Strategisk plan for FoU 2019-2022 - Avdeling for lærerutdanning

(Vedtatt i Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning 28.02.2019.)
 

Denne planen gjelder for perioden 2019-2022. Et sentralt poeng er at den skal og må være dynamisk: den må evalueres årlig og tiltakene eventuelt justeres slik at god effekt forsterkes og videreføres, mens de uten tilsikta effekt justeres og eventuelt avsluttes. Her er det viktig å ta hensyn til indikatorer som publiseringspoeng og omfanget av eksterne midler, men også å hente inn og ta hensyn til erfaringer og synspunkter fra de ansatte. Planen er uttrykk for målsetting om kompetanseheving, men den knyttes også til hensiktsmessig organisasjonsutvikling, som for eksempel forskingsledelse. Målet med denne planen er å styrke forskinga, men utviklingsarbeid er en viktig del av oppdraget vårt.

Gå direkte til: 

Mål

Denne planen har som mål å styrke det vitenskapelige arbeidet og gjøre forsking til en sentral del av aktiviteten ved avdelinga. Planen er relatert til relevante deler av HiØs sentrale strategiske plan for perioden 2019-22. Videre ble deler av avdelingas forskingsarbeid evaluert gjennom UTDEVAL, og her ble det tydelig at kvaliteten og omfanget på forskinga må bli bedre. Et godt og aktivt forskingsmiljø er viktig både for at vi i framtida skal kunne drive lærerutdanning, men også for å være attraktive når det gjelder forskingssamarbeid og nyrekruttering.

Målet for denne planperioden er at forskingsaktive miljøer ved avdelinga skal nå nivå 3, «Good» i UTDEVALs nivåbeskrivelse. Dette innebærer “Research of a good international standard, visible both internationally and nationally. Research of relevance both to national and international research development”.

I løpet av denne perioden skal LU:

  1. Utvikle en høg etisk standard i alt forskingsarbeid
  2. Bygge en god og inkluderende kultur for – og organisering av - forsking og publisering
  3. Ha fokus på vitenskapelig publisering på nivå 1 og 2, og øke dette til 50 publiseringspoeng i året eller mer. LU skal hevde seg på linje med de andre avdelingene ved HiØ
  4. Lykkes med minst en søknad til NFR om ekstern finansiering av et større forskingsprosjekt. I tillegg skal vi også hente inn forskingsstøtte fra Oslofjordfondet og eventuelt andre eksterne kilder

Innretning av forskinga

LUs forskingsstrategi skal bidra til forsking og utviklingsarbeid som bygger opp under høgskolens hovedprofil og utdanningsprogramma ved avdelinga. Forskingsarbeidet ved avdelinga skal i stor grad være tematisk innretta mot avdelingas studieprogrammer. Sentrale momenter er:

  1. Forskinga ved avdelinga skal i hovedsak være samfunns- og profesjonsrelevant og bygge opp under studieporteføljen. Forskingsinnovasjon og grunnforsking står ikke i motsetning til dette
  2. Vi skal argumentere fram praksis- og teorifelta som autonome utdanningsdomener og få fram relevansen av å drive forsking mellom disse domenene og gjennom tverrfaglighet; dermed kan man skape gjensidig forståelse for både praksis- og teorifeltas egenart. Dette er spesielt viktig i lys av etablering av utviklingsskoler, lærerutdanningsskoler og –barnehager. Som del av forskingsstrategien på LU inngår også metastudier av – og fokus på egen utvikling, jf høgskolens mål om å være en lærende organisasjon.  Se også punkt om etikk under
  3. Forsking i samarbeid med praksisfeltet skal økes. De store satsingene HiØ deltar på med kompetanseutvikling på skole og barnehagefeltet skaper nye muligheter for følgeforsking og forskingsinformert utviklingsarbeid som må utnyttes
  4. LU er nå en del av det framtidige PhD-programmet «Det digitale samfunn» - derfor må også deler av forskingsfokuset i større grad rettes inn mot forholdet mellom digitalisering og utvikling, læring og oppvekst.
  5. LU skal være en sentral aktør i etableringa av satsingsområdet «Språk i opplæringa» ved HiØ
  6. Avdelinga skal også – gjerne i samarbeid med andre institusjoner - avklare forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forsking. Her er det særlig viktig å avklare hvilke formelle krav som skal stilles til KU for at det skal kunne gi uttelling på linje med vitenskapelig publisering

