Metodiske tips for muntlige ferdigheter - produksjon og interaksjon

Du kan også laste ned hele heftet (pdf) eller bestille heftet på vårt bestillingstorg

Tungekrøll

Hvordan og hvorfor

Tungekrøll er flerordsfraser med høy konsentrasjon av lyder som kan være utfordrende å uttale. Gjennom frasene øver elevene målrettet på enkeltlyder og lydkombinasjoner. På grunn av frasenes egenart og ofte kunstige kombinasjoner, utløses gjerne en humoristisk reaksjon.

Forslag til gjennomføring:

  • Læreren presenterer lydene/lydkombinasjonene som skal øves
  • Læreren modellerer uttale ved hjelp av en tungekrøll-frase
  • Elevene lytter og gjentar i kor
  • Elevene danner grupper og øver videre gruppevis mens læreren veileder
  • Gruppene utfordres på å framføre tungekrøllen i plenum

Forberedelser

  • Finne tungekrøll i henhold til lyder/lydkombinasjoner man vil øve (ressurser finnes på Internett)

Lydstaving

Hvordan og hvorfor

I denne aktiviteten skal elevene øve uttale ved bruk av lydskrift. Gjennom samarbeid og taktile element staver elevene lyd for hverandre. Å forstå lydskrift vil gi elevene verdifull støtte i uttale av et hvert nytt ord de vil møte og øke deres bevissthet om at det latinske alfabetet har flere varianter av lyd enn det den enkelte bokstav klarer å gjengi/framstille.  

Forslag til gjennomføring: 

  • Elevene danner par og får en plakat med oversikt over det fonologiske alfabetet  
  • Klassen repeterer lydene i kor sammen med lærer, eventuelt vises plakaten digitalt på lerret som felles utgangspunkt
  • Gruppene får utdelt et sett med lapper med temabaserte gloser, vokabular med utfordrende lyder, egennavn, o.l.
  • Elevene trekker lapp etter tur. Den som har lappen, skal lydstave ordet ved å peke på de riktige lydskrifttegnene på plakaten. Den andre skal si tegnene etter hvert og uttale ordet som helhet til slutt  
  • Avslutningsvis kan man eventuelt ha en plenumssamtale om hva elevene lyktes med og hva de opplevde som utfordrende   

Forberedelser

  • Lage en tilpasset plakat (A3) med det fonologiske alfabetet for ønsket språk, evt. skrive ut fra nettet: ENGELSK, FRANSK, SPANSK, TYSK
  • Skrive lapper med ord (temabaserte gloser, vokabular med utfordrende lyder, egennavn, o.l.)

Uttaleskygging

Hvordan og hvorfor

Uttaleskygging kan anvendes for å øve elevenes evne til å produsere, oppfatte og forstå betydningen av variasjoner i trykk, rytme, intonasjon og tonelag. Aktiviteten taler til flere sanser; elevene ser, lytter, taler og tar stemmen til en filmkarakter ved å ape etter denne. Med utgangspunkt i et filmklipp ledes elevene gjennom flere faser med uttaleøvinger der de må gjenkjenne, gjenta og forutse ytringer i form av replikker. 

Aktiviteten kan også ta utgangspunkt i et dikt (innspilt/opplest) eller en sang, med/uten video.

Forslag til gjennomføring (gjelder filmklipp):

  • Plakaten med filmreplikker henges opp 
  • Lærer spiller en filmscene/et utdrag for elevene
  • Lærer leser de valgte replikkene høyt sammen med elevene og klassen samtaler om hvem replikkene tilhører og hvor i handlingen de dukker opp
  • Scenen spilles én gang til. Elevene skal nå rekke opp en hånd hver gang de gjenkjenner en replikk. Da trykkes det på pause og lærer ber eleven om å gjenta replikken nøyaktig slik den ble uttalt (betoning, intonasjon, trykksvake ord o.l.). Dette gjentas med alle replikkene 
  • Scenen spilles en tredje gang. Denne gang trykker lærer på pause før de utvalgte replikkene. Elevene skal nå uttale etter hukommelsen, men med støtte i plakaten. Elevene oppfordres til å leve seg inn i rollen når de framsier replikkene

Forberedelser

  • Velge en film som elevene kjenner og en scene fra denne (f. eks. klipp fra barne-/ungdomsTV, spillefilm, dokumentar eller undervisingsvideo)
  • Sortere ut noen replikker fra scenen (kronologisk, men med litt avstand i tid)
  • Skrive ned replikkene for utskrift (A3) 

Si, klapp og husk!

