Våre medlemmer er:
Andrew John Thomas (leder – HiØ), Fredrik Olsson (koordinator – HiØ), Prisca Bruno Massao (ekstern nestleder – INN), Sandra Fylkesnes (HiØ), Ingrid M. Rodrick Beiler (OsloMet), Marianne Østli (HiØ), Ida Hummelstedt (Universitetet i Helsinki), Pia Mikander (Universitetet i Helsinki), Jenni Helakorpi (Universitetet i Helsinki), Ronald Mayora Synnes (UiA), Mari Kristine Jore(UiA), Ingvild Bjordal (NTNU), Kristin Gregers Eriksen (USN), Bieke Gils (USN), Nertila Stringa (UiA), Zahra Bayati (Universitetet i Gøteborg), Nadia Norling Tshili Klarsgaard (Professionshøjskolen UCN/OsloMet), Heidi Stensbock-Haakestad (HiØ), Martta Brännström (HiØ), Helen Eriksen (UiA), Gunhild Brænne Bjørnstad (HiØ), Ennser-Kananen Johanna (JYN), Danelle du Plessis (INN), Eric Bergman (Universitetet i Helsinki), Ellen Englund (MA stud. Gøteborgs Universitet), Elizabeth Bik Yee Lay (University of Iceland), Eva Harðardóttir (University of Iceland), Valgerður S. Bjarnadóttir (University of Iceland), An-Dao Katrín Tran (University of Iceland), Håkon Naasen Tandberg (HiØ), Maija Jones (Universitetet i Helsinki), Joran Langvik (HiØ), Flora Tietgen (University of Iceland)
Forskergruppen er affiliert ved Høgskolen i Østfold og har sitt overordnede teoretiske utgangspunkt i kritiske teorier og alternative teoretiske perspektiver som søker å informere og transformere tradisjonelle måter som lærerutdanning (og utdanning) generelt blir både konstruert og forstått. Forskergruppens overordnede mål er å bidra til å utvikle innovative, empirisk-baserte metodologier og teorier som potensielt trigger både relevante spørsmål for sosial transformasjon, og som sikter på å skape et mer rettferdig samfunn for alle.
Gruppen sentrerer et mangfold av temaer relatert til sosial og rasemessig urettferdighet i sin forskning og studerer interaksjoner og spenninger mellom ulike måter å forstå kunnskap på. Gruppen fokuserer spesielt på: (1) den kunnskapen som ligger til grunn for lærerutdanning (og utdanning), (2) lærerutdanningspolicy (og utdanningspolicy), praksis og ledelse, og (3) lærerutdanning (og utdanning) relasjon til det digital samfunnet (digiEd), og heri, multimodale og flerspråklige former for kommunikasjon som former ulike (post)humane interpellasjonskonstellasjoner .
I tråd med de fleste former for kritiske undersøkelser søker medlemmene i forskergruppen CritTEd øke forståelsen av hvordan kunnskapskonstruksjon og navngiving interseksjonerer i lærerutdanningens (og utdanningens synlige og skjulte) læreplaner og pedagogiske praksiser og hvordan disse prosessene setter grenser for hvem vi – som studenter (enten som voksne, unge eller barn) og som mennesker – kan både forestille og å være, og faktisk være.
Disse temaene studerer vi fra ulike varierte vitenskapelige innganger, som for eksempel:
- Kritisk raseteoretiske (CRT) undersøkelser som sentraliserer interseksjonalitet og fokuserer på hvordan rase er sosialt konstruert og på hvordan rasisme er et resultat av komplekse, foranderlige og ofte subtile sosiale og institusjonelle dynamikker, heller enn eksplisitte og ofte intensjonelle fordommer fremmet av individer.
- Kritiske hvithets studier (CWS) som fokuserer på hvordan hvithet virker, hvordan hvite opptrer som gruppe (antropologisk) og på hvordan dette kan komme til utrykk via lærerutdanningsdiskurser.
- Kritiske rasespråklige undersøkelser som fokuserer på hvordan språk og rase samvirker og på hvordan dekolonialisering kan kontre undertrykkende rasespråklige ideologier.
