Matematikkfaget i endring, var alt så mye bedre før?

Vi håper foresatte også vil oppdage at flere kan forstå matematikk – selv om arbeidsmåter og oppgaver kan være annerledes enn da dere gikk på skolen, skriver Monica Nordbakke og Marianne Maugesten i denne kronikken. 

Illustrasjonsfoto fra HiØ-arkivet. Foto: HiØ/Bård Halvorsen.

Kronikk av dosent Marianne Maugesten og høgskolelektor Monica Nordbakke, begge underviser i matematikkdidaktikk ved HiØ og er utnevnt til meritterte undervisere

Mange foresatte tenker at å være «flink» i matematikk betyr å være rask og bruke kun den ene riktige framgangsmåten for å finne svaret. Det er slik de selv opplevde matematikkopplæringen, noe som kan være forutsigbart og trygt, og de kan hjelpe barna sine.

Men forskning og innføring av ny læreplan viser andre innfallsvinkler til matematikklæring som også gir forståelse for lærestoffet. Hvordan skal matematikkopplæringen egentlig foregå? 

Matematisk kompetanse for framtidas samfunn

Først ønsker vi at du skal tenke gjennom følgende: Ble du oppfattet som «flink» i matematikk gjennom egen skolegang? Har du brukt matematikkunnskapene dine senere?

«Flink» i dagligspråket betyr å ha kompetanse i matematikk. Det innebærer å kunne beregne, forstå begreper og sammenhenger i matematikk og kombinere løsningsmåter. Det betyr også å anvende det lærte både i og utenfor matematikkfaget, og resonnere seg fram i oppgaver der framgangsmåten er glemt. Dessuten må matematikk ses som et nyttig fag i mange praktiske situasjoner og utfordringer i livet og gi tro på at innsats bidrar til læring.

Sist høst fikk vi ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020. Den ble utformet etter at det regjeringsoppnevnte Ludvigsenutvalget hadde undersøkt hva slags kompetanse elevene trenger i framtidas samfunn. Dybdelæring er sentralt for å utvikle denne kompetansen og for å hindre slike feiloppfatninger om matematikklæring som vi ser hos mange. Implementering av ny læreplan og forståelse for dybdelæring startet for over et år siden for alle skoler og vil kunne synliggjøres i skolenes tilrettelegging, også for matematikkopplæring.

Dybdelæring - er det kun å gå dypt inn i lærestoffet?

Noen forklarer dybdelæring med at antall kompetansemål kuttes ned for så å bruke frigjort tid til å gå dypere inn i enkelte deler. Dette er bare delvis riktig. Måten elevene arbeider med lærestoffet på, er avgjørende for at dybdelæring utvikles. 

Læreplanen beskriver dybdelæring som elevenes utvikling av varig forståelse for sentrale sammenhenger i og utenfor et fag, bruke kunnskapen i nye situasjoner og delta i varierte aktiviteter alene og sammen med andre.

Hva betyr det å utvikle varig forståelse i matematikk? Er det kun å automatisere framgangsmåter? Nei, å lære seg framgangsmåter uten å forstå hvordan og hvorfor man gjør det, framstår som instrumentelt. Varig forståelse innebærer å forklare hvorfor flere ulike framgangsmåter fungerer og bruke ulike representasjoner (som tegninger, diagrammer, tabeller eller konkreter). 

La oss se på et klassisk eksempel i prosentregning: På salg gis det 30 prosent avslag på en vare, og prisen er satt ned til 350 kroner. Hva kostet varen opprinnelig? Enkelte prøver seg med å legge 30 prosent på 350 kroner, men hvorfor går ikke det? 

Du lærte kanskje å løse oppgaven med likning der en ferdig oppsatt formel fungerte på alle typer oppgaver. For å oppnå forståelse i denne prosentoppgaven må du vise og selv forklare ulike måter å regne ut førprisen på, eksempelvis ved å finne ut hvor mye en prosent utgjør, eller sammenligne prosent og priser på en dobbel tallinje. Da kan du sette ulike tilbud opp mot hverandre. Hvis du også har forståelse for hvordan likningen er satt opp, kan du selvsagt bruke den.

Elevene skal også se sammenhenger, noe som kan hjelpe til i hoderegning for dermed å «slippe» å huske så mye. I løpet av barneskolen arbeider elevene mye med de fire regneartene. 

Etter multiplikasjon av hele tall følger multiplikasjon av desimaltall. Er det nytt lærestoff? Nei, ikke hvis elevene har utviklet god tallforståelse og dermed vet at 3,6 er en tidel av 36. Når du kan regne ut svaret på 36 · 42, kan du nemlig også skrive opp løsningen på oppgaver som 3,6 · 42 og 3,6 · 4,2. Og hvis du kan 5 · 9, kan du også 2,5 · 18 fordi du halverer det ene tallet og dobler det andre. 

Slik kan vi fortsette … og fortsette! Det er nemlig utrolig hvilke sammenhenger du kan oppdage når du først starter!

Får vi lov til å snakke sammen også?

For å oppnå forståelsen som dybdelæring innebærer, skal elevene samarbeide og samtale i matematikkfaget. I vår, og kanskje også din skolegang, var dette utenkelig. Da var matematikkfaget «den stille timens fag». 

Derfor betyr oppgavene mye når lærere skal tilrettelegge for dybdelæring. Oppgavene må være utforskende, åpne og rike, noe som innbyr elevene til kreativitet, diskusjon, å undersøke det de lurer på og få flere svar. Slike oppgaver har noe å tilby elever med ulike forutsetninger, både de som sliter med faget, er umotiverte, men også de som er engasjerte og høyt presterende i matematikk. Utforskende oppgaver kan brukes som en introduksjon til et nytt tema eller gjennomsyre undervisningen over lenger tid.

Vi ber dere foresatte å tenke over følgende: Hvordan passer slike utforskende samarbeidsoppgaver til den økende og kanskje ukritiske bruken av oppgaver på nettbrett? I et digitalt samfunn støtter vi absolutt anvendelse av digitale verktøy, men det er viktig at lærerne tilrettelegger for forståelse av sammenhenger og samarbeid i valg av apper og følger opp elevenes arbeid på digitale flater. 

Overordnet i all matematikkopplæring, er imidlertid å ha troen på at elevene kan mestre matematikken. Legg bort egne negative opplevelser i matematikk og oppfatninger om at familien ikke har talent for matte. Kanskje du heller kan lære matematikken sammen med barna dine? Utforskende oppgaver kan nemlig utfordre de fleste – på tvers av aldersgrenser.

Prinsippene i dybdelæring der forståelse, sammenhenger, anvendelse og samarbeid om utforskende oppgaver er sentrale, bidrar til god matematikkundervisning. Vi håper dere foresatte også vil oppdage at flere kan forstå matematikk – selv om arbeidsmåter og oppgaver kan være annerledes enn da dere gikk på skolen.

Kronikken har stått på trykk på Forskersonen hos Forskning.no.


Dosent Marianne Maugesten

Avdeling for lærerutdanning 

 

Høgskolelektor Monica Nordbakke

Avdeling for lærerutdanning

Av Mariannne Maugsten, Monica Nordbakke.
Publisert 26. jan. 2021 13:52 - Sist endret 5. jan. 2022 10:55