Pågående prosjekt

FLErspråklige Barn i Barnehage og Skole - FLEBBS

I dette prosjektet følger vi en gruppe flerspråklige barn fra siste året i barnehagen og gjennom hele grunnskolen. Hovedtemaer for prosjektet er andrespråksutvikling, flerspråklighet og leseutvikling. Prosjektperioden er 2008-2019.

 

Vi har samlet inn data på disse barna gjennom samtaler med barnas pedagoger, lærere og foreldre, video- og lydopptak av barna i samhandling med andre barn og voksne, samtaler med barna, fått tilgang til resultater fra ulike tester og kartleggingsprøver barna har gjennomført i skolen. I utgangspunktet var det 30 barn, men antallet blir gradvis redusert på grunn av flytting og annet.

Forskningsprosjektet er meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, prosjektnr. 23126.

Informanter

  • Barna er født samme år i Norge, unntatt ett av barna.
  • Foreldrene har et annet førstespråk (S1) enn norsk, og barna vokste opp med et minoritetsspråk som S1
  • Barna begynte å lære norsk i alderen tre til fem år
  • I prosjektperioden er de deltakende barna bosatt i én kommune.
  • Barna hadde minst ett år i barnehage før skolestart
  • Barna gikk i åtte ulike barnehager
  • Barna gikk på fem ulike barneskoler og fem ulike ungdomsskoler
  • Barnas førstespråk: Relativt sentrale innvandrerspråk

Innsamlet data og publiseringer:

  • Videoopptak av barna i overgang barnehage skole (dette arbeidet er beskrevet i Arntzen 2012) 
    • Da barna gikk siste år i barnehagen, gjorde vi videoopptak i hverdagslige og naturlige samhandlingssituasjoner med andre barn og voksne (et eksempel på dette er beskrevet i Arntzen og Hjelde 2012, se også Mujakic og Solvang 2012 og Arntzen 2012)
    • Semistrukturerte samtaler med barna i 1. og 2. klasse om skole, språkbruk, fritidsaktiviteter ol.
  • Informasjon om barnas språkbruk og morsmålsutvikling fra barnas foreldre, fra barnas tospråklige faglærere og fra barna selv om dette (Arntzen 2014; Artikkel om barnas språkbruk; til vurdering i tidsskrift høsten 2018).
  • Barnas score på nasjonale kartleggingsprøver i lesing i 1., 2., 3., 5., 8. og 9. klasse (for leseprøver 1. og 2. klasse, se Arntzen og Ludvigsen 2014, fra småskole- til mellomtrinnet, Arntzen, Kvifte og Hjelde 2017).
  • Utført språktesten TOSP (Sunil Loona 1995/2004) på barnas andrespråk (norsk) våren i 2. klasse (deler av dette er beskrevet i Arntzen og Ludvigsen 2014) og på første- og andrespråket i 5. klasse. Testinga av førstespråket ble gjort i nært samarbeid med barnas tospråklige faglærere.
  • Våren 2015: semistrukturerte samtaler  om informantenes bruk av sin flerspråklighet,  og elisiteringstest for nivå 4 og 5 i grammatisk utvikling i henhold til prosessbarhetsteorien (Glahn m.fl. 2001; Håkansson 2004, Håkansson & Mattsson 2011).
  • Høsten 2017: Semistrukturerte samtaler med informantene om deres tanker om deltakelse på nasjonal prøve i lesing i 9. klasse (Artikkel av Arntzen, R. Andreassen, B. Kvifte og J. Karlsen til vurdering høsten 2018)

Teori og metoder

Det er naturlig i et prosjekt som går over så lang tid, og der vi samler inn så ulike typer data, at man har ulike metodiske tilnærminger; kvalitative tilnærminger der vi f.eks. følger det enkelte barns utvikling over tid (se Arntzen og Hjelde 2012 og Arntzen 2014) og semistrukturerte samtaler, og kvantitative tilnærminger der vi foretar statistiske analyser av ulike testresultater for å finne evt. korrelasjoner mellom lesing og vokabular (se f.eks. Arntzen og Ludvigsen 2014 og Arntzen, Kvifte og Hjelde 2017).

