Edgar Bostrøm

• Bostrøm, Edgar; Garder, Helge Rohde; Næss, Magnus Olstad; Syversen, Øyvind & Veien, Per Christian (2018). Hva arbeider tidligere IT-studenter ved Høgskolen i Østfold med, og hvor relevant har utdanningen deres vært for nåværende jobbsituasjon?. NOKOBIT - Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi.  ISSN 1892-0748.  26(1) Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Artikkelen beskriver resultatene fra en undersøkelse som er gjort våren 2017 blant IT-studentene som avsluttet ved Høgskolen i Østfold 2011-2016. Temaene som ble tatt opp omfattet • søkeprosessen/hvordan og hvor raskt studentene fikk jobb • jobbinnhold / hva arbeider de tidligere studentene med • sammenhengen mellom studier og jobbinnhold • for de studentene som ikke fullførte: hva var årsaken til at de ikke fullførte IT-studiet. Undersøkelsen har både en kvantitativ del og en kvalitativ del. Metodisk bygger den både på kategoriseringer som er gjort fra en av bransjeforeningene (IKT-Norge) og på ulike studentundersøkelser (NOKUT, NIFU), og det gjøres en kort sammenligning med disse. Det er også gjort andre metodiske grep som beskrives. Undersøkelsen viser at de aller fleste som svarte fikk jobb fort (0-3 måneder). Funnene indikerer dermed studiets relevans for senere jobbsituasjon. Svarene viser en sterk sammenheng mellom HiØs studier og de ulike fagområdene som respondentene jobber med. Ser vi på de ulike fagområdene innen IT, uavhengig av retning, scorer programmering, databaser og prosjektarbeide/ledelse høyest, men også systemarkitektur, support og systemdrift. De 4 IT-Bachelor-studiene som studeres har en faglig bredde, fra vekt på IT-teknisk via programmering til IT-organisasjon og næringsliv og medieproduksjon. Vi finner et klart samsvar mellom de ulike studiene og hvilke typer IT-jobber som studentene får etterpå. Generelt viser funnene også at studiene var «Litt relevant» eller «Svært relevant» (de to høyeste kategoriene, som til sammen hadde 78%, likt fordelt mellom disse to). Tilsvarende studeres relevans av enkeltfag, både direkte nyttig og nyttig som bakgrunn. For de som ikke fullførte, ser vi at det for de fleste var personlige grunner som var den viktigste årsaken til at de avsluttet studiet underveis. Totalt sett gir resultatene ny innsikt i sammenhengen mellom IT-studier og jobbinnhold, noe som kan være nyttig både for høgskoler/universiteter og for arbeidsliv.

• Bostrøm, Edgar & Berntsen, Kristina Rakneberg (2017). ITILs effect on organizational culture, worklife and success from the employee perspective.. NOKOBIT - Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi.  ISSN 1892-0748.  25(1) Fulltekst i vitenarkiv.
• Bostrøm, Edgar; Bø, Ola; Langmyhr, Dag & Rydland, Terje (2009). Hva er behovet for kompetanseheving hos IT-lærerne i dagens videregående skole?, I: Trond Aalberg (red.),  Norsk Informatikk Konferanse 2009.  Tapir Akademisk Forlag.  ISBN 978-82-519-2491-7.  Kapittel.  s 121 - 129 Vis sammendrag

  Revitalisering av IT-faget i videregående skole gjennom oppgradering av læreplanene kan gi flere og bedre studenter til informatikkstudier i framtida, men er det også behov for oppgradering blant lærerne? Vi presenterer en undersøkelse av status for lærerne i IT-faget i videregående skole i starten av Kunnskapsløftet.

Se alle arbeider i Cristin

• Kolderup, Erik; Nilsen, Thore; Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2004). Systemutvikling Informasjonsteknologi Modul 2A. Gyldendal.  ISBN 8205328412.  246 s. Vis sammendrag

  Del av læreverk i systemutvikling for videregående skole. Læreverket består av lærebok og nettsted.

• Bostrøm, Edgar; Kolderup, Erik & Nilsen, Thore (2003). Systemutvikling : modul 2A. Gyldendal undervisning.  ISBN 8205312273.  246 s. Vis sammendrag

  Del av læreverk i systemutvikling for kurset informasjonsteknologi - 2A for videregående skole. Tar opp allment om systemutvikling, både prosjektstyring, metoder, teknikker og rammevilkår. Læreverket består av lærebok og nettsted. Ved kjøp av læreverket kjøpes både bok og rettighet til nettstedet. I samarbeid med Erik Kolderup og Thore Nilsen.

