Ungdommer i NAV-systemet er ikke late

Publisert: 20.01.2015 12:45 av Nina Skajaa Fredheim

Kronikk: Det har blitt hevdet flere ganger i sosiale media at ungdommer som har vanskelig med å skaffe seg arbeid og av den grunn benytter seg av NAV-systemet, er late og viljesløse.

Ungdom_kjedersegCOLOURBOX.jpg

Kronikk av førstelektor Kjell-Arne Dybvik. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

I følge en fersk forskningsrapport fra forskningsstiftelsen –SINTEF- i Trondheim finner man ingen holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor på grunn av at de er late og viljeløse.

Rapporten bygger på informasjon innhentet ved hjelp av intervju med nærmere 100 ansatte fra samtlige NAV-KONTOR I Sør –Trøndelag, samt spørreundersøkelse blant nesten 600 brukere (16-29 år) som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake på skolebenken.

Disse personene får ofte stempel som Navere, men i undersøkelsen finner man ikke holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor på grunn av at de er late og viljesløse.
Hovedproblemene i følge undersøkelsen og årsaker til lav arbeidsdeltagelse , er dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag i livsløpet. Det hevdes at en av fem ungdommer har så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole.

I følge prosjektledelsen er det mulig at denne andelen kan være enda større fordi de svakeste mest sannsynlig ikke svarer på slike undersøkelser.

Det fremkommer videre i rapporten at disse personene trenger mange ulike tiltak, både fra helsetjenesten og fra arbeids-og velferdstjenesten(NAV). Andre ting som er viktige er at de som har helse og har mulighet for å jobbe eller fullføre skolegang ikke er helt klare for et ordinært arbeidsliv.

Årsaker til dette kan være at de mangler nødvendig kompetanse og videre at de ikke har en strukturert nok hverdag til å mestre arbeidet. Andre tilleggsfaktorer kan være at de har urealistiske forventninger til hva arbeidslivet innebærer.

I følge rapporten bør følgende tiltak( gjøremål) iverksettes på generelt plan:
Både arbeidsgivere , særlig de offentlige og store private virksomheter og NAV må i mye større grad enn i dag komme på banen for unge som trenger arbeidstrening. Man ser det som et problem at NAV kommer ofte for sent på banen med hjelp til denne gruppen.

Skolene må strekke seg lengre og tilrettelegge for elever som ikke makter dagens studieprogresjon. Mange av de unge sliter ofte med ulike former for mestringsproblemer og at tiltak for å øke mestring vil føre dem nærmere arbeidslivet.

Ordningen med praksisplasser er et viktig punkt i rapporten. Det som er viktig her er at denne ordningen kan gi faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedriften. Nåværende regjering har nemlig lovet å innføre denne ordningen i hele landet.

Det må gis bedre insentiver til arbeidsgiverne, men også større vilje til å veilede og ta ansvar for lærlinger.

Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger, og utvikle bedre virkemidler for å få dem til å ta inn flere.
Svært viktig i følge rapporten er at kommunikasjonen mellom aktørene som jobber med ungdom har et forbedringspotensial .

Blant unge er det mange aktører og mye ressurser, men disse er dessverre ikke flinke nok til å utnytte hverandres kunnskap.

Kronikken har stått på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad, Fredriksstad Blad og Halden Arbeiderblad.


Kjell-Arne Dybvik
Førstelektor ved Avdeling for Helse- og sosialfag

Se faglig profil