Lærerne er positive til programmering - men mangler kunnskap

Lærere synes det er bra at programmering innføres, og tror det vil gjøre elevene mer motiverte for matematikk. Men mange mangler selv kunnskap og er usikre på hvordan programmering vil påvirke undervisningen.

Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

Fagartikkel av høgskolelektor Stein Berggren og høgskolelektor Pål Jom ved Avdeling for lærerutdanning og forskergruppen Unge barn og begynneropplæring.

I NOU 2015:8, Fremtidens skole, trekker Ludvigsen-utvalget frem digital kompetanse som en sentral del av fagområdene i skolen. Videre at teknologiutviklingen og bruk av digital teknologi har stor betydning for hvordan vi lever og lærer. Digital kompetanse blir stadig viktigere og er en forutsetning for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.

I et notat om programmering av Sevik m.fl., publisert av Utdanningsdirektoratet (Sevik mfl., 2018), kommer det frem at det de siste årene har vokst frem en internasjonal bevegelse for å fremme programmering i skolen, hvor et hovedargument er behovet for nødvendige ferdigheter for det 21. århundre, kompetanse og evne til å forstå et stadig mer digitalisert samfunn. EU har satt programmering på sin «Digital Agenda for Europe», der begrunnelsen er at programmering er en viktig ferdighet som fremmer kreativitet, samarbeid og kommunikasjon via et felles språk.

Med dette som bakteppe vil det være vanskelig å skulle lage et nytt læreplanverk for fremtiden uten at digital kompetanse blir løftet frem og satset på i skolen. I høringsutkastet til nye læreplaner publisert 18. mars 2019 er programmering tatt inn som egne kompetansemål i matematikk på så å si alle trinn i grunnskolen (Utdanningsdirektoratet, 2019a). I naturfag er det kommet inn som kompetansemål etter 10. trinn (Utdanningsdirektoratet, 2019b).

Én ting er at programmering blir synlig i kompetansemålene, noe annet er at innføringen får den effekten man ønsker. I den forbindelse kan det være greit å ha satsingen med Logo-programmering på 80-tallet i bakhodet. Tankegangen og argumentene for programmering var mye av det samme da som nå. Men kanskje er tiden mer moden nå, siden vi er omgitt av og bruker mer teknologi. Kanskje vil også det at programmering er lagt til matematikk som er felles fag for alle, ha betydning. Opplæring av lærere blir derfor sentralt.

Lærere må få tilbud om opplæring, men bør også ha et ønske om å lære programmering. For å få et innblikk i hva lærere tenker om dette, har vi spurt 30 lærere om deres syn på at programmering skal innføres i grunnskolen.

Metode og undersøkelse

Vi har gjennomført en anonym spørreundersøkelse med 30 lærere som jobber i barneskolen. Spørreundersøkelsen besto av 15 ulike spørsmål. På en del av spørsmålene var det gitt alternativene «ja», «nei», «vet ikke». På andre var det gitt ulike alternativer til for eksempel begrep knyttet til programmering. Lærerne skulle her krysse av begrepene som de kjente betydningen til. På noen spørsmål hadde de mulighet til å komme med egne kommentarer.

Vi har valgt å ikke gjengi spørreundersøkelsen i sin helhet, men i stedet sortere svarene i tre kategorier: holdning til innføring av programmering, forståelse av begrep innenfor programmering og programmering i undervisningen.

Holdning til innføring av programmering

På spørsmål om det er bra at programmering blir innført i matematikk, svarer 23 «ja» og 7 at de ikke vet. Det kommer også frem at 24 tror elevene kan bli mer motiverte i matematikk ved å jobbe med programmering, mens 6 ikke tror det.

Når de blir spurt om de tror innføring av programmering i matematikk vil påvirke undervisningen i matematikk, er lærerne noe mer usikre. På dette spørsmålet har 19 svart «ja» mens 11 har svart at de ikke vet. På dette spørsmålet var det også lagt opp til at de kunne skrive egne kommentarer, og her kommer det frem at mange mener de kan for lite om programmering til å kunne si noe om hvordan undervisningen vil påvirkes.