Problemstillinger

Problemstillinger vi jobber med i prosjektet er sentrert rundt de tre hovedområdene andrespråksutvikling, språkbruk og leseutvikling (primært på S2), og de dreier seg bl.a. om:

  • Språkbruk
    • Hva bruker barna/elevene de ulike språkene til, i hvilke situasjoner bruker de sine ulike språk og hva slags holdninger har de til sin flerspråklighet?
  • Språkutvikling
    • Hva er styrkeforholdet mellom første- og andrespråket i prosjektperioden?
    • I hvilket tempo når de ulike barna de to høyeste nivåene i prosessbarhetsteorien (topokalisering med og uten inversjon, preverbal nekting i leddsetninger)?
      • I hvilken grad er det samvariasjon/korrelasjon mellom grammatisk kompleksitet og vokabular på S2? Grammatisk kompleksitet og leseferdigheter?
      • Hvordan er forholdet mellom ekspressivt og reseptivt ordforråd på S1 og S2 i 5. klasse (TOSP, Sunil Loona)? 
      • I hvilken grad har ordforrådet på S1 og S2 en distribuert karakter (Ollers & Eilers 2002) i 5. klasse?
  • Språkutvikling og leseutvikling:
    • I hvilken grad er det sammenheng mellom barnas muntlige ferdigheter på S2 i førskolealder og leseferdigheter i 1. klasse og 2. klasse? 
    • I hvilken grad har muntlige ferdigheter på S1 betydning for den begynnende leseferdigheten?
  • Leseutvikling
    • Hvordan klarer informantene seg på de obligatoriske leseprøvene
      • på småskoletrinnet
      • på overgangen fra småskole- til mellomtrinn
      • på ungdomstrinnet
      • Er det spesielle deler av de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing der det er spesielt liten/stor avstand mellom våre minoritetsspråklige elever og en kontrollgruppe med majoritetselever?

FLEBBS-prosjektet er knytta til HiØs strategiske statsingsområde En skole for kunnskapssamfunnet: kunnskapsutvikling for 5-årig grunnskolelærerutdanning og bl.a. nevnt under WP 2.2 Språk- og kulturfag i en flerkulturell skole og lærerutdanning.

Samarbeid med eksterne aktører

Arbeidet med å innhente dataene har vært gjort i nært samarbeid med oppvekstetaten i den kommunen prosjektet har funnet sted, pedagogisk personale i de åtte barnehagene barna gikk i og rektorene og lærerne (kontaktlærere, andrespråkslærere, tospråklige faglærere) på de skolene barna har gått på. Vi har også hatt god kontakt med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) gjennom prosjektperioden. 

Foreløpig har FLEBBS-samarbeidet blant annet resultert i

  • Over 20 vitenskapelige foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser. 
  • Vitenskapelige artikler der FLEBBS-materialet har blitt benyttet: Arntzen 2012; Arntzen og Hjelde 2012; Arntzen 2014; Arntzen og Reza Ludvigsen 2014, Arntzen, Kvifte og Hjelde 2017).
  • Artikler under arbeid/til vurdering (høsten 2018): Arntzen og G. Håkansson: Om prosessbarhetsteori som andrespråkspedagogisk verktøy; Arntzen og J. Karlsen: Språkbruksmønstre og språkbruksendringer hos femåringer og tolvåringer; Arntzen, R. Andreassen, J. Karlsen, B. Kvifte: Teststrategier og motivasjon: Fire niendeklassingers erfaringer med nasjonal prøve i lesing. 
  • FLEBBS-gruppa hadde hovedansvar for å arrangere 15th Annual International Symposium on Processability Approaches to Language Acquistion (PALA), 18.-19. September 2015.