- Kritiske pedagogiske undersøkelser som sentraliserer begrepet kritisk bevissthet (critical consciousness) og som fokuserer på hvordan pedagogiske valg er grunnleggende knyttet til sosial rettferdighet og demokrati.
- Dekoloniale undersøkelser som aktiv motstand mot undertrykkende epistemiske logikker og som fokuserer på å motvirke hvordan konstruksjonen av et mangelsyn på populasjoner fører til forståelser som søker å endre, utdanne eller utvikle disse.
- Feministisk-teoretiske undersøkelser som fokuserer på å forstå hvordan urettferdige kjønnsstrukturer konstrueres.
- Skeive teoretiske undersøkelser som fokuserer på ut utforske og utfordre urettferdige kjønn- og sex-baserte binære hierarkier.
- Posthumane teoretiske undersøkelser som benytter perspektiver fra science-fiksjon, futurologi, samtidskunst og filosofi og som fokuserer på spørsmål knyttet til etikk og rettferdighet, språk og trans-arters kommunikasjon, sosiale system og intellektuelle og interdisiplinære målsettinger.
- Nymaterialistiske undersøkelser hvor menneskekroppens- og naturens materialitet, samt desentralisert agens - som noe mer en enn det rent menneskelige – er i sentrum.
Publiseringer 2023 (per 31. desember)
Aamaas, Å., Bjerknes, A. L. & Eriksen, K. G. (2023). Working with twenty-first-century skills through engaging with indigenous perspectives in teacher education. I K. C. Alvestad, H. Roll-Hansen & K. H. Nordberg (red.). New perspectives on educational resources: Learning materials beyond the traditional classroom (s. 121-136). Routledge.
Andersen, C. E., Aronsson, L., & Lenz, H. T. (red.). (2023). Höj hörstyrkan! Lyssnande pedagogik i dag och i framtiden. Gleerups.
Andersen, C. E. (2023). Autoetnografiske ut-viklinger: Å skrive uheroiske beretninger om det som skjer. [Autoethnographic developments: Writing unheroic narratives about what happen]. I C. O. Myhre & A. H. L. Waterhouse, (red.), Metodologiske ut-viklinger: Om kvalitativ og postkvalitativ forskning i barnehagefeltet (s. 141–156). Fagbokforlaget. ISSN 9788245035445.
Beiler, I. R. & Dewilde, J. (2023). Pedagogisk transspråking i voksenopplæring. [Pedagogical translanguaging in adult education]. I E. Bugge, C. H. Carlsen (red.). Norsk som andrespråk - voksne innvandrere som utvikler skriftkyndighet på et andrespråk (s. 169-185). Cappelen Damm Akademisk.
Bjordal, I. (2023). Markedsretting av utdanning og strukturell rasisme. [Marketization of education and structural racism.] Norsk sosiologisk tidsskrift, 7(1). 8-22. https://doi.org/10.18261/nost.7.1.2
Bjørnstad, G. B., & Ellinggard, S. N. (red.) (2023). Performative innganger til undervisning - perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema. Universitetsforlaget.
Bjørnstad, G. B. & Ellinggard, S. N. (2023). Performativ vurderingspraksis. I G. B. Bjørnstad & S. N. Ellinggard (red.), Performative innganger til undervisning - perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema (s. 80-96). Universitetsforlaget.
Bjørnstad, G. B., & Ismail, M. J. (2023). Dunia yetu – our world – vår verden – Bærekraftig utvikling. In G. B. Bjørnstad & S. N. Ellinggard (red.), Performative innganger til undervisning - perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema (s. 235-249). Universitetsforlaget.
Bjørnstad, G. B. & Karlsen, K. H. (2023). An artful encounter with dance - empowering future teachers in cross-sectoral collaborations with the Cultural Schoolbag as the example. Dance Articulated.
