Ingeniørstudiene rigges for fremtiden: blir grønnere og smartere

Ingeniørstudenter ved Høgskolen i Østfold skal bli best på bærekraft, innovasjon, teknologi og tverrfaglig samarbeid. Studiene gjør et grønt taktskifte for bedre å matche arbeidsmarkedet og samfunnets behov for grønne løsninger. 

Bildet viser studenter som konstruerer bro ved Børtevann i Østfold.

TOMMEL OPP FOR FRAMTIDEN: Ingeniørstudiene ved Høgskolen i Østfold rigges for fremtiden og blir grønnere og smartere fra høsten 2021. (Foto:Høgskolen i Østfold/Bård Halvorsen) 

Fra høsten 2021 er det programmene bygg, maskin og elektro som vil utgjøre kjernen i ingeniørstudiene på bachelornivå. I tillegg tilbys bachelorstudiet i innovasjon og prosjektledelse som har hatt svært gode søkertall de siste årene. Alle disse bachelorstudiene har søknadsfrist 15. april og opptak gjøres via samordna opptak.

Med endringene som er på trappene, tar ingeniørmiljøet et stort steg mot en grønnere profil. I de moderne lokalene på campus i Fredrikstad skal ferske ingeniørhoder trenes i å finne bærekraftige løsninger på miljøutfordringer som samfunnet står overfor.

 

«Jeg tror at det er viktig at vi lærer studentene våre at bærekraftsperspektivet er et tankesett som kommer inn og må tas i betrakting for stadig flere ingeniørfaglige problemstillinger.»
Geir Torgersen, dekan og ingeniør

 

 

Bachelorstudiene knyttes samtidig tettere opp mot det internasjonale og populære masterprogrammet i Green Energy Technology. Det innebærer at studenter som fullfører en av de tre bachelorprogrammene, kvalifiserer for å søke videre på masterprogrammet. 
Mer om masterstudiet

- Det at alle emnene nå er på 10 studiepoeng og går over ett semester legger bedre til rette for fleksibilitet, og at vi kan ha mer fellesfag og samarbeide mer på tvers av programmene enn før.
Det forteller Geir Torgersen som er dekan ved ingeniøravdelingen. 

Grønne inni og utenpå

Formålet med taktskiftet som nå gjøres for ingeniørstudiene er ikke bare å aktualisere de populære programmene, men også å styrke ingeniørfaget og bidra med etterspurt kompetanse i markedet. 

- Vi har diskutert mye av dette med næringslivet og vi mener at vi har fanget opp en del av den utviklingen som etterspørres, forteller Torgersen. 

En tydelig, grønn profil gjenspeiles også i de nye navnene på bachelorstudiene: 

 

Til grunn for endringen ligger blant annet FNs bærekraftmål som forutsetter utvikling av miljøvennlig teknologi og produkter, og mer effektive produksjonsmetoder. 

HÅRETE MÅL: FNs bærekraftsmål forutsetter mer miljøvennlig teknologi og produkter, og mer effektive produksjonsmetoder. 

- Når vi har revidert studieplanen for maskin har vi hatt to viktige områder i fokus. Det ene er det grønne skiftet og det andre er den teknologiske utviklingen innen industri 4.0 og digitalisering.
Det forteller høgskolelektor på maskinstudiet Ole Kristian Thoresen. 

Hva betyr dette i praksis for nye maskinstudenter?
- Det betyr at studenter som velger dette bachelorstudiet i større grad vil lære om hvilke muligheter som ligger i teknologien til å utvikle bærekraftige produkter og løsninger. De vil få god innsikt i produksjonsteknologi som automasjon og robotisering og hvordan du kan benytte digitale modellerings- og analyseverktøy for å optimalisere produksjon.

Studentene vil merke endringen

Dekan Geir Torgersen er selv utdannet sivilingeniør fra NTH (nå NTNU), har en doktorgrad knyttet til flomproblematikk i byer og har undervist byggstudentene ved HiØ i blant annet temaene vann-og miljøteknikk og teknisk planlegging.  Innenfor fagfeltet bygg har han flere eksempler på hva bærekraftige løsninger handler om i praksis. 

- Det kan være å planlegge og bygge løsninger som er fleksible og som er justerbare i omfang, etter hvert som man ser de faktiske konsekvensene av klimaendringene, Et eksempel fra mitt eget fagområde kan være at man ved ekstremnedbør planlegger for å utnytte eksisterende veibane til flomvei framfor å bygge større rørsystemer under bakken», forklarer han. 

"Det er ingeniørene som vil ha nøkkelrollene i utvikling av f.eks. digitale løsninger, vindkraft, utvikling av miljøvennlig byggematerialer, nye avfallssystemer, elektrifiserte biler og maskiner m.m."
Leder i NITO Østfold, Beate Andersen

Det er denne måten å tenke på ingeniørstudentene ved Høgskolen i Østfold skal trenes enda mer i. Klimaendringer, fokus på miljøvennlige løsninger og programmering (digital programvare red.anm.) er noe av det nye studenter får mer av allerede fra kommende høst. 

- Vi har også store forventninger til det nye faget Bærekraftig Innovasjon som studentene våre blir introdusert for i første semester, forteller dekanen. 