Hvordan og hvorfor

I denne aktiviteten er det fokus på ordenes stavelser. Gjennom klappeøvelser bevisstgjøres elevene på den relativt abstrakte prosessen det er å bevege seg fra betydningen av et ord til hvordan det lyder - og hvilke lyder som er med i ordet når du sier det. Når vi lærer et fremmedspråk, er ordenes trykk og inndeling i stavelser en viktig del av det å lære språkets uttale. Aktivitetens taktile tilnærming vil alle, og spesielt elever med fonologiske vansker, ha utbytte av.  

Forslag til gjennomføring:

  • Læreren modellerer ved å vise en presentasjon med ord og klappe ordenes stavelser slik: Stort klapp ved trykktung stavelse, lite klapp ved trykklett stavelse
  • Elevene følger lærers bevegelser 
  • Elevene danner grupper på tre
  • Hver gruppe får utlevert et sett med lapper og trekker lapp etter tur
  • De skal nå gå på oppdagelse og finne ut antall klapp (stavelser) i ordene og hvilke som er trykktunge/trykklette. Ordene "framføres" med store/små klapp for de andre i gruppen. Deretter sies ordet med klapp av alle i gruppen

Forberedelser

  • Lage en presentasjon med utvalgte ord og tilhørende bildestøtte for innføring i aktiviteten
  • Klargjøre lapper med ord og tilhørende bildestøtte på elevenes nivå

Tabu!

Hvordan og hvorfor

Denne aktiviteten gir elevene mulighet til å snakke spontant omkring ord/begreper. "Tabukort"/"Støttekort" fungerer som igangsettere for muntlig produksjon. Elevene jobber i par og veksler på å ta rollen som lytter og produsent. Slik får begge øvelse i både å oppfatte nyanser i et budskap med det mål å gjette riktig ord/begrep, samt selv å uttrykke seg presist. Aktiviteten er fleksibel, og ordutvalget kan spenne fra enkle konkreter til komplekse abstrakte idéer. 


Forslag til gjennomføring:

Klassen danner par

  • Hvert par tildeles en bunke med tabukort som plasseres opp ned på bordet
  • Lærer forklarer spillereglene:
  • Øverst på tabukortet står hovedordet/-begrepet som medeleven skal gjette seg fram til. Dette ordet/begrepet er det ikke lov å nevne i forklaringen
  • I tillegg er det listet opp ytterlige ord (1-4) som det heller ikke er tillatt å bruke når ordet skal forklares. En enklere variant kan være at disse ordene er lov å bruke og fungerer som støtteord i beskrivelsen
  • Eventuelt kan poeng tildeles for riktig svar gitt innen en viss tid 
  • Elevene trekker kort og forklarer/beskriver ord annenhver gang
  • Ved en oppsummering i plenum kan elevene utfordres på spørsmål som: Hvilket ord var vanskeligst å forklare? Hvorfor er noen ord vanskeligere å forklare enn andre?   

Forberedelser

  • Velge ord/begreper innen ønsket tema med 1- 4 tilhørende tabu-/støtteord
  • Lage kort der hvert kort har ett av de valgte ordene øverst og tabu-/støtteordene under  

Er du min bildematch?

Hvordan og hvorfor

Dette er en muntlig aktiviserende puslespilloppgave. Med utgangspunkt i en del av et bilde går elevene rundt i klasserommet og etterspør informasjon med den hensikt å finne den eller de som har bildets øvrige deler. Det konkrete og visuelle utgangspunktet som bildebiten representerer, fungerer som en igangsetter for muntlig produksjon og interaksjon. Aktiviteten engasjerer elevene til å stille spørsmål, lytte og respondere for å få svar på om de er hverandres bildematch. 

Forslag til gjennomføring:

  • Hver elev får utdelt en del av et bilde (puslespillbit)  
  • Bildebiten holdes skjult for medelever
  • Elevene studerer egen bildebit og forbereder seg på ordforråd og formuleringer innen bildetemaet
  • Deretter går elevene rundt i klasserommet og stiller spørsmål om hverandres bildebit
  • Spørsmål-/svarsituasjonene gjentas til de finner sin(e) bildematch(er)
  • De som har funnet sin bildematch, utgjør en gruppe
  • Bildet som helhet åpner for mange videre snakkeanledninger, for eksempel bildebeskrivelser, rollespill, kreativ muntlig fortelling, etc. 

Forberedelser

  • Finne bilder til ønsket tema og skrive disse ut i A4-format
  • Klippe opp de valgte bildene i puslespillbiter (2-3). Pass på at bitene har noe gjenkjennelig som setter elevene i stand til å finne tilbake til originalbildet
  • Eventuelt formulere oppgaver til videre arbeid med bildet

Verdilinje

Hvordan og hvorfor

Denne aktiviteten legger opp til at elevene først skal ta stilling til et "problem" ved å plassere seg på en verdilinje med to ytterpunkter (helt enig - helt uenig). Deretter brytes linjen på midten, og en ny konstellasjon med elevpar skapes. Elevene formidler muntlig sitt syn, lytter til andres synspunkter på saken og utfordres dermed på egne holdninger (uttrykke enighet/uenighet).    