Forståelse av begrep

På et spørsmål skulle deltakerne sette ring rundt de ordene de viste hva sto for. Alle 30 sa at de viste hva smarttelefon, GeoGebra og Excel sto for.

Mens 13 sa det samme om Scratch, krysset bare 4 av for at de visste hva BlueBots var. Kun 3 krysset av at de visste hva Pyton sto for.

Når de ble spurt om hva det første de tenker på når de hører ordet programmering er, er det stor spredning i svarene, men noen ord som spill, koding og (lage) dataprogram går til en viss grad igjen.

På tilsvarende spørsmål om ordet koding, er det ikke noen ord som utmerker seg. Det er stor spredning i svarene, og det er tydelig at det ikke eksisterer en ens oppfatning av ordet koding. Dette gjenspeiles også i svarene når lærerne blir spurt om programmering og koding er det samme? Da svarer 6 «ja», 9 «nei» og 15 «vet ikke».

Ordet algoritme er mer kjent, 29 svarer at de vet hva algoritme er, mens bare 1 svarer «nei». Gruppen av lærere er mer delt på hvilket ord som beskriver en algoritme best. Mens 4 sier «regel», 14 «oppskrift»; 5 «regel/oppskrift», 1 «oppskrift/kode», 1 «regel/oppskrift/program/kode», 1 «program», 3 «kode» og 3 blank.

Programmering i undervisningen

Når lærerne ble spurt om hvorfor det kan være nyttig for elever å lære programmering (her kunne de krysse av på flere alternativer), sa 27 at det var for å lære hvordan ting fungerer, 22 for å lære å bruke PC, 20 for å lære mer matematikk, mens bare 6 svarte for å kunne reparere en PC.

Det var imidlertid mye større usikkerhet angående hva det innebærer å programmere. Her var det 12 som sa at man kan programmere uten å bruke PC, mens 2 sa at man ikke kan det. Hele 16 svarer «vet ikke» på dette spørsmålet.

På spørsmål om lærerne kjenner til noen programmeringsspråk, sier 8 «ja», 15 «nei», 1 «tja» og 6 har ikke svart.

De aller fleste, 26, kan tenke seg å lære programmering for å kunne undervise i programmering, mens 3 er usikre («vet ikke») og 1 har ikke svart. På spørsmål om hva de ønsker innholdet i et kurs i programmering skulle være, svarer 28 at de vil lære å programmere, 27 at de vil lære å undervise i programmering, mens 21 ønsker ferdige opplegg til bruk i klasserommet.

Analyse og diskusjon

På denne bakgrunn kan vi si at lærerne er positive til at programmering innføres som en del av matematikkfaget, og at de tror det kan bidra til at elevene blir mer motiverte i matematikk. Det er større usikkerhet om hvordan det vil påvirke undervisningen, noe som sannsynligvis skyldes at lærerne selv kan for lite om dette feltet. Men de ser at det kan være nyttig for elevene å lære programmering, og lærerne ønsker å lære mer for å kunne undervise i det.

I den forbindelse vil vi spesielt nevne at svarene viser at lærerne heller ønsker å lære programmering og hvordan de skal undervise i det, enn å få ferdige opplegg til bruk i klasserommet.

Vi bør unngå fortidens feil

Lærere er positive til innføring av programmering og tror det vil kunne bidra positivt til læring av matematikk. Men lærerne trenger opplæring i programmering for å vite hvordan de skal kunne bruke det på en god måte i matematikkfaget. I den forbindelse er det viktig at ambisjonene og opplæringen står i forhold til hverandre, slik at man unngår at programmering i matematikk bare blir et forbigående fenomen slik som Logo-programmeringen på 80-tallet.