Øke den vitenskapelige publiseringa

Et sentralt mål i HiØs strategiske plan er å doble den vitenskapelige publiseringa målt i publiseringspoeng. Slike poeng blir i mange sammenhenger brukt som mål på vitenskapelig aktivitet og kvalitet, som for eksempel av NOKUT i forbindelse med akkreditering og tilsyn av studier. Det er derfor viktig at også LU følger opp denne ambisjonen. Ansatte ved LU publiserer relativt mye, men bare en liten andel av dette tilfredsstiller de formelle krava for å bli klassifisert som “vitenskapelig”. For å øke det samla omfanget på den vitenskapelige publiseringa, skal følgende tiltak gjennomføres:

  1. Bevisstheten i organisasjonen om hva som regnes som vitenskapelig publisering, og hva som ikke gjør det, skal økes. En stor del av det som alt i dag publiseres og registreres som fagtekster, vil med bedre rutiner for fagfellevurdering og ledelse kunne tilfredsstille de formelle krava som vitenskapelig publikasjon. Her vil det også være viktig å bruke LUs og bibliotekets kompetanse aktivt for å finne relevante publiseringskanaler og sikre at slike arbeider tilfredsstiller krava for å bli registrert som vitenskapelige. Inkludert her er også å bruke denne kompetansen for å unngå “røvertidsskrifter” og “røverkonferanser”
  2. En større del av publiseringsarbeidet må rettes inn mot tidsskrift, både nasjonale og ikke minst internasjonale.
  3. antologier vil fortsatt spille en sentral rolle, ikke minst som verktøy for å gjøre så mange som mulig publiseringsaktive og som en “læringsarena” for mindre erfarne forskere (se også punkt 1). Antologiprosjektet, som ble starta opp i 2018, videreføres derfor i denne planperioden.
  4. Avdelinga skal oppmuntre til og legge til rette for samskriving. Dette gjelder forskersamarbeid internt på LU, både faginternt, tverrfaglig og mellom erfaren og uerfaren forsker. Det gjelder også over avdelings-, institusjons- og landegrenser. Forskergruppene vil spille en svært sentral rolle som arena for denne typen samarbeid.
  5. Direkte kostnader ved publisering skal ikke være et hinder for publisering. I tillegg til at HiØ sentralt nå etablerer ordninger som skal dekke kostander ved open access, må LU kartlegge og ta stilling til om det er andre slike kostnader som man bør dekke.  Avdelinga skal uansett dekke kostnader ved språkvask.
  6. Presentasjoner ved konferanser skal sees på som en del av prosess mot nivå-publikasjon. Ut fra produksjonstallene ved avdelingen er det et uforholdsmessig gap mellom antall “publikasjoner” i form av presentasjoner, papers og postere på konferanser, og hva som faktisk publiseres som såkalt “vitenskapelig publikasjon” på nivå 1 og 2. Årsakene til dette kan være mange, men det er nærliggende å anta at en rekke av disse presentasjonene kunne føre til publikasjon på nivå. Det skal derfor settes i gang tiltak som sikrer at prosjekter og data som presenteres på konferanser, også resulterer i vitenskapelige publikasjoner. Ved deltakelse på konferanser bør de ansatte også vurdere miljøaspektet knytta til lange reiser.
  7. Det innføres insitament for publisering «på nivå» for å stimulere til videre forskingsarbeid.

