Introduksjon til forskningsdata

Forskningsdata er registreringer/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall, tekst, bilde, lyd, video som genereres eller oppstår underveis i forskningsprosjekter.

Åpne data

Åpne data er fritt tilgjengelige for gjenbruk, for bruk til nye formål og for redistribusjon. Det kan også være data som ligger i  lukket arkiv, men hvor metadataene er åpent tilgjengelig. HiØs politikk følger "åpen som standard"-prinsippet når det gjelder tilgang til forskningsdata. HiØ skal bidra til at forskningsdata i utgangspunktet skal gjøres åpent tilgjengelig, men at det gjøres unntak for data som ikke kan eller bør gjøres tilgjengelig.
 
Forskningsdatahåndtering og tilgjengeliggjøring av offentlige forskningsdata kreves både av Regjeringen, Forskningsrådet, EU, ERC, og HiØ med flere.

Hva er forskningsdatahåndtering?

Som forsker vil du allerede være kjent med mange av aktivitetene rundt forskningsdatahånderting. Forskningsdatahåndtering dekker omtrent alt  i forskningsdataenes livsløp gjennom et forskningsprosjekt.

Forskningsdatahåndtering inneholder ulike steg:

  • Lage en datahåndteringsplan (dhp) som forklarer hvordan dataene vil bli håndtert både under og etter forskningsprosjektet.
  • Lagre forskningsdata trygt og  sikkert gjennom forskningsprosjektet og dele det med autoriserte kolleger. 
  • Etter endt prosjekt skal dataene sorteres og katalogiseres hvor resultat data og data med verdi for fremtidige forskningsprosjekt skal gjøres så åpent som mulig og  så lukket som nødvendig. 

Hvorfor forskningsdatahåndtering?

 Forskningsdatahåndtering er god forskningspraksis:

  • øker verdien av forskning
  • forbedrer forskningssynlighet
  • øker muligheten for mer sitering
  • minsker risikoen for å miste data og korrupsjon
  • unngår dataduplisering
  • muliggjør etterprøvbarhet av forskningen
  • legger til rette for deling og gjenbruk av data for fremtidige forskere
  • maksimere effekten av vitenskapelige publikasjoner
  • forbedre offentlig synlighet av finansiert forskning og oppmuntre til "borgervitenskap"

Begrepsavklaringer

Forskningsdata

Med forskningsdata mener vi i denne policyen registeringer/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår underveis i forskningsprosjekter.

Kildedata

Kildedata er data som allerede finnes, uavhengig av forskningen som skal gjennomføres.

Offentlig finansiert

Alle prosjekter og aktiviteter som er helt eller delvis finansiert

Åpen tilgang

Med åpen tilgang menes det at forskningsdata skal være tilgjengelige for relevante brukere, på like betingelser, og til lavest mulig kostnad. Tilgangen skal være enkel, brukervennlig og, hvis mulig, internettbasert.

Datahåndteringsplan

En datahåndteringsplan (på engelsk: data management plan, forkortet DMP) er et dokument som beskriver hvordan forskningsdataene i et prosjekt skal håndteres, fra prosjektets start til slutt.

Metadata

Metadata er data som definerer eller beskriver andre data.

Digital Object Identifier (DOI)

DOI er en varig og unik identifikator for forskningsdata og publikasjoner

Organisering av aktive data

Tips til hva man bør tenke på når man skal håndtere og organisere forskningsdata:

  • Vær nøye med å sortere underveis
  • Lag gode og forståelige filnavn
  • Sett dato på filen når dataene er innhentet
  • Beskriv/loggfør kort hva som er gjort med dataene
  • Hvilke typer/versjon software blir brukt underveis
  • Usikker på hvilke metadata som skal brukes? Kontakt fagfeller eller biblioteket som kan veilede

 

Publisert 14. mai 2019 12:24 - Sist endret 14. mai 2019 21:44