Samordning av helse- og velferdstjenester

Forskergruppen skal initiere, gjennomføre og formidle forskning på samordning av helse- og velferdstjenester.

Gruppens formål:

Denne forskergruppen har som mål å initiere, gjennomføre og formidle forskning på samordning av helse- og velferdstjenester. Hvordan man kan få til et godt samarbeid om tjenester, har vært sentralt tema i helse- og sosialsektoren siden 1970-tallet (NOU 1972:23). Utfordringene er stadig like aktuelle og det arbeides fortsatt med å implementere samhandlingsreformen (St.meld nr.47, 2008-2009). Utfordringene knyttes både til hva slags kompetanse de som utfører tjenestene skal ha (Meld. St. 13, 2011–2012) og hvordan man skal organisere de ulike tjenestene. Kunnskapsdepartementet har nå fastsatt ny felles innholdsdel i helse- og sosialfagutdanninger skisserer der en målsetting om at alle etter endt utdanning kan samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Denne målsettingen legger også føringer for hvilke temaer forskergruppen skal engasjere seg i.

Forskergruppen er forankret i høgskolens satsingsområde «Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning». Forskergruppens aktiviteter knytter seg til alle bachelor- og masterstudier ved avdelingen, men er særlig koblet til masterstudiet i samordning av helse- og velferdstjenester. Målesttingen for forskergruppen er at den skal initiere, gjennomføre og formidle forskning på samordning av helse- og velferdstjenester.

Faglig grunnlag:

Samordning er et begrep som mangler en presis definisjon (Axelsson et al, 2006). Det innebærer at forskergruppen vil ha en bred tilnærming til hvordan samordning skal forstås. I forslaget til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger forventes det at alle helse- og sosialarbeidere «kan initiere og bistå til samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Forskergruppen ser også at aktivt samarbeid med brukere, pårørende og frivillige – såkalt samproduksjon – er sentrale elementer i en samordningsprosess. Forskergruppen legger opp til at alle disse perspektivene skal inkluderes i gruppens arbeid.

Vårt utgangspunkt er at hvordan begrepet skal forstås og analyseres avhenger av problemer strukturer og prosesser.

Problemer kan kategoriseres på en skala fra uregjerlige til tamme (Rittel & Webber, 1973). Uregjerlige problemer er problemer som er vanskelige å avgrense, som har flertydige årsaker og ikke nødvendigvis noen objektive kriterier for hva som er den beste, eller riktige løsningen. Tamme problemer derimot kjennetegnes av at de har entydige årsaker og det er klart hva som er den riktige løsningen. Uregjerlige problemer krever en mer omfattende samordning av datasamling, analyse og valg av tiltak enn tamme problemer (Ferlie et al., 2011; Head & Alford, 2015).

Samordning påvirkes også av faktorer på ulike nivåer. Disse faktorene kan beskrives på tre ulike nivåer; makro, meso og mikro (San Martin-Rodriguez et al., 2005). På makronivået finner vi grunnleggende kjennetegn ved samfunnet som generelle lover, oppbygging av sentrale samfunnsinstitusjoner (for eksempel kommuneorganisering), utforming av utdanningssystem og profesjonsrelasjoner. På mesonivået handler det først og fremst om organisering av aktuelle tjenester og strukturer som fremmer eller hemmer samordning. På mikronivået handler det i stor grad om kompetansen til den enkelte tjenesteyter. Det vil si kunnskap og forståelse om hvordan ulike faktorer påvirker samordning, ferdigheter knyttet til tilrettelegging og gjennomføring av samordningsprosesser og holdninger knyttet til samordning generelt og til andre parter spesielt. Kompetansedelen har for en stor del vært knyttet til begrepet Tverrprofesjonell samarbeidslæring (Barr et al., 2005).

Samordningsprosesser kan gjennomføres på ulike måter. Noen ganger så kreves det at samordningen foregår samtidig ved at kartlegging, analyse og tiltak utføres i større eller mindre grad i fellesskap, mens det i andre sammenhenger kan gjennomføres suksessivt ved at en aktør først gjør sin del før neste aktør overtar (Fineide & Ramsdal, 2014).


Aktiviteter:

Forskergruppen “Samordning av helse- og velferdstjenester” kan organisere forskningsprosjekter innen alle de ulike perspektivene som er skissert her, men så langt har forskergruppen i hovedsak engasjert seg i prosjekter knyttet til to tema: a) utvikling av samarbeidskompetanse gjennom tiltak i utdanningene (tverrprofesjonell samarbeidslæring) og b) organisering og samordning av helhetlige tjenestetilbud.

 

Samarbeidspartnere:

  • TPS-nettet; Norsk nettverk for tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring
  • Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
  • Nordic Interprofessional Network
  • All together better health


Relevante nasjonale og internasjonale nettverk:

  • TPS-nettet; Norsk nettverk for tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring
  • http://tpsnettet.wordpress.com/NAPHA ; nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid http://www.napha.no/NIPNET, Nordic Interprofessional Network http://nipnet.org/
  • All together better health http://www.hls.brookes.ac.uk/atbh8

Deltakere

Publisert 30. apr. 2018 14:10 - Sist endret 23. mai 2018 14:25