Hans Nielsen Hauge - en bauta i norsk historie

Publisert: 14.09.2015 09:45 av Nina Skajaa Fredheim

Åpen foredragsrekke: Arven etter Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) er et skattekammer av normer, verdier, og handlinger. Hans arv og betydning for utviklingen av det norske demokratiet og vår tids utfordringer blir belyst gjennom flere foredrag lørdag 19. september.

Hans-Nielsen-Hauge.jpg

(På bildet er fem av arrangørene av Hans Nielsen Hauge seminaret. Foran fra venstre; Trond Enger, Hans Petter Hermansen og Andrew Thomas. Bak fra venstre; Arve Negaard og Børre Ludvigsen. Foto: Nina Fredheim).

Høgskolen i Østfold inviterer til seminar på Litteraturhuset i Fredrikstad om Hans Nielsen Hauge, lekpredikant, industrigründer og grunnlegger av bevegelsen haugianerne.

- Det er en økende erkjennelse av hvilken betydning Hans Nielsen Hauge har hatt i utviklingen av det moderne norske samfunnet, og hvilken relevans han fortsatt har, forteller høgskolelektor og deltaker i arrangementkomiteen for Hauge-seminaret; Arve Negaard.

Gjennom flere foredrag førstkommende lørdag, skal en gruppe forskere ved Høgskolen i Østfold bidra i formidlingen av ny kunnskap om Hans Nielsen Hauge.

- Vi håper at seminaret kan bidra til å styrke interessen for Hauge i Østfold og at kunnskap om Hauge og hva han sto for, kan bidra til å skape stolthet over hva våre lokalsamfunn har bidratt med, og styrke den lokale identiteten, sier Negaard.

- Sett fra et globalt perspektiv kan bedre kjennskap til hvordan religion og politikk påvirket hverandre muligens bidra til å klargjøre på hvorfor og på hvilke måter religion og politikk er sammenvevd i dagens verden, som f. eks. i Midtøsten, sier statsviter Rania Maktabi, som er med i arrangementskomiteen og skal holde foredraget ”Likestilling i tro og praksis: Hauges arv og relevans i dagens Midtøsten” lørdag.

En bauta i norsk historie

- Hauge er en de store bautaene i moderne norsk historie, han var en nasjonsbygger. I sin samtid var Hauge en visjonær, radikal kraft. Han var en spydspiss i overgangen fra eneveldet til utviklingen av det norske demokratiet. Hauge kjempet for det frie ord, og for forsamlingsrett.

Han forfektet fattigfolks rett til å tale og dele tanker uten å spørre presten eller staten om lov, og la grunnlaget for den lavkirkelige bevegelsen i Norge, som helt opp i mellomkrigstiden var en radikal politisk kraft i Norge. Han banet vei for bedring av bønders økonomiske kår, sto for industriell innovasjon, større likestilling mellom menn og kvinner, og han grunnla spirene til det som etter hvert utviklet seg til en slagkraftig norsk arbeiderbevegelse, forteller Negaard.

Vi lever i en tid hvor nyklassisk økonomisk teori har satt dagsordenen i mange tiår med en ekstrem individualisme. Vi mennesker blir fremstilt som det økonomiske mennesket, entydig styrt av våre egeninteresser, og markedet som den ideelle måten å organisere forholdet mellom oss på. Vi lever i en tid hvor det i mange land ikke lenger er de politiske organene som styrer finansnæringen og setter rammevilkår for den, men det er finansnæringen som styrer de politiske organene, og får presset gjennom politiske vedtak der folk flest må dekke finansnæringens tap på spekulasjoner.

Vi har sett det både i USA og Europa, med Hellas, Italia og Spania som de grelleste eksemplene. Fellesskapet og demokratiet forvitrer. Samtidig opplever vi en økende folkelig motstand mot denne utviklingen, sist i det brede folkelige engasjementet både i Norge og andre land for å møte flyktninger med den åpenheten og hjelpen som de trenger.

- Hans Nielsen Hauge er en Norges mest betydelige gründere, men hans syn på næringslivets plass i samfunnet, og rollen til eiere, arbeidsledere og arbeidere, skiller seg radikalt fra det vi finner i nyklassisk økonomisk teori. Vi mener at han har et perspektiv som kan være til inspirasjon i den brytningstiden som vi nå lever i, sier han.

Satser på flere Hauge-seminarer

- Dette er det første Hans Nielsen Hauge seminaret som HiØ og Haugegruppa arrangerer.
Vi ønsker at dette skal bli et årlig arrangement under Forskningsdagene i de neste fem årene. Arven etter Hans Nielsen Hauge er noe som vi i Østfold kan være stolte av. Hans tankegods har relevans for verdispørsmål i dagens samfunn. Som regional utdanningsinstitusjon kan HiØ stå i bresjen for å løfte Hauges historiske arv i en ny tid, forteller Rania Maktabi.

RaniaMaktabiPrisvinner2014.jpg

(Rania Maktabi under utdeling av Formidlingsprisen 2014. Foto: Lisa Björk.)

Detaljert program for lørdag 19. september

Sted: Litteraturhuset i Fredrikstad. Arrangementet er gratis.

Møteledere: Arve Negaard og Hans Petter Hermansen

Kl. 13:00-13:25: Åpning, presentasjon av seminaret og Hans Nielsen Hauge

Kl. 13:25-13:45: Trond Enger (teolog) leser fra Hans Nielsen Hauges tekster

Kl. 13:45-14:00: Andrew Thomas (religionsviter): «Religion på svartebørs: Hauge og religiøs merkantilisme» (økonomi)

Kl. 14:00-14:15: Spørsmålsrunde

Kl. 14:15-14:30: Pause

Kl. 14:30-14:45: Rania Maktabi (statsviter): «Likestilling i tro og praksis: Hauges arv og relevans i dagens Midtøsten» (politikk i vår samtid)

Kl. 14:45-15:00: Spørsmålsrunde

Kl. 15:00-15:15 Trond Enger (teolog): «Hauges religiøse bakgrunn: pietismen i perspektiv» (religion / kultur)

Kl. 15:15-15:30: Spørsmålsrunde

Klokken 15:30-15:45 Pause

Kl. 15:45-16:00: Børre Ludvigsen (arkitekt/professor i IT): «Hauge og cyberspace: Sosial medier – vår kirkebakke og skriftestol?»

Kl. 16:00-16:15: Spørsmålsrunde

Kl. 16:15-16:55: Paneldebatt

Kl. 16:55-17:00: Avslutning

Foredragsrekken er en del av Forskningsdagene 2015.

Aktuell lenke:

Hele programmet til Forskningsdagene 2015:

Forskningsdagene