Hva er naturlige grenser for inkluderingen i arbeidsliv og skole?

Publisert: 26.09.2016 14:05 av Nina Skajaa Fredheim

KRONIKK. Av offentlige dokumenter og meldinger har det blant annet gått fram at økt bruk av gradert sykemelding skal hindre frafall fra arbeidslivet. Men i følge fersk forskning på området er det de med høy utdanning og gode jobber som i størst grad får gradert sykemelding.

Leksehjelp_str2024_COLOURBOX1631148.jpg

Kronikk av førstelektor Kjell-Arne Dybvik. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

Dette gjelder såvel i Østfold som i andre fylker i landet.

Spørsmål en kan stille seg og som jeg skal prøve å svare på i kronikken er om det er slik at arbeidslivets naturlige mekanismer setter grenser for inkludering, slik at tiltakene i liten grad treffer de som trenger det mest?

Definisjon på inkludering: Betegner en prosess og et mål hvor deltagelse i fellesskapet er bygd over forskjellene i levekår blant folk. Vitsen her er å øke individets deltagelse og utbytte ved å delta og reelt påvirke dette fellesskapet.

Her er det behov for, slik jeg ser det, å tenke mer i retning av sosial ulikhet nettopp i utvikling av tiltak for å få til et inkluderende arbeidsliv. Når for eksempel personer på høyeste plan i det politiske liv uttaler at det ikke er noe problem å være delvis på jobb selv om en er syk, glemmer man etter min mening at sykefravær sjelden handler om dem selv.

Det er flere valgmuligheter

I følge offentlig statistikk har de med høy utdanning i gjennomsnitt legemeldt sykefravær på ca 4 prosent, mens tilsvarende for de med lav utdanning er på ca 9 prosent. Det viser seg at forskjellene er ganske like over tid. Det samme resultatet ser vi for ulike grupper i yrkeslivet. Blant akademikere og personer som arbeider innen lederyrker er sykefraværet ganske lavt, mens i yrker hvor nettopp kravet til utdanning er lavere, er sykefraværet mye høyere.

Statistikken viser også at personer med lav utdanning eller lav yrkesstatus og i tillegg blir rammet av en langvarig sykdom eller andre problemer med helsa, har mye større risiko for å miste arbeidet enn syke som har høyere sosial status i samfunnet. I tillegg til seleksjons -mekanismer som nettopp fører til at noen tar en høy utdanning og andre tar lavere utdanning, blir forskjellene forsterket fordi de som tar høy utdanning nettopp har flere valgmuligheter i arbeidslivet og som en videre konsekvens kan foreta tilpasninger i sitt eget arbeid dersom helseproblemer skulle melde seg.

Leksehjelp kan forsterke sosiale forskjeller

Det viser seg i følge statistikk at tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller foreks i skoleprestasjoner ser ut til å få den motsatte effekten av intensjonen med dette. I følge fersk statistikk viser resultatet av leksehjelp at forskjellen øker mellom sosiale grupper. Når tiltaket gis til alle elever, er det som oftest de med høyest sosial status som i størst grad nyttiggjør seg av tiltaket som settes inn.

Mest sannsynlig er det slik at de med størst behov for leksehjelp, altså de de med lavest sosiøkonomisk status deltar i mindre grad i leksehjelpordningen på skolene. De flinke elevene som er interessert i skolearbeid, deltar og i tillegg bruker de sannsynligvis også mer tid på lekser nettopp gjennom tiltaket som er satt inn. Effekten av dette blir dermed en forsterkning av sosiale forskjeller i samfunnet.

Arbeidstiltak og høy status

I arbeidslivet ser man sannsynligvis noe av samme resultatet. Dersom bruk av gradert eller delvis sykemelding øker, istedenfor full sykemelding så skal dette i følge myndighetene nettopp hindre lange trygdeløp som kan ende med frafall fra arbeidslivet. Offentlig statistikk viser tydelig at det er det de med høy utdanning og bra jobber som i størst mulig grad får gradert sykemelding. Mulig årsaken til dette er den samme som effektene av leksehjelp-det er de med høyest sosioøkonomisk status som gir best respons på tiltaket.

Ressurssterke og gradert sykemelding

Selv om partene på overordnet politisk nivå gjør politiske avtaler som er fulle av gode intensjoner, vil de naturlige og rasjonelle mekanismene og som er omtalt overfor, både i offentlig og privat sektor nettopp sette grenser for inkluderingen. En får håpe at videre forskning kan vise om det er slik at gradert sykefravær ikke har særlig effekt på frafall fra arbeidslivet fordi de som har størst risiko for frafall i liten grad får nytte av tiltaket som er satt inn. Dette gjelder også leksehjelptiltaket.

Kronikken har stått på trykk i Sarpsborg Arbeiderblad, Dgsavisen, Fredriksstad Blad, Halden Arbeiderblad og Moss avis.


Kjell-Arne Dybvik
Førstelektor ved Avdeling for Helse- og sosialfag

Se faglig profil