Sats på kosthold for å bedre folkehelsen

Publisert: 22.09.2015 11:00 av Nina Skajaa Fredheim

Kronikk: Økt kunnskap om forhold som påvirker kostholdet, er en forutsetning for å kunne gi gode og effektive råd, skriver Kjell-Arne Dybvik.

Frisk-frukt_COLOURBOX10852668_654.jpg

Kronikk av Kjell-Arne Dybvik, førstelektor HiØ, Avdeling helse-og sosialfag. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

I folkehelselovens krav om å drive mer systematisk folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner er kosthold et av de viktigste innsatsområdene. Dette gjelder også de nærmeste større kommunene rundt oss som for eksempel Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Personer som jobber innenfor helse-og omsorgstjenesten, barnehagepersonell, ansatte i skoleverket, i serveringssteder og andre som har noe med kosthold å gjøre, er her viktige nøkkelpersoner som trenger kunnskap om hvordan man kan fremme helsen gjennom kosthold.

Å få økt kunnskap om forhold som påvirker kostholdet, er en forutsetning for å kunne gi gode og effektive råd og for å sette i gang tiltak som fremmer helsen hos den enkelte og dessuten i ulike grupper av befolkningen. Jeg vil i kronikken prøve å angi noen viktige påvirkningsfaktorer for folkehelsearbeid og som jeg mener kan brukes for eksempel av kommuner og fylkeskommuner til å strukturere planleggingen av viktige tiltak for å få til en bedre forståelse av sammenhengen mellom kosthold og helseutfordringer, ikke bare i et individrettet, men også i et samfunnsrettet perspektiv.

Begrepet folkehelsearbeid betyr her samfunnets innsats for å fremme helse, redusere risiko for skade og samtidig beskytte mot ytre helsetrusler. Kosthold som et ledd i folkehelsearbeid, består mest av helsefremmende og forbyggende arbeid (salutogonese), men kosthold har også stor betydning for behandling av sykdommer (patogenese).

Folkehelseforskerne Dahlgren og Whitehead har forklart at den individuelle helsen, helsen i ulike grupper og folkehelsen som helhet, påvirkes av individuelle og sosiale forutsetninger og valg og dessuten samfunnsmessige betingelser.

Modellen til Dahlgren og Whitehead er delt inn i fire nivåer og som vil bli gjennomgått nedenfor.

1. Individuelle påvirkningsfaktorer. De individuelle forutsetningene som alder, kjønn og biologi kan i liten grad påvirkes gjennom folkehelsetiltak, men krever bevisste valg når det gjelder kosthold. Biologien er det endelige nedslagsfeltet for kostholdsbaserte folkehelsetiltak, selv om det kan ta lang tid før effekter oppnås på det biologiske området. Under dette mikronivået finner vi også individuelle livsfaktorer som gjelder menneskets valg og handlinger, og i dette inngår kosthold, røykevaner og fysiske aktiviteter som påvirker helsen. Folkehelsetiltak som for eksempel kostråd retter seg mot dette nivået og som igjen vil påvirke det enkelte menneskes valg til å treffe fornuftige kostholdsvalg.

2. Sosiale nettverk. Det neste nivået og ikke minst like viktig er samspillet og gjensidig påvirkning mellom enkeltmennesker og mellom mennesker og nærmiljøet. Graden av tilgjengelighet av helsefremmende og helsehemmende mat – og drikkevaner er faktorer som vil påvirke kostholdet på dette nivået. Mer kollektive kunnskaper og holdninger i for eksempel familien og blant venner er her forhold som vil påvirke kostholdsvalg.

3. Oppvekstmiljø, utdannings- og arbeidsmiljø etc. På neste nivå finner vi oppvekstmiljø, utdannings- og arbeidsmiljø, lokal helse- og velferdstjeneste, bomiljø og vann- og sanitærforhold samt jordbruk og matproduksjon. Som sikkert de fleste kjenner til har disse faktorene avgjørende betydning for hvordan grupper og enkeltindivider kan ivareta sin egen helse. Alle faktorene kan bidra til å gjøre det lettere eller gjøre det vanskeligere å påvirke kunnskaper, ferdigheter og holdninger (informasjon og opplæring), gjennom for eksempel organisering av hverdagen til mennesker.

4. Generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. På det mer overordnede nivået finner vi de sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige faktorene i samfunnet og disse faktorene vil påvirke alle faktorene på de lavere nivåene. For eksempel politiske vedtak og reguleringer som kan gjelde kvaliteten på maten, videre tilbud og etterspørsel som nettopp kan få store konsekvenser for folkehelsen. Derfor blir det svært viktig at man til enhver tid legger forskningsbasert kunnskap om helseutfordringer og kostvaner i befolkningen til grunn når politiske vedtak om forskjellige reguleringer i samfunnet skal fremmes.

De fire nivåene jeg har forsøkt å formidle overfor håper jeg kan komme til nytte når for eksempel kommuner i vårt nærmiljø planlegger å igangsette tiltak for å se på viktige helseutfordringer nå og i fremtiden. Dette kan også gjelde fylkeskommunen. Faktorene jeg har skissert overfor kan virke hver for seg og i samspill med hverandre, og de forskjellige nivåene påvirker hverandre gjensidig. Det blir derfor svært viktig å se på vekselvirkningen og samspillet mellom individ og storsamfunn i denne sammenhengen. Dersom en gjør endringer eller inngripen (intervenerer) for eksempel på det overordnede nivået, kan dette få store konsekvenser for de andre nivåene.

Det er viktig i denne sammenheng å fremheve at ansvaret for et mer helsefremmende liv ligger hos det enkelte menneske, hos ulike institusjoner rundt oss som for eksempel familie, barnehage, skole og dessuten hos ulike organisasjoner og myndigheter i samfunnet. Dette fremgår for eksempel av Helsedirektoratets sluttrapport om handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen av 2012.

Kronikken har stått på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad og på nettsidene til Fredriksstad Blad.


Kjell-Arne Dybvik
Førstelektor ved Avdeling for Helse- og sosialfag

Se faglig profil