Det kvinnelige perspektivet trengs i «opplæringen» av ny teknologi

KRONIKK. – Teknologi med kunstig intelligens er produsert av menn, de har lært stereotypiske oppfatninger om kjønnsroller og fatter beslutninger ut fra dette, skriver Camilla Gjellebæk og Hanna Marie Ihlebæk i denne kronikken. 

Fotoillustrasjon: Colourbox.com. 

Den 11. februar markerte at det er fem år siden FNs generalforsamling etablerte den internasjonale dagen for kvinner og jenter innen forskning. Begrunnelsen for å etablere en egen dag var, og er fortsatt, viktigheten av å anerkjenne kvinner som viktige bidragsytere i forskning på sentrale samfunnsområder som bærekraftig utvikling generelt og teknologi og utvikling spesielt (Resolusjon: A/RES/70/212).

Jenter, kvinner og noen menn har gjennom sin kamp for likestilling sørget for at kvinner og jenter har fått en større plass i forskningen, så vel som i samfunnet forøvrig. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) er tydelige på at vi må utnytte alle tilgjengelige ressurser for å kunne løse utfordringene vi står overfor når det gjelder stadig økt behov for helse- og omsorgstjenester samt de alvorlige klimaendringene.

Et mangfold innen forskning, hvor kvinner og jenter er inkludert, vil utvide tilfanget av dyktige forskere som kan bidra med ulike perspektiver, kunnskap, nytenkning og innovasjon. Halvparten av verdens befolkning tilhører det kvinnelige kjønn, mens andelen forskere som er kvinner er under 30 prosent. Tallene viser at vi er på vei, men som lederen i Forskerforbundet uttalte det, så er det fortsatt et stykke igjen før «vi som samfunn klarer å nyttiggjøre oss og sette pris på kompetanse uavhengig av hvilken innpakning den kommer i».

Digitaliseringen av samfunnet påvirker på en eller flere måter hverdagen til oss alle. De digitale nyskapningene gjør blant annet at vi kan «taste» hytta varm før ankomst. En annen positiv og betraktelig viktigere effekt er at mennesker som lever med kronisk sykdom kan oppleve det tryggere å bo hjemme og å få mer kontroll over egen helse ved hjelp av hjemmemonitorering. Monitorering eller målinger som foretas i hjemmet gjør det også mulig for helsetjenesten å følge pasientene på avstand og å komme raskt i gang med tiltak ved behov. 

Kunstig intelligens (AI) er også en sentral del av digitaliseringen. AI handler i store trekk om at maskiner kan lære å automatisk gjenkjenne komplekse mønstre og fatte intelligente beslutninger basert på data. Ved hjelp av AI kan vi automatisere mange oppgaver både i privatlivet, på arbeidsplassen og i de tjenestene vi er avhengige av i samfunnet, og dermed få utnyttet ressursene vi har på en bedre måte. 

Så, hvorfor er det viktig å med kvinners perspektiv i forskning på disse temaene? Vi skal bruke noen eksempel for å illustrere dette.

Maskiner og AI baserer sine beslutninger på et større sett med data enn det vi mennesker er i stand til å ta inn, men på den annen side så skjer maskinlæringen kun på bakgrunn av dataene de blir presentert for. I følge Europarådet blir nesten all teknologi relatert til AI produsert av menn, og andelen kvinner som tar utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er på rundt 15 prosent og har vært synkende siden 80-tallet. 

Det finnes flere eksempler på negative konsekvenser av at maskinene har lært og fatter beslutninger som gjenspeiler stereotypiske oppfatninger av kjønn. Programvare for ansiktsgjenkjenning i smarttelefoner har vist seg å virke best for hvite menn. Det er vanskeligere for kvinner å få kategorisert sine sykdommer og plager inn i forsikringsselskapers algoritmer som igjen kan utløse tjenester eller økonomisk bistand. 

