Hva har skjedd med utviklinga i arbeidslivet?

Publisert: 15.12.2014 15:05 av Nina Skajaa Fredheim

arbeidsliv_illustrasjon_COLOURBOX654.jpg

Kronikk: Til tross for mange års satsing fra myndighetene på et mer inkluderende arbeidsliv har andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som befinner seg utenfor arbeidslivet, økt istendenfor å minke.

Kronikk av førstelektor Kjell-Arne Dybvik. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

I 1995 var ca 12 prosent av den yrkesaktive befolkningen på ulike former for trygd, mens tilsvarende tall i 2010 var ca 20 prosent.Det var også en klar vekst for perioden 1995-2010 i uføreratene for aldersgruppen 18-24 år.

Evalueringer har vist at Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv( IA) har fungert dårlig som virkemiddel for økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har regnet ut at antall personer på ytelser utenfor det norske arbeidslivet er i overkant av 500000 personer. Dersom en trekker fra de som deltar på tiltak med det mål at de skal komme seg ut i arbeidslivet så har man i følge SSB i underkant av 400000 som er passive mottakere av velferdsytelser.

Det viser seg også at stadig flere unge personer med psykiske problemer faller ut av skolesystemet og havner i ytterkanten av arbeidslivet. Institusjoner som Nav og tilsvarende institusjoner i arbeids-og velferdsforvaltningen i Norge opplever i dag store utfordringer når det nettopp gjelder å håndtere arbeidssøkere med mer omfattende bistandsbehov.

Betydningsfulle faktorer:

1. En rivende teknologisk utvikling de siste århundrer har bla ført til økende grad av automatisering av arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av mennesker. Maskiner og roboter har tatt over jobber som mange ufaglærte før levde av.

2. Teknologien har gjort verden mindre enn før. Varer produseres mye raskere enn før og det viser seg at det er en kamp om å vinne kundenes tillit og interesse. Mange mener at dette medfører ekstra utfordringer for personer som ikke arbeider like raskt og effektivt som andre ( foreks. personer med utviklingshemming).

3. Arbeidslivet har blitt mye mer kunnskapsbasert enn før. Det kreves høyere utdanning og bedre teoretiske ferdigheter hvis man i dag skal få et varig og godt betalt arbeid. Dette gjelder for øvrig også i mer praktiske yrker som for eksempel tømrer-og elektriker. Vi jobber også faktisk nå mer med «våre hoder» enn med våre hender. Som en effekt av dette blir det ekstra utfordringer for personer som ikke har de teoretiske ferdighetene som kreves til dette.

En annen konsekvens av det sterke presset som er på lang akademisk utdanning er at det skaper mange som ikke henger med og som lett havner i et uføre i ytterkant av arbeidsmarkedet. Tidligere hadde disse personene et alternativ i kortere og mer yrkesrettede utdanninger, lærerutdanninger, arbeidsplasserte opplæringstilbud etc.

4. Det har også skjedd endringer i organisering av virksomheter og noen av disse kan skape utfordringer for mennesker med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne. Der hvor for eksempel bedrifter tidligere kunne tilby ungdom, personer med rusvansker eller sviktende syn og hørsel tilrettelagte oppgaver utenfor bedriftens hovedproduksjon, er valgmulighetene dessverre i dag færre. Det viser seg også at de fleste av disse oppgavene er blitt satt bort til underleverandører som nettopp har vunnet anbud i konkurranse med andre.

5. Strukturelle forhold har ført til økende konkurranse om jobber som følge av arbeidsinnvandring. Nordmenn med ulike former for bistandsbehov blir på denne måten utfordret av personer med høy utdanning fra andre land.

6. I tillegg kan det også være andre faktorer som kan bidra til problemer med å realisere et inkluderende arbeidsliv som for eksempel problemer med selvsysselsetting, stengte primærnæringer og videre entreprenørskap.

For vårt samfunn mener jeg at det er en stor utfordring at det blir stadig flere mennesker som er i arbeidsfør alder med psykiske og /eller sosiale problemer som dessverre ikke deltar i arbeidslivet og at det også ser ut til at disse blir stadig yngre. Konsekvensen av dette bidrar til økt marginalisering i samfunnet og ikke minst en større sosial ulikhet i befolkningen.

Kronikken har stått på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad.
________________________________________________________________

Kjell-Arne Dybvik
Førstelektor ved Avdeling for Helse- og sosialfag

Se faglig profil