Akademisk dannelse og førsteårsstudenten

Publisert: 26.10.2017 11:00 av Nina Skajaa Fredheim

KRONIKK. Hvordan skape akademisk dannelse og studentaktiv forskning? Hvilken rolle skal formidling, studieverksted og biblioteket ha? I november setter Høgskolen i Østfold disse spørsmål og flere til på dagsorden.

Studenter_i_Vrimle_Remmen.jpg

Kronikk av høgskolelektor Lars Rune Halvorsen, høgskolelektor Stine Torp Løkkeberg, universitetsbibliotekar Anne-Lise Eng og høgskolelektor Karl-Arne Næss Korseberg, alle ved Høgskolen i Østfold. Foto: HiØ. 

Stortingsmelding 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning, vektlegger viktigheten av at studentene skal integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet, og at utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia. Vi ønsker med bakgrunn i denne meldingen å sette fokus på akademisk dannelse og studentaktiv forskning, samt formidling og studieverksted/skrivesenter og bibliotekets rolle i UHR-sektoren i en kommende konferanse som arrangeres av Høgskolen i Østfold i november 2017.

Det er vanskelig å se for seg at noen på alvor er imot kunnskap, eller mener at for mye kunnskap er å anse som uheldig. Allikevel har mange profesjonsutdanninger en uavklart holdning til hvordan forholdet mellom akademisk kunnskap og tradisjoner skal forenes med det praksisnære og ofte prosedyresyrte som ofte kan prege den kliniske hverdagen til profesjonsutøveren.

Spissformulert kan man ut fra den ene posisjonen si at høyere utdanning reduseres til en forlenget opplæringsperiode hvor formålet er at profesjonsutøveren skal gå rett inn å utføre arbeidsoppgaver på linje med øvrige ansatte – fokuset er på god kommunikasjon og stålkontroll på praktiske prosedyrer. Akademisk kunnskap, særlig den delen som går på vitenskapsfilosofi/teori/metode, kritisk tenkning og formelle kjøreregler for hvordan fagformidling skal foregå, kan bli betraktet som noe distansert. I verste fall noe som formidles av folk som konkurrerer i å være tåkefyrster, alle sammen i konkurranse om å bygge det flotteste Elfenbenstårnet.

Selv uten spissformuleringene, kan fortsatt tendensene av motvilje mot for mye akademisering av profesjonsutdanningene være synlig i høyere utdanning. Fraværet av den andre posisjonen som gjør høyere utdanning til høyere utdanning, «kunnskap om vitenskap, kritisk tenkning og formidlingsevne etter etablerte regler», kan åpenbart ikke være løsningen. Det er det samme som å si at høyere utdanning er overflødig og så langt er det vel ingen innfor høyere utdanning som trekker skepsisen mot Elfenbenstårnet? Det som står igjen er å diskutere forhold som hvor mye, i hvilke grad og i hvilke former skal den akademiske tradisjonen omfavne profesjonsutdanningene.

For det er slett ingen umulighet å være kunnskapsrik, mestre å omsette kunnskap til klinisk profesjonsutøvelse, trekke med seg praktiske erfaringer å omsette erfaringene inn i etablerte kunnskapsrammer, og det å være et hyggelig medmenneske som mestrer hensiktsmessig og god kommunikasjon. Fjernes en eller flere disse kunnskapene eller ferdighetene, da risikerer du å bli ganske så «fattig» i din profesjonsutøvelse.

Hva skal vi mene om akademisk dannelse, og hvordan kan vi best integrere denne kunnskapskilden blant de store variasjoner som finnes innenfor profesjonsutdanningene og disiplinfagene? Disse spørsmålene og flere, vil bli diskutert i konferansen «Akademisk dannelse og førsteårsstudenten i høyere utdanning» som Høgskolen i Østfold inviterer til 1 og 2. november 2017. I to dager åpnes det for debatt og faglige presentasjoner om tematikken av anerkjente foredragsholdere. I tillegg åpnes det for innsending av abstract for å delta i parallellsesjoner. Konferansen vektlegger akademisk dannelse og studentaktiv forskning, formidling, og studieverksted/skrivesentrene samt biblioteket sin rolle i Universitets- og høgskolesektoren, og appellerer til ansatte og studenter i UH- sektoren.

For mer informasjon om konferansen og påmelding se her.

Kronikken har stått på trykk på Khrono.no