Et uelsket barn

Publisert: 16.03.2015 12:40 av Nina Skajaa Fredheim

Kronikk: Vi trenger ikke bare mer kunnskap, men først og fremst en samfunnsmessig holdningsendring med nulltoleranse for vold, sterkere samarbeid på tvers av etater og profesjoner for å forebygge vold i nære relasjoner, og aller viktigst: foreldre som forteller sine barn hver eneste dag at de elsker dem.

Ensomt-barn_COLOURBOX654.jpg

Kronikk av Kaare T. Pettersen, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold, Avdeling for Helse- og sosialfag. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

Det har den siste tiden vært mye fokus på vold i nære relasjoner,
og da med vekt på menn som slår kvinner. Det er korrekt at enkelte menn slår kvinner, og dette er uakseptabelt. Våre samfunns normer aksepterer ikke at menn slår kvinner. Men vold i nære relasjoner er mer sammensatt enn dette.

Vi må ikke glemme at kvinner også slår menn, og foreldre slår sine barn. Det er likevel et faktum at menn initierer vold oftere enn kvinner, at kvinners vold mot menn er i større grad responderende, at menns vold er grovere og at kvinner oftere blir mer og alvorligere skadet enn menn.

Norsk forskning viser at hver fjerde kvinne og hver femte mann har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Fire ganger så mange kvinner sier de er blitt utsatt for så alvorlig vold at de har hatt behov for legehjelp. Hver tiende kvinne sier de har opplevd livstruende vold, mens bare en av hundre menn har opplevd livstruende vold fra kvinner.

Norsk forskning viser også at hvert fjerde barn har opplevd vold minst en gang fra en av foreldrene. Ett av ti barn har opplevd så grov vold fra en av foreldrene minst en gang at de har hatt behov for legehjelp. I tre av fire tilfeller hvor en av foreldrene blir slått, er barn til stede og ser det som skjer. Vi sier gjerne at barn er vitne til vold, men vold mot en av foreldrene er vold mot barna. Barn er ikke bare vitne til vold, de utsettes for vold.

Vold i nære relasjoner handler heller ikke ensidig om fysiske slag. De utsettes også for trusler om vold, og ny forskning viser at trusler har størst betydning for barns psykiske helse senere i livet. Omsorgssvikt og psykologisk vold har stor skadevirkning på et barn. Det aller verste et barn kan oppleve er følelsen av ikke lenger å være elsket. Når barn opplever at foreldrene over tid holder narr av dem, latterliggjør dem, ydmyker dem, opplever at de ikke er elsket, da skjer det noe i barnets utvikling som gjør dem mer utsatt for angst og depresjoner senere i livet.

Hvert tiende barn sier de har opplevd det verste et barn kan oppleve i barndommen: Å ikke være elsket.

Barn skal ikke utsettes for vold eller trusler om vold i Norge. Det «å tukte den man elsker», altså «oppdragervold», er forbudt. Inntil 1972 hadde foreldre en viss refselsesrett overfor sine barn. Dette fulgte av Lov om Innskrenkning i Anvendelsen av legemlig Refselse 20. juni 1891. Den såkalte refselsesretten ble først opphevet i 1972, men uten at det samtidig ble innført noe uttrykkelig forbud mot å anvende fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen. For å gjøre det helt klart at det ikke er tillatt å bruke vold i oppdragelsen ble forbudet i barneloven § 30 tredje ledd tatt inn i 1987. Her står det at et barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen utsettes for skade eller fare. Det er således ikke bare fysisk vold som rammes av loven, men også annen behandling som utsetter barnets fysiske eller psykiske helse for skade eller fare.

Dette er også fokus for Barnekonvensjonens artikkel 19 som omhandler barns rett til ikke å bli utsatt for vold og overgrep fra foreldre og andre omsorgspersoner. Bestemmelsen gir barn beskyttelse mot alle former for vold, mishandling og omsorgssvikt. FNs barnekomité sier at vold ikke bare er enhver fysisk maktanvendelse som har til hensikt å forårsake smerte eller ubehag, men inkluderer også handlinger som ydmyker barnet, får barnet til å føle seg lite verdt, baktaler barnet, gjør barnet til syndebukk, truer, skremmer eller latterliggjør barnet.

Barnekomiteen fortolker konvensjonen slik at den ikke overlater rom for skjønn eller tvil med hensyn til bruk av vold mot barn. Det eksisterer en nulltoleranse når det gjelder vold mot barn.

I verdens rikeste land har vi fortsatt en lang vei før vi har fjernet vold i nære relasjoner. Vi har begynt å innse at problemet eksisterer og at det har meget store konsekvenser for både samfunn, familier og enkelt personer.

Vi trenger ikke bare mer kunnskap, men først og fremst en samfunnsmessig holdningsendring med nulltoleranse for vold, sterkere samarbeid på tvers av etater og profesjoner for å forebygge vold i nære relasjoner, og aller viktigst: foreldre som forteller sine barn hver eneste dag at de elsker dem.

Kronikken har stått på trykk i Sandefjords Blad, Dagen, Halden Arbeiderblad og Moss avis.


Aktuelle lenker:

Kaare T. Pettersen
Førsteamanuensis
Høgskolen i Østfold, Avdeling for Helse- og sosialfag

Se faglig profil