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer presenterer en problemstilling i tilknytning til et kjent tema 
  • Lærer informerer om at det løper en imaginær verdilinje gjennom hele klasserommet og at linjens ender representerer ytterpunkter og mellompartiet ulike graderinger av disse
  • Elevene plasserer seg på linjen ut fra eget syn på problemstillingen
  • Verdilinjen brytes så på midten
  • enten ved å brette linjen slik at ytterpunktene står overfor hverandre 
  • eller ved å forskyve den ene halvdelen slik at midtpunktene møter ytterpunktene
  • Elevparene kommuniserer muntlig med hverandre og begrunner sin plassering på verdilinjen
  • Lærer kan eventuelt oppsummere synspunkter eleven har gitt underveis

Forberedelser

  • Velge en problemstilling med to motstridende synspunkter  
  • Vurdere hvor aktiviteten kan gjennomføres

Si hva jeg skal tegne!

Med utgangspunkt i et bilde skal en elev muntlig instruere en annen i hva som skal tegnes. Det visuelle materiellet setter temaet, støtter opp under og gir rammer for kommunikasjonen. Språklig må eleven som instruerer snakke høyt og tydelig og vurdere i hvilken rekkefølge tegneinstruksene bør gis. Dessuten engasjerer og motiverer spenningen omkring sluttresultatet til muntlig aktivitet.

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene danner par og hvert par får utdelt to ulike bilder som holdes skjult for den andre
  • Elevene setter seg rygg mot rygg
  • Den ene eleven forklarer hva som er å se på eget bilde
  • Den andre eleven tegner det medeleven beskriver
  • Eleven som tegner har mulighet for å stille oppklarende spørsmål underveis
  • Til slutt sammenlignes tegningen med originalen. Om tegningene avviker veldig, kan man diskutere hvordan tegningene kunne blitt mer like (valg av ord, nøyaktighet i instruksene, osv.)
  • Deretter byttes det om på rollene slik at begge får mottatt og gitt instrukser
  • Alternativt kan oppgaven gå ut på at elevene får to tilnærmet like bilder, men der det mangler noe på hver av dem. Elevene spør hverandre for å finne de manglende elementene og tegner så disse inn. 

Forberedelser

  • Velge to egnede bilder innen ønsket tema og de språklige funksjonene som skal øves
  • Om man går for den alternative oppgaven som skisseres over, må læreren fjerne elementer fra bildene slik at man får en A- og B-versjon  
  • Kopiere opp alt etter antall elevpar

Smultringen

Hvordan og hvorfor

Smultringen er en spørsmål- og svarseanse med en aktiviserende vri som skaper god dynamikk i språkopplæringen. Gjennom organiseringen i en indre og en ytre sirkel møter elevene stadig nye samtalepartnere. Det foregår en samtidig interaksjon, noe som gir mer taletid til den enkelte elev. Strukturen kan fylles med ulikt innhold og kan anvendes uavhengig av ferdighetsnivå, fag eller lærestoff, som for eksempel spørsmål til tekst, refleksjonsspørsmål, personlige spørsmål, o.l.  

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene danner to sirkler - en indre og en ytre sirkel
  • Elevene i den indre og den ytre sirkelen står med ansiktene vendt mot hverandre 
  • Elevene i den indre sirkelen får utdelt hvert sitt spørsmål 
  • Elevene i den ytre sirkelen skal svare
  • Når lærer gir signal, starter første samtale
  • Når lærer gir nytt signal, beveger alle i ytre ring seg til høyre til neste partner og starter en ny samtale omkring neste spørsmål. Dette gjentas til ringen er sluttet
  • Alternativt kan organiseringen i indre og ytre sirkel egne seg for å arrangere "speed dating" med fiktive personligheter. Elevene får utdelt et påbegynt rollekort med visse kategorier som de skal ta utgangspunkt i for å skape sin egen rolle (se nettversjonen av denne muntligressursen på Fremmedspråksenterets hjemmeside). Nederst på arket noterer elvene stikkord til to-tre utvalgte kategorier fra skjemaet om hva de søker hos en partner (holdes hemmelig). Målet er at hver elev skal finne sin "match". Elevene danner nå de to sirklene - se over for forslag til videre gjennomføring.

Forberedelser

  • Klargjøre lapper med spørsmål til den ene sirkelen. Hvis ønskelig med fasit, lages også dette
  • Hvis "speed-dating", kopiere opp rollekort i det antall det er elever i klassen (se Ressurser) 

Ressurser

 

Snøballprat

Hvordan og hvorfor

Poenget med å arrangere en "snøballkrig" er å føre elevene inn i en samtalesituasjon. Gjennom lærers problemstilling, elevenes eget svar på denne og innsyn i medelevers svar oppnås refleksjon og kommunikasjon. På et lavt nivå deler de muntlig ved å formidle innholdet i andre elevers "snøballer", mens i den påfølgende diskusjonen foregår det en muntlig interaksjon på et høyere nivå. Gjennom de ulike leddene deltar elevene i en prosess som forbereder dem på å delta i den mer spontane samtalesituasjonen.

