Skoleledere mangler rutiner for inkludering av minoritetsspråklige elever

Publisert: 15.06.2017 09:25 av Nina Skajaa Fredheim

NY DOKTORGRAD. Resultatene i en fersk doktorgradsavhandling viser at det er lite kollektiv innsats blant skoleledere for å imøtekomme utfordringer knyttet til inkludering av og tilrettelegging for minoritetsspråklige elever i videregående skole.

Klasserom_COLOURBOX17529085.jpg

Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

På de fleste skoler i Norge i dag finnes det elever som har vokst opp i et annet land, eller som har utenlandske foreldre. For mange av disse elevene handler skolen om å lære fag samtidig med at de skal bli inkludert blant de andre elvene. Dette kan være en utfordring både for elever, lærere og skoleledere.

Nå viser ny forskning at det faktisk er lite kollektiv innsats blant skoleledere når de skal inkludere minoritetsspråklige elever i skolen.

– Til tross for skolelederes gode intensjoner, mangler de en bevissthet om den betydningen minoritetsspråklige elevers språklige og kulturelle bakgrunn har for læring, sier Fred Carlo Andersen, som i februar publisert doktorgradsavhandlingen sin ved UiO.

Han har undersøkt hvordan skoleledere bidrar til inkludering og likeverdig opplæringsbetingelser for minoritetsspråklige elever i videregående skoler i Norge.

– Hovedmålet med forskningen min er å skape bedre læringsbetingelser for minoritetsspråklige elever, sier Andersen.

Skoleledernes utfordringer

Gjennom tre forskningsartikler demonstrerer Fred Carlo Andersen hva skoleledere oppfatter som utfordrende med inkludering og likeverdig opplæring. Han viser hva som er skolelederes synspunkter om flerspråklighet og sosial integrering knyttet til minoritetsspråklige elever. Ikke minst illustrerer han i en av sine artikler hvilke forventninger regjeringen har når det gjelder krav til skoleledere i et flerkulturelt samfunn. Skolelederne peker for eksempel på utfordringer knyttet til språkforståelse, manglende samhandling mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever

Resultatene er basert på kvalitative analyser av intervjuer og feltnotater fra to videregående skoler. Andersen har også analysert meldinger til Stortinget. Artiklene i avhandlingen er publisert i henholdsvis 2011, 2012 og 2014.

Analysene bidrar til å skape en forståelse av hvordan skoleledere arbeider i en flerkulturell og flerspråklig kontekst. En skoleleder illustrerer dette ved å etterlyse mer fokus og større innsats for inkludering og likeverdig opplæring.

Lite samarbeid om rutiner

– Jeg fant ut at skolelederne opererte med eksklusive praksiser ved begge skolene, forteller han. Det blir for eksempel uttrykt forventning om at minoritetsspråklige elever skal være i stand til å forstå det som formidles fra lærere og som er skrevet i lærebøkene, til tross for at funksjonsnivå i norsk ikke er et opptakskrav, forteller Andersen.

Generelt lav bevissthet om inkludering

Andersen mener skolelederne mangler engasjement for flerkulturelle tilnærminger.

Derfor etterlyser han en mer kritisk vurdering blant hele personalet, der de ser på sine egne forestillinger om hva som er inkluderende praksis.

– Hovedfunn fra dokumentanalysen indikerer en kontinuerlig utvikling i retning av et sterkere fokus på utdanningskvalitet med vekt på elevenes resultatoppnåelse knyttet til det som kan måles, sier han.

– Min anhandling viser en kontinuerlig utvikling mot å definere kvalitet ut fra det som kan måles. Altså at resultatoppnåelse er viktigst. Men dette kan samtidig hemme inkluderingen. Utdanningskvalitet vil også kunne handle om en uttrykt anerkjennelse av minoritetspråklige elevers språklige og kulturelle bakgrunn.

I tillegg mener Andersen at analysen indikerer at skoleledelsen og personalet mangler et fokus på elevgrupper som av ulike årsaker blir ekskludert eller marginalisert. For eksempel viste resultatene et stort potensiale når det gjelder å se på hvordan makt og privilegier kan redusere eller forhindre likeverdig opplæring for minoritetsspråklige elever.

Ved å kreve at elevene kun snakker norsk på skolen, fratas de dermed mulighetene for større forståelse av det faglige innholdet i skolen gjennom anvendelse av det språket de behersker best.

Avhandlingen bidrar til ny og verdifull kunnskap til forskningsfeltet skoleledelse i en flerkulturell kontekst, som i norsk sammenheng har vært relativt lite belyst.

Fred Carlo Andersen disputerte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, fredag 10. februar.


Fred Carlo Andersen
Førstelektor ved Avdeling for lærerutdanning
Høgskolen i Østfold

20171002-FredCA.jpg

Se faglig profil