Open Access

Hva er Open Access?

Open Access er en modell for vitenskapelig publisering som innebærer fri, åpen og online tilgang til forskningsresultater for alle med tilgang til Internett. Det finnes tre veier til Open Access:

  • Publisere i et Open Access-tidsskrift (såkalt Gull Open Access)
  • Gjøre publikasjonen tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt Grønn Open Access)
  • Publisere i et ordinært online tidsskrift hvor du kjøper din artikkel fri slik at den blir åpent tilgjengelig (såkalt Hybrid Open Access)

Krav og retningslinjer

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang

Kunnskapsdepartementets nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler gjelder for Høgskolen i Østfold. Disse retningslinjene krever bl.a. at alle vitenskapelige artikler som er resultat av forskning som er offentlig finansiert, skal gjøres åpent tilgjengelige, f.eks. via egenarkivering i et vitenarkiv. Se også utdypende informasjon og spørsmål/svar om retningslinjene for åpen tilgang til vitenskapelige artikler på regjeringens nettsider.

Krav fra finansiører

Finansiører av forskning kan ha egne krav til at resultater skal gjøres tilgjengelig Open Access. Se egen side om disse kravene.

Plan S

Plan S er et initiativ der Norges forskningsråd går sammen med EU, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer, skal publiseres med åpen tilgang fra 2020. Planen skal implementeres, men etter en runde med innspill fra både institusjoner og enkeltpersoner velger NFR å gå for den langsomste tidslinjen for implementering. Det betyr i praksis at det er artikler som sendes inn fra 2022 som må forholde seg til kravene i Plan S. Her er lenker til et knippe nettsteder med utfyllende informasjon om Plan S:

Publiseringsavgifter (Article Processing Charges - APCs)

Selv om forskningsresultatene ligger åpent og fritt ute på nett i form av vitenskapelige artikler, er det som regel ikke gratis å publisere i et Open Access-tidsskrift. Publiserings- eller artikkelavgiften du ofte må betale, varierer fra tidsskrift til tidsskrift og fra utgiver til utgiver. Ved HiØ har vi opprettet et eget fond der du kan søke midler til å dekke slike publiseringsavgifter. Les mer om publiseringsavgifter på www.openaccess.no.

HiØs publiseringsfond: Søk om støtte til å publisere Open Access

Du søker på et eget søknadsskjema (Word). HiØ har følgende retningslinjer for å tildele støtte til Open Access-publisering:

  1. Man kan søke støtte til å betale publiseringsavgift (APC – Article Processing Charge) for vitenskapelige artikler og antologikapitler (heretter kalt publikasjoner) som publiseres Open Access. Se punkt 9 for beløpsgrense.
  2. Den som søker, må være korresponderende forfatter for publikasjonen. Institusjonstilknytning må fremgå av publikasjonen.
  3. Det gis ikke støtte til dekning av utgifter til fargetrykk, ekstra illustrasjoner etc. Unntaket er kunstfaglige publikasjoner.
  4. Publiseringskanalen (tidsskrift, serie, forlag) må være godkjent på nivå 1 eller 2 i NSDs register over publiseringskanaler.
  5. Publikasjonen skal være fagfellevurdert og kvalifisere for NVI-rapportering.
  6. Søker må være ansatt, ph.d.-stipendiat eller masterstudent ved Høgskolen i Østfold. Masterstudenter må legge ved en skriftlig bekreftelse fra veileder.
  7. Publikasjonen skal registreres i CRIStin og deponeres i HiØ Brage (høgskolens vitenarkiv).
  8. Søknadene behandles fortløpende. Hele publiseringsavgiften ettergis (se også punkt 9).
  9. Det gis støtte til å dekke publiseringsavgifter inntil 50 000 kr. Overstigende beløp dekkes av avdelingen som forfatteren tilhører.

Retningslinjene kan endres av høgskolens ledelse uten varsel, men endringene vil ikke gi tilbakevirkende kraft for søknader som allerede er behandlet.

