Idealiseringen av det ekstremt trente kroppsidealet bekymrer forskere

Et sterkt ønske om å etterleve fitnessidealet kan resultere i mentale helseutfordringer, og jenter som sliter eller har slitt med spiseforstyrrelser bør advares mot å engasjere seg i fitness-sporten.

Førsteamanuensis ved HiØ, Therese Fostervold Mathisen har forsket på mental helse og kroppsbilde hos fitnessutøver. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Advarselen kommer fra forsker Therese Fostervold Mathisen og er basert på nye funn som fremkommer i en fersk studie om mental helse og kroppsbilde hos fitnessutøvere.

- I dag er det mange som idealiserer en livsstil der figurforming, og stort fokus på «ren mat» og mye trening, er sentralt. Dette er av flere ansett som sunne virkemidler som skal føre til bedre helse. Våre funn viser derimot til at mange ikke håndterer dette bra, og de nye resultatene fra vår kartlegging understreker en bekymring vi har hatt til denne utviklingen, sier hun.

Og fortsetter:
- Funnene våre fra konkurrerende fitnesskvinner i denne studien, kan tenkes å være relevant for mange andre som idealiserer slik livsstil eller utseende, som for eksempel fenomenet i sosiale medier; #sommerkroppen

Tapt mestringsfølelse

Mathisen, som er ansatt ved Avdeling for helse og velferd og professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøgskole ønsket å studere fysisk og psykisk helse hos unge, kvinnelige fitnessutøvere gjennom en periode med forberedelser til og deltagelse i konkurranse. I en tidligere publikasjon viste de til at det var en rekke negative fysiske helseeffekter fra slik sportslig deltagelse, med blant annet redusert stoffskifte, redusert hjertefrekvens, og forstyrrelser i hormonsystemet med tap av menstruasjon. Dette er klare symptomer på en kropp som lider av sult, og som øker risiko for en rekke mer alvorlige tilstander om det pågår hyppig eller over lengre tid. I den nyere publikasjonen ser de nærmere på hvordan den mentale helsen påvirkes.

 "Det er bekymringsfullt hvilken mental belastning det kan være for fitnessutøvere å kombinere fokuset på figurforming, ønsket om en definert kropp, høy grad av spiserestriksjon, og samtidig oppleve å miste kontroll over spiseatferd og øke uttrykket av misnøye med egen figur".
Therese Fostervold Mathisen, forsker HiØ

Forskerne påpeker at motivasjonen i fitness-sporten, knyttet til det å bygge kropp, kan være positiv rent psykisk evaluert, så lenge utøvere opplever mestring. På den andre siden kan den bli skadelig dersom mestringsfølelsen uteblir og destruktive treningsrutiner erstatter en sunn livsstil og positiv trening. Med tanke på at forberedende konkurranseperioder i Fitness-sporten kan vare i så lenge som 3 til 6 måneder, og hos flere også gjentas hyppig, mente forskerne at særlig denne fasen var interessant å utforske nærmere.

Krevende og langvarig fokus på egen kropp

Noe av bakgrunnen for forskningsprosjektet var blant annet at tidligere forskning viser at 

  • å drive regelmessig fysisk aktivitet er generelt knyttet til bedre fysisk og psykisk helse 
  • utøvere i idretter med hyppig vektregulering er svært utsatt for en rekke fysiske helseutfordringer 
  • idrettsutøvere er funnet å ha større forekomst av enkelte mentale helseutfordringer enn folk flest 
  • kombinasjonen av å være ung, kvinne, og å drive med konkurransepreget idrett med estetisk fokus gir høyest risiko for fysiske og mentale helseutfordringer

Totalt 33 fitnessutøvere og 28 kontrollpersoner deltok i studien. Deltakerne i kontrollgruppen var «vanlige kvinner» som mosjonerer regelmessig.

- Med en kontrollgruppe kunne vi i større grad evaluere om resultater fra fitnessutøvere skyldes det å trene regelmessig (da vil også kontrollgruppen ha de samme resultater), eller om det er effekter av kombinasjonen konkurrering, diett, trening og stort fokus på forming av kropp (da vil det være forskjeller mellom kontrollgruppe og fitnessutøvere), forteller Mathisen.

Alle deltagere i studien ble bedt om å besvare internasjonalt kjente spørreskjema om kroppsbilde, humør, spiseatferd, treningsatferd, og perfeksjonisme. Begge deltakergrupper ble målt tre ganger gjennom en periode på 4-6 måneder som innebar ved konkurranseforberedelser, ved konkurransetid, og en måned etter konkurranse. 

Mister kontrollen etter konkurranser

Mens både fitnessutøvere og kontrollgruppen uttrykte samme grad av motivasjon for å oppnå en muskuløs kropp, var det betydelig høyere grad av idealisering av en definert (dvs. meget slank red.anm.), atletisk kropp hos fitnessutøverne gjennom hele studieperioden.

- Dette viser jo til at kroppsidealiseringen og et trent «tynnhetsideal» står sterkere blant fitnessutøvere enn de som trener utfra annen motivasjon. Parallelt til dette, så vi også at fitnessutøverne har en mye høyere grad av spiserestriksjon og treningsmotivasjon relatert til å forme figur, sett i forhold til kontrollgruppen, forteller Mathisen.

Studien viste at da kroppsvekten til fitnessutøverne økte tilbake til normalt etter konkurransen var det en betydelig økning i bekymringer om egen kroppsfigur. Tilsvarende endringer i vekt eller bekymringer ble ikke funnet i kontrollgruppen. Men det var også bidraget fra andre endringer som samlet skaper bekymring hos forskerne.