Internasjonal nettverksbygging 

Det nordiske nettverket TOBANO

I 2009 etablerte A. Hjelde og R. Arntzen det nordiske nettverket TOBANO (= TO – og flerspråklige BArn i NOrden); et nettverk av forskere, pedagoger og lærere som arbeider med flerspråklige barn og unge. Vi har arrangert nordiske nettverkskonferanser, workshops mindre seminarer der praktikere og forskere har møttes. Vi vil framheve det fruktbare samarbeidet rundt genrepedagogikk der Språkforskningsinstitutet i Stocholm, Knutbyskolan i Rinkeby, HiØ-lu og østfoldskoler har hatt jevnlige møter, seminarer og mindre prosjekter sammen. Det nordiske nettverket resulterte bl.a. i en nordisk antologi (se Arntzen, S. Duek og A. Hjelde 2012). TOBANO-nettverket fikk midler fra Nordpluss i perioden 2009-2014. 

Annen internasjonal nettverksbygging

I 2012/2013 tok Hjelde og Arntzen initiativ til å arrangere en internasjonal konferanse om prosessbarhetsteori (PT) som ble avviklet april 2013, i samarbeid med NAFO, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen og TOBANO. Arrangeringa av PT-konferansen har ført til videre samarbeid med PT-miljøet (Manfred Pienemann, Paderborn Universität og J.U. Kessler, Ludwigsburg Pädagogische Hochschule), og bl.a. deltakelse i Scientific Committee for PALA-konferansene  og arrangering av PALA 15 ved HiØ. PALA-konferansen 2015 resulterte bl.a. i en internasjonal antologi, Arntzen, G. Håkansson, A. Hjelde, J.U. Kessler som er under utgivelse hos John Benjamins.

 

Referanser

Arntzen, R. & A. Hjelde & Susanne Duek (red.) (2012). Flerspråklig oppvekst i barnehage, førskole og skole. Artikler av lærere og forskere i det nordiske nettverket TOBANO  Halden: Rapport HiØ.

Arntzen, R. (2012). Tospråklige barn fra barnehage til skole - Et prosjekt i språkstimulering og språkkartlegging av andrespråket 2008-2011. I Arntzen, Duek og Hjelde (red.). Flerspråklig oppvekst i barnehage, førskole og skole. Artikler av lærere og forskere i det nordiske nettverket TOBANO (Tospråklige barn i Norden). Halden: Rapport HiØ.

Arntzen, R. & A. Hjelde (2012). Det var en gang en tospråklig gutt som skulle begynne på skolen: Språkvurdering og språkstimulering før skolestart når norsk er andrespråk. Norsk pedagogisk tidsskrift nr 1.

Arntzen, Ragnar (2014). Tospråklighet, tidlig språkskifte og begynnende leseopplæring. I Bente Bolme Moen (red.). Kulturelt og etnisk elevmangfold i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Arntzen, R., A.R. Ludvigsen (2014). Å lære å lese på et andrespråk. Hvilken betydning har muntlige andrespråksferdigheter for tidlig leseutvikling? NOA. Tidsskrift for norsk som andrespråk, vol. 30.

Arntzen, B. Kvifte, A. Hjelde (2017). Andrespråkselevers møte med nasjonale prøver i lesing fra småskole- til mellomtrinnet. NOA. Tidsskrift for norsk som andrespråk.

Arntzen, G. Håkansson, A. Hjelde, J.U. Kessler: Teachability and Learnability Across Languages; denne blir utgitt hos John Benjamins årsskiftet 2018-19. 

Linda E. Emilsen: Acquisition of nominal morphology in Norwegian L2 - trends and tendencies. I Arntzen, Håkansson, Hjelde, Kessler: Teachability and Learnability Across Languages; denne blir utgitt hos John Benjamins årsskiftet 2018-19.  

Deltakere

Publisert 14. juni 2018 21:38 - Sist endret 23. okt. 2018 13:11