Aktiviteten kan anvendes for å

  • diskutere faglige problemstillinger, f. eks. "Hvordan kan hver og en av oss bidra til å spare energi?" (jf. Generell del av læreplanen om bærekraftig utvikling)
  • egenvurdering, f. eks. "Pek på det viktigste du har lært i denne økten/perioden"
  • elevmedvirkning, for eksempel gjennom idémyldring omkring vektlegging i et forestående tema  
  • Forslag til gjennomføring:

  • Lærer gir oppgaven og viser eller skriver setninger som kan fungere som snakkehjelp
  • Hver elev får utdelt et blankt ark  
  • På arket skriver elevene ned sine bidrag (2-3 punkter)
  • Papirarket krølles sammen til en ball
  • Elevene samles i en ring for "snøballkrig"
  • De kaster papirkrøllene, plukker opp og kaster på nytt
  • Aktiviteten pågår til læreren sier stopp 
  • Hver elev finner en papirball
  • Eleven går fem og fem sammen og leser opp innholdet på arkene for hverandre
  • Gruppen samtaler deretter på målspråket om hvilket bidrag som best representerer gruppas syn
  • Hver gruppe presenterer det de har blitt enige om 

Forberedelser

  • Dele ut et blankt hvitt ark til hver elev
  • Formulere oppgaven elevene skal forholde seg til (se innledende tekst)
  • Formulere setninger som kan fungere som snakkehjelp

Krusedullsnakk

Hvordan og hvorfor

I denne aktiviteten tegner elevene en krusedull/tenketegning som skal lede til muntlig kommunikasjon. Elevene får skape sitt eget uttrykk, noe som er en fordel når de muntlig skal formidle innholdet i det visuelle uttrykket videre. I dette ligger det en viss tilpasning. Oppgaven har flere refleksjonsledd: språk — tegning — språk, der elevenes assosiasjoner må omgjøres til muntlig beskrivelse av egen krusedull. Krusedullsnakk kan settes inn når som helst i arbeidet med et tema, det være seg før, under eller etter.

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene får utdelt hvert sitt blanke ark
  • Lærer presenterer tegneoppgaven:
  • Elevene skal lage en enkel tegning med utgangspunkt i et refleksjonsspørsmål (for eksempel: Hva betyr musikk for deg?), språklig uttrykk (for eksempel: idiomer) eller faglig spørsmål fra lærer (for eksempel: Hva bør verktøykassa til en rørlegger inneholde?)
  • Det er ikke tillatt å bruke skrifttegn
  • Elevene innvies i refleksjonsspørsmålet og får tid til å reflektere over hvilket bildeuttrykk de kan skape og tegner dette. De må også vurdere hvordan de muntlig skal videreformidle det de har tegnet til medelever
  • Etter en viss tid skal de mingle, finne en medelev og forklare egen tegning muntlig. Eventuelt kan det legges opp til at medeleven skal gjette hva tegningen representerer, for eksempel ved bruk av språklige uttrykk
  • Kravet kan være at de minst skal snakke med tre personer

Forberedelser

  • Dele ut blanke ark til elevene
  • Velge tegneoppgave

Alternativ: Omvendt krusedullsnakk

Elevene får et blankt ark og et tema/refleksjonsspørsmål (for eksempel: hvilken årstid liker du best?). Elevene går rundt i klassen. Hver elev skal stille spørsmålet til minst tre medelever. Vedkommende skal kun tegne på det arket hva han/hun forbinder med den årstiden samtidig som han/hun forklarer dette på målspråket. Når hver elev har fått informasjon av tre andre medelever avsluttes aktiviteten, og tegningene samt informasjonen kan presenteres i plenum på målspråket.

Illustrasjon - assosiasjon - kommunikasjon

Hvordan og hvorfor

Aktivitetens formål er å få nye tanker og sette dialoger i gang ved å utnytte den inspirasjonen bilder kan gi. Det ligger en viss tilpassing i det at elevene velger ut fra egne assosiasjoner, noe som kan være en motivasjon for å uttrykke seg muntlig. Samtidig kan det gi elevene nye impulser for videre muntlig produksjon gjennom å ta del i medelevers assosiasjoner.  

