Helsesvikt, epidemiologi, kronisk sykdom og symptomforskning (HEKS)

Andelen mennesker som lever med ulike kroniske sykdommer og helsesvikt bare øker. 

I de senere årene har andelen mennesker som lever med ulike kroniske sykdommer og helsesvikt vært i sterk vekst og Verdens helseorganisasjon (WHO) har estimert at forekomsten vil fortsette å stige i årene som kommer. I dag er det også i Norge nettopp kroniske sykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som utgjør de store utfordringene for folkehelsen (Folkehelseinstituttet). I et lokalt folkehelseperspektiv har også folkehelsemeldingene for Østfold fylke, i periode 2012-2015, vist at utfordringene synes å være ekstra store i vår region, der forekomst av enkelte kroniske sykdommer ser ut til å være større enn i landet forøvrig (Folkehelseinstituttet).

De kroniske sykdommene har til dels sammenheng med underliggende risikofaktorer som bruk av tobakk, alkohol, for lite fysisk aktivitet og kosthold, og kan derfor for en stor del forebygges. I følge folkehelseinstituttet har fremveksten av avansert medisinsk behandling gjort at mennesker nå, i stedet for å dø av akutt sykdom, lever lenger med den sykdommen de tidligere døde av. Derimot kan ikke utfordringene knyttet til kronisk sykdom løses med behandlende tiltak alene, og det er derfor avgjørende at vi klarer å forebygge flere av de tilfellene som nå krever behandling eller at vi klarer å utsette dem til et senere tidspunkt i livet.

Mennesker som lever med kronisk sykdom og helsesvikt kan ha spesielle utfordringer knyttet til sin spesifikke lidelse, men det synes også å være fellestrekk i sykdomsmønster, mestringsproblematikk og sykdomshåndtering, noe som har blitt tydeliggjort både gjennom studier, men også fra klinisk arbeid og fra pasientene selv.

De fleste kroniske sykdommer øker med alderen og med de demografiske trendene som synes å dominere fremtidsbildet, med et økende antall eldre, vil det bli stadig flere pasienter med kroniske sykdommer.


Satsningsområde for Høgskolen i Østfold:

Høgskolen i Østfold startet høsten 2017 opp et masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom. I seg selv hadde dette vært et langsiktig strategisk arbeid i tråd med demografisk utvikling og behov i helsetjenesten. Derimot har det så langt ikke forelagt noen systematisk strategi knyttet til forskning på og om mennesker med kronisk sykdom og helsesvikt. Med opprettelse av forskergruppen HEKS er målet å styrke denne satsningen, samt inkludere masterstudentene tidlig i prosessen – både for å styrke metodologisk kunnskap, men også for å sikre fokus på tema som ligger innenfor masterens kjernefokus.

 

Målet til forskergruppen:

  • Bidra til økt forskning på og om kronisk sykdom og helsesvikt, med særlig vekt på epidemiologi og symptomforskning
  • Bidra til synergi mellom forskere ved HiØ og forskere fra andre institusjoner
  • Bidra til å stimulere studenter i et akademisk utdanningsløp
  • Bidra til å styrke rekruttering av fremtidige stipendiater
  • Bidra med veiledning av aktuelle kandidater
  • Medvirke til økt synliggjøring av HiØ’s forskning på dette feltet.
  • Etablere strategi for fremtidige forskningsprosjekter
  • Utarbeide søknader om ekstern finansiering, primært også knyttet til rekruttering av stipendiater.

 

Samarbeidspartnere:

Gruppens medlemmer har vidstrakt samarbeid med ulike regionale og nasjonale institusjoner, herunder Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Vestfold, Stavanger Universitetssykehus, Sykehuset Ålesund, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold, Universitetet i Oslo og NMBU.

I tillegg inkluderer nettverkene institusjoner som NTNU, University of California San Fransisco, University of London – Kings College, University of Greenwich, Cork University (Irland), Århus Universitet, Sahlgrenska sjukhuset (Gøteborg), Sødersjukhuset (Stockholm). Disse nettverk er svært aktive og kan tenkes invitert av forskergruppen til seminar etc, samt i samarbeid om forskningsprosjekter og søknader.

Deltakere

Publisert 30. apr. 2018 14:25 - Sist endret 23. mai 2018 09:48