Faget tar blant annet for seg livssyklusanalyse (LCA-analyse), økonomisk bærekraft og sirkulærøkonomi. Les mer om faget bærekraftig innovasjon.

Når det gjelder elektrofagene spesifikt vil studentene få mer påfyll av digitale programmer. På studieretning kraftsystemer vil det bli mer kraftelektronikk og motordrifter. 

Bildet viser studenter som jobber på elektrolab.
GRØNNERE ELEKTROSTUDIUM: Studentene får blant annet mer påfyll av digitale programmer med den nye, grønnere profilen. (Foto:Høgskolen i Østfold) 

- Det blir også mer tilbud om smart house-teknologi og fokus på hvor miljørettet elektro er - og har vært hele tiden, forklarer Terje Østerud. 

Ifølge studielederen blir det økt fokus på miljø også på studieretningen elektronikk.

- Her vil det bli mer av IOT – Internet of things. Alt vi kjøper i dag vil bli koblet opp mot internett, og får å få kunnskap om dette tilbyr vi disse emnene, sier han.  

 

Verden trenger et nytt, grønt tankesett

Ifølge Torgersen handler det grønne taktskiftet om langt mer enn en omstrukturering av studieplaner og nye emner. 

- For meg er «grønt skifte» et tankesett som må inn i all ingeniørhoder. Vi må se valg av løsninger i et miljø- og bærekraftsperspektiv. For produkter som velges, må miljøpåvirkning ved produksjon og kostander og påvirkning i produktets levetid tas i betraktning.

Leder i NITO Østfold, Beate Andersen mener taktskiftet som ingeniørstudiene ved Høgskolen i Østfold nå gjennomgår, med økt fokus på bærekraft og miljø, er svært positivt og helt nødvendig. 

- Man ser at skal Norge og verden klare å møte den store fremtidsutviklingen rundt bærekraft og miljø, er vi avhengige av at morgendagens ingeniører sitter inne med den riktige kompetansen og verktøy for å møte denne utviklingen. Flere høgskoler må begynne å ha økt fokus på dette inn mot utdanningsløpet til studentene, slik som HIØ nå har begynt å gjøre, sier hun.

Andersen sier at nettopp ingeniørene har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle et mer bærekraftig samfunn. 

- Det er ingeniørene som vil ha nøkkelrollene i utvikling av f.eks. digitale løsninger, vindkraft, utvikling av miljøvennlig byggematerialer, nye avfallssystemer, elektrifiserte biler og maskiner m.m.

Med andre ord er det ingeniøren som vil gi de nødvendige verktøyene for at man skal kunne få utviklet et bærekraftig samfunn sammen med andre», sier NITO-lederen. 

Grønn forskning gir grønnere studier

Ingeniøravdelingene har for tiden mange spennende forskningsprosjekter på gang som underbygger og styrker en grønnere profil på studiene.  Blant disse er: 

  • Et 3-årig stipendiat knyttet til masterprogrammet Green Energy Technology med tittelen "Development of 3D-printable geopolymer concrete for Norwegian conditions".  
  • Interregprosjektet GreenBizz i samarbeid med Aarhus universitet og Högskolan i Halmstad med Chalmers. Dette prosjektet har fått tildelt totalt 30 mill. kroner som skal redusere energiforbruk i start-ups og SMB ved utvikling av nye grønne forretningsmodeller. 
  • Prosjektet “Sun Power & Cooperation Fusion for Cheaper Electrical Devices Manufacturing - SPEED” som skal bidra til renovering og energieffektive tiltak ved to offentlige bygninger.  Dette er et samarbeidsprosjekt med Romania og har fått tildelt totalt 3,5 mill kroner. Nyhetssak om prosjektet

"Vi ønsker en moderne og fremtidsrettet utdanning, og forskningsprosjektene er med og drar oss i en grønnere retning. Vi skaper en grønnere profil gjennom dette."
Forskningsleder ved avdelingen Frode Ramstad Johansen.

 

Forskningsleder ved avdelingen, førsteamanuensis Frode Ramstad Johansen sier bærekraft, med tredelingen miljø, økonomi og det sosiale, er basisen i en grønn fremtid hvor digitalisering er en sterk driver og innovasjon kan ses som veien fremover. 

- Disse forskningsprosjektene er viktige for oss da de fokuserer på nye muligheter gjennom det grønne skiftet og er med og snur mentaliteten til både forskere, andre ansatte og studenter, sier han.  

Ifølge Ramstad Johansen handler en viktig del av forskningsarbeidet om hvordan det understøtter læringen til studentene. Både bachelor- og masterstudenter involveres derfor i forskningen gjennom forskjellige former for deltakelse i forskningsprosjektene. 

- Studentaktiv forskning innebærer eksempelvis at studenter får egne arbeidsoppgaver i forskningsprosjektet eller relatert til dette. Noen ganger er de med og publiserer fra prosjektet, slik vi har sett senest nå i januar med en artikkel i Journal of Materials Research and Technology, forteller han.

Ifølge forskningslederen bidrar også eksterne forskere i prosjektene til at studenter får ny og oppdatert kunnskap utenfra. 

- Hvor mye vi får studentene med i forskningsprosjektene varierer selvfølgelig, men generelt ønsker vi mer involvering, sier Ramstad Johansen. 

Se alle studier våre

Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 15. mars 2021 13:37 - Sist endret 23. mars 2021 15:00