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer har med bilder tilknyttet et gitt emne (fotografier, postkort, ukeblader, etc.)
  • Bildene legges utover gulvet  
  • Elevene velger det bildet som best illustrerer deres assosiasjoner til emnet 
  • Elevene studerer eget bilde og forbereder seg på ordforråd og formuleringer 
  • Elevene danner grupper på fire
  • Hver elev forklarer eget bildevalg og sine assosiasjoner til bildet for de andre i gruppen, som kan stille utdypende spørsmål
  • Avslutningsvis kan man eventuelt ta en runde i plenum

Forberedelser

  • Velge bilder til ønsket tema

Tripp trapp tale

Hvordan og hvorfor

Tripp trapp tale åpner for semantiske samtaler der elevene får en dypere forståelse for begreper. Samtalene tar form gjennom klare oppdrag i en "begrepstrapp" (se nettversjonen av ressursen på Fremmedspråksenterets hjemmeside for eksempel). For elever på lavere språknivå vil oppdragsspørsmålene i trappa også fungere som nyttig snakkehjelp. Aktiviteten rommer flere strategier, bl.a. det å befeste ord/begreper gjennom assosiasjoner og forklare noe for andre.

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene danner par
  • Elevene får utdelt ark med en begrepstrapp med oppdragsspørsmål
  • I tillegg får hver elev 4-5 begreper. Begrepene holdes skjult for medelever
  • Elevene får tid til å tenke over spørsmålene i begrepstrappa relatert til egne begreper
  • Deretter skal de vekselsvis forklare ett og ett begrep ved å "gå opp trappa". De beskriver begrepet ved hjelp av spørsmålene på vei opp trappetrinnene, men uten å bruke selve ordet
  • Medeleven skal ved trappens topp gjette hvilket begrep det er snakk om  

Forberedelser

  • Klargjøre begrepstrapp med spørsmål. Spørsmålene vil endre seg om man arbeider med mer abstrakte begreper  
  • Lage begrepslapper

Quiz - quiz og bytt

Hvordan og hvorfor

Quiz-quiz og bytt er en aktiviserende spørsmålsaktivitet med en vri. Spørsmålene kan være spørsmål til tekst, faglige problemstillinger eller legge opp til forklaring av ord og begreper. Ved lukkede spørsmål kan man eventuelt inkludere fasit til hjelp for elevene. Elevene skal bytte lapper etter hver utspørring og kan derfor oppleve å møte samme spørsmål flere ganger. Det er uproblematisk og styrker læringen. 

Forslag til gjennomføring: 

  • Elevene får hver sin lapp med et spørsmål
  • Elevene reiser seg og finner en medelev
  • Elevene stiller sine spørsmål til hverandre og svarer. Ved spørsmål som har fasit, kan elevene hjelpe hverandre med utgangspunkt i denne
  • Når begge har stilt sitt spørsmål, bytter de to elevene spørsmålslapp med hverandre og finner en ny quizpartner
  • Aktiviteten pågår til lærer mener at mange nok har fått snakket med hverandre
  • Eventuelt kan spørsmål og svar repeteres/danne utgangspunkt for avsluttende diskusjon i plenum 

Forberedelser

  • Forberede lapper med spørsmål. Det trengs like mange lapper som det er elever i klassen
  • Om spørsmålene er av et slikt slag at de krever et bestemt svar, kan fasit føyes til på lappene

Begrepssirkel

Hvordan og hvorfor

Utgangspunktet for aktiviteten er en sirkel delt i fire sektorer. Elevene får et oppdrag, og sirkelen fylles ut med egne assosiasjoner til og kunnskap om dette. I den påfølgende muntlige delingen med medelever engasjeres de i hverandres refleksjoner.  

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene får utdelt et ark med tegning av en sirkel delt i fire 
  • Med utgangspunkt i et emne, en film, et refleksjonsspørsmål, e.l. skal elevene individuelt fylle inn et ord/begrep/tema i tre av sirkelens sektorer. Ett felt forblir tomt 
  • Elevene reiser seg, går rundt og presenterer muntlig sine sirkler for hverandre. Underveis skal de lytte oppmerksomt til medelevenes valg, foreta en vurdering og bestemme seg for ett ord/begrep/tema som best sammenfaller med egen oppfatning. Dette noteres i det ledige feltet  
  • Klassens sirkler kan til slutt henges opp  

Forberedelser

  • Klargjøre et A4-ark med en sirkel delt i fire sektorer  
  • Bestemme relevant oppdrag

Venn-diagram som presentasjonsstøtte

Hvordan og hvorfor

Et venndiagram er et verktøy for visuell sammenligning av logiske forbindelser (se illustrasjon). Elevene har lest/sett/hørt/arbeidet med et emne og skal forberede en muntlig presentasjon der diagrammet fungerer som støtte, både i refleksjonen/bearbeidelsen og under selve framføringen. Et venndiagram er en læringsstrategi som stimulerer til kritisk tenkning og synliggjør denne.   

