Inger Hjelmeland

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Blågestad, Ina Kristin; Brynhildsen, Siri Ellen Adelaide; Olsen, Richard M.; Gunheim-Hatland, Lars; Gregersen, Anne-Grethe; Kvarsnes, Anne Herwander; Hansen, Wenche Charlotte; Andreassen, Hilde Marie; Martinsen, Mona; Hansen, Mette Tindvik; Hjelmeland, Inger & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Nurses' perspectives on technical skill requirements in primary and tertiary healthcare services. Nursing Open.  ISSN 2054-1058.  7(5), s 1424- 1430 . doi: 10.1002/nop2.513 Fulltekst i vitenarkiv.
• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Marit Meum (2015). En god idè?: Bruk av fagring som metode for utvikling av kunnskapsbasert praksis i hjemmetjenesten til mennesker med utviklinghemming. Fontene forskning.  ISSN 1890-9868.  8(2), s 49- 62

Se alle arbeider i Cristin

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Brynhildsen, Siri Ellen Adelaide; Gregersen, Anne-Grethe; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Hansen, Mette Tindvik; Hjelmeland, Inger; Andreassen, Hilde Marie; Kvarsnes, Anne Herwander; Hansen, Wenche Charlotte; Olsen, Richard Monroe; Gunheim-Hatland, Lars; Martinsen, Mona & Blågestad, Ina (2019). Sykepleier- og vernepleierstudenters sluttkomeptanse etter endt bachelorutdanning.
• Hansen, Mette Tindvik; Haug, Erna; Weise, Stephan M.; Rostad, Line Marie Sahlin; Lugo, Ricardo & Hjelmeland, Inger (2018). Simulering som pedagogisk metode i konfliktdempende kommunikasjon – samarbeid mellom Sykehus i Østfold HF og Høgskolen i Østfold.
• Hansen, Mette Tindvik; Haug, Erna; Weise, Stephan M.; Rostad, Line Marie Sahlin; Lugo, Ricardo & Hjelmeland, Inger (2018). Simulering som undervisningsmetode i konfliktdempende kommunikasjon..
• Haug, Erna & Hjelmeland, Inger (2018). Arbeidsinkludering i NAV: Hvordan få til et likeverdig samarbeid mellom Høgskolen og NAV i utvikling av simulering?. Vis sammendrag

  Bruk av simulering som pedagogisk metode for læring av Supported Employment som metode for arbeidsinkludering i NAV.

• Hjelmeland, Inger (2017). Ferdighetssenteret ved Høgskolen i Østfold - en ressurs i regionen.
• Hjelmeland, Inger (2017). Simulerings-/ferdighets-arenaen på Høgskolen.
• Hjelmeland, Inger & Fagerli, Liv Berit (2017). Modeller for simulering som pedagogisk metode ved Høgskolen i Østfold.
• Hjelmeland, Inger & Mette, Tindvik Hansen (2017). Simulering som undervisningsmetode for førsteårsstudenter i Helse- og velferdsfaglige utdanninger -erfaringer fra Høgskolen i Østfold avdeling for Helse- og velferd.
• Hjelmeland, Inger & Wiese, Simone (2017). Simulering; Terapeutisk konflikthåndtering.
• Fagerli, Liv Berit; Hjelmeland, Inger; Paulsen, Kirsti Meum & Hagen, Laila Garberg (2015). Simulering: Å lære bort via pasientdukker. Fontene.  ISSN 0805-5432.  (4), s 50- 55
• Løkke, Gunn E. H.; Hjelmeland, Inger; Glømmen, Anne Margrethe & Ørmen, Nita (2015). Kommunikasjon, samhandling og veiledning på tvers. Rapport fra Samhandling, Arbeidsdeling og Konsentrasjonsprosjekt.
• Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2013). Studenters erfaringer med simulering som undervisningsmetode.
• Paulsen, Kirsti Meum & Hjelmeland, Inger (2013). Studenters erfaringer med avansert simulering som undervisningsmetode.
• Haug, Erna & Hjelmeland, Inger (2010). Studentaktive undervisningsformer Vernepleie deltid "å vi må jo være der jo". Vis sammendrag