Dýrfjörð, K., Magnúsdóttir, B. R., & Bjarnadóttir, V. S. (2023). Principals’ financial and pedagogical challenges when choosing programs and educational materials: The scope of the private education industry for preschools. Education Inquiry. https://doi.org/10.1080/20004508.2023.2291887
Ellinggard, S. N., & Bjørnstad, G. B. (2023). Innledning. I G. B. Bjørnstad & S. N. Ellinggard (red.), Performative innganger til undervisning - perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema (s. 27-37). Universitetsforlaget.
Ellinggard, S. N., & Bjørnstad, G. B. (2023). Avsluttende ord. I G. B. Bjørnstad & S. N. Ellinggard (red.), Performative innganger til undervisning - perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema (pp. 260-262). Universitetsforlaget.
Ennser-Kananen, J. & Saarinen, T. (Eds., 2023, online 2022). New materialist explorations into language education. Springer. Open access: https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-031-13847-8
Ennser-Kananen, J. & Ruohotie-Lyhty, M. (2023, online 2022). "I'm a foreign teacher": Legitimate positionings of a migrant teacher. Journal of Education for Teaching. Open access.
Eriksen, K. G., Aamaas, Å. & Bjerknes, A. L. (2023). Engaging with indigenous perspectives in mainstream Norwegian teacher education: Collaborative autoethnography as a path toward decolonial indigenization. Diaspora, Indigenous and Minority Education. https://doi.org/10.1080/15595692.2023.2173168
Eriksen, K. G., & Jore, M. K. (2023). (Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag. [(Lost) opportunities for critical thinking: Post- and decolonial perspectives in social science]. Nordidactica, 13(2). 135-158.
Harðardóttir, E., Lay, E. B. Y., & Magnúsdóttir, B. R. (2023). Performing the norm in the Global North: migrant parents’ positions and participation within Icelandic schools. British Journal of Sociology of Education, 44(6), 1051-1066. DOI: 10.1080/01425692.2023.2237198
Jónasson, J. T., & Bjarnadóttir, V. S. (2023). The Nordic interactive and comparative spaces within the arena of education. Nordic Studies in Education, 43(1), 25-42. https://doi.org/10.23865/nse.v43.3987
Karlsen, K. H.; Bjørnstad, G. B., & Omand, C. (2023). En leken tilnærming til læring. I R. L. Næsje, S. A. Berggren, G. C. Motzfeldt, M. Häggström & K. H. Karlsen (red.), Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til læring (s. 23-57). Universitetsforlaget.
Lippe, G. V. D., & Gils, B. (2023). Women in Norwegian Athletics in the 1960s & 1970s. I J. Krieger, (red.), Athletics in the Nordic Countries: History and developments (s. 121-140). Common Ground Research Networks.
Massao, P. B., & Skogvang, B. O. (2023). Rasialisering, hvithet og norskhet: Nasjonal identitetsdannelse i og gjennom idrett. [Racialisation, whiteness and Norwegianness; National identity formation in and through sport.]. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(7), 41–57.https://doi.org/10.18261/nost.7.1.4
Massao, P. B., & Thorjussen, I.M. (2023). Barn, unge og rasisme: Kritisk raseteori som utgangspunkt for utvikling av antirasistisk kompetanse i utdanning og idrett. [Children, youth and racism: Critical race theory as a starting point for the development of anti-racist competence in education and sports.]. I T. Wilhelmsen, E. Berg, K. V. Evensen, G.M. Solstad & I. M. Thorjussen (red.). Bevegelsesfellesskap i oppveksten: Kritiske perspektiver på inkludering og mangfold. (s. 244–262). https://doi.org/10.55669/oa230113
Mikander, P., & Mansikka, J. E. (2023). Social class as a challenge in educating for diversity: The case of a Finnish preschool. Children & Society, 37(5), 1432-1445. https://doi.org/10.1111/chso.12770
Mikander, P., & Satokangas, H. (2023). From influencing school food to handling hate speech: Methods, areas, and limitations of active citizenship in Finnish social studies textbooks. Education, Citizenship and Social Justice. Advance online publication. https://doi.org/10.1177/17461979231197409
Mikander, P. (2023). Racism in Finnish school textbooks: Developments and discussions. I M. Thrupp, P. Seppänen, J. Kauko, & S. Kosunen (red.), Finland’s famous education system: Unvarnished insights into Finnish schooling (s. 289-302). Springer.
