Derfor er det frafall i den videregående skolen

Publisert: 07.04.2016 07:05 av Nina Skajaa Fredheim

Kronikk: I følge nylig offentlig statistikk er frafallet i videregående skoler i Østfold høyere enn i landet for øvrig.

Slutter-i-skolen_COLOURBOX11975058.jpg

Kronikken er skrevet av Kjell-Arne Dybvik, førstelektor ved Avdeling for helse-og sosialfag. Fotoillustrasjon: Colourbox.com. 

Gjennomsnittlig fullfører og består ca 70% av elevene videregående opplæring i Norge. I Østfold er tallet ca 65%. Videre viser statistikken at mens ca 18% av elevene slutter før de er ferdige med den videregående skolen, gjelder dette ca 22% i Østfold.

I kronikken vil jeg først si noe generelt om frafallet i den videregående skolen og videre peke på noen forklaringer som jeg mener er viktige til frafallet og som også i høyeste grad gjelder Østfold.

Teknisk definisjon på frafall : Ikke oppnådd studie eller yrkeskompetanse fem år etter at man startet i videregående opplæring.

Frafall en vedvarende bekymring

Frafall fra videregående opplæring, særlig yrkesfag, er en vedvarende bekymring i den offentlige debatten. Medienes søkelys rettes ofte mot politiske tiltak, sosiale forskjeller og videre ungdom som står i fare for varig å bli stående utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

Frafallet har ofte blitt framstillt som utdanningssamfunnets akilleshæl, hvor myndighetenes hensyn til effektivitet og verdiskapning møter vanlige jenters og gutters ønske om å realisere seg selv og ikke minst å ta ansvar for sin egen læring og yrkesvalg.

Store forskjeller innad i gruppen

Det viser seg for eksempel at det er store forskjeller innad i gruppen som med en fellesbetegnelse blir omtalt som frafalne og tallfestingen av denne gruppen kan dermed bli misvisende hvis den blir stående alene. Videre er det avgjørende å synliggjøre at frafall i den videregående opplæringen ikke er ett fenomen. Dette innebærer at vi forstår frafall i lyset av den enkeltes opplevde muligheter og samfunnsskapte forventninger. Dette gjelder så vel mellom skolesystemer, den enkeltes læringsmiljø, arbeidslivet, familien, venner og valgene som gjøres individuelt.

I følge statistikk starter så godt som alle unge på videregående utdanning, ca halvparten velger studiespesialiserte programmer, mens den andre halvparten velger programmer som er yrkesfaglige.

Viktige forklaringer på frafallet i den videregående skolen

Jeg vil her konsentrere meg om noen forklaringer på frafallet særlig i yrkesfagene fordi i følge forskning er det her frafallet er størst. Forklaringene gjelder så vel Østfold som landet for øvrig.

Forklaring nr 1: I følge forskningen er det viktig å rette søkelyset på hvem som starter på yrkesfag, deres sosiale bakgrunn og videre motivasjon for skolebasert opplæring. Forskningen viser for eksempel at det er nær sammenheng mellom sosial bakgrunn og sannsynligheten for å bestå og videre fullføre videregående opplæring. Det viser seg at sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring blir større jo høyere utdanningsnivået foreldrene har.

Forklaring nummer to går på innholdet i skolesystemet. Søkelyset har vært satt på at undervisningen i alt for stor grad har vært for teoretisk og abstrakt, særlig i realfag som matematikk. Andre forskere har påpekt at teoriundervisning går på bekostning av praktisk yrkesrettet opplæring og at det derved virker demotiverende å fortsette skolegangen (Hegna m fl., 2012). Konsekvensen av dette er at elever på yrkesfaglige studieretninger ofte blir framstillt som teorisky, ikke sans for akademiske fag og videre skoletrøtte. Det blir her viktig å påpeke i tillegg at forskning viser at lærerrollen, forholdet mellom lærer og elev nettopp er avgjørende for å bli motivert til læring.

En tredje forklaring har å gjøre med kontakten mellom skole og arbeidsliv og som har vist seg i mange tilfeller å være svak. Konsekvensen av dette blir nettopp at koplingen mellom undervisningsopplegget og det yrket de unge ønsker seg for fremtiden blir betraktet som nærmest helt borte og som dermed kan virke svært demotiverende for videre skolegang.

En fjerde forklaring er forholdet til arbeidsmarkedet. Dette gjelder særlig mangler på læreplasser, som kan medføre at flere elever mister motivasjonen for læring. Vi vet for eksempel at i Østfold er det stor mangel på læreplasser for elever som ønsker seg en yrkesfaglig karriere og at dette må prioriteres høyt for framtida. Viktig er her å påpeke at hvis ungdom antar at de ikke vil få læreplass på et utdanningsløp er det rimelig at flere velger å slutte på videregående skole.

Fra et mer samfunnsøkonomisk perspektiv er det behov for kompetanse og effektivitet oppnådd gjennom et langt utdanningsløp hvor ungdom hurtigst mulig bør komme seg ut i arbeidslivet og begynne å skatte og bidra til finansiering av velferden. I motsetning til dette står ofte ungdoms livsløp, deres egne holdninger, egne verdier og subjektive oppfatninger om veien til voksenlivet.

Kronikken har stått på trykk i Dagsavisen, Sarpsborg Arbeiderblad og Moss avis, Halden Arbeiderblad og Fredriksstad Blad.


Kjell-Arne Dybvik
Førstelektor ved Avdeling for helse-og sosialfag. 

Se faglig profil

Kjell-Arne-Dybvik.jpg