Fremtiden = Roboter + varme hender

Er det greit å bruke roboter i behandlingen av gamle og syke? Og trenger kunstig intelligens egentlig være en trussel mot de varme hendene?

Ordstyrer Steffen Fjærvik ledet debatten om bruk av velferdsteknologi og lot folkehelseforsker Camilla Ihlebæk (f.v., sykepleier Rita Standal og dataviter Inga Strümke slippe til med ulike perspektiver under en debatt på Litteraturhuset i Fredrikstad. (Foto: Nina S. Fredheim/HiØ)

Perspektivene var mange og diskusjonen bred da Høgskolen i Østfold inviterte til folkemøte  med fokus på velferdsteknologi under Forskningsdagene 2019. Utgangspunktet for debatten var at robotteknologi kan være til stor hjelp om vi blir syke, men at bruken av moderne teknologi i et omsorgsperspektiv reiser noen etiske problemstillinger. Bør vi være skeptiske til å bruke kjølige roboter, apper og kunstig intelligens fremfor flere varme hender? Og er det egentlig snakk om et enten eller?

- Vi har teknologi som gir mange muligheter, gitt at vi bruker den riktig, mente geriatrisk sykepleier og nestleder i Norsk sykepleierforbund i Østfold, Rita Standal.

Hun var en av tre paneldeltakere som inntok scenen på Litteraturhuset i Fredrikstad under årets forskningsdager. Sammen med professor i folkehelsevitenskap Camilla Ihlebæk og fysiker og dataviter Inga Strümke ble hun utfordret på hvilke muligheter og utfordringer velferdsteknologien gir innenfor helsevesenet.

"Poenget må være at roboter kan overta oppgaver som de er
bedre egnet enn mennesker til å gjøre."
Dataviter og fysiker, Inga Strümke


Passive demente

Innledningsvis la Ihlebæk frem sine erfaringer og egen forskning på bruk av robotteknologi i demensomsorgen. Hun viste til at 70-80 prosent av norske sykehjemsbeboere med demens også lider av adferdsendringer som uro, angst, sinne og depresjon.

- Det er for få tilbud for personer med demens. Det er ikke en kritikk av norske sykehjem, men mer en kritikk av hvilke resurser som norske sykehjem får, understreket forskeren.

I studien som ble gjennomført i samarbeid med forskere ved NMBU ble robotselen Paro og en levende hund tatt i bruk som et ekstra aktivitetstilbud til demente ved noen utvalgte sykehjem. Deltakerne ble delt i tre grupper, hvorav gruppe en ble aktivisert av selroboten, gruppe to ble aktivisert av en levende hund, mens gruppe tre (kontrollgruppen) kun fikk sitt vanlige aktivitetstilbud. Resultatet av målingene som ble gjort blant pasientene da testperioden var over overrasket Ihlebæk.

- Erfaringene var at blant de som var på robotgruppa så kunne vi faktisk måle at de fikk det bedre, avslørte forskeren.

Se film om forskningsprosjektet.

Ifølge studien ga forsøket flere av pasientene økt livskvalitet ved at de blant annet sov bedre og ble mer engasjerte og aktive. Ihlebæk mener resultatene viser at det er svært lite som skal til for å gi demente et bedre aktivitetstilbud.

Det som overrasket tekonolog Strümke aller mest ved forskningsresultatene var at pasientgruppa med robotselen haddde en bedre utvikling enn den gruppa som ble aktivisert av et ekte kjæledyr, nemlig hunden. Dataviteren var raskt ute med å berolige de i salen som frykter at robotene vil overta for de varme hendene i omsorgssektoren.

- Poenget må være at roboter kan overta oppgaver som de er bedre egnet enn mennesker til å gjøre. Men å tro at en robot skal kunne se det store bildet det er helt utenkelig, sa Strümke og minnet om at roboter er nettopp - bare roboter og ikke mennesker.