Søknadsskriving for ekstern FoU-støtte

For å skape et større handlingsrom i forskingsarbeidet er det viktig at avdelinga lykkes med søknader om ekstern forskingsstøtte, og særlig fra NFR. Å få tilslag på søknader er krevende; i tillegg til gode ideer og evner til å formulere gode søknader, krever det bl.a. aktive forskingsmiljøer med dokumenterte resultater, folk med prosjektlederkompetanse og gode, internasjonale nettverk.

For å styrke mulighetene for å få tilslag på søknader om eksterne forskingsmidler, må avdelinga:

  1. Drive systematisk skolering i søknadsskriving, bygge skrivekompetanse og ha en stående beredskap for å skrive gode søknader når det kommer aktuelle utlysninger. Dette bør bl.a. omfatte at det i semesterplanene settes av felles tid til søknadsskriving.
  2. Utvikle faste rutiner for søkearbeidet: Siden NFR fra og med 2019 har én hovedfrist for søknader, er det viktig at støtteapparatet koples på tidlig. Søknader fra avdelinga bør også koordineres og om mulig samkjøres.
  3. Arbeide systematisk med å utvikle forskings- og prosjektlederkompetanse.
  4. Legge til rette for og stimulere nettverksbygging og internasjonalt samarbeid slik at dette er på plass og kan vise til resultater før søknadsarbeidet starter.

Forskingsledelse

God forskingsledelse er viktig. Dette vil bl.a. gå på kompetanse og klargjøring av roller og oppgaver på ulike nivåer i organisasjonen (dekan, studieledere, FOU-leder, forskingsgruppeledere, mentorer, prosjektledere og andre nøkkelpersoner). For å styrke forskingsledelsen skal avdelinga:

  1. Avdelinga må bygge forskingsledelseskompetanse på alle nivåer og ta initiativ til at HiØ sentralt tilbyr denne typen opplæring
  2. Det må arrangeres regelmessige seminarer for styrking av forskingsgruppelederne i deres roller, ansvar og oppgaver.
  3. Forskingsstrategiske tiltak skal evalueres fortløpende og forskingsaktivitet skal vurderes ut over bare å telle antall publikasjoner.
  4. Forsking skal i større grad prioriteres og synliggjøres på avdelingas møter; fra avdelingsledermøter til personalmøter, seksjonsmøter, seminarer osv.
  5. Avdelingsledelsen skal ha klare forventninger til forskingsarbeidet ved LU, og derfor også beskytte og tydeliggjøre de ansattes FoU-tid. 

FoU-tid

Den største innsatsfaktoren for FoU ved avdelinga er tildeling av tid til forsking. Denne tida skal brukes til forsking og utvikling. Gjennom arbeidet med ny ressursfordelingsmodell ved LU frigjøres det tid fra undervisning, og for å kunne løfte FoU-aktivitetener det viktig at en stor del av den frigjorte ressursen styres mot FoU. For at FoU-tida blir brukt effektivt til forsking, er det også viktig at det blir tatt hensyn til denne typen aktiviteter når arbeidsoppgaver fordeles og semesterplanene lages. HiØ har som overordna strategi at ressursene i større grad skal styres inn mot satsingsområder og områder der det er størst sannsynlighet for ekstern finansiering og økt publisering, og avdelinga har også et sjølstendig ansvar for å følge opp dette.

Følgende punkt er sentrale for tildeling av FoU-tid:

