'Pausepraten: live'

Læringsstøttesenteret inviterer til sesong 2 av 'Pausepraten: live' - et lunsjkonsept hvor vi tar pulsen på ulike undervisnings- og forskningsmiljøer med utgangspunkt i tematikk knyttet til læring og utdanning. Arrangementet streames live via høgskolens Vimeo-portal, og blir publisert som podkast-episoder i etterkant. For dere som deltar fysisk blir det i tillegg mulig å stille spørsmål og komme med innspill til deltakerne etterpå. Absolutt alle er velkomne!

Pausepraten: Live

Sesong 2 (høst, 2022)

1: Læringsmiljøet – et felles ansvar?

Tid og sted: 26. sep. 2022 11:3012:00, Biblioteket, Campus Remmen

Til sesongens første "Pausepraten: Live!" har vi invitert Patric Wallin fra NTNU for å snakke om: "Læringsmiljøet - et felles ansvar"?

"The academy is not paradise. But learning is a place where paradise can be created. The classroom, with all its limitations, remains a location of possibility. In that field of possibility, we have the opportunity to labor for freedom, to demand of ourselves and our comrades, an openness of mind and heart that allows us to face reality even as we collectively imagine ways to move beyond boundaries, to transgress. This is education as the practice of freedom.”

Dette ambisiøse sitatet er hentet fra boken «Teaching to Transgress: Education as the Practice of Freedom» (hooks, 1994). Sitatet peker på den ene siden mot undervisningsrommet – både som et metaforisk og fysisk rom – som et sted der det finnes muligheter og håp. På den andre siden peker det mot undervisningsrommet som et konkret sted der vi – studenter og undervisere i fellesskap – samskaper og deltar i kunnskapende prosesser som forandrer verden.

I denne episoden prøver vi å oversette dette idealet til konkrete læringsprosesser i lys av begrepet «læringsmiljøet». Er det mulig? Hvem har ansvaret? Hva er det som står på spill?

Program 

11.30-12.00: Samtale mellom Patric og Håkon (live-opptak) 

12.00-12.15: Spørsmål og tanker fra salen 

Arrangementet avholdes både fysisk (biblioteket på Remmen) og digitalt. 

2: Akademisk lesing som sosial praksis

Det å lese og forstå, og i noen tilfeller diskutere, akademiske tekster (for mange studenter kjent som «pensum»), er en sentral virksomhet alle studenter har et forhold til. Den ferske artikkelen «Academic reading as a social practice in higher education” (2022) retter søkelyset på akademisk «literacy» i høyere utdanning. Akademisk literacy defineres av UNESCO som: «Evne til å identifisere, forstå, tolke, skape, kommunisere og beregne, ved å bruke trykt og skriftlig materiale knyttet til ulike kontekster». I høyere utdanning blir det i stor grad lagt til rette for studenters utvikling av akademiske skriving, noe som ikke er så rart med tanke på at skrevet tekst er den vanligste vurderingsformen.

Artikkelen dreier fokuset mot akademisk lesing som sosial praksis, og Håkon tar samtalen med Hilde Wågsås Afdal, en av forfatterene, for å diskutere forskningen og hva vi kan lære, og ikke minst gjøre, for å integrere denne komponenten i større grad i høyere utdanning. Og på den måten kunne hjelpe studentene med å i større grad forstå, fortolke og kommunisere om det de leser.

Program 

11.30-12.00: Samtale mellom Hilde og Håkon (live-opptak) 

12.00-12.15: Spørsmål og tanker fra salen 

Arrangementet avholdes både fysisk (biblioteket på Remmen) og digitalt.

3: Mer informasjon kommer

Sesong 1 (2021-2022)

1: VR-teknologi og autisme

3: Norskpraten: live!

"I "Norskpraten: live!" den 8. desember inviteres du med i en språklig tidsmaskin! Helt sant! Vi får besøk av vår egen førsteamanuensis Alexander K. Lykke som forsker på norsk språk i endring, og som har vært med på å «lage» språket i den kjente tv-serien Beforeigners. Sammen med Alexander gjennomfører vi en reise fra fortid til nåtid og ser på hvordan det norske språket har endret seg. Hadde du forstått hva en urnordisk type hadde sagt til deg? Og hva skjedde på veien fra norrønt til Norwenglish? Om podkasten: Norskpraten er en pod for oss som ❤ norskfaget, i alle dets former og fasetter. Vi ønsker å skape glede og engasjement om fag og læring, og hovedmålgruppa vår er norsklærere, norsklærerutdannere og -studenter. Temaene våre er relevante og nyttige også for deg som ikke nødvendigvis ❤ norskfaget, men «bare» er interessert i språk og/ eller skole. Norskpraten finner du på http://norskpraten.design.blog/ eller ved å søke Norskpraten på SoundCloud, Apple Podkast eller Spotify. Vi finnes også på forskning.no sine bloggsider.

4: Zoom-fatigue

Til den fjerde 'Pausepraten: live!' (S1E4) har vi invitert Jon Løkke (HVO) for å snakke om fenomenet 'Zoom-fatigue' (Zoom-tretthet). Både studenter og ansatte rapporterer at digital undervisning i Zoom er mer utmattende enn "tradisjonell" fysisk undervisning i auditoriet eller klasserommet. Fenomenet har fått navnet "Zoom-fatigue," og handler om slitenhet, utbrenthet, energitrøtthet og håpløshet i møte med de digitale undervisnings- og møteplattformene. Jon har, i samarbeid med Stian Orm, laget 18 tips til hvordan man kan bøte på problemet - og vi tar praten.