Når Logo i sin tid ikke var så vellykket, så kan det tilskrives litt vel store ambisjoner, der man ønsket at Logo skulle fremstå både som et programmeringsspråk og som en undervisningsfilosofi som skulle utvikle aktive, utforskende og kreative barn som skulle bli gode i problemløsning (Johansen, 2008). Men den kanskje viktigste årsaken til at satsingen ikke ble varig, er at det ikke ble satset på å gi lærerne opplæring i programmering.

Noen begreper

Koding er importert fra det engelske «coding», som i vår sammenheng betyr å uttrykke noe i form av et dataprogram. Programteksten kalles ofte for kode og handler om å utvikle egne programmer ved hjelp av ulike programmeringsspråk. I dette inngår å bruke og forstå grunnleggende prinsipper i programmering, slik som løkker, tester, variabler, funksjoner og enkel brukerinteraksjon.

Programmering er å lage et program for data-maskinen. Begrepet programmering kan også omfatte prosessen med å strukturere oppgaven som skal løses, og dele den opp i mindre biter som til slutt kan løses ved hjelp av de funksjonene som finnes i et programmerings-språk. Programmering omfatter også arbeidet med å teste programmet, finne feil og rette dem. Programmering er vanligvis et ledd i en større prosess som kan kalles systemutvikling. Selve prosessen med å skrive programmet kalles i IT-sjargong ofte for koding.

En algoritme er en oppskrift som forteller oss trinnvis hva som skal gjøres for at noe skal bli fullført – hva som må gjøres for å nå målet. Utfordringen med algoritmer er at de må skrives og følges nøyaktig – og i riktig rekkefølge – for at vi skal få det resultatet vi forventer. Et data-program er en algoritme, og et dataprogram består ofte av mange algoritmer. Men ikke alle algoritmer er dataprogram.

Fra «Veiledning til programmering valgfag» fra udir.no.

Ord å kunne

Scratch er et grafisk programmeringsspråk som er laget for at barn og unge enkelt skal lære seg programmering. Scratch består av klosser som settes sammen til større blokker, hvor hver kloss representerer en instruksjon. Klossene settes sammen ved å dra og slippe dem på skjermen

Blue-Bot er en gulvrobot med bluetooth, noe som innebærer at den kan styres fra et nettbrett eller PC. Elevene kan også programmere roboten med enkle knappetrykk på robotens rygg.

Python er et tekstbasert programmeringsspråk som ble utviklet tidlig på 90-tallet, og er ofte anbefalt til nybegynnere på grunn av språkets enkle syntaks sammenlignet med en del andre tekstbaserte programmeringsspråk.

Denne fagartikkelen har først vært publisert i Bedre Skole nr. 4/2019 og i Utdanningsnytt.

Referanser:

Johansen, M. (2008). Fra Logo til LEGO, Delmappe 1 i MAS_TEK01, Høgskolen Stord/Haugesund.

Sevik, K. mfl. (2017). Notat om programmering i skolen. Hentet 13.06.2019 fra

NOU 2015: 8 (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet (2019a) Læreplan i matematikk fellesfag 1.–10. trinn. Høringsutkast læreplan i matematikk fellesfag. Hentet 13.06.2019 fra

Utdanningsdirektoratet (2019b) Læreplan i naturfag. Høringsutkast læreplan i naturfag. Hentet 13.06.2019 fra https://hoering.udir.no/Hoering/v2/346?notatId=683

Pål Jom har hovedfag i matematikk og PPU fra Universitetet i Bergen. Han arbeider som høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Østfold.


Stein Arnold Berggren

Høgskolelektor ved Avdeling for lærerutdanning

Berggren har hovedfag i matematikk og PPU fra Universitetet i Tromsø, samt en Licentiatgrad fra Luleå Tekniske Universitet. Han arbeider som høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Østfold.

 

Pål Jom

Høgskolelektor ved Avdeling for lærerutdanning

Jom har hovedfag i matematikk og PPU fra Universitetet i Bergen. Han arbeider som høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Østfold.

 

Publisert 27. nov. 2019 10:18 - Sist endret 27. nov. 2019 10:18