Oversettelse av pikebøker fra 50-tallet avslører ulikt fokus

Oversettelser av pikebøker fra 50-tallet viser at krig og nasjonalitet er mer vektlagt i norske enn i svenske bøker, viser forskningen til Marcus Axelsson. Noe av årsaken kan forklares i at Norge var med i krigen, og Sverige ikke. 

Flere eksempler viser at krig og nasjonalitet blir mye mindre vektlagt i de svenske bøkene som Marcus Axelsson har forsket på. 

Tekst av førsteamanuensis Marcus Axelsson.

I en nylig publisert artikkel i Popular Culture Reviewlenket til på ResearchGate, sammenligner jeg norske og svenske oversettelser av så kalte pikebøker fra midten av 1900-tallet, og da nærmere bestemt bøkene om sykepleiersken Cherry Ames. 

Disse bøkene er så kalte karrierebøker og når de kom representerte de en ny type pikebøker i og med at fokuset var på jobb og karriere og ikke på familie. Cherry-bøkenes utgivelse i USA begynte under 2. verdenskrig krigen og en av seriens opprinnelige formål var å rekruttere sykepleiersker til krigen.

Krig, nasjonalitet og patriotisme er altså temaer som innimellom dukker opp i disse bøkene. Jeg har forsket på hvordan disse temaene oversettes i de norske og svenske bøkene. Denne forskningen er interessant siden Norge deltok i krigen og Sverige ikke gjorde det. Den er også interessant på grunn av at det tok litt lenger tid for de svenske oversettelsene å bli utgitt. 

Det er en del interessante eksempler som viser at krig og nasjonalitet blir mye mindre vektlagt i de svenske bøkene. Ved en anledning blir Cherry fortalt i et brev om hva som er skjedd i krigen siden sist. I brevet står det: «Then the Germans bombed London», som er oversatt med «Så bombet tyskerne London» i den norske oversettelsen, mens den svenske formuleringen lyder «Sedan bombarderades London». Dette er et av flere eksempler hvor den svenske oversetteren har valgt ikke å skrive at det var Tyskland som var fienden. Når Japan er fienden er den svenske oversetteren ikke like forsiktig. Dette viser seg for eksempel da Cherry får et vredesutbrudd etter et japansk bombeangrep og beskriver japanerne som: «The beasts, inhuman killers», som blir oversatt med «Disse umenneskelige morderne» og «Odjur omänskliga mördare» i den norske og svenske oversettelsen.

Det kan være at det var viktigere å arbeide for den europeiske freden og ikke utpeke Tyskland som fienden for de unge leserne, enn hva det var for Japan, som ligger langt vekk fra Skandinavia.

Dette er en teori som det er verdt å studere litt nærmere i fremtidige studier

I studien har jeg også undersøkt bokomslagene på de Cherry-bøkene som utspiller seg under krigen. På en av bøkene, nemlig Cherry Ames – Flight Nurse, viser det amerikanske og det svenske coveret hvordan Cherry, likt datidens politikere på valgplakater, skuer mot en fremtid hvor krigen er vunnet, mens Cherry på det norske coveret skuer inn i øynene på en mann. Her har det norske forlaget valgt å vektlegge et tema som egentlig ikke er særlig relevant i Cherry-bøkene, nemlig kjærlighet.

Ved et første blikk ser det altså ut til at krigstemaet er tonet ned på det norske coveret, men ved en nærmere undersøkelse av bildets bakgrunn, viser det seg at det norske omslaget viser det amerikanske luftvåpenets emblem, mens det svenske omslaget viser det røde kors på et flagg i bakgrunnen, noe som gjør at Cherrys omsorg for de syke og skadede blir mer vektlagt enn hennes status som militær.

Å studere pikebøker fra 50-talet er relevant og interessant på flere måter. Det er en sjanger som var stor under sin tid og det er mange som har vokst opp med bøker av typen Cherry Ames. Å studere oversettelse av disse bøkene sier mye om hva slags relasjon de ulike landene hadde til USA (for det er ofte USA) under den aktuelle tidsperioden. Pikebøkene fra 50-tallet har ofte rykter på seg for å være stemplet som dårlig litteratur og for å uttrykke faste kjønnsmønster. Når det gjelder det senere spørsmålet er dette noe som det er interessant og relevant å forske videre på.


Marcus Axelsson
Førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning

Se faglig profil

 

Av Nina Fredheim
Publisert 30. apr. 2019 11:04 - Sist endret 30. apr. 2019 11:04