  1. Avdelinga har mellom anna som oppdrag å drive en god og forskingsbasert utdanning. Det er derfor et overordna mål at de som underviser ved LU er FoU-aktive og dermed også har avsatt tid til dette.
  2. I 2017 vedtok LU ei ny ordning for tildeling av FoU-tid. Fram til 2021 skal man innføre ei ordning der tildelinga bestemmes av “nivåpublisering” og stillingskategori. Ordninga skal følges nøye og justeres undervegs. Den første endringa her er at denne tildeling skal knyttes til produksjon, og ikke stillingskategori (dvs. at en høgskolelektor som tilfredsstiller kravet til førstekompetente, skal få FoU-tid på lik linje med førstekompetente - og en toppkompetent som bare tilfredsstiller kravet til en førstekompetent, skal få FoU-tid som en førstekompetent)
  3. Ansatte med nylig avlagt PhD kan søke inntil 50% FoU de første 2 åra etter disputasen. Det må da lages en framdrifts- og publiseringsplan for denne perioden
  4. Det er viktig at arbeidsplaner og semesterplaner legges slik at det i større grad blir mulig å bruke FoU-tida effektivt
  5. Aktive og produktive forskere kan søke forskingstermin. HiØ har reglement for dette.
  6. Kompetansen til forskere og forskingsmiljøer med god produksjon må disponeres strategisk.  Dette kan for eksempel være omstrukturering av arbeidsoppgaver over kortere eller lengre perioder, for eksempel ved at en gitt prosentandel av stillingen ut over den fastsatte FoU-tiden økes eller øremerkes “samarbeid” eller “veiledning”.        

Forskingsgruppene

I 2015 ble personalet på LU organisert i FoU-grupper. Dette var et viktig grep for å styrke bevisstheten rundt forsking, og det er ei organisasjonsform som avdelinga skal videreføre. Samtidig er disse gruppene organisert ut fra ulike prinsipper, som felles faginteresser, rundt et studium eller et prosjekt. Noen av disse gruppene har hovedfokus på forsking og kan vise til mange vitenskapelige publikasjoner, mens andre i større grad driver med utviklingsarbeid og formidling. Forskingsgruppene er den sentrale arenaen for å realisere den aktuelle FoU-strategien. For å styrke forskingsaspektet ved disse gruppene og i større grad utnytte potensialet som disse har, gjennomføres følgende:

  1. Forskingsgruppene skal i større grad organiseres rundt forskingsprosjekt inn mot HiØs strategiske satsingsområder. Dette innebærer at det foretas en gjennomgang av gjeldende forskingsgruppestruktur.
  2. Alle gruppene skal være publiseringsaktive. Grupper som ikke produserer, avvikles etter evaluering.
  3. Det etableres avtaler mellom avdelingene som sikrer finansiering av avdelingsovergripende grupper.
  4. Det forventes at ansatte med FoU-tid er medlem i ei forskergruppe eller forskerfellesskap. De som likevel ikke er medlem i gruppe på avdelinga, må legge fram en plan for egen forsking.

Kompetanseheving

Å utvikle formell kompetanse er viktig for avdelinga, og det er også god personalpolitikk. Det er viktig at alle har en mulighet til å arbeide systematisk mot et opprykk, samtidig er det særlig innafor masterfaga at avdelinga har et spesielt behov for høg formell kompetanse – og da særlig toppkompetanse. For å heve den formelle kompetansen, skal avdelinga:

  1. Etablere et professor-/dosentprogram under ledelse av en professor. Dette er for førstekompetente som er godt i gang med arbeidet mot et opprykk.
  2. Vitalisere førstelektorprogrammet. Dette er særlig tenkt for høgskolelektorer som alt er godt i gang i arbeidet mot en opprykk.
  3. Videreføre og forsterke mentor-ordninga. Den skal gis et tydelig innhold. Hovedoppgaven er å hjelpe med den første vitenskapelige publikasjonen og sikre at så mange som mulig blir kvalifisert for å få FoU-tid.
  4. Opprette vitenskapsteoretisk og/eller metodisk opplæring for de ansatte. Det kartlegges hvilken metodekompetanse vi har på avdelinga og hvordan vi kan utnytte denne best mulig. Det avholdes kurs på metodeområder hvor vi mangler eller har behov for å forsterke kompetansen. Det vurderes felles opplæringstiltak med andre avdelinger og miljøer utenfor HiØ.
  5. Bygge opp egne PhD-opplæringsprogrammer. Dette kan f.eks. være i form av såkalte «sommerskoler». Siden HiØ ikke har egne PhD-programmer, må dette gjøres i samarbeid med en gradsgivende institusjon.
  6. Utnytte HiØs strategiske satsinger til intern kompetanseheving og tverrfaglig forskingssamarbeid med tanke på en framtidig PhD
  7. Stipendiater og HiØs strategiske satsingsområder skal brukes til å bygge formell veilederkompetanse som kan brukes inn mot framtidige PhD-program. 
  8. Med tanke på masterstudier og kollegastøtte vil det være viktig å utvikle kompetanse i veiledning. Ei etablering av en master i veiledning i nær framtid vil kunne spille ei viktig rolle her.