Parallelt med økningen i kroppsvekt og figurbekymring etter konkurranser så forskerne også en økning i spiserestriksjoner. Slike spiserestriksjoner handler om tanker om og regler for hva en kan eller ikke kan spise, fordi man bekymrer seg for vekt og figur. Og i en periode der vekten øker, og figurbekymring og spiserestriksjoner tiltar, så skjer det også en betydelig økning i rapporterte episoder med ukontrollert overspising.

- Det er bekymringsfullt hvilken mental belastning det kan være for fitnessutøvere å kombinere fokuset på figurforming, ønsket om en definert kropp, høy grad av spiserestriksjon, og samtidig oppleve å miste kontroll over spiseatferd og øke uttrykket av misnøye med egen figur, påpeker Mathisen.

Det ekstreme medfører spiseforstyrret atferd

I publikasjonen knyttet til studien skriver forskerne at: «Selv om fitnessjenter ikke har noen større motivasjon for å utvikle muskelmasse enn kontrollgruppen, hadde de en betydelig høyere motivasjon for å oppnå en definert atletisk kropp. Dette kan gi grunn til bekymring, da motivasjon for en definert, atletisk kropp var nært relatert til symptomer for spiseforstyrrelser».

Forskerne fant at identitets-tilknytningen fitnessjentene har til det å ha en atletisk og definert kropp korrelerer til høyere nivå av selv-orientert perfeksjonisme (svært høye forventninger til seg selv). Dette kan være en viktig drivkraft frem mot konkurranse, som gjør at de mestrer de nødvendige tiltak for å nå ønsket konkurranseform.

Forskerne advarer imidlertid mot å tro at fitnessutøvernes kontroll over egen kropp, mat og trening kun er av det positive slaget. Tvert imot mener de studien gir grunn til bekymring når man ser hva som skjer med fitnessutøvere i tiden etter konkurranser.

- Høyt nivå av tanker om å begrense sitt kcal-inntak, økt opplevelse av ukontrollert spiseatferd, bruk av tømningsatferd hos enkelte (oppkast, misbruk av trening), og økt bekymring om kroppsfigur, vitner om at utholdenheten i spiserestriksjoner og opplevd kontroll kun er kortvarig, sier Fostervold Mathisen.

Av alle som deltok i studien så oppga 9 (28%) av fitnessutøvere og 3 (11%) av kontrolldeltagere at de tidligere hadde hatt en spiseforstyrrelse. Til sammenligning er det rundt 5-13% i den kvinnelige befolkningen som har en spiseforstyrrelse.

Forskerne skriver at: "Dette antyder altså at fitnessporten er et miljø som tiltrekker seg individer som har stort fokus på kropp, mat og figurforming. Dette er noe av kjerneproblematikken ved en spiseforstyrrelse, og mange ser altså ut til å ha funnet et miljø hvor det er lett å «kamuflere seg» fordi slikt fokus er normalisert. Fremfor å forsterke lidelsen gjennom økt fokus på figur, vekt og mat, har disse behov for profesjonell hjelp". 

Fostervold Mathisen mener funnene indikerer at det bør sterkt frarådes at personer med tidligere eller nåværende spiseforstyrrelse deltar i slik sport.

- Ettersom dette er en lidelse individet sjeldent røper for omgivelsene, bør informasjonen om potensielle konsekvenser av sportsdeltagelse kommuniseres tydelig for nye atleter som søker seg mot denne sporten, sier hun.  

Trenger profesjonell hjelp

Forskerne sier at det er ukjent om fitness-sporten også faktisk kan trigge en spiseforstyrrelse, men påpeker samtidig at det foreligger flere offentlige reportasjer per blogg og offentlig media som forteller om individer som har hatt store problemer med aksept for egen kropp og normalisering av spiseatferd i lang tid etter konkurransedeltagelse.

"De fleste av oss bør trene for annet enn figurforming, og fitnessporten trenger veiledning og retningslinjer", skriver forskerne som sier deres funn støtter tidligere litteratur som viser til at motivasjon for trening som relateres til vekt og figurforming har mindre god effekt på helse for folk flest.

Forskerne sier at man selvfølgelig kan man få noen gunstige bieffekter for vekt og figur ved å trene, men at motivasjonen din primært bør relateres til annet for å nyte av de mange positive helseeffekter. Mange med spiseforstyrrelser har den oppfatning at de vil bli friske bare de får kontroll på maten, vekten og treningen, og søker seg mot slike miljøer som fitness. Dessverre er dette bare med på å forsterke lidelsen, og bør i aller høyeste grad frarådes, server forskerne. 

- Ettersom dette er en lidelse individet sjeldent røper for omgivelsene, bør informasjonen om potensielle konsekvenser av sportsdeltagelse kommuniseres tydelig for nye utøvere som søker seg mot denne sporten, sier Fostervold Mathisen.  

Når det gjelder de som ønsker delta i fitnessporten, men samtidig ivareta optimal helse, er det to råd Mathisen har å gi. For det første har hun flere innspill om hvordan denne relativt nye sporten bør se mot annen organisert idrett, for å lære hvordan de bedre kan ivareta sine utøvere. Dette har hun kommentert i blogginnlegget "Forslag til sporten for å bedre ivareta fitnessutøveren". Les hele innlegget 

- For det andre bør utøvere som ønsker presse kroppen sin så ekstremt som slik sport fordrer, ta seg ansvaret å søke profesjonell hjelp til konkurranseforberedelser. Dette får du IKKE fra selv-erklærte eksperter og coacher i dette miljøet som ikke har tilstrekkelig fagutdannelse! Ikke lek med egen helse!, avslutter Mathisen.

 

 

 

Emneord: Fitness Av Therese Fostervold Mathisen, Ann-Kristin Johansen
Publisert 30. juni 2020 14:40 - Sist endret 30. juni 2020 15:07