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene får utdelt ark med et venndiagram
  • Lærer gir oppdraget. Dette kan bestå i at elevene skal sammenligne: 
    • lese-/lyttetekst og film
    • to land
    • to tema 
    • ny informasjon og eldre informasjon
    • to hendelser
    • to personer, o.l.
       
  • Elevene arbeider individuelt med å fylle ut diagrammet i henhold til oppdraget
  • De fyller inn stikkord i det overlappende midtfeltet for å vise hva som er felles, mens stikkordene i de ytre feltene får fram det som er ulikt
  • Elevene kan renskrive sine stikkordnotater digitalt i et venndiagram
  • Elevene kan eventuelt velge å legge inn animasjoner på ordene slik at de kommer til syne i den rekkefølgen man vil snakke om dem i presentasjonen

Forberedelser

  • Klargjøre et notatark med venndiagram (A4)  
  • Bestemme relevant oppdrag

Mingleparty - innlemme tekstutdrag i samtale

Hvordan og hvorfor 

Settingen for denne aktiviteten er en fest, og det forventes at man mingler, introduserer seg og prater med flest mulig av gjestene. Med utgangspunkt i lapper med setninger fra en lyttetekst skal elevene ledes inn i og føre samtaler hvor tildelt setning må inngå naturlig i disse. Utfordringen blir å ta i bruk eget språk i konversasjonen med en medelev og samtidig på kreativt vis å skulle innlemme tekstutdraget. Aktiviteten egner seg også som førlytting i og med at jo flere elevene rekker å få snakket med, jo flere smakebiter fra teksten får de. Og den gjenkjennelsen de så vil oppleve når de etterpå lytter til teksten i sin helhet, vil kunne virke positivt inn på forståelsen.

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer setter situasjonen: Elevene deltar på en fest
  • Elevene får utdelt lapper som hver har en setning fra en tekst og som de holder for seg selv
  • Lærer forklarer framgangsmåten: Elevene skal sirkulere, introdusere seg og slå av en kort prat med flest mulig. Men det stilles ett ufravikelig krav før man får gå videre til nestemann, og det er at setningen på lappen må flettes naturlig inn i samtalen
  • Lærer gir klarsignal om at festen kan starte!

Forberedelser

Klargjøre lapper med setninger fra en lyttetekst (med ord, konstruksjoner o.l.) som man vil at elevene skal øve muntlig  

Terningen har talt!

Hvordan og hvorfor

En måte å praktisere temabasert ordforråd i en sammenheng er å gjøre bruk av bildeterninger. Disse lages enkelt i for eksempel nettjenesten SEN Teacher Free Learning Resources (se Forberedelser). Med utgangspunkt i det terningkastene gir, skal elevene skape en muntlig sammenhengende tekst. Uforutsigbarheten i spillet utfordrer og inspirerer til kreativ språkutfoldelse. 

Forslag til gjennomføring:

  • Elevene danner par og paret får utdelt en bildeterning (eventuelt grupper på fire og to ulike terninger per gruppe)
  • Etter tur skal elevene slå terningen fire ganger og merke seg bildene som terningen viser. Deretter formulerer de en sammenhengende tekst der ordene som bildene representerer er med
  • Lærer går rundt og lytter og ber et utvalg elever om å gjengi teksten til medeleven 

Forberedelser

  • Klargjøre terninger med bilder relatert til emnet som klassen arbeider med eller som repetisjon av flere emner
  • Tjeneste som genererer bildeterninger til temaer som folk, steder, handlinger og stemninger: SEN Teacher Free Learning Resources.
     

Karakterintervju

Hvordan og hvorfor

I denne aktiviteten inntar elevene roller som personer i en lytte-/lesetekst, blir intervjuet om egen rollefigur og formulerer spørsmål som stilles til de andre karakterene. Elevene får vist lytte-/leseforståelse gjennom muntlig spontan (svar) og forberedt (spørsmål) tale. Fordelen med å gå inn i en rolle er at det er mindre utleverende enn å opptre som egen person; de får anledning til å leve ut kreative sider.

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer deler elevene inn i grupper alt etter antall karakterroller som skal dekkes
  • Hver og en i gruppen får en rolle og setter seg inn i denne karakterens egenskaper og handlinger
  • Deretter skal alle på gruppen forberede for eksempel to intervjuspørsmål til hver av de andre rollene. Disse spørsmålene kan gå direkte på tekstinnhold eller være av mer fortolkende art slik at rollefiguren blir ytterligere utfordret på sin kreativitet og rolleinnlevelse
  • På signal fra læreren starter aktiviteten og elevene i gruppen skifter på å bli intervjuet av gruppemedlemmene

Forberedelser

  • Velge en lytte-/lesetekst som omhandler et visst antall karakterer (fakta-/fiksjonstekst)
  • Bestemme karakterer som elevene skal representere

Finn en som kan svare!