Satokangas, H., & Mikander, P. (2023). From a welcoming rhetoric to a narrowing one: Constructing citizen agency in Finnish social studies textbooks. Nordidactica: Journal of Humanities and Social Science Education, 13(3), 85-108. https://journals.lub.lu.se/nordidactica/article/view/24862
Vik, M. K., & Bjørnstad, G. B. (2023). Deltakerens mulighetsrom for dybdelæring gjennom lærer-i-rolle. I G. B. Bjørnstad & S. N. Ellinggard (red.), Performative innganger til undervisning - perspektiver på skapende læring med tverrfaglige tema (s. 117-131). Universitetsforlaget.
Zilliacus, H., Wolff, L-A., Mikander, P., & Kallioniemi, A. (2023). Reframing the human–nature relationship in worldview education: A discourse analysis of textbooks in Finland. In Handbook on religious education for sustainable development reframing. Springer.
Publiseringer 2022 (per 31. desember)
Andersen, C.E., Aronsson, L.& Lenz Taguchi, .H.(2022).Lyssnandets pedagogik i Sverige och Norge i dag. Kartbilder över olika sätt att förstå och praktisera fenomenet.Nordisk Barnehageforskning. ISSN 1890-9167. 19(4), s. 1–9. doi: 10.23865/nbf.v19.399.
Andersen, C.E. & Nordström, S.N. (2022).Nick-storying and the Body’s Immersion and Participation in the World: Forming Aggregates for Early Childhood Education.I Blyth, Carmen & Aslanian, Teresa Katherine (Red.),Children and the Power of Stories. Posthuman and Autoethnographic Perspectives in Early Childhood Education.. Springer. ISSN 978-981-16-9286-4. s. 109–124. doi: DOI%3A%2010.1007/978-981-16-9287-1_8.
Beiler, I M.R. (2022). Anglonormativity in Norwegian language education policy and in the educational trajectories of immigrant adolescents. Language policy.https://doi.org/10.1007/s10993-022-09632-5
Bayati, Z., Eriksen, H. & Ulrichsen, G.O. (2022). Dressing and Undressing Whiteness. PARSE, 15(3). https://parsejournal.com/article/dressing-and-undressing-whiteness/
Bergensen, A. & Massao, P. B. (2022). En analyse av makt og kultursensitivitet blant utvekslingstsudenter til og fra det globale sør gjennom faget Global Knowledge. I. J. Klein, A. Bergensen og A. S. Larsen (Red.). Utenlandske praksis for lærerstudenter: Global Interkulturell kompetanse (s. 107-120). Universitetsforlag.
Bjordal, I. (2022). Soft privatization in the Norwegian school: cooperation between public government and private consultancies in developing ‘failing’ schools- Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 8(1). 42-51, https://doi.org/10.1080/20020317.2021.2022079
Dyrnes, E.M. & Brännström, M. (2022). "Du må være trygg for å kunne fokusere på læring". Ungdomsskolens praksiser og rutiner i sammensetting av 8. klasser. I Maugesten, Marianne & Spernes, Kari Iren (Red.), Overganger i skolen. Fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Universitetsforlaget. s. 38–50.
Enser-Kananen, J, Saario, J. & Sulkunen, S. (2022). Language education for social justice. Special issue in Apples - Journal of Applied Language Studies. Open access: https://apples.journal.fi/issue/view/8465
Ennser-Kananen, J. (2022). Walking the cliff: Foreign language classes as entry points for social justice education. In L. J. Randolph (Ed.). How We Take Action: Social Justice in K-16 Language Classrooms. Open access.
Eriksen, K. G. (2022). Decolonial methodology and reflexive wrestles of whiteness. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 13(2). https://doi.org/10.7577/rerm.4666
Eriksen, K. G. & Sibeko, G. J. (2022). Innganger til en anti-rasistisk undervisning. I: Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Gils, B. (2022). “Charmion and the business of physical culture at the turn of the twentieth century,” Iron Game History: The Journal of Physical Culture 16(2): 25-27.