5: Åpen forskning: bare fordeler? 

Til den femte 'Pausepraten: live!' (S1E5) har vi invitert Tamara Kalandadze (LUSP) for å snakke om åpen forskning. 

De fleste av oss har opplevd å ikke ha tilgang til en artikkel som er bak en betalingsmur, eller at et vitenskapelig tidsskrift ikke ville innta/har avslått en artikkel rett og slett fordi artikkelen ikke rapporterer nye, statistisk signifikante og banebrytende funn. Disse og andre strukturelle problemer i akademia har ført til diskutable forskningspraksiser som for eksempel HARKing og p-hacking, for å nevne noe. Disse praksisene har resultert i ulike gjennomgripende problemer i forskning på tvers av felt/disipliner. Noen omtaler disse problemene som replikasjons- eller reproduserbarhetskrise. 

Som en av responsene til disse problemene har åpen forskning (open science, open scholarship) blitt foreslått. Åpen forskning er et paraplybegrep som spenner over et vidt spekter av vitenskapelige prinsipper og praksiser. Åpen forskning har i løpet av det siste tiåret gradvis endret måten forskere gjør jobben sin på/forsker på og har fått en viktig posisjon i strategier og retningslinjer for forsking. Mens mange forskere i økende grad anvender praksiser for åpen forskning i sitt arbeid, har vi fremdeles en lang vei å gå. I denne episoden diskuterer vi om det bare er fordeler med åpen forskning.  

6: Hvordan tenke kritisk-refleksivt om egen undervisningspraksis?    

Til den 6 'Pausepraten: live!' (S1E6) har vi invitert Sandra Fylkesnes (LUSP) for å snakke om kritisk-refleksiv tenkning – og hvordan vi kan utvikle vår undervisningspraksis med å se kritisk både på implisitte og eksplisitte antakelser og forutsetninger vi tar med oss inn i ulike lærings- og undervisningssituasjoner. Samtalen tar utgangspunkt et kapittel 1 (“What Is Critically Reflective Teaching?”) i boken “Becoming a Critically Reflective Teacher” (2017), men fysisk (eller digital) deltakelse på arrangementet forutsetter på ingen måte at man har lest det samme kapittelet i forkant. Velkommen!   

7: Et kritisk og konstruktivt blikk på ‘constructive alignment’  

Til den 7 'Pausepraten: live!' (S1E7) har vi invitert Adrian K. Jacobsen (LUSP) for å snakke om teorien om constructive alignment (også kalt konstruktiv innretting eller samstemt design). Ideen er enkel: læringsmål, undervisningspraksiser og vurderingsformer bør henge sammen. Det pedagogiske rammeverket skal støtte dybdelæring hos studentene. Teorien kan hjelpe oss med en rekke utfordringer som til stadighet kommer opp i lunsj-diskusjoner: hvordan bidra til godt samarbeid i grupper, hvordan støtte mer aktivitet i klassen, hvordan legge til rette for formativ vurdering, osv. Jeg og Adrian tar samtalen, også om hvilke fallgruver man bør være obs på. 

8: Spesial-episode: Forskning på egen undervisning og pedagogisk praksis

'SoTL' står for “Scholarship of Teaching and Learning”, og har blitt et eget felt innenfor utdanningsforskning over tid. SoTL innebærer en utforskende og systematisk tilnærming til utvikling av undervisning over tid gjennom forskning på egen undervisning, og formidling av funn. Begrepet “Scholarship of Teaching” ble lansert av Ernst Boyer tidlig på nittitallet, og ble blant annet lansert for å utligne statusforskjellen mellom forskning og undervisning – og i større grad knytte de to praksisene eller tradisjonene sammen. I relasjon til den kommende fagdagen «Forskning på egen undervisning og pedagogisk praksis» (7. juni), har vi invitert Leila Ferguson (professor ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss/Høyskolen Kristiania) og Sigrid Gjøtterud (professor ved Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap, NMBU) til en spesial-episode for å diskutere problemstillinger, premisser, utfordringer og muligheter knyttet til feltet og hva det vil si å ha en forskende tilnærming til egen undervisning og pedagogisk praksis.

9: Flipped classroom - en utforskende metode i et informasjonssamfunn?

Flipped classroom, også kalt omvendt undervisning, er en undervisningsmetode flere og flere tar i bruk. Både som lærer på videregående og som underviser på høgskolenivå, har førsteamanuensis Andrew Thomas opparbeidet seg flere års erfaring i bruk av metoden. Vi undrer oss: Hvordan har reisen hans vært fra da han startet med bruk av metoden og frem til i dag? Hvordan kan metoden brukes på ulike måter? Hvordan kan den vri fokus bort fra informasjonspreget undervisning og over på ferdighetstrening? Velkommen til en undervisningsorientert Pauseprat!

 

Publisert 4. okt. 2021 16:16 - Sist endret 20. sep. 2022 15:14