Hvordan og hvorfor

Dette er en tradisjonell spørsmål- og svaroppgave, men med andre rammer og i en elevaktiviserende form: Elevene snakker, lytter og skriver - alle på én gang, og svar på spørsmålene oppnås gjennom samarbeid. Et tilleggselement er kravet om signering for avgitt svar, noe som forplikter ekstra til muntlig deltakelse. Aktivitetens rammer er fordelaktig i et differensieringsøyemed der enkeltelever i mindre grad blir eksponert for hele klassen når det gjelder kunnskap og muntlig kompetanse. Samtidig oppnår hver og en svar på alle sine spørsmål ved hjelp av klassens samlede kompetanse.      

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer deler ut spørsmålsark og forklarer aktiviteten: 
  • Elevene skal sirkulere og finne en ledig medelev
  • Begge stiller hverandre muntlig et spørsmål fra arket (kun tillatt med ett spørsmål per person)
  • Svarene avgis muntlig og noteres skriftlig av den andre
  • Den som svarte, kvitterer for sitt muntlige bidrag, går videre til en ny medelev og gjentar prosedyren 
  • Etter gjennomført aktivitet kan spørsmål/svar repeteres og sjekkes i plenum. Signaturene kan for eksempel styre gjennomgangen (den som har signert, er nestemann til å lese opp et spørsmål med svar)

Forberedelser

  • Klargjøre ark med spørsmål fra en lytte-/lesetekst for bearbeidelse eller til et emne for repetisjon (spørsmål med fasitsvar er best egnet). Hvert spørsmål har plass til å notere svar og et felt for signatur  

"Baksnakk"

Hvordan og hvorfor

I denne bildeaktiviteten utfordres elevene både på reseptive og produktive ferdigheter, og det i flere omganger. Tittelen "Baksnakk" henspiller på at elevene har en bildedel festet på ryggen som er ukjent for dem selv og som skal beskrives av en medelev. Denne faktoren skaper nysgjerrighet, og det faktum at de skal møte et flertall medelever muntlig, bidrar til engasjement. Det visuelle i form av bilder stimulerer til språklig produksjon, og den enkeltes lytteoppdrag har et tydelig formål: For det første skal de ved hjelp av lytteforståelse få en idé om hva eget bilde forestiller. For det andre tilegner de seg vokabular og formuleringer til bruk i egen språkproduksjon når de i neste fase skal gå fra forestilling (om egen bildedel) til bekreftelse når de finner andre bildehalvdel. 

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer deler ut en bildehalvdel til hver av elevene
  • Hver elev fester utdelt bildehalvdel på ryggen til en medelev uten at vedkommende får se bildebiten
  • Elevene finner en medelev
  • Den ene beskriver muntlig bildet på den andres rygg. Den andre lytter til den muntlige beskrivelsen og prøver å danne seg et "bilde" av hva egen illustrasjon forestiller. Rollene byttes slik at begge får praktisert produktivt og reseptivt språk
  • Så går elevene videre til en ny medelev og gjentar prosedyren to ganger til
  • Deretter skal elevene benytte seg av de muntlige beskrivelsene de har fått fra medelever til å finne ut hvem som har den andre halvdelen av bildet (alle har fortsatt bildene på ryggen) 
  • Elevene mingler og formidler muntlig videre det de har fått beskrevet om eget bilde
  • Når elevene har funnet fram til riktig medelev, henter de fram bildene og samtaler kort om egne forestillinger og faktisk bildeinnhold
  • Eventuelt kan elevene bli bedt om å diskutere seg fram til for eksempel to-tre temaer som kan relateres til bildet. Disse kan deles i plenum slik at resten av klassen kan ta del i de andre sine bilder. For visuell støtte kan lærer vise bildene forløpende på lerret 

Forberedelser

  • Finne antall bilder tilsvarende halvparten av klassens elever. Bildene bør være av en slik art at de kan deles i to deler og likevel ha nok felles komponenter til å kunne finne bildepartneren
  • Skrive ut bildene i A4-størrelse
  • Klippe hvert bilde i to deler
  • Skaffe til veie store binderser - én til hver bildedel   

Rollerunder

Hvordan og hvorfor

Bruk av rollekort er en kjent aktivitet i språkopplæringen. Rollerunder tar utgangspunkt i rollekort, men den foreslåtte organiseringen (individuelt - gruppe 1- gruppe 2 - plenum) gir språklig støtte, og gjennom gjentakelse øker også det språklige utbyttet.  

