Når tiden er avgjørende

Publisert: 06.09.2017 12:30 av Nina Skajaa Fredheim

DISPUTERER: Bedre trening i å gjenkjenne hjertestans vil gjøre AMK-sentralene bedre på å gi rask og mer korrekt hjelp til pasienter. Camilla Hardeland disputerer 8. september ved UiO, institutt for klinisk medisin, med sin doktorgrad innen akuttmedisin.

Oslo_AMK_Erik-Lerbak.jpg

Oslo AMK. Foto: Erik Lerbæk.

Når hjertestans inntreffer, blir man raskt bevisstløs og slutter å puste normalt. Dersom noen som er på stedet innen kort tid starter hjerte-lungeredning (HLR) vil man ha økt sannsynlighet for å overleve. Når man ringer nødnummeret 113 (AMK), får man kontakt med operatører som er spesielt opplært til å raskt gjenkjenne hjertestans og hjelpe innringer til å gjennomføre HLR.

Studert hvordan AMK-sentraler håndterer hjertestans

I sin avhandling “When time counts: Emergency medical dispatch. Exploring, understanding and addressing issues that impact upon timely and adequate allocation of prehospital medical assistance and resources to cardiac arrest patients” har Camilla Hardeland og hennes medarbeidere undersøkt hvordan AMK-operatører i fire ulike AMK-sentraler håndterer hjertestans.

De har hatt særlig fokus på i hvor stor grad de forstår at det dreier seg om hjertestans, og hvor fort de får innringere eller noen på stedet til å starte HLR. Lydlogger av hjertestanssamtaler ble gjennomgått og evaluert, og AMK-operatører ble intervjuet og observert.

Klarer ikke alltid gjenkjenne hjertestans

– Resultatene viste at man ikke klarte å gjenkjenne hjertestans i alle tilfeller. Årsaken til det var hovedsakelig at mange pasienter med hjertestans fortsetter å ha en periode etter at hjertestansen inntreffer der man puster, men ikke puster normalt, forteller Hardeland.

– Dette misforstås ofte som at pasienten ikke har hjertestans og man starter derfor ikke HLR. Hvor ofte man klarte å gjenkjenne hjertestans varierte noe mellom de ulike AMK-sentralene som ble undersøkt, men man var omtrent like raske til å starte HLR i de tre norske AMK-sentralene, sier hun.

Hardeland forteller at de fant små forskjeller når de sammenlignet en norsk AMK-sentral med en amerikansk AMK-sentral som bruker et helt annet system, men at de var noe raskere til å sende ut ambulanser og starte HLR-instruksjoner i Norge.

Trening fungerer

– Vi gjennomført en undersøkelse i en av de norske AMK-sentralene som viste at de ble bedre både på å gjenkjenne hjertestans og starte raskt med HLR etter at de hadde trent spesifikt på dette.

Camilla Hardeland er høgskolelektor ved Avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, der hun primært er tilknyttet bachelorutdanningen i sykepleie, men er også involvert i ulike videreutdanninger og mastergrader.

Se faglig profil

CamillaHardeland.jpg

Disputas: Camilla Hardeland - Akuttmedisin

MNSc Camilla Hardeland ved Institutt for klinisk medisin forsvarer sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): When time counts: Emergency medical dispatch. Exploring, understanding and addressing issues that impact upon timely and adequate allocation of prehospital medical assistance and resources to cardiac arrest patients.

Tid og sted: 8. sep. 2017 13:15, Rødt auditorium (bygg 25), Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Kirkeveien 166