Et «rent helvete» uten et komplekst samliv?

Publisert: 17.11.2014 16:25 av Nina Skajaa Fredheim

Kronikk: Et komplekst samliv er viktig for helsen din. Jeg sikter ikke til samlivet med en av samme art, men med mikroorganismer. Hver og en av oss lever nemlig midt i et bakteriemylder døgnet rundt.

Illustrasjon_bakterier_Bente Lindberg.jpg

Kronikk av førsteamanuensis Trine Eker Christioffersen. Illustrasjon tegnet av tidligere bioingeniørstudent ved HiØ: Bente Lindberg.

Du har faktisk fler bakterieceller i og på deg enn du har egne menneskeceller. Denne bestanden av personlige mikroorganismer, kalt mikrobiota, kommuniserer med oss på en såpass innviklet måte at ingen forstår betydningen av dette fullt ut enda, men den er trolig større enn vi kunne forestille oss for noen år tilbake.

Dokumentasjon på at en kompleks mikroflora er viktig for god helse krever litt refleksjon i disse «rens-deg-selv»-tider. Tarmskylling, detox og andre bakteriefiendtlige metoder benyttes over en lav sko for å oppnå «renhet» og velvære.

Hva vil skje om antall og variasjon av bakterier reduseres i vår mikroflora? Kan vi bli syke av bakteriemangel? Kanskje? Vi mennesker har tross alt eksistert og utviklet oss sammen med disse mikroorganismene siden tidenes morgen.

Et redusert samliv kan ende opp i et «rent helvete». Moderne livsstil med hyppig vask av kropp, klær og hus reduserer sjansene for at «de små» slår seg ned i fellesskapet og skaper muligens ubalanse i de mikrobiologiske økosystem som finnes bl.a. i tarmen. Dette kan påvirke det viktige samarbeidet mellom bakteriene og immunforsvaret vårt.

Og vet du hva! Sykdommer forårsaket nettopp av et immunsystem i ubalanse har økt eksplosivt i den vestlige verden de siste årene. Vi vasker, desinfiserer og detoxer, men det har aldri vært så mange tilfeller av astma, allergi, eksem, cøliaki eller andre kroniske betennelsestilstander i den vestlige verden som nå.

Ingen av de tradisjonelle forklaringene, som luftforurensing, dårlig inneklima eller antibiotikabruk syntes å være årsaken.

Hvorfor er det mindre allergi i fattige land, der folk blir eksponert for bakterier og parasitter oftere enn i rike land? Eller i Øst-Europa der det er høyere forurensing enn i Skandinavia? Folk i byer blir oftere rammet enn folk på landet som stadig er i kontakt med dyr og natur. Det tyder på at et nært samliv med en rik mikroflora er viktig.

Hygiene er selvfølgelig elementært for god helse, men den såkalte «Hygieneteorien» har lenge hevdet at for mye av det gode heller ikke er optimalt. Så dropp gjerne de dyre detox-produktene. Kroppen har utmerkede, egenutviklede metoder for slikt. La barna få grave litt i jorda og ikke vær så redd for å berike mikrobiotaen din med litt smuss av og til.

Oppretthold for all del håndhygienen og liknende tiltak for å holde de sykdomsfremkallende bakteriene på avstand. Spesielt på steder der mange ferdes som skoler, barnehager og restauranter kan smitte reduseres med en god runde innsåpning. For i kjølevannet av en infeksjon kommer ofte antibiotikabehandling, og den tar livet av mer enn bare de slemme bakteriene.

Kombinasjonen av bakterietypene er også viktig, og vi har alle vår unike mikroflora. Forskjellige tarmbakterier bryter ned mat på ulike måter og produserer ulike stoffer som påvirker kroppen. Sjansen for å utvikle sykdommer som bl.a. multippel sklerose (MS), hjertesykdommer, diabetes og neurologiske tilstander som autisme er forbundet med sammensetningen av bakterier i tarmen, viser nyere forskning.

Dette forskes på med visjonen om at dersom feil sammensetning av bakterier kan gjøre deg syk, så kan en terapeutisk strategi være å endre sammensetningen av tarmbakterier på en helsebringende måte.

Overvektige har en annen kombinasjon av bakterier i tarmen enn tynne mennesker. Samme måltid kan altså gi opphav til ulikt antall kalorier avhengig av hvilke bakterier du har i din tarm. Uforskyldt fet p.g.a. tarmfloraen? Grei forklaring for noen, kanskje? Eller har floraen endret seg etter at fettet ankom? Høna eller egget? Slanke mus legger hvert fall på seg når de får overført tarmfloraen fra fete mus uten å spise mer mat. Dette tyder på at overvekt kan påvirkes ved å endre tarmfloraen.

Et snedig, og ganske snodig, eksempel på hvordan tarmfloraen kan modifiseres er overføring av avføring fra en frisk person med håp om reetablering av normal mikroflora i tykktarmen, såkalt fekal transplantasjon. Dette høres ikke spesielt lekkert ut, men behandling av bl.a. pasienter infisert med den sykdomsfremkallende bakterien Clostridium difficile har vist god effekt og ingen bivirkninger.Dette testes også ut for andre sykdomsbilder der mikrofloraen skaper ubalanse i kroppen. Tiltaket er enkelt og billig, men det frarådes å prøve på noe slik hjemme.

Ta heller vare på mikrobiotaen din om kroppen fungerer relativt greit. I påvente av mer spennende kunnskap på dette feltet er jakten på å bli bakteriefri neppe en god løsning.

Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad.
___________________________________________________________________________

Trine Eker Christoffersen
Førsteamanuensis
Avdeling for Ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold

Se faglig profil

Trine_Eker.jpg