  Innlegget omhandler videreutvikling av undervisningsmetoder for deltidsstudenter, bachelor i vernepleie, ved Høgskolen i Østfold i perioden 2006 ? 2008. Undervisningsopplegget bygger på problembasert læring som pedagogisk plattform, og formålet har vært å videreutvikle to sentrale hovedelementer innenfor PBL: ?Studentaktive undervisningsmetoder ? Veiledning Bakgrunn for prosjektet innlegget bygger på, er at undervisningstilbudet til deltidsstudentene ikke i tilstrekkelig grad har vært tilpasset studentgruppa, men i form båret preg av en minimering av heltidsstudentenes studietilbud. Fremmøte og deltakelse i undervisning har også tidvis vært lav, dette var forhold vi ønsket å gjøre noe med. Prosjektet omhandler utprøving av følgende metoder: ?Kursbasert undervisning med undervisningsstruktur i tråd med vernepleierens arbeidsmodell ?Tverrgrupper ?Gjennomgående case i all undervisning ?Frivillig tilstedeværelse ?Forventningsnotat ?Veilerguide ?Referansegrupper Dataene som understøtter rapportens konklusjoner er samlet gjennom underveisevalueringer, skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger i forelesninger og seminar, referansegrupper og tradisjonell blokkevaluering. Rapportens hovedkonklusjon er at etter en prosjektperiode på to år må prosjektet sies å ha vært vellykket. Studentenes tilbakemeldinger er gode, og flere pedagogiske virkemidler er videreført både i vernepleierutdanningen, barnevernpedagogutdanningen og sosionomutdanningen ved høgskolen i Østfold.

• Haug, Erna & Hjelmeland, Inger (2010). Studentaktive undervisningsmetoder og veiledning i undervisning av deltidsstudenter på vernepleierutdanningen: prosjketrapport prosjketperiode 2006 - 2008. Vis sammendrag

  Denne prosjketrapporten omhandler videreutvikling av undervisningsmetoder for deltidsstudenter., perioden 2006 - 2008. Undervisningsopplegget bygger på problembasert læring som pedagogisk plattform, og formålet har vært å videreutvikle to sentrale hovedelemneter innen PBL, Studentaktive undervisningsmetoder og veiledning.

• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2010). Etablering av fagringer i to norske kommuner : prosjektrapport kunnskapsbasert praksis : prosjektperiode2008-2009. Vis sammendrag

  Prosjeket har vært et to-årig samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen og to kommuner. Denne rapporten beskriver erfaringene fra det første året med prosjektet. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskapsbasert praksis ved bruk av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Metode for å utvikle kunnskapsbasert praksis har vært bruk av fagringer. En fagring består av en gruppe profesjonelle yrkesutøvere som over tid skal arbeide med fagutvikling. Målet med arbeidet i fagringene er utvikle kunnskapsbasert praksis basert på nyere forskning og utprøving av metoder med dokumentert effekt. Deltakere i prosjektet har vært ansatte i hjemmetjenestene i kommunene, studenter og høgskolelektorer. Prosjektet er et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav om at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv.

• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2010). Utvikling av kunnskapsbasert praksisgjennom etablering av fagringer.
• Hjelmeland, Inger (2010). Kartlegging av individuelle tros-og livssynsønsker. Vis sammendrag

  Innlegget presenterer enkelte kartleggingsalternativer når formålet er oversikt for planlegging og praktisk tilrettelegging for tros-og livssynsutøvelse. Videre reflekteres det over hverdagslige utfordringer i kartleggingsarbeidet, og avslutningsvis forslag til noen konkrete fremgangsmåter.

• Paulsen, Kirsti Meum; Hjelmeland, Inger & Haug, Erna (2010). To-spann i hjemmetjenesten til mennesker med utviklingshemming : prosjektrapport kunnskapsbasert praksis : prosjektperiodejanuar-april 2009. Vis sammendrag

  En forskningsrapport fra prosjektet: Kunnskapsbasert praksis ved bruk av to-spann i praksisstudier i bachelor i vernepleie. Prosjekt har vært et sammarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold og to kommuner . Målet med prosjektet var å utvikle kunnskapsbasert praksis gjennom å anvende to-spann modellen for å styrke kvaliteten på praksisstudier, styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og Høgskolen, øke studentenes trygghet og selvstendighet i praksis og fremme evne til refleksjon og kritisk tenkning. Prosjektet har vært gjennomført i hjemmtjenestene for mennesker med utviklingshemming. To-spann er en modell for organisering av praksisstudier der studentene gjennomfører praksis i par. Parene har ukentlig refleksjonsveiledning med veiledere fra praksisfeltet og høgskolen. Prosjektet har vært et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav om at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og yrkesliv. Gjennom styrket praksisundervisning skulle lærere og studenter tilegne seg ny kunnskap (St. meld. nr. 27 (2000-2001)).

• Paulsen, Kirsti Meum; Hjelmeland, Inger & Haug, Erna (2010). Utvikling av kunnskapsbasert praksis ved bruk av to-spann modellen.
• Haug, Erna; Hjelmeland, Inger & Paulsen, Kirsti Meum (2009). Erfaringer med kunnskapsbasert praksis gjennom etablering av fagringer og to-spann modell i kommunal boveiledertjeneste/hjemmetjeneste for mennesker med utviklingshemming. Vis sammendrag

  Foredrag ved Forskningsdagene. Kunnskapsbasert praksis gjennom etablering av fagringer og bruk av to-spann modell i boveiledertjenesten/hjemmetjeneste til mennesker med utviklingshemming.

