Trener forskere i formidling

Publisert: 12.10.2015 13:15 av Nina Skajaa Fredheim

Det finnes mange gode argumenter for å formidle forskning. Men også en del barrierer som forhindrer det. Tretten håndplukkede forskere ved HiØ skal trenes for bryte noen av grensene.

Raknes_654.jpg

Ketil Raknes var første innleder på Program for fremragende forskningsformidling ved HiØ 8. oktober. Raknes har tidligere vært politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og statssekretær i Miljøverndepartementet. Han hadde flere gode råd til forskerne som deltar i programmet. Foto: Nina Fredheim. 

- Formidling til samfunnet rundt er viktig. Formidling gjennom media er ikke nødvendigvis det viktigste, men kan være nøkkelen til annen form for formidling, sa Ketil Raknes, høyskolelektor og faglig studieleder for studiet Bachelor i PR og Samfunnspåvirkning ved Markedshøgskolen.

Argumenter for og mot formidling

- Argumentene som taler til fordel for å formidle forskning er blant annet at kunnskapen tilhører det offentlige rom og forskere må ta samfunnsansvar.

- Skattebetalerargumentet, er et annet argument. Skattebetalerne betaler for forskningen og har rett til å se resultatene. Dessuten konkurrerer man om penger gjennom statsbudsjettet. Da er det viktig å vise at her skjer det spennende ting, mener Ketil Raknes.

- Argumenter mot, er ofte at formidlingen går på bekostning av forskningen tidsmessig og at man mister status i etablerte forskningsmiljøer.

Møte med janteloven

- Mange forskere møter motstand gjennom kulturen på stredet man jobber. Formidling blir dårlig mottatt, man kan føle seg uglesett for å bruke tid på å formidle og det finnes flere steder ingen former for belønning for formidling, sier Raknes.

Ønsker man å oppmuntre til formidling er rådet fra Raknes er at det viktig å vise at man setter pris på det.

I tillegg til ros, er kurs og penger (les om belønningsordningen RBO ved HiØ), viktig backing fra ledelsen. Det er med på å skape en god kultur. Raknes mener at ved å sette opp Program for fremragende forskningsformidling, viser høgskolen at det settes pris på formidling.

Positive trender

- Formidling til samfunnet rundt er viktig. Journalister er bare en av mange målgrupper.

Ofte kan formidling i mediene være nøkkelen til andre former for forskningsformidling, som for eksempel invitasjon til å holde et foredrag, bedre kontakt med praksisfeltet, invitasjon til deltakelse i forskningsprosjekter.

I følge Raknes er forskere som formidler ofte de som har høyest vitenskapelig produksjon. Og formidlingstrening kan være god forskningstrening.

Raknes viste til en positiv trend innen formidling, spesielt innenfor naturvitenskapen, som tradisjonelt ikke er sett på som et området som er lett å formidle til en bred målgruppe. Der er de blitt spesielt blitt flinke til å formidle til barn og unge gjennom blant annet sommerskoler og ulike forskerkurs.

Hvorfor formidler jeg?

henrik_svensen250.jpg

Henrik Svendsen, geolog ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, hadde sin første kronikk på trykk i Aftenposten 22. desember 1999, med tittelen Forskere og pseudovitenskap.

Han var stolt over å få en kronikk på trykk i avisen, som kan være et trangt nåløye å komme gjennom.

Svendsen gjestet åpningsdagen for Program for fremragende forskningsformidling, der han gav råd til forskerne og delte flere av sine tanker om hvorfor han ønsker å bruke tid på å formidle sin kunnskap til allmenheten – og hvorfor han mener andre forskere bør gjøre det samme.

- Det å legitimere eget forskningsfelt taler for å formidle, og det å promotere forskningen i forhold til søknaden om finansiering, er et annet argument for formidling. Markedsføring i forhold til rekruttering er også en viktig begrunnelse.

I følge Svendsen, som snakker av flere års erfaring med populærvitenskapelig formidling i ulike kanaler og mot ulike målgrupper, kan du bli en bedre forsker ved å formidle.

Du kan til og med oppleve at det å formidle kan være morsomt.

Hvorfor et eget program for forskningsformidling?

Hans-Blom-apner-PFFF.jpg

Undersøkelser viser at forskere som formidler sin forskning til folk flest, får langt større oppmerksomhet rundt sine vitenskapelige publikasjoner, sa rektor under åpningen av Program for fremragende forskningsformidling 8. oktober. Foto: Nina Skajaa Fredheim

Rektor Hans Blom åpnet høgskolens første Program for fremragende forskningsformidling torsdag 8. oktober.

- Hensikten med programmet er å gi dere som allerede er gode formidlere, verktøy, kunnskap og ferdigheter som gjør dere ennå bedre i stand til å formidle forskningsbasert kunnskap til samfunnet rundt oss, sa rektor til de utvalgte forskerne i sin åpningstale.

- Ett av delmålene til høyskolen er at den forskningen dere utfører skal bli kjent blant folk flest ikke bare i Østfold, men i hele landet og også internasjonalt. Konkurransen om studenter og ansatte blir stadig tøffere i universitets- og høgskolesektoren, og da blir det ennå viktigere for vår høyskole og den enkelte forsker å være godt synlig og delta i samfunnsdebatten, sa rektor.

Aktuelle lenker

Her er deltakerne til programmet 2015-2016:

Avdeling for helse og sosialfag

Stine Torp Løkkeberg

Vigdis Abrahamsen Grøndahl
Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Franck Orban

Avdeling for ingeniørfag
Kjetil Gulbrandsen
Gunnar Andersson

Avdeling for informasjonsteknologi
Susanne Stigberg
Harald Holone
Erling Strand

Avdeling for lærerutdanning
Ann Sofi Larsen
Rolf K Baltzersen
Fred Carlo Andersen