Skippertaksarbeid er ingen god løsning: Studenter ønsker mer tilrettelegging for å kunne jobbe jevnt

To meritterte undervisere ved Høgskolen i Østfold har forsket på egne undervisningsmetoder. Svarene de får fra studentene er entydige. De ønsker å unngå skippertaksarbeid ved å arbeide jevnt og gi hverandre tilbakemeldinger gjennom hele studieåret, ikke kun eksamen ved årets slutt. For å få til dette, har forskerne funnet et alternativ som de mener kan overføres til de fleste emner og programmer. 

Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning er stor for mange, og da kan tilbakemeldinger og jevnlige vurderinger være viktige bidrag for å lette overgangen og forhindre at studentene faller fra. Photo by Marvin Meyer on Unsplash.

Dosent Marianne Maugesten underviser i matematikk ved Grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold og er opptatt av hvordan studenter lærer best mulig, og hvordan de blir gode lærere. 

Allerede i 2003, da den nye kvalitetsreformen for høyere utdanning kom, startet hun et utviklingsprosjekt om gjensidige studentrettinger for finne bedre måter å få flere studenter gjennom studiene.  

– Vi ønsket å gjøre noe med den høye strykprosenten. Jeg og Per Lauvås, som da jobbet som professor tilknyttet PULS ved HiØ, så gode resultater gjennom prosjektet som innebar at studentene ga hverandre ukentlige tilbakemeldinger på oppgaver. På denne måten fikk vi rett og slett mange flere studenter gjennom studiene, forteller Maugesten. 

Sammen med kollega og høgskolelektor Monica Nordbakke har Maugesten fortsatt å forske på og utvikle egne undervisningsmetoder, med god suksess. 

– Den gang jeg tok lærerstudiet, rundt årtusenskiftet, var det 50 prosent som strøk, forteller Nordbakke.Gjennom denne hverandrevurderingen der studentene retter oppgaver og gir hverandre tilbakemeldinger, har vi i løpet av de siste 20 årene funnet en god nøkkel til å hjelpe studentene gjennom studieåret og minske strykprosenten, forteller Nordbakke. 

Oppgaver som gjør dem godt forberedt til undervisningen

I alt ni ganger hvert semester gjennomfører studentene på de ulike emnene i matematikk retteoppgaver. Dette er et studentaktivt arbeidskrav der studentene retter og gir hverandre tilbakemeldinger på oppgavene, såkalte hverandrevurderinger.

Studentene får eksempelvis oppgaver torsdag den ene uken som skal forberedes til uken etter. Oppgavene omfatter både ukens og neste ukes tema. 

– På den måten sørger vi for at de jobber videre med det tema vi har fokus på akkurat for tiden. De forbereder seg også på oppgaver som blir neste ukes tema. Slik får de satt seg litt inn i tema i forkant av undervisningen, sier Nordbakke. 

Arbeidskravet benyttes både i Grunnskolelærerutdanningen (GLU) 1-7 og 5-10, samt for de som tar videreutdanning innen matematikk i «kompetanse for kvalitet».

De skriftlige hverandrevurderingene gjennomføres på høsten, og på våren foregår hverandrevurderingen muntlig i grupper.

– Studentene får vurderingskriterier de skal gi tilbakemeldinger etter. Som lærere må vi følge opp godkjenning av arbeidskravet, forklarer Maugesten. 

Hun forteller videre at studentene er nødt til å møte opp for å gjøre arbeidskravet, og alle oppgavene i settet må være prøvd på. På denne måten stilles det krav om at studentene henger med fra første stund, og ikke så lett kan sluntre unna frem til slutten av semesteret eller studieåret.

– Vi som lærere er tilgjengelig hele den uken som studentene jobber med oppgavene hjemme, forteller hun. 

Studentene oppfordres til å jobbe sammen i mindre grupper om de ønsker det.

Jevn jobbing er nøkkelen til suksess

Ifølge Maugesten og Nordbakke handler det om jevn jobbing fra første uke på studiet. Studentene gis rett og slett ikke anledning til å utsette, for da får de ikke gå opp til eksamen. 

– Du må ha gjennomført 7 av 9 gjensidige retteoppgaver for å kunne gå opp til eksamen. Ved langvarig sykdom eller andre uforutsette hendelser kan vi sette opp en ekstra vurdering, forteller Maugesten.

Studentene ser selv verdien i å arbeide med retteoppgavene. De forteller at  studentene også er mer forberedt til undervisningen gjennom å gjøre retteoppgavene. 

Skal lære seg å tilrettelegge for læring

– Vi er en profesjonsutdanning, og studentene skal lære seg mer enn bare selve matematikken. De skal lære seg hvordan de tilrettelegger og hvordan elever lærer matematikk. Vi skal jo faktisk lære dem å tilrettelegge for sine fremtidige elever. Dette har vi spesifikke oppgaver om, forteller Nordbakke.

Hun forteller at mange studenter ikke er vant med å tenke på denne reflekterende måten, de er mer vant til å pugge matematikk. 