PhD-stipendiater

For fagmiljøet og forskeraktiviteten er det viktig at avdelinga har stipendiater. LU skal derfor arbeide målretta for å få tildelt sentrale stipendiatstillinger, hente inn ekstern støtte til stipendiatstillinger, og også frigjøre ressurser innafor avdelingsbudsjettet til en eller flere stipendiater. Det er viktig å støtte opp rundt stipendiatene og legge til rette slik at de kan fullføre på normert tid. Stipendiatene knyttes opp mot forskingsaktive fagmiljøer/forskingsgrupper og til fagområder der det alt er solid kompetanse. For at PhD-stipendiatene skal lykkes med arbeidet sitt, skal LU gjennomføre følgende:

  1. Etablere et PhD-forum for å ivareta avdelingas stipendiater og knytte forskingsledelse til dette forumet
  2. Knytte stipendiatene til forskingsaktive forskingsgrupper
  3. Det skal sikres god kommunikasjon og samarbeid mellom HiØ og den gradsgivende institusjonen.

Studentinnvolvering

Lærerutdanninga er nå inne i ei større endring der andelen masterstudenter vil øke betydelig. Dette åpner også opp for å involvere studentene i vårt eget forskingsarbeid. Studentene vil også være et viktig bindeledd mellom fagansatte/forskergrupper og praksisfelt.

For å styrke masterutdanningene og også for å legge til rette for at masterstudiene har en positiv effekt på forskingsaktiviteten på avdelinga, skal:

  1. Masterstudentene inkluderes i aktiviteter i regi av de ulike forskingsgruppene
  2. Problemstillinger for masteroppgaver legges inn i eksisterende forskingsprosjekter om mulig
  3. Gode masterarbeider bearbeides i samarbeid med veileder med tanke på (sam)publisering
  4. Lærerutdanningskoler og –barnehager være viktige arenaer for samarbeid om forsking for både studenter og lærerutdannere. Dette er også viktig samarbeid for å utvikle fruktbare metoder for veiledning

Forskingsetikk og forskingsdata

I profesjonsutdanninger er forskingsetikk og gode rutiner for data og informasjonsbehandling, anonymisering og lagring av data spesielt viktig.  Å bygge opp en solid kompetanse og bevissthet om dette er viktig når vi nå skal øke intensiteten i forskingsarbeidet, og også når de ansatte i større grad skal veilede masterstudenter som skal drive datainnsamling i klasserommet. I samarbeidet med lærerutdanningsskolene og –barnehagene må forskingsetikk, anonymisering og integritetshensyn vies spesiell oppmerksomhet.  Personvernforordningen av 2018 (GDPR) er retningsgivende her. En høg etisk bevissthet er ikke bare viktig i klasseromsforsking, det er også en sentral del i alle andre typer forsking, som for eksempel i arbeid med metastudier, og den vil ha stor betydning i – og for en lærende organisasjon. Etikk i høgere utdanning er et FoU-område som kan knyttes til arbeid i etablerte FoU-grupper, og her bør grupper som f.eks. Etipp,  kunne spille ei sentral rolle som ressurs.

HiØ tar sikte på å levere kunnskapsetiske perspektiver i  og for Det digitale samfunn og utdanning, og man kan se for seg at dette er et område hvor høgskolen kommer til å utvikle perspektiver og publikasjoner relevant både nasjonalt og internasjonalt.

