Forsker på utvikling av betong på Månen

Forskningen på geopolymerbetong ved Høgskolen i Østfold utmerker seg internasjonalt. Forskere ved ingeniøravdelingen har nå fått midler til å utvikle betong som kan brukes til en planlagt utbygging på Månen.

PROSJEKT PÅ MÅNEN: Forskere ved avdeling for ingeniørfag skal utvikle betong som kan brukes til en planlagt utbygging på Månen. (Foto Katy Harris/ESA)

Samarbeidsprosjektet er i regi av European Space Agency (ESA) og involverer to forskere ved ingeniøravdelingen, professor Anna Lena Kjøniksen og høgskolelektor Shima Pilehvar. HiØ har fått 30.000 Euro til gjennomføring av det spennende prosjektet. Det er såkalt Geopolymerbetong som skal utvikles gjennom prosjektet og denne skal brukes til konstruksjon av både bygninger og landingsplattformer på Månen.

"Dette illustrerer også at forskningen vår på geopolymerbetong har utmerket seg internasjonalt."
Sitat professor og "måneforsker" Anna-Lena Kjøniksen

- ESA er Europas svar på NASA, og det er derfor veldig interessant å bli valgt ut som samarbeidspartner på et slikt prosjekt. Dette illustrerer også at forskningen vår på geopolymerbetong har utmerket seg internasjonalt. Prosjektet byr på nye faglige utfordringer, som det skal bli interessant å ta fatt i, sier Kjøniksen.

Høgskolen i Østfold har et eget, avansert betonglaboratorium og har utviklet et sterkt fagmiljø innenfor betong-feltet. Testingen knyttet til ESA-prosjektet skal gjennomføres langt unna månen, nærmere bestemt i lokalene til Avdeling for ingeniørfag i Fredrikstad. I tillegg vil noen av testene bli utført ved ESAs laboratorier i Nederland, og ved andre Europeiske samarbeidsinstitusjoner. 

Krevende byggeforhold på Månen

Målet med "Måne-prosjektet" er å finne frem til en type sement som egner seg for bruk i byggeprosjekter på nettopp månen. Utfordringene knyttet til å finne den ideelle oppskriften er flere.

  • Betongen bør hovedsakelig kunne lages av ressurser som er å finne på Månen slik at man i størst mulig grad unngår å frakte materialer fra jorden og ut i verdensrommet.
  • Betongen skal kunne benyttes ved 3D-printing og i tillegg kunne tåle det tøffe klimaet på Månen som kjennetegnes ved høye nivåer av radioaktiv stråling, mikrometeroitter, vakuum, og store temperatursvingninger.

– Siden det er viktig å minimere materialer som må fraktes til Månen, vil vi ikke bruke vanlig sement, men isteden bruke geopolymerbetong basert på lunar regolith (sand fra Månen). Vi kan ikke frakte inn materialer fra månen, så i prosjektet bruker vi regolith som er spesialprodusert til å simulere materialer man finner på Månen», forteller Kjøniksen.

Første steg i prosjektet blir å finne frem til den ideelle sammensetningen av betongblandingen, som gir god styrke og er egnet for 3D-printing, med minimal bruk av vann og ingredienser som ikke finnes på Månen. At man kan lage betongen med en 3D-printer er et viktig element.

- Man ønsker jo ikke ikke stå på Månen i romdrakt og blande sement, sier HiØ-forskeren.

Månelanding og masteretablering

Fase to av prosjektet vil bestå i utvelgelse av noen geopolymer-resepter og videre testing av disse. Temperaturen på månen kan variere mellom 117 grader på dagtid og 173 minusgrader på natten. Forskerne vil blant annet ta i bruk vakuumovn og ultrafryser når de tester holdbarheten til geopolymerbetongen.

– I siste del av prosjektet vil vi teste ut 3D-printing av de mest lovende geopolymer-reseptene, forteller Kjøniksen.

Avdeling for ingeniørfag går et svært spennende år i møte. Godkjenningen av «Måne-prosjektet» kom samtidig med at ingeniørutdanningen fikk grønt lyst til å starte opp et helt nytt studieprogram «Master in Green Energy Technology». Studiet skal etter planen ha oppstart høsten 2019 og skal rekruttere søkere både nasjonalt og internasjonalt.
Mer om det nye masterprogrammet her.

- For HiØ og Avdeling for Ingeniørfag er dette en stor anerkjennelse. Det er viktig nå som vi skal etablere Master in Green Energy Technology fra høsten 2019, at vårt forskningsmiljø knyttet til sentrale deler av dette studiet blir lagt merke til internasjonalt.  At vi blir med på dette samarbeidsprosjektet er nok et bevis på gode resultater knyttet til forskningsgruppa rundt Professor Anna-Lena Kjøniksen, sier dekan ved ingeniøravdelingen Geir Torgersen.

Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 2. okt. 2018 09:04 - Sist endret 19. okt. 2018 11:31