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer tildeler elevene et tall fra 1 til 4 (evt. 3)
  • Hvert nummer får samme type rollekort. Individuelt gjør elevene seg kjent med egen rolle og tar støttenotater 
  • Elevene danner grupper der alle like tall er representert. De skal nå sammen legge en strategi for den muntlige deltakelsen til egen karakter i rollespillet. Elevene tar notater etter behov  
  • Deretter danner elevene grupper der alle ulike tall er med og de utspiller sine karakterer i rollespillet
  • Eventuelt kan enkelte grupper utpekes til å framføre rollespillet i plenum  
  • En ytterligere utfordring kan være at man danner nye gruppekonstellasjoner ved å be for eksempel alle enere og toere om å bytte gruppe

Forberedelser

  • Formulere/finne tre eller fire ulike rollekort alt etter hvor store gruppene skal være (se over). Rollekortene må ta utgangspunkt i én og samme situasjon 

Nummererte svarroller

Hvordan og hvorfor

Denne enkle spørsmålsaktiviteten sikrer aktiv deltakelse fra alle elever. Gjennom felles utveksling av informasjon får den enkelte elev faglig og språklig støtte til bedre å kunne avgi et muntlig svar. Strukturen gir en stemning for spenning i og med at man på forhånd ikke vet hvem av gruppemedlemmene og hvilken gruppe som vil bli utfordret på å svare.     

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer deler klassen inn i grupper på fire og elevene i hver gruppe tildeles et nummer fra 1-4
  • Lærer stiller et spørsmål og gir gruppene tenketid
  • Elevene tenker ut et forslag til svar individuelt og tar notater
  • Deretter diskuterer gruppemedlemmene seg fram til et felles svar som alle skal kjenne til
  • Lærer sier et tilfeldig nummer
  • Alle med dette nummeret gir tegn ved å rekke opp hånden
  • Lærer utpeker én av disse til å svare. Elever fra andre grupper med samme nummer kan eventuelt supplere
  • Prosedyren gjentas til alle spørsmål er stilt 

Forberedelser

  • Formulere spørsmål til ønsket emne (ord og begreper, grammatiske momenter, repetisjons-, forståelses- eller refleksjonsspørsmål)

Minglebingo

Hvordan og hvorfor

Minglebingo er en mer aktiviserende form av en kjent aktivitet, men som i motsetning til den vanlige bingoen øver muntlig produksjon. Aktiviteten åpner også for praktisering av grammatiske momenter/strukturer da elevene både må ta rollen som den som spør og den som svarer. 

Forslag til gjennomføring:

  • Læreren deler ut ett bingobrett til hver elev og gjennomgår eventuelt brettets språklige innhold
  • Elevene reiser seg og skal nå mingle og stille spørsmål til hverandre med utgangspunkt i bingobrettets påstander
  • Hvis man får et bekreftende svar, noteres navnet på vedkommende i gjeldende felt og man går videre til neste elev
  • Ved et «nei», må man gå direkte videre til en annen person (man kan eventuelt vende tilbake til samme person dersom man har vært innom andre på veien)
  • Den som har fylt ut alle feltene først, roper "bingo!"
  • Gjennomgang med aktivering av målspråket i plenum

Forberedelser

  • Lage bingobrett med 6-12 ruter med rubrikker som inneholder påstander relatert til personlig informasjon (interesser, egenskaper, utseende, familieforhold, aktiviteter og/eller hendelser)
  • I rubrikkene bør det også være plass til å notere ned navn for registrering fram mot fullt brett 
  • Kopiere opp bingobrettet tilsvarende antall elever i klassen

Oppsøk oraklet!

Hvordan og hvorfor

Hensikten med denne aktiviteten er kunnskapsdeling elevene imellom. På omgang utpekes noen elever til å være "orakler", det vil si at de forbereder seg ekstra på et emne som de muntlig skal presentere for andre. Resten av klassen lytter og formulerer med egne ord ny viten til medelever. I motsetning til tradisjonelle framlegg, er alle elever i aksjon samtidig. 

Forslag til gjennomføring:

  • Lærer gir på forhånd oraklene sine oppdrag
  • Lærer deler klassen inn i grupper på 4 eller 5 etter hvor mange orakler det er
  • Oraklene forlater sin gruppe og sprer seg i klasserommet
  • De resterende gruppemedlemmene fordeler seg på oraklene som ikke tilhører egen gruppe
  • Oraklene deler av sin viten. Tilhørerne lytter og tar notater
  • Når gruppemedlemmene har vært innom alle oraklene, går de og eget orakel tilbake til opprinnelig gruppe. De deler informasjon, sammenligner og diskuterer seg imellom

Forberedelser

  • Tenke ut oppdrag til 4-5 elever (orakler). Oppdragene kan gå ut på å gjøre rede for et prosjekt eller deler av et prosjekt, forklare en oppgave, fortelle fra utplassering på arbeidsplass, ekskursjon o.l.  
 
Publisert 13. des. 2018 12:39 - Sist endret 18. sep. 2020 14:45