Se alle arbeider i Cristin

• Bostrøm, Edgar (2018). Databaser - praksis og teori - 2019.
• Bostrøm, Edgar (2017). Databaser - praksis og teori. Kompendium..
• Bostrøm, Edgar (2016). Big data - hva er det og hvordan kan det relateres til videregående skole?.
• Kaufmann, Odd Tore; Bostrøm, Edgar & Berntsen, Kristina Rakneberg (2016). Programmering i matematikkundervisningen.
• Bostrøm, Edgar (2010). Digital competence or just use?.
• Bostrøm, Edgar; Bø, Ola; Langmyhr, Dag & Rydland, Terje (2009). Hva er behovet for kompetanseheving hos IT-lærerne i dagens videregående skole?.
• Bostrøm, Edgar & Langmyhr, Dag (2009). IT-lærerne i Norge: utdanning, bakgrunn og kompetansebehov. Vis sammendrag

  Presentasjon av utvalg av rapporten "Informasjonsteknologifaget og skoleverket - en bakgrunn og handlingsplan for Norsk Informatikkråd", med spesiell vekt på utdanningsbakgrunn for lærerne i IT-faget i videregående skole.

• Bostrøm, Edgar; Bostrøm, Edgar; Bø, Ola; Bø, Ola; Langmyhr, Dag & Rydland, Terje (2008). Informasjonsteknologifaget og skoleverket : en bakgrunn og handlingsplan for Norsk informatikkråd How information technology is taught in Norwegian schools : a background and strategy for the Norwegian Informatics Council. Vis sammendrag

  Rapporten starter med en oversikt over utviklingen av informasjons­teknologi som eget fag i skoleverket fra begynnelsen rundt 1970 og fram til nå, inklusive faget slik det er i Kunnskapsløftet. Også historikken innen bruk av informasjonsteknologi generelt i skoleverket tas opp, og også her er endringene i Kunnskapsløftet tatt opp. Spesielt gjelder det den såkalte 5. grunnleggende ferdig­heten, «kunne bruke digitale verktøy». Det uttrykkes bekymring for at dette kan bli mer tastekunnskap og innholdskomposisjon enn grunnleggende, overførbar kompetanse. Også lærerutdannelse tas kort opp. Sentralt i rapporten er en undersøkelse som forfatterne foretok blant informatikklærere i juni 2008. Hovedfunn: De fleste lærerne i undersøkelsen har god utdannings­bakgrunn i faget, men utdannelsen ligger mange år tilbake i tid. Det er noe forgubbing også i dette faget. Læreplanene anses som krevende når det gjelder omstilling, ny teori og nye verktøy. Spesielt gjelder det multimedia, som er nytt i læreplanene. Det gjelder dessuten programmering, som er mer vektlagt i de nye planene. Undersøkelsen avdekker et stort behov for etterutdanning, men også behov for videreutdanning. Videre avdekkes et stort behov for et senter/skolelaboratorium for informatikk­undervis­ning. Rapporten drøfter også det foreslåtte nasjonale senter for IKT i skolen (Stortingsmelding 31/2007-8). Rapporten er primært laget som et grunnlagsdokument for Norsk Informatikkråd, men er såpass generell at det også vil være interessant for andre. Rapporten konkluderer med en rekke anbefalinger til Informatikkrådet.

• Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2007). Bruk av digitale verktøy : forståelse eller instrumentalisme?. Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i bruk av digitale verktøy som en av 5 grunnleggende ferdigheter i skoleverket drøftes hvordan det er nødvendig å gi en grunnleggende forståelse for hvorledes programvare og teknologi virker dersom ikke slik bruk skal ende opp i ren instrumentalisme.

• Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2007). IT-fagene i videregående skole etter kunnskapsløftet. Vis sammendrag

  Presentasjon av de nye læreplanene i IT på konferanse for lærene ved Institiutt for Informatikk, Universitetetet i Oslo.

• Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2007). Konfirmantmateriale i norske kirkesamfunn : en analyse av innhold, konfesjonalitet og overordnet pedagogisk utforming. Vis sammendrag

  Avhandlingen er en masteroppgave i kristendomskunnskap ved Det teologiske Menighetsfakultet. En rekke konfirmantbøker for ulike kirkesamfunn analyseres og sammenlignes.

• Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2007). Læreplanene i Informasjonsteknologi 1 og 2. Vis sammendrag

  Foredrag på IT-konferansen for lærere i informasjonsteknologi i videregående skole, 13. februar 2007, Lillehammer, ca. 150 deltagere.

• Bostrøm, Edgar (2006). Hva skjedde med læreplanene i informasjonsteknologi i videregående skole?. Vis sammendrag

  Foredraget ble holdt for IT-lærere i Østfold fylke, og tok opp siste del av prosessen med læreplanene i IT i videregårende skole.

• Bostrøm, Edgar (2006). Læreplanene i faget informasjonteknologi etter Kunnskapsløftet. Vis sammendrag

  Gjesteforelesning ved Høgskolen i Agder.

