Forskning på veiledning og refleksjon

Publisert: 14.05.2014 11:10 av Bård Halvorsen

Ny forskningsrapport: Høgskolen i Østfold startet i 2010 et forskningsprosjekt i samarbeid med en barnehage i Halden.

Nå foreligger en oppsummering av dette forskningsarbeidet i HiØs Rapport 2013:6; ”Kulturanalyse og reflekterende prosesser i barnehagen”, med Magne Skibsted Jensen (t.v), Dag Sørmo (midten), og Roger Sträng som redaktører.

”Den gode samtalen mellom barnehage og høgskole” er tema for Rapport 2013:6, som nå blant annet er å få lånt ved biblioteket til Høgskolen i Østfold.

Her er omtalen, som Høgskoleavisa har fått tilsendt:

Den gode samtalen mellom barnehage og høgskole

Høsten 2010 startet Harekas barnehage et samarbeid med Høgskolen i Østfold i forbindelse med forskningsprosjektet KARIB. Hensikten med prosjektet har vært å se på veiledning i personalgruppa som en arbeidsmetode for å utvikle en reflekterende kultur i barnehagen. Vi så på dette som en mulighet og et verktøy for å heve kompetansen i personalgruppa, og av hele barnehagen som organisasjon.

«Å utvikle profesjonalitet i barnehagen krever innsikt i de uttrykkene som hver ansatt bruker for å beskrive og analysere sitt eget arbeid. Økning av den bevisste og planlagte erfaringslæringa krever avstand i form av selvrefleksjon, dialog og forskning. Den gode dialogen mellom barnehagen og høgskolen bidrar til en kunnskapsbasert praksis bygget på både vitenskap og erfaringer.  Forskere får presentert problemstillinger som er relevante å forske på. Praktikerne får gjennom aktiv deltakelse i forskning en større forståelse av egen praksis.»

Med dette som utgangspunkt startet i 2010 prosjektet « KulturAnalyse og Reflekterende prosesser I Barnehagen» (KARIB), et samarbeidsprosjekt om forskning og utvikling mellom ledere på Harekas barnehage og lærere/forskere ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning. Et overordnet mål med prosjektet var at man ved hjelp av veiledning som arbeidsmetode skulle kunne utvikle en reflekterende kultur i barnehagen. For å identifisere mulige virkninger av prosjektet ble det utført kulturanalyser, der alle ansatte deltok som nøkkelinformanter.

Kulturanalysene viser at Harekas barnehage er en arbeidsplass med kompetente og dyktige medarbeidere, hver og en med ulike personligheter og hensikter, og med felles mål om å gi barna et så trygt og læringsutbytterikt miljø som mulig. For å oppnå dette målet er det viktig at praktikerne lytter til og respekterer hverandres meninger oppfatninger, og arbeidsmetoder. Det eksisterer en tro på at «engasjerte, positive, blide og engasjerte» medarbeidere og ledere sammen fokuserer på at alle skal ha det bra på jobben. At man på morgenen møtes av et «hei» og et smil fra store og små, gjør at man blir glad. 

På Harekas finnes en vilje og et ønske i personalgruppa om å fortsette å reflektere over og å diskutere hva og hvor man vil, og hvilken vei man skal velge for å gjøre en god barnehage enda bedre. KARIB-prosjektet har satt «tankene i sving», selv om starten var en «tøff sannhet». Prosjektet sees på som berikende og har så langt vært «fruktbart» for alle parter.

Utdanningsforskning har lenge vært preget av separasjon mellom teori og praksis. I dag ser vi mer og mer at det inngås samarbeide mellom forskere og praktikere i form av «Forskende partnerskap» og der reflekterende prosesser har en sentral plass. Praktikernes kompetanse blir respektert og verdsatt, og i samarbeid med forskere oppmuntres deltakerne til å ta en nærmere titt på sin egen hverdag.

En kulturell forandring i en organisasjon handler i stor grad om å forandre seg selv.

Vi skriver nå 2014, og vi har stor tro på at den gode samtalen mellom barnehage og høgskole vil vedvare. KARIB har kommet for å bli. 

AKTUELL LENKE:

Høgskolens nettsider om forskning og utvikling