Hvordan best formidle dårlige nyheter?

Publisert: 21.12.2016 19:50 av Nina Skajaa Fredheim

NY DOKTORGRAD. Det er viktig at fremtidige yrkesutøvere vet hvordan de skal begrense det emosjonelle ubehaget når de skal kommunisere ubehagelig informasjon.

Samtale_COLOURBOX9642913.jpg

Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

Stine Torp Løkkeberg har i sitt doktorgradsarbeid kommet frem til hvilke kommunikasjonsmåter som rapporteres som minst emosjonelt plagsomt.

Avhandlingen forklarer det emosjonelle ubehaget ved hjelp av en teoretisk modell som viser hvordan ulike subjektive oppfattelser leder til ulike følelser og motivasjoner. Videre tar den opp tematikk rundt det som er ansett å være den mest utfordrende og emosjonelt krevende formen for klinisk kommunikasjon. Det er få tidligere studier som har vært opptatt av å forklare det emosjonelle ubehaget fra budbringerens perspektiv.

Redsel for å ødelegge sosiale bånd

Å gi tilbakemelding på en medstudent sin svake seminarpresentasjon i plenum, å fortelle en nær venn noe som vil gjøre denne svært opprørt, eller å fortelle en pasient at den har en alvorlig sykdomsdiagnose, er situasjoner som negativt kan påvirke det sosiale båndet og vårt psykologiske behov for aksept og tilhørighet.

Slike situasjoner er i tidligere intervjustudier vist å være emosjonelt krevende fordi mange er redde for å såre, eller å sette i gang en emosjonell reaksjon hos den som mottar informasjonen. I det kliniske feltet er det bekymringer relatert til eget selvbilde om ikke å være god nok til å si noe som kan såre eller opprøre andre, eller ikke å ha de ferdighetene som trengs, samt å være usikker på egne reaksjoner på det som kommuniseres til andre. Hjelperen kan også bekymre seg for sitt sosiale selvbilde om at pasienten, pårørende og kollegaer kan mislike, eller trekke seg unna, fordi man sier noe som opprører andre, eller som fratar pasienten et håp om overlevelse. Dette kan få konsekvenser for hva som kommuniseres.

Torp Løkkeberg viser også i sin avhandling hvordan de standardiserte samtalemalene (eks. SPIKES protokoll) som skal være til hjelp i slike situasjoner, utelater betydningen av hjelperens emosjoner, og kun fokuserer på pasienten og de pårørendes emosjonelle opplevelser av å få ubehagelig informasjon.   

Gjennomføring av studiene

Avhandlingen bygger på seks eksperimentelle vignette studier med til sammen 911 deltagere, som undersøker hvordan kommunikasjon av ubehagelig informasjon påvirker den som kommuniserer. De fire første studiene omhandler en ikke klinisk kontekst. De to siste studiene undersøker kommunikasjon av ubehagelig informasjon i en klinisk kontekst, hvor den ene studien innbefatter medisinstudenter, og den andre studien innbefatter sykepleierstudenter.  Torp Løkkeberg har analysert dataene med bruk av blant annet variansanalyser, bekreftende faktoranalyser og strukturell ligningsmodellering.   

Verre å ikke fortelle

Men hva rapporteres som minst ubehagelig: Å fortelle, holde tilbake, eller ikke fortelle? Og når hjelpere først kommuniserer det ubehagelige, er det minst ubehagelig å være direkte, være empatisk, eller være ærlig og empatisk?  

Avhandlingen viser at de som holder tilbake informasjon, enten ved å tone ned det negative, eller å holde tilbake all informasjon, rapporterer signifikant mer bekymringer for at de har en moralsk feil, eller at de har en spesifikk selv-defekt, samt at de er mer bekymret for at mottakeren kan mislike dem, miste respekt, og eller at de kan bli «holdt utenfor», enn de som kommuniserer den ubehagelige informasjonen. Med andre ord, studiene viser at det er verre å holde ting tilbake.

Avhandlingen viser også at når du først velger å kommunisere det som er ubehagelig, rapporteres det større grad av emosjonelt ubehag når informasjonen gis direkte uten å være empatisk med mottakeren, eller når man er empatisk ved å tone ned, eller «pynter på» den ubehagelige informasjonen, enn om informasjonen gis ved å være både ærlig og empatisk. Med andre ord, den foretrukne kommunikasjonsmåten er i tråd med Carl Rogers’ (1961) forståelse av personsentrert kommunikasjon. Dette samsvarer med andre studier som viser at mottakeren også får det mindre ubehagelig om informasjonen gis med en personsentrert tilnærming.

Bekymret for eget selvbildet

Et annet viktig funn i avhandlingen er hvordan budbringerens bekymring for selvbildet leder til følt skam, og et ønske om å reparere relasjonen til mottakeren, og å anerkjenne at mottakeren vil bli såret og lei seg på grunn av måten den ubehagelige informasjonen ble kommunisert. Studiene viser også at budbringerens bekymring for det sosiale selvbildet leder til følt avvisning og i noen grad en motivasjon til å trekke seg unna og å dekke over.

Mer forskning på tematikken

Torp Løkkeberg skal arbeide med å videreutvikle og teste ut en ny samtalemal for kommunikasjon av ubehagelig informasjon for det kliniske feltet. Det trengs mer forskning på det pro-sosiale potensialet i skam, og formidling av ubehagelig informasjon i ulike kulturelle kontekster.

Stine Torp Løkkeberg disputerte 1. desember ved Universitetet i Kent i England.


Stine Torp Løkkeberg
Høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag
Høgskolen i Østfold

Se faglig profil

Stine_Torp_Lokkeberg.jpg