• Bostrøm, Edgar (2006). Reviderte læreplaner i faget Informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet : del 2. Vis sammendrag

  Rapporten følger opp rapporten "Reviderte læreplaner i faget Informasjons­teknologi etter Kunnskapsløftet: Bakgrunn og kommentarer", ISBN 82-7825-179-7 (HiØ arbeidsrapport 2005:1), og kan betaktes som del 2 av denne. Den første rapporten tar opp bakgrunn for faget og arbeidet med læreplanene fram til høringsutkastet, mens del 2 følger arbeidet videre fra høringsuttalelser fram til endelig læreplan. I tillegg til at dette kan være nyttig bakgrunn for lærere og andre som arbeider med faget, kan rapporten med fordel brukes i undervisningen ved praktisk-pedagogisk utdanning i informatikk. Personer som arbeider med andre fag, fagpedagoger m.fl. kan også få et innblikk i en læreplanutviklingsprosess på nært hold, og muligens sammenligne med tilsvarende prosesser i andre fag, i tidligere læreplanendringer m.m.

• Bostrøm, Edgar; Bostrøm, Edgar & Isnes, Anders (2006). Nye læreplaner for programfaget informasjonsteknologi 1 og 2 og IKT for programområdet Samfunnsfag og økonomi. Vis sammendrag

  Presentasjon og diskusjon av læreplanene i IT for videregående skole på konferanse for lærere i informasjonsteknologi i v.g.s.

• Bostrøm, Edgar (2005). Reviderte læreplaner i faget informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet: Bakgrunn og kommentarer. Vis sammendrag

  Arbeidsrapporten har bakgrunn i arbeidet med utviklingen av nye læreplaneri faget informasjonsteknologi i videregående skole i forbindelse med læreplanendringene for 2006, Kunnskapsløftet. Den beskriver både prosessen, vurderinger og konklusjoner som er grunnlag forlæreplanforslaget. Rapporten inneholder også en bakgrunnsbeskrivelse av denåværende læreplanene og av situasjonen for faget generelt. Noe av stoffet bygger også på generell læreplanteori. Videre finnes en del bakgrunnsstoff om forholdet mellom digital kompetanse som en av de fem grunnleggende ferdigheter etter kunnskapsløftet på den ene siden og informasjonsteknologi som eget fag på den andre siden.

• Bostrøm, Edgar (2004). Felles læreplanutvikling : hurtigsnekring eller kontinuerlig organisasjonsutvikling? Og: Internett som arene for kontinuerlig læreplanutvikling.
• Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2004). Læreplanene i faget Informasjonsteknologi i videregående skole. Masteravhandling i pedagogikk. Vis sammendrag

  Avhandlingen tar for seg både en del generelle aspekter ved læreplaner, et rammeverk for læreplananalyse, og gir en omfattende analyse av læreplanene i faget informasjonsteknologi i videregående skole etter læreplanene i Reform 94.

• Bostrøm, Edgar & Bostrøm, Edgar (2004). Læreplanene i informasjonsteknologi i videregående skole.
• Bostrøm, Edgar (2003). Coad / Yourdon's model vs. UML - a comparison. Vis sammendrag

  Sammenligner Coad/Yourdons metode for OOA med UML med vekt på vanskeligheten med en entydig klassifikasjon av metaobjekter (dvs. modellens egen modell). Compares Coad/Yourdon's OOA method with UML, with emphesizing the difficulty of finding a unique way of classifying meta-objects (i.e. in the meta-model).

• Bostrøm, Edgar (2003). Experiences from model based Informatics teaching using ER-modeling. Vis sammendrag

  Gir oversikt over erfaringer med bruk av ER-modellering / datamodelering som innfallsvinkel til å lære objekt-orientert modellering. Documents experiences with using ER modeling as a starting point for learing object-oriented modeling.

• Bostrøm, Edgar (2001). Informasjonsteknologi i videregående skole - en faglig og didaktisk analyse av læreplanene etter Reform 94. Vis sammendrag

  Rapporten tar for seg generell læreplananalyse, bl.a. formelle kriterier for vurdering av læreplaner. Deretter anvendes dette på en analyse av læreplanene i IT-faget etter Reform 94 i v.g. skole. Rapporten avslører alvorlige svakheter både formelt og faglig i den aktuelle læreplanen.

• Bostrøm, Edgar (2001). Informasjonstekonologi i videregående skole : en faglig og didaktisk analyse av læreplanene i faget etter Reform 94.
• Bostrøm, Edgar (1999). Dataingeniørstudentene - 3/4 år etter. Vis sammendrag

  Rapporten undersøker hva dataingeniørstudentene som gikk ut fra Høgskolen i Østfold arbeidet med ca. 3/4 år etter at de avsluttet studiet. Som undersøkelsesmetode er det brukt en blanding av frie svar, faste svaralternativer og rangering.

Se alle arbeider i Cristin