En myte at flyktninger ødelegger vår velstand

Publisert: 05.10.2015 15:05 av Nina Skajaa Fredheim

Kronikk: Vi befinner oss i toppsjiktet på de aller fleste statistikkene. Om vi måler lykke, trygghet, kjøpekraft, velferdsgoder, vakreste land å feriere i, BNP per innbygger eller likestilling; vi er best eller blant de beste i verden

Senger-til-flyktninger_COLOURBOX4194777_654.jpg

Kronikk av Besa Emini, 3. års student Bachelor arbeids- og velferdsfag og Anne Margrethe Glømmen høgskolelektor, begge ved HiØ. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Men enkelte politikere er bekymret for at flyktningestrømmen til Europa og Norge skal ødelegge alle disse flotte statistikkene. De får det til å høres ut som om Norge vil «oversvømmes» av flyktninger hvilken dag som helst, og at det kommer til å ta knekken på den rike, trygge, lykkelige, likestilte og vakre lille minoriteten vi er, blant verdens sju milliarder medborgere. Det er på tide med en realitetssjekk.

Saken er at..

Men..

Vi bør også tenke over hvem disse enkeltindividene er og hvorfor de er på flukt fra sine hjemland. Visste du at over 50 prosent av de fire millioner syriske flyktningene, som har kommet seg ut av Syria er under 18 år, at mer enn 45 prosent er mellom 18 og 59 år, og bare tre prosent er over 60 år? (data.unhcr.org).

Bare en liten brøkdel av disse fire millionene kommer hit til oss, og de som kommer er barn, unge og voksne som mer enn noe annet ønsker å gå på skole, ta en utdanning eller få benyttet den utdanning de allerede har og få seg jobb. Hvis vi bare slipper folk inn og slipper dem til vil de aller fleste være en ressurs og ikke en belastning for den norske velferdsstaten.

De aller fleste ønsker lønnet arbeid slik at de kan forsørge seg selv og sin familie, og betale skatt til den norske stat og bidra til å opprettholde den velferdsstaten de er så heldige å være en del av.

Vår integreringspolitikk trenger et realt løft. Arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor bør verdsette deres kompetanse og ønske om arbeid. Nabolag bør ønske dem velkomne som en naturlig del av våre lokalsamfunn. Og arbeidet er allerede i gang.

Det norske folk har sett seg lei på handlingslammede politikere og vist en imponerende handlekraft og innsatsvilje. Nye organisasjoner, som «Refugees welcome to Norway», får stadig nye avdelinger rundt om i landets fylker. Bidragene strømmer på i større omfang enn man klarer å organisere og videreformidle.

Men også her mobiliseres innsatsen i rekordfart, slik at både mat, klær, leker og husrom når fram til de som trenger det.

Ja, vi bør hjelpe dem der de er, både de som er her og de som ikke har ressurser til å gjennomføre denne reisen. Vi bør ta vår del av ansvaret og ønske langt flere flyktninger velkomne, slik at naboene til krigsherjede og katastroferammede land ikke må bære hele byrden alene.

Vi bør gjøre det vi kan for handle i samsvar med Flyktningkonvensjonen, Menneskerettighetserklæringen, Genèvekonvensjonene og andre avtaler som Norge er en del av og som brytes hver eneste dag.

Vi bør gjøre det vi kan for å unngå at flere familiefedre må returnere til hjemlandet for å begrave sin kone og sine barn, fordi de mistet livet i håp om en framtid i Europa.

La oss gjøre det vi kan for at lille Aylan Kurdis korte liv blir en vekker som bidrar til å redde flere liv i fremtiden.

Det er svært få land i verden som har de muligheter og ressurser vi har. Mange av oss deler gjerne vårt langstrakte kongerike med langt fler en de fem millioner Askeladdene som allerede bor her.

Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad og Moss Avis.


Anne Glømmen
Høgskolelektor
Avdeling for Helse- og sosialfag

Anne_Glommen.jpg

Se faglig profil

Besa Emini

3. års student i Bachelor arbeids- og velferdsfag

Besa-Emini_lite.jpg