Får jeg livretten min på søndag?

Publisert: 25.09.2015 13:10 av Nina Skajaa Fredheim

Ja, det kan jo du bestemme, men slik er det ikke for de som bor på sykehjem. Få kokkene tilbake på sykehjemmet.

gamle-spiser_COLOURBOX565403_654.jpg

Kronikk av førstelektor ved Høgskolen Østfold Heidi Aagaard. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

Å nyte god mat i hyggelig selskap er for de fleste av oss forbundet med livskvalitet. Det bidrar til å sette en spiss på livet. Vi tilbereder god mat og ber familie og venner på et godt måltid. Er dette også noe vi kan – eller bør – forvente etter at vi har blitt beboere på sykehjem?

Ca. 41.000 bor i dag på sykehjem i Norge. En undersøkelse utført ved Høgskolen i Østfold viste at ved de fleste av landets sykehjem er det ikke vanlig at beboerne er med på å bestemme menyen, eller kan velge mellom ulike retter til middagen.

I undersøkelsen svarte 40 % at det ofte var beboere med dårlig ernæringstilstand ved deres sykehjem. En person med dårlig ernæringstilstand kan utvikle flere uønskede tilstander. F.eks. kan personen lettere utvikle infeksjoner – slik som lungebetennelse og urinveisinfeksjon, de faller lettere, og får lettere brudd og liggesår. Dette er tilstander som påfører samfunnet store kostnader.

Penger som åpenbart heller burde vært benyttet til å øke matbudsjettet og bedre forholdene knyttet til måltidene. I tillegg er det jo den menneskelige faktoren, den lidelse og dårlige livskvaliteten som den eldre utsettes for ved underernæring.

Jeg har hatt ansvaret for å intervjue beboere på alle sykehjem i Østfold om maten og måltidsmiljøet. De fleste var fornøyde; generelt mente beboerne at de burde være takknemlige, og de ønsket ikke å klage. En av beboerne uttalte følgende: «Jeg tar det jeg får og klager aldri på maten».

Allikevel – når beboerne ble spurt nærmere om de hadde synspunkter på maten og måltidsmiljøet, hadde de mange kommentarer og forslag til hvordan dette kunne bli bedre. Mere ferske grønnsaker og frukt, bedre tilbereding av grønnsakene, mere fersk fisk og rent kjøtt, samt mindre opplaget mat, var noe av det som kom fram i undersøkelsen.

Derimot fikk desserten gjerne en høy score: «En dag fikk vi tilslørte bondepiker; det var toppen», uttalte en av beboerne.

Selv om mange av de eldre i min undersøkelse ikke ønsket å klage, var de opptatt av god mat. Det er nemlig ikke slik at når du blir gammel og hjelpetrengende, så har du mindre glede av god mat og et hyggelig måltidsmiljø. Nei, heller tvert om. Når helsa svikter og du orker mindre, er det å glede seg til et måltid enda viktigere. Du kan ennå delta aktivt under et måltid, og det er viktig å ha noe hyggelig å se fram til når du ikke kan bo hjemme.

For at maten skal være delikat og fristende, og ikke minst næringsrik og velsmakende, må kokkene følge maten fram til sluttbrukeren. I dag er det ved en del sykehjem helsepersonell som er ansvarlig for sluttproduktet, og det er ikke å forvente at de skal ha like gode kunnskaper om tilbereding av mat som kokkene har. Derfor må kokkene tilbake i sykehjemmene.
Det er dyrt å være beboer på en institusjon, men matbudsjettet er lavt sammenlignet med det totale budsjettet.

En undersøkelse utført av Forbrukerrådet i 2015 viste at noen kommuner brukte mye penger på at deres sykehjemsbeboere skulle få god og næringsrik mat, mens andre kommuner hadde svært lave matbudsjett. Med andre ord: et stort sprik i prioriteringen i kommune-Norge. Man bør stille seg spørsmålet om hvorfor maten skal være så billig? Maten er jo som oftest viktigere enn medisinene – det hjelper nemlig ikke å satse på dyre medisiner hvis ikke kroppen får i seg tilstrekkelig med kalorier og næringsstoffer. Dersom beboeren ikke får tilstrekkelig med mat, kan dette betegnes som en forsømmelse og nedverdigende behandling av beboeren.

I 2014 inviterte landbruks- og matministeren institusjonskokkene til kokekurs, der de skulle få inspirasjon og kunnskap fra mesterkokkene til å lage «fristende mat». Mange kokker har benyttet seg av tilbudet. Men fokuset må holdes oppe. Landbruks- og matdepartementet inviterer nå landets sykehjem til en fotokonkurranse med tema «matglede for eldre».

Forbrukerrådet sammen med Kost- og ernæringsforbundet startet i sommer en kampanje der de har framsatt 7 krav til kommunepolitikerne for å ta ernæringen på alvor. Kravene er forankret i en forståelse av at eldre brukere av pleie- og omsorgstjenester ikke bare fortjener, men har rett til et mat- og måltidstilbud som gir appetitt på livet. Dette er flotte tiltak, la oss håpe at det bærer frukter.

Sykehjemmene må ha gode rutiner for ernæringsarbeidet og oppfølging av den enkelte beboer, samt ha et matbudsjett som gir rom for at dyktige og engasjerte kokker kan gjøre en tilfredsstillende jobb. Vi må heie fram dyktige institusjonskokker med stolthet for faget sitt. La de få blomstre og være kreative − la beboerne på sykehjemmene være like viktige som gjestene i restauranten.

La oss sammen – politikere, administratorer, kokker og helsepersonell – ta et krafttak for god ernæring og matglede for eldre.

Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad, Moss Avis og Sarpsborg Arbeiderblad.


Heidi Aagaard

Førstelektor ved Avdeling for Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold

Se faglig profil

Heidi_aagaard_litthuset_654.jpg

(Heidi Aagaard la frem resultater fra sin underøskelse om ernæring i Østfold-sykehjemme under debatt om mat på sykehjem, på Litteraturhuset i Fredrikstad under Forskningsdagene 23. september 2015. Foto: Nina Fredheim.)