Goldschmidt-Gjerløw, B., Eriksen, K. G. & Jore, M. K. (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.Oslo:Universitetsforlaget
Goldschmidt-Gjerløw, B., Eriksen, K. G. & Jore, M. K. (2022). Undervisning som balansekunst. I: Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Hognestad, H.K., Giulianotti, R., Thorpe, H., Langseth, T. & Gils, B. (2022). Editorial: Environmental Sustainability in Sports, Physical Activity and Education, and Outdoor LifeFront. Sports Act. Living, 21 February 2022. https://doi.org/10.3389/fspor.2022.853599
Hummelstedt, I. (2022). Acknowledging diversity but reproducing the Other : A critical analysis of Finnish multicultural education. (PhD-thesis). University of Helsinki. http://hdl.handle.net/10138/342840
Jore, Mari Kristine (2022). Terror, frykt og elevers politiske følelser. I. Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. I Goldschmidt-Gjerløw, B., Eriksen, K.G., Jore, M.K. (Red.). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget. Kapittel 3. s 70 - 88.
Lay, E. B. Y. & Yannis, T. (2022). Tensions between diverse schools and inclusive educational practices: Pedagogues’ perspectives in Iceland, Finland and the Netherlands. Compare: A Journal of Comparative and International Education
Lee, EY., de Lannoy, L., Li, L., de Barros, M. I. A., Bentsen, P., Brussoni, M., Fiskum, T. A., Guerrero, M., Hallås, B. O., Ho, S., Jordan, C., Leather, M., Mannion, G., Moore, S. A., Hansen Sandseter, E. B., Spencer, N. L. I., Waite, S., Wang, PY., Tremblay, M. S., Winje, Ø. (2022). Play, learn, and teach outdoors—network (PLaTO-Net): terminology, taxonomy, and ontology. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 19(66). https://doi.org/10.1186/s12966-022-01294-0
Massao, P. B. (2022). Rasialisering: Et begrep for norsk samfunns- og utdaningsforskning? . I C. A. Døving (Red.). Rasisme: Fenomenet, forskningen, erfaringene (s. 41 -63). Oslo: Universitetsforlag.
Osgood, J., Andersen, C.E. & Otterstad, A.M.(2022).Portal-time and wanderlines: What does virusing-with make possible in childhood research? Reconceptualizing Educational Research Methodology (RERM). ISSN 1892-042X.13(3), s. 208–231.
Ramirez, C. (2022). Fargeblindhet i norsk skole. I C. A. Døving (red.) Rasisme: Fenomenet, forskningen, erfaringene.Oslo: Universitetsforlaget. s. 378-392.
Reinertsen, A.B., Ulla, B., Larsen, A.S., Moxnes, A.R., Aslanian, T.K. & Andersen, C.E. (2022).Fugitive Futures and Knowledge Brokering: Adding Value, Habits, and Trust in Early Childhood Education and Educational Research.Qualitative Inquiry. ISSN 1077-8004. s. 1–14. doi: 10.1177/10778004221077709.Fulltekst i vitenarkiv
Synnes, R.M. (2022). Dimensions of Ethnic Boundary-Making: Experiences of Young Muslims and Christians in Religious Transnational Fields in Oslo. Nordic Journal of Migration Research, 12(4). 379-395. doi:10.33134/njmr.353.
Synnes, R.M. & Trysnes, I. (2022). Unge muslimers og kristnes selvpresentasjon på sosiale medier. Kirke og kultur. ISSN: 0023-186X. 127 (3). s 228 - 244. doi:10.18261/kok.127.3.4.
Verduijn, K. & Andersen, C.E. (2022). Cautiously Creating a Future-Oriented Manifesto for Thinking Entrepreneurship as Practice. In Thompson, Neil Aaron; Byrne, Orla; Jenkins, Anna & Teague, Bruce T. (Red.), Research Handbook on Entrepreneurship as Practice. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781788976824. s. 92–107.