Creative Commons-lisenser

Når du publiserer i et Open Access-tidsskrift, vil du måtte ta stilling til hvilken type Creative Commons-lisens du vil sette på artikkelen din.

Creative Commons-lisensene fungerer annerledes enn tradisjonell copyright. I tradisjonell akademisk publisering overføres de fleste av rettighetene til en forfatters verk til forlaget/utgiver. At forlaget sitter med copyright, kan innebære at mulighetene for å spre og gjenbruke det aktuelle verket begrenses kraftig. 

Creative Commons-lisensene er derimot åpne lisenser som beskriver en «avtale» mellom opphavspersonen og brukeren/leseren. Et verk som er utstyrt med en «CC BY Attribution»-lisens, signaliserer at leseren/brukeren gis tillatelse til en rekke former for bruk og gjenbruk av arbeidet, mens forfatteren beholder retten til å bli navngitt som verkets opphavsperson («Attribution»). Det finnes flere CC-lisenser (CC BY-NC, CC BY-SA, osv.), som brukes til ulike formål (musikk, bilder, etc.).CC BY er den lisenstypen som oftest brukes av vitenskapelige tidsskrifter som er Open Access (ikke hybridtidsskrifter). CC BY legger til rette for størst mulig spredning og deling av kunnskap, samtidig som opphavspersonens rett til navngivelse er sikret.

Du kan lese mer om de ulike lisenstypene på nettsidene til Creative Commons og Creative Commons Norge.

Hvis du har spørsmål om Creative Commons-lisenser, ta kontakt med bibliotekets gruppe for opphavsrett.

Røvertidsskrifter: Unngå å publisere i useriøse kanaler

Noen useriøse utgivere – ofte kalt røvertidsskrifter eller piratjournaler (predatory journals/publishers) – utnytter Open Access-modellen for å tjene lette penger. De oppretter mange tidsskrifter innen en mengde fagfelt og har dårlige eller ikke-eksisterende redaksjonelle rutiner, f.eks. hva gjelder fagfellevurdering. Disse utgiverne er ofte pågående overfor forskere, gjerne via mail der de bl.a. gir lukrative og smigrende tilbud om at du kan få resultatene dine publisert raskere enn hos andre.

For å unngå å publisere i slike såkalte rovtidsskrifter kan du gjøre følgende:

  1. Sjekk alltid om kanalen du ønsker å publisere i, er registrert i NSDs register over vitenskapelige publikasjonskanaler. Er den ikke registrert, kan det være et tegn på at det dreier seg om en useriøs aktør. Ta gjerne kontakt med biblioteket eller forskningsenheten uansett for å foreta en egen vurdering av kanalen. Du kan også sjekke om det finnes noe informasjon om den aktuelle kanalen i Directory of Open Access Journals (DOAJ).
  2. Søk fram informasjon om kanalen på Internett og se om den er knyttet til «predatory journals» eller «predatory publishers» på noe vis.

Ikke fall for fristelsen til å sende inn manuskriptet ditt til en ukjent utgiver som lover rask fagfellevurdering og rask publisering. Selv om artikkelen faktisk blir publisert, er faren likevel stor for at den kun blir et svart hull på CV-en.

Nettstedet Think. Check. Submit. har lagd en kort video med tips til hvordan du kan skille røvertidsskrifter fra seriøse tidsskrifter:

(Think. Check. Submit. from Think. Check. Submit. on Vimeo)

Egenarkivere i vitenarkivet HiØ Brage

Å egenarkivere betyr at du arkiverer en versjon av en vitenskapelig artikkel du har publisert, i et egnet åpent vitenarkiv og derigjennom gjør den åpent tilgjengelig. HiØ Brage er et slikt åpent vitenarkiv. Ordet "egenarkivere" impliserer at du gjør denne jobben selv, men biblioteket kan hjelpe deg. 