– For å bli en god lærer må studentene forstå matematikken, det hjelper ikke bare å pugge formler og fremgangsmåter, sier hun. 

Forsker på egen undervisning 

Vurdering av og for læring har fått større fokus de siste årene. Det er også mer og mer fokus på utvikling av egen undervisning ved å forske på hvordan det gjøres og forbedres.

– Da den nye 5-årige lærerutdanningen kom i 2017, fikk jeg og Monica forskningsmidler for å undersøke og videreutvikle arbeidet med fokus på gjensidige studentrettinger som arbeidskrav. 

Studentrettingene har utviklet seg fra å være individuelle og skiftlige, til gruppesamtaler der studentene forklarer og diskuterer gjennom de gjennomførte oppgavene. Dette startet vi opp etter forslag fra studentene.

– Vi ønsket å undersøke om hverandrevurderingen bidrar til en profesjonsretting av lærerutdanningen, sier Maugesten. 

– Vi har også sett på hva studentene mener forståelse er og hvordan andre studenters løsninger påvirker forståelsen, forteller hun. 

Den første artikkelen om «Studenters forståelse av matematikk ved bruk av gjensidige studentrettinger» kom høsten 2020. Forskerne har også en artikkel inne til fagfellevurdering for øyeblikket, som handler om hvordan hverandrevurderingen kan bidra til mer profesjonsretting av studiet. 

– For oss har det vært viktig å skrive den nye forskningsartikkelen for å få fram det som er viktig i matematikkopplæring med blant annet vurdering for læring i ny læreplan, sier hun. 

– Det handler om vurdering for læring, ikke bare vurdering av læring, forklarer hun.

Gjennom oppgavene der studentene skal gi hverandre tilbakemeldinger, har de innsett hvor betydningsfullt tilbakemeldinger er i seg selv, men også tilrettelegge for optimal læring for alle elever. Maugesten og Nordbakke får tilbakemeldinger fra studentene på at det å gi hverandre tilbakemeldinger også kan gjøres i deres framtidige lærerprofesjon. 

– De gir uttrykk for at de ønsker å lære enda mer om å formulere gode tilbakemeldinger, for det opplever de som vanskelig, forteller Nordbakke.

Nordbakke og Maugesten mener også hverandrevurderingen har stor overføringsverdi til andre studier, ikke bare til de som skal bli lærere. 

Studenter ønsker tilbakemeldinger og vurderinger

Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning er stor for mange, og da kan tilbakemeldinger og jevnlige vurderinger være viktige bidrag for å lette overgangen og forhindre at studentene faller fra. Behovet for tilbakemeldinger er også noe studentene svarer at de ønsker mer av i den årlige, nasjonale studentevalueringen Studiebarometeret.

– Det å ha et trykk på å måtte prestere hver uke er viktig. På den måten holde de seg à jour på temaene. Det mest relevante i emnene er representert i oppgavene, sier Maugesten. 

Fanger opp de som sliter

Hverandrevurderingen styrker også studentene foran muntlig eksamen som de skal ha på våren. 

– Språket er viktigere enn man tror i matematikk. Det er viktig i alle fag å kunne utrykke seg muntlig, og å kunne resonnere og argumentere sammen, sier Nordbakke.

– Gjennom arbeidskravet der studentene gjennomfører hverandrevurdering, fanger vi også opp de som sliter med å forstå alt fra undervisningen. Dette er en veldig god måte å få studentene til å henge med fra starten av. Og det får vi gode tilbakemeldinger på i emneevalueringene, sier Nordbakke.

– Behold retteoppgavene gjennom hele studieløpet, er den klare talen, og det vi får tilbakemeldinger på fra studenter på første året. 

Temaet hverandrevurdering skal legges frem i en webinarrekke om vurdering i et nyopprettet kunnskapsnettverk ved Høgskolen i Østfold fra 6. mai til 22. juni. 

– I webinaret vil vi beskrive hvordan hverandrevurderingene foregår i praksis, både med og uten korona-restriksjoner, vise eksempler på oppgaver og kriterier og si noe om hvilket forbedringspotensial vi ser i dette arbeidskravet, forteller Nordbakke. 

Hun og Maugesten, som begge ble utnevnt som meritterte undervisere desember 2020, er de første ut i webinar-serien der vurdering står i fokus denne våren.  

– Vi håper på en diskusjon rundt spørsmålet: «Er dette arbeidskravet relevant også i andre emner, fag, program og på flere avdelinger?» Målet vårt er at arbeidsmåten kan benyttes innen flere fagområder, sier Maugesten.

Referanser: 

https://www.idunn.no/uniped/2020/04/studenters_forstaaelse_av_matematikk_ved_bruk_av_gjensidige_

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-27-2000-2001-/id194247/


Bilde av Marianne Maugesten

Marianne Maugesten
Dosent
Avdeling for lærerutdanning
Se faglig profil

Monica Nordbakke
Høgskolelektor
Avdeling for lærerutdanning
Se faglige profil

Av Nina Skajaa Fredheim
Publisert 4. mai 2021 19:49 - Sist endret 5. jan. 2022 10:56