Med forskingsløftet som denne strategiske planen legger opp til, er det sannsynlig at omfanget av barnehage- og klasseromsforsking vil bli større i løpet av denne perioden. Det vil derfor være viktig at dette gjøres skånsomt slik at pågangen ikke oppleves som overveldende for praksisfeltet. Det vil også være viktig at innsamla data kan oppbevares sikkert, og at det har en kvalitet og tilgjengelighet som sikrer relevans over tid.

Det er derfor viktig at:

  1. De ansatte får nødvendig opplæring i forskingsetikk, inkludert rutiner for innsamling, oppbevaring og deling av forskingsdata
  2. Avdelinga insisterer på at det etableres digitale løsninger som sikrer trygg og forskriftsmessig oppbevaring og deling av forskingsdata
  3. Det etableres en oppdatert oversikt over hvilke prosjekter som samler inn og bruker data som inneholder personopplysninger
  4. I mange tilfeller vil forskingsdata kunne benyttes på flere måter og av ulike forskere. Der dette er mulig bør det oppfordres sterkt til slik deling og gjenbruk av data.

Lokalt samarbeid, nettverksbygging og internasjonalisering

I denne planperioden skal det legges særlig vekt på forskingssamarbeid, både interne på avdelinga, avdelingsovergripende, og også med aktører på andre nasjonale og internasjonale institusjoner. Ei forutsetning for å kunne samarbeide på denne måten, er at man kjenner til hverandre og gjør seg synlig som forsker. For å styrke forskingskompetansen vår gjennom samarbeid vil det også være viktig å søke samarbeid med fagmiljø som kvalitativt er bedre enn det vi er i dag. Denne typen samarbeid vil også være strategisk med tanke på å søke NFR-støtte til forskingsprosjekter. Sentrale punkt her er:

  1. Utviklingsavtalen peker på at samarbeid med NMBU og OsloMet er viktig for HiØ. Dette gjelder særlig utdanning, men bør også gjelde forsking. HiØ skal derfor ta initiativ til å opprette faste faglige møteplasser med disse to institusjonene der forskingssamarbeid står i fokus.  
  2. Avdelinga bør søke deltakelse i COST-nettverk som er administrert av Norges Forskningsråd
  3. Det er viktig å utnytte de mulighetene som HiØs sentrale mobilitetsstipend gir for internasjonalt samarbeid
  4. Man skal bruke Erasmus for å etablere forskingssamarbeid
  5. Avdelinga skal sette av ressurser til å invitere minst to internasjonale forskere årlig
  6. Avdelinga skal sette av ressurser slik at forskingsaktive fagmiljøer kan reise ut og delta i internasjonalt samarbeid og nettverksbygging
  7. Forskere og forskningsprosjekter synliggjøres på avdelingens nettsider, både på norsk og engelsk

Økonomi

Å øke forskingsaktiviteten slik denne planen legger opp til, vil kreve omfordeling av ressurser i form av at driftsmidlene til FoU må økes. Det må:

  1. Følges opp at de ansatte kjenner og utnytter HiØs sentrale støtteordninger for FoU
  2. Settes av midler på LU til strategisk bruk (for støtte til søknadsskriving, støtte til publiseringsutgifter etc.)
  3. Opprettes en egen reisepott til konferanser der de ansatte kan søke om midler. For å få slik støtte kreves det at man har fått antatt foredrag og at man også kan legge fram en konkret plan som viser at foredraget vil resultere i en vitenskapelig publikasjon.
  4. Settes av midler til forskingsgruppene som fordeles ut fra antall hovedmedlemmer
  5. Settes av timeressurs til forskingsgruppeleder som avspeiler størrelse, aktivitet og resultat i gruppa
  6. Utarbeides en plan for fordeling av ressursene ved tildeling av større eksterne forskingsprosjekter
Publisert 10. mai 2019 11:26 - Sist endret 12. juni 2019 13:53