Ved å egenarkivere dine forskningsarbeider øker du muligheten for at din forskning blir lest og anvendt. De nasjonale retningslinjene for åpen tilgang krever dessuten at alle vitenskapelige artikler som er resultat av forsknings som er offentlig finansiert, skal gjøres åpent tilgjengelig.

Vi har en egen side med detaljert informasjon om hvordan du går fram når du skal deponere/egenarkivere i HiØ Brage.

Lenker til eksterne ressurser for Open Access

  • www.openaccess.no er et viktig nettsted for alle som er interessert i Open Access.
  • Directory of Open Access Journals (DOAJ) indekserer og gir tilgang til Open Access-tidsskrifter av høy kvalitet.
  • Sherpa/Romeo samler og analyserer utgiveres Open Access-politikk. Denne ressursen gir også sammendrag av hvert enkelt tidsskrifts egenarkiveringspolitikk. 

HiØ som utgiver 

Høgskolen i Østfold tilbyr publisering av utviklingsarbeid utført for eksterne oppdragsgivere. Publikasjonene utgis i høgskolens oppdragsrapportserie. Dekan ved den enkelte fagavdeling har det øverste redaksjonelle ansvaret for å vurdere hvilke manuskripter som skal utgis.

Manuskriptet utarbeides av forfatter. Det blir ikke bearbeidet av bibliotekets publiseringstjeneste.

Følgende krav gjelder for manuskriptet: 

  • Skrifttype: Source Sans Pro.
  • Skriftstørrelse: Manuskriptet blir fotografert ned til A5-format ved trykking, så teksten må være i størrelse 14 pkt. Overskrifter kan være større og/eller uthevet.
  • Bruk av fotnoter: Fotnoter i arbeider som skal trykkes, må skrives i 12 pkt.
  • Bruk stiler på overskrifter.
  • Bruk Tabell uten kantlinjer i stedet for tekstbokser.
  • Forsider: Forsider skal være standardiserte, og de lages og settes inn av bibliotekets publiseringstjeneste ved klargjøring av manuskriptet. Opplysninger om tittel og ansvarlige sendes til publiseringstjenesten som eget dokument sammen med manus. Oppdragsgivers logo kan ikke settes inn på tittelblad/forside, men forfatter kan ev. sette inn logo foran i manus på første side, som vil komme rett etter standardsidene.
  • Sidenummerering: Sidetall settes i midten nede på siden. Start manuskriptet med s. 1 ved innholdsfortegnelse, forord, eller det som skal komme først i dokumentet.
  • Format: Manuskriptet sendes i PDF-format til bibliotekets publiseringstjeneste.

I tillegg leverer forfatter et sammendrag/en presentasjon av arbeidet på inntil 200 ord i Word-format. Dette blir publisert sammen med oppdragsrapporten.

Biblioteket tildeler oppdragsrapporten ISBN og serienummer.

Det må beregnes minst 3 uker fra levering av manuskript til oppdragsrapporten er publisert.

Alle oppdragsrapporter publiseres elektronisk i HIØ-Brage og de blir søkbare i Oria. Hvis oppdragsrapportene også skal publiseres trykt, betales trykking av fagavdelingen. Forfatter/fagavdeling bestemmer hvilket antall eksemplarer som skal trykkes. Biblioteksjef/fellestjenesten har ansvar for pliktavlevering av oppdragsrapporter. Det må beregnes at 10 eksemplarer av det antallet som skal trykkes, går til pliktavlevering/bibliotek.

I forbindelse med publisering i HIØ-Brage/høgskolens oppdragsrapportserie skal det undertegnes en avtale mellom en av forfatterne og høgskolen. Avtalen regulerer rettigheter og plikter mellom høgskolen og forfatter(ne).

Høgskolen i Østfold utgir ikke publikasjoner i andre serier enn oppdragsrapportserien.

Kontaktpersoner for oppdragsrapportserien er Hanne Dybvik.

Publisert 30. apr. 2018 13:25 - Sist endret 28. aug. 2019 14:20