Hvem definerer hva som er verdig?

De gode resultatene til tross, debattleder Steffen Fjærvik løftet frem spørsmålet om det er verdig å tilby demente en mekanisk sel som et aktivitetstilbud.

"Selvfølgelig skal vi ikke prakke på noen en selrobot.
Dette passer for noen, men ikke for alle."
Camilla Ihlebæk, professor og folkeheleforsker ved HiØ/NMBU

Et flertall i salen var positive til tilbudet. Carl Henrik Amundsen som representerte Fredrikstad Demensforening, var imidlertid mer skeptisk.

- Den kontakten som den selen gir er jeg ikke helt med på, sa Amundsen som mener et levende kjæledyr ville være et mer verdig tilbud.

Han ville helst unngått å bruke roboter helseomsorgen, men mener fremtidsutsiktene er dystre. Amundsen viste til at av 5.2 millioner innbyggere i Norge så er to prosent påvirket av demens.
- Kan vi unngå å bruke roboter med de tallene? Antakelig ikke, fastslo han.

Karakteristikken av robotselen som uverdig, og at den fører til en barnsliggjøring av de eldre brukerne, var på ingen måte ny for Ihlebæk. Problemstillingene dukket ifølge forskeren også opp blant pårørende i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Ihlebæk stilte imidlertid spørsmål ved om hvem som skal definere hva som er verdig. Dersom pasienten opplever en bedring ved å ha kontakt med en mekanisk sel, skal pårørende da kunne si nei fordi de opplever tilbudet som uverdig?

- Selvfølgelig skal vi ikke prakke på noen en selrobot. Dette passer for noen, men ikke for alle, understreket folkehelseforskeren.

For tidlig ute?

Debatten på Litteraturhuset vekslet stadig mellom hvilke muligheter teknologien gir og utfordringene knyttet til personvern. Samtidig kom det frem at det ikke alltid er viljen det står på. Foreldrene til en skoleelev som har vært avhengig av roboten AV1 deltok også i debatten. De beskrev selve roboten som "et fabelaktiv hjelpemiddel", men fortalte samtidig at sønnen i liten grad fikk utnyttet dens fulle potensial.

- Utfordringen er at det offentlige, skolen og kommunen ikke er forberedt på å ta i bruk teknologien, mente faren da han holdt sitt debattinnlegg.

Og da familien tok i bruk roboten var verken han eller kona forberedt på debatten som oppsto rundt overvåkning og personvern av de øvrige elevene i klassen.

- Vi trenger å snakke om hvordan vi organiserer dette for personvernet er vesenlig. Men det er viktig å huske at digitalisering er til for å bistå. Sønnen vår måtte ha den (roboten red.anm.) på grunn av sykdommen sin for å kunne følge med på skolen, understreket han.

Ikke enten eller

Standal fra sykepleierforbundet minnet om at det allerede er mange velferdsteknologiske tiltak som er tatt i bruk i eldreomsorgen. GPS-sporing av demenspasienter, døralarmer og sensorer er blant tiltak som er relativt enkle å ta i bruk og som kan skape trygghet for både brukere og pårørende.

- Vi er i dag opptatt av at folk skal få mulighet til å bo hjemme lenger og da må vi ta i bruk de hjelpemidlene som finnes. Men det skal ikke erstatte den menneskelige kontakten, sa hun.

Også Ihlebæk var klar på at det ikke er ønskelig med en fremtid der flere roboter fører til færre varme hender.

- For meg er det en veldig konstruert virkelighet. Det er ingen som vil at tekonologien skal ta over. Det er ikke sånn at vi fjernet noen hender for å få plass til selen. Dette er et supplement, understreket forskeren.

Folkemøtet var en del av programmet for årets forskningsdager ved Høgskolen i Østfold.

 

Emneord: velferdsteknologi, demens, robotsel Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 26. sep. 2019 22:16 - Sist endret 27. sep. 2019 09:40