• Hjelmeland, Inger (2007). Miljøarbeid i fengsel Hvordan kan det bli profesjonelt?.
• Hjelmeland, Inger (2007). Miljøterapi i forvaringsanstalter : en kvalitattiv empirisk analyse av miljøterapeuters erfaringer med miljøterapi i forvaringsanstalter. Vis sammendrag

  Studiens hensikt er å belyse miljøterapeutenes erfaringer fra sitt daglige arbeid i forvaringsanstaltene. På denne måten ønsker jeg å medvirke til at miljøterapi i forvaringsanstalter videreutvikles som fagområde. Sentrale spørsmål som søkes besvart er, om miljøterapeutene har det handlingsrom de trenger for å arbeide med den primære miljøterapeutiske oppgaven som er å tilrettelegge for personlige endringsprosesser? Om kunnskapen de besitter er tilstrekkelig for kravene straffeloven stiller med tanke på løslatelsesprosessen? Hvordan oppleves det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike profesjonskulturene i forvaringsanstaltene? Og hvilke tanker har de om fremtidens ?forvaringsmiljøterapi?? Tema er utøvelse av miljøterapi i forvaringsanstalter sett i lys av de krav straffeloven stiller til løslatelse av en forvaringsdom. Forvaring er en tidsubestemt straffereaksjon som kan idømmes tilregnelige lovbrytere i saker hvor alvorlighetsgraden av den straffbare handlingen er omfattende og sannsynligheten for gjentagelse er tilstede. Ved innføringen av forvaringsstraffen ble det fra sentrale myndigheter lagt spesielt vekt på at innholdet i straffen skulle være annerledes enn ved ordinære fengselsstraffer og at tverrfaglig samarbeid skulle vektlegges. Det ble våren 2002 tilsatt miljøterapeuter i tverrfaglige team i forvaringsanstaltene som et ledd i å imøtekomme disse føringer. Tilnærmingen til problemområdet er fenomenologisk- hermeneutisk, og undersøkelsens empiri bygger på elleve informanters erfaringer med å arbeide enten som student eller miljøterapeut i forvaringsanstalter. Disse belyses ved hjelp av tre teoretiske hovedinnganger: 1) Juridiske forhold knyttet til løslatelse fra en forvaringsdom. 2) Miljøterapi og miljøterapeutiske forhold, hovedsakelig sett fra et sosialkonstruktivistisk systemperspektiv. 3) Organisasjonsteoretiske forhold av betydning for utøvelse av miljøterapi i forvaringsanstalter ved hjelp av begrepene struktur, kultur og konflikt. Studien konkluderer med at det på formålsnivå ikke foreligger sentrale spenningsfelt mellom straffelovens krav til løslatelse og miljøterapi som tilnærmingsmetode i individuelt endringsarbeid. Spenningsfeltene fremtrer når miljøterapiens metodiske tilnærming skal settes ut i praksis. Hovedinntrykket av miljøterapeutenes opplevelser oppsummeres 5 hovedområder. Studiens konklusjon avsluttes med en oppsummering av miljøterapeutenes innspill til innsatsområder for faglig arbeid i forvaringsanstaltene, dersom de kunne bestemme. The purpose of this study is to throw light on the experiences if the environmental therapist in his daily work in preventive detention-facilities in order to contribute to further developing environmental therapy in these facilities as subject fields. Central questions that will be treated are whether the environmental therapist has the necessary freedom to work with the primary task of their profession: arranging personal alteration processes. Is their knowledge sufficient for the demands set by the penal codes for the release-process? Do they experience the different professional cultures in the preventive detention facilities as constructive to interdisciplinary cooperation? And what is their attitude to the future environmental therapy in the detention-facilities? The theme of the paper is the application of environmental therapy in preventive detention facilities in light of the conditions set by the penal code for release from a preventive detention conviction. Preventive detention is an indeterminate penal reaction on accountable criminals in cases where the gravity of the offence is immense and the probability for recurrence is present. On introducing preventive detention as a sentence, central authorities stressed that the content of the pu

• Hjelmeland, Inger (2007). Sosialtjenestelovens kap. 4A Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Vis sammendrag

  Hvordan tilrettelegge tjenestetilbud for utviklingshemmede med minst mulig bruk av tvang og makt? Gjennomgang av sentrale begreper: Tvang, vesentlig skade, skadeavverging, forsvarlighet, vilkår og hjemmel for tvangsbruk

Se alle arbeider i Cristin