Forstyrrelsers paradoksale kraft

Publisert: 01.06.2015 12:20 av Nina Skajaa Fredheim

Doktorgradskandidat Ann Sofi Larsen ved HiØs lærerutdanningen disputerer 5. juni med sin studie av hvordan forstyrrelser kan virke produktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen.

AnnSofi654x400.jpg

- Jeg har gjort undersøkelser i tre barnehager i Østfold, og levert en artikkelbasert doktorgradsavhandling med publisering av fire ulike artikler og en sammenbindende kappe, basert på disse undersøkelsene, forteller stipendiat Ann Sofi Larsen.

I studien deltok 9 førskolelærere/ barnehagelærere og 11 assistenter/fagarbeidere, som arbeider med barn i alderen 0-5år. Vitenskapsteoretisk har studien forbindelser til det som innenfor samfunnsvitenskapen betegnes som den lingvistiske vending og til poststrukturalistisk inspirert barndomsforskning.

- Gjennom forskningsarbeidet inviterer jeg til tenkning om forstyrrelsers paradoksale kraft. Jeg er opptatt av hvordan forstyrrelser i pedagogisk arbeid i barnehagen kan virke produktivt i den forstand at de både åpner og lukker for muligheter til å oppdage forandringer, forskyvinger og forskjeller.

Jeg retter blikket mot situasjoner hvor barnehagepersonalet opplever å møte motstand, hvor de står i situasjoner som skaper noen dilemmaer, og hvor det som anses som normalt og riktig å gjøre, utfordres.

At livet i barnehagen tar andre veier enn det som er forespeilet eller forventet på forhånd er ikke oppsiktsvekkende. Barnehagens mangfoldige, uforutsigbare og pulserende liv, sørger for at hverdagen hele tiden tar nye og uante retninger.

- Det var likevel to aspekter ved forstyrrelser som jeg ble nysgjerrig på, sier Larsen. Det ene var at forstyrrelser i pedagogisk arbeid utfordrer og setter personalet i situasjoner hvor de må gjøre noen vurderinger og ta noen beslutninger.

De må handle «klokt», samtidig som det ikke er innlysende hva det å handle «klokt» kan handle om. Det andre var at personalet brukte slike situasjoner som utgangspunkt for videre samtaler. Disse to aspektene gjorde meg oppmerksom på at forstyrrelser i pedagogisk arbeid har virkninger utover de konkrete hendelsene.

Forstyrrelser skaper både engasjement, usikkerhet, tvil og motstand hos barnehagepersonalet og har destabiliserende virkninger som setter tenkning og praksiser i bevegelse.

Hvilke problematikker, paradokser og dilemmaer vi kan vi få øye på og hvilke etiske implikasjoner som kommer til syne når forstyrrelser adresseres, er noe av det jeg har undersøkt ved å delta i samtaler med barnehagepersonalet om deres pedagogiske arbeid.

Personalets håndtering av forstyrrelsene har betydning for videre hendelsesforløp

Avhandlingen bidrar med kunnskap om hvordan forstyrrelser både avledes over til noe kjent og kontrollerbart, men også hvordan forstyrrelser har kraft til å åpne for noe uforutsett og produktivt i den forstand at de fungerer som bidrag til videre overveielser i det pedagogiske arbeidet. I prosessesene hvor logikkene bryter sammen, hvor det åpner seg rom hvor det som er lukket eller tilslørt også får en plass, åpnes samtidig muligheter for å oppdage noe nytt og uforutsett.

Kanskje går det i denne sammenhengen an å si at forstyrrelser har kraft til å gjøre normalt det å nøle, tvile og ikke vite sikkert. Et viktig kunnskapsbidrag er å løfte frem noen etiske implikasjoner og problematikker som kommer til syne når forstyrrelser adresseres. Med interesse for hva forstyrrelse kan gjøre, og språkets mangetydighet, bidrar studien med kunnskap om sider ved barnehagepersonalets praksiser som til nå er forholdsvis lite utforsket.

- Jeg tror derfor kunnskapen jeg bidrar med vil være et viktig bidrag til barnehagefaget, sier Larsen.

Prøveforelesningen blir holdt ved NTNU fredag 5. juni 2015 kl. 10.15, og disputasen blir holdt samme dag kl. 12.15. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte. Les mer