Med mål om å få de beste kandidatene, utviklet IT-selskapet Amazon en programvare som skulle forenkle rekrutteringsprosessen ved å systematisk gjennomgå en stor mengde CV-er for så å identifisere dem som var mest egnet for utlyste stillinger i selskapet. Programvaren ble «matet med» og lærte av CV-er som selskapet hadde mottatt over en 10-års periode. Ved testing av programvaren oppdaget Amazon at søknader som inneholdt ordet kvinne eller kvinnelig, automatisk ble forkastet. Problemet lå i at nesten samtlige av CV-ene maskinene hadde lært fra, var fra menn. Amazon forkastet programvaren fordi de ikke fant noen måte å lære maskinene å vurdere kvaliteten på søkerne «uavhengig av hvilken innpakning de kom i».

Eksemplene over viser hvordan en skjev kjønnsfordeling i forskning får konkrete konsekvenser for en rekke av de tjenestene og produktene vi mottar og benytter oss av. Digitalisering og kunstig intelligens er viktige virkemidler i arbeidet for å kunne løse fremtidens utfordringer, men det er avgjørende at kjønnsfordelingen og mangfoldet i befolkningen også gjenspeiles i de miljøene som jobber med innovasjons- og utviklingsarbeid. Dette er noe vi må ta på alvor også i vårt nærområde. 

Tidligere Østfold fylke er blant annet preget av et lavt utdanningsnivå blant den voksne delen av befolkningen. Satsing på utdanning på alle nivåer og satsing på forskning er derfor spesielt viktig. I følge tall fra Samordna opptak gikk den generelle søkningen om studieplass ved Høgskolen i Østfold ned med 6,5 prosent fra 2018 til 2019. Det er ikke en ønsket utvikling. Gjennom blant annet høyere utdanning og forskning kan kvinner og jenter påvirke digitaliseringen slik at vi unngår at stereotypiske algoritmer tar beslutninger som får negative konsekvenser. 

Per i dag har Høgskolen i Østfold 14 masterprogrammer innenfor ulike fagområder, og det jobbes med å etablere en doktorgradsutdanning. Doktorgradsutdanningen skal være koblet til det strategiske satsingsområdet «Det digitale samfunn». Satsingen skal blant annet fremme tverrfaglige forskningsaktiviteter som ser på hvordan digitalisering endrer og påvirker samfunnet. Eksempler på prosjekter som planlegges er utvikling av digitale løsninger som vil forandre og påvirke samfunnsfunksjoner og som kan analysere konsekvensene av digitale implementeringer og transformasjoner innen ulike fagområder som helse, velferd, læring og utdanning, organisasjoner og arbeidsliv. 

Selv om Høgskolen i Østfold per nå ikke har et eget doktorgradsprogram, er 42 personer tilsatt i doktorgradsstillinger ved de ulike avdelingene på høgskolen. Spesielt gledelig er det at ca. 3/4 av doktorgradsstudentene er kvinner! Selv om det skjer mye bra ved Høgskolen i Østfold gjennom tilbud om en god variasjon av masterprogrammer og at det jobbes med å etablere en doktorgradsutdanning, er vi avhengige av at enda flere kvinner og jenter fra vårt nærområde fullfører utdanning og at så mange som mulig fortsetter studiene i høyere utdanning. Kvinner og jenter må involveres i og tenke helhetlige studieløp hvor masterprogram og doktorgradsutdanning inkluderes for enda flere. På den måten kan vi bidra til viktig forskning, og være med på å påvirke digitaliseringen til å speile et likestilt og mangfoldig samfunn!

Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad

Les også intervju med Camilla Gjellebæk og Vigdis Abrahamsen Grøndahl fra HiØ: "Sjekk hvordan det kan gå uten: Derfor er det behov for flere kvinnelige forskere" (Pluss-sak i Fredriksstad blad)


Kronikkforfatterne:

Stipendiat Hanna Ihlebæk 

Avdeling for helse og velferd

Høgskolelektor Camilla Gjellebæk

Avdeling for helse og velferd 

 

Publisert 12. feb. 2020 15:43 - Sist endret 25. juni 2020 12:29