper betingelser for hvordan profesjonsarbeiderne tolker sitt faglige handlingsrom, fordi de er nødt til å balansere dette opp mot hensynet til sikker og stabil inntekt. Ved å bruke institusjonell etnografi synliggjøres et samspill av det man kan kalle styrende relasjoner for utøvelse av profesjoner. Konklusjonen er at ulike ansettelsesforhold og målsetninger for organisasjonen man er ansatt i, er bestemmende for grad av utøvelse av faglig baserte skjønnsvurderinger i møte med brukere. Organisering av tjenester og det faktum at profesjonsarbeid utøves som betalt arbeid har med andre ord avgjørende betydning når man skal legge til rette for god faglig praksis. Det betyr at økt kunnskap hos den enkelte ansatte i velferdstjenestene i begrenset grad sikrer utøvelse av faglig kunnskap.

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere?
Min forskerinteresse ble kanskje vekt da jeg besøkte Sovjetunionen i desember 1991, midt under oppløsningen av unionen.  Å bli litt kjent med en kultur og et samfunn som på den tiden gjennomgikk store omveltninger gjorde inntrykk. Senere reiser til både storbyer og jungel i Brasil bidro til at jeg begynte på hovedfag i sosialantropologi og studerte en helsereform i Brasil på begynnelsen av 2000-tallet. Da jeg fikk mulighet til å ta doktorgrad innen sosialt arbeid ti år senere, forsket jeg innenfor et fagfelt hvor mål om å forbedre samfunnet står helt sentralt. Dette ble på mange måter en mulighet til å delta i kunnskapsproduksjon og forskning med et klart mål. Mye av de sammfunnsvitenskapelige disiplinene er i Norge preget av en kultur hvor jeg mener man kan bli bedre på refleksjon rundt samspillet og påvirkningene mellom akademisk kunnskap, etikk og politiske interesser. I profesjonsfagene er dette mye mer sentralt og gjennom den makt som utøves gjennom profesjonene, utfordres samfunnsvitere til å måtte ta en del standpunkt som man kan «snike seg unna» i mer tradisjonelle disipliner. I forskningen motiveres jeg med andre ord av nysgjerrighet på hvordan vi mennesker ordner og styrer for å få best mulige liv, samt muligheten til å få være med på å påvirke med anvendelig kunnskap.

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?
Jeg er bekymret for at en stadig større del av forskningen forventes å være eksternfinansiert og prosjektbasert. Jeg kunne ønske meg en større andel av forskningsmidlene som basistildeling til institusjonene, slik at man i større grad kan sikre forskning av høy kvalitet som en integrert del av den ordinære driften. Jeg er enig i at en viss andel av forskningsprosjektene bør være eksternfinansierte for å svare på spesifikke samfunnsutfordringer, men dette bør ikke erstatte tilliten til at institusjonene selv, og i samarbeid med hverandre, kan produsere spennende og viktig forskning og ivareta sitt samfunnsoppdrag.  

Et eksempel er hvordan Norge investerer milliarder i land som Brasil og Angola, men forskningsmidler som utlyses utenom rammen av næringslivsrelaterte problemstillinger, er nærmest fraværende. Resultatet er at Norge risikerer å miste forståelsen av at enorme pengesummer betyr at man også går inn i et komplisert nettverk av sosiale relasjoner, politikk, kulturelle praksiser, statlige velferdsinsentiver og formelle og uformelle maktrelasjoner. I begge de nevnte land har Norge tapt store summer, bidratt til miljøødeleggelser og korrupsjon. Her kunne samfunnsvitenskapelig kunnskap vært med på å synliggjøre konteksten som oppstår rundt investeringer og dermed forebygge uønskede konsekvenser.

I ytterste konsekvens bidrar det sterke fokuset på eksternfinansiert forskning til at vi blir dyktige til å skrive søknader og at forskning blir en premie for de som er mest lydhøre for utlysningspolitikken. Fokuset på forskningen som et gode eller en premie og ikke en institusjonell plikt, kan bidra til å devaluere undervisning som en givende aktivitet hvor man mister perspektivet på at undervisning er en selvfølgelig og integrert del av hva det vil si å være forsker.

Oppsummert ville jeg forandret finansieringstilskuddene til institusjonene, med mål om å produsere anvendelig og samfunnsnyttig kunnskap, og dermed understreke institusjonenes forskningsplikt. 

Har du noen råd til unge studenter på HIØ som ønsker å starte på en forskerkarriere?
Følg nysgjerrigheten og hva du synes er spennende.

Er det noen saker du er spesielt opptatt av ved HiØ utenom det rent forskerfaglige?
Min kone som er anestesilege har startet et selskap som arbeider med å redusere mødredødelighet med særskilt fokus på lavinntektsland. Jeg er for tiden i 20% permisjon fra HiØ for å jobbe med dette. Det er spennende å være med i en gründerbedrift som har mål om å forbedre samfunnet rundt oss.

Hvem ville du helst ta en kaffe med (kollega, bekjente, kjendiser etc.)?
I disse dager vil jeg gjerne ta en kopp kaffe med hvem som helst utenfor min egen kohort.

Hvilken bok eller publikasjon har vært viktigst for deg i din akademiske karriere?
Det er to stykker; «The Brazilian Puzzle» av Hess & DaMatta. En god og anvendelig analyse av hva som gjør det Brasilianske samfunnet så kjent og samtidig så annerledes enn det vi kjenner fra Europa. Den andre er «The social construction of what?» av Ian Hacking. Her diskuterer han sosialkonstruktivisme på en måte som unngår de fordummende fellene, både når det gjelder styrker og svakheter. Et must for alle som vil mene noe om sosialkonstruktivisme.

Boktips innen skjønnlitteratur
Det er mye bra, men en jeg husker godt er «Vi sees der oppe» av Pierre Lemaitre. En velskrevet blanding av krig, tragedie og humor. Handlingen er lagt til i et Frankrike som slikker sine sår etter første verdenskrig.

Av Julia Erol
Publisert 9. apr. 2021 07:47 - Sist endret 9. apr. 2021 07:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 

Om bloggen

Praktisk for forskere. 

Informasjon fra Forskningsenheten.