Avdeling for helse og velferd

Høgskolens avdeling for helse og velferd er lokalisert på Kråkerøy i Fredrikstad, og tilbyr bachelor, masterstudier, og videreutdanninger innenfor områder som sykepleie, vernepleie, barnevern, sosialt arbeid og velferd. Avdelingen har gode yrkesrettede utdanninger, med eget velutstyrt ferdighetssenter til bruk for studentene.



AIDS-dagen 1. desember: Fortsatt viktig å bekjempe stigmatisering

Publisert: 30.11.2017 21:25 av Nina Skajaa Fredheim

KRONIKK. – Stigma og diskriminering er blant de fremste barrierer mot å forebygge og behandle HIV, mot å vise omsorg og støtte mennesker som er rammet, skriver prorektor og professor i helsevitenskap Lars-Petter Jelsness-Jørgensen i denne kronikken.

Aids_dagen_COLOURBOX16366088.jpg

Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

1. desember arrangeres den internasjonale AIDS-dagen (Acquired Immune Deficiency Syndrome). Ved Høgskolen i Østfold har vi valgt å endre vårt profilbilde i sosiale medier for å uttrykke solidaritet med de nærmere 37 millioner mennesker som globalt lever med HIV og AIDS. Selv om dette er et lite tiltak, er det et symbol på at vi stiller oss bak arbeidet mot diskriminering og stigmatisering av HIV positive.

Det er gått over 35 år siden de amerikanske sentrene for sykdomsbekjempelse og forebygging (CDC) den 5. Juni 1981, publiserte en rapport som beskrev tilfeller av en sjelden lungebetennelse hos fem unge, tidligere friske homofile menn i Los Angeles. Alle disse tilfellene hadde også andre uvanlige infeksjoner som indikerte at immunsystemet ikke virket slik det skulle.

To av mennene var allerede døde da rapporten ble publisert. Etter hvert som amerikansk presse begynte å skrive om saken kom det et økende antall rapporter om lignende tilfeller fra leger på tvers av USA. På slutten av 1981 var det 270 rapporterte tilfeller av immunsvikt blant homofile menn, der 121 av disse allerede var døde. Rapporten fra 1981 var altså den første offisielle rapporten om hva som senere skulle bli kjent som AIDS-epidemien.

Da man beskrev de første kasus i 1981 var AIDS primært en tilstand som var forbundet med tilstedeværelse i homoseksuelle mannlige samfunn i storbyområder i USA, med et spredningsmønster assosiert med seksuell kontakt. Utover på tidlig 1980-tall ble man derimot oppmerksom på tilfeller som ikke kunne forklares på bakgrunn av seksuell kontakt, men på bakgrunn av overføring fra tilsynelatende infisert blod og blodprodukter. Som et resultat oppsto sykdommen hos mennesker med hemofili (blødersykdom) med behov for blodtransfusjon, og intravenøse narkotikabrukere.

I tillegg erkjente man at sykdommen ble spredt via seksuell kontakt til partnerne, mann eller kvinne, av personer som allerede hadde pådratt seg sykdommen. I 1982 beskrev CDC også en annen risikofaktor for aidsinfeksjon: Haitisk opprinnelse. Sistnevnte faktor hadde sin forklaring i en høyere forekomst i denne populasjonen. På bakgrunn av hvilke grupper man hadde observert sykdommen hos, ble det i pressen snakket om 4H-klubben (4H = Homoseksualitet, Hemofili, Heroinmisbruk og Haitisk opprinnelse).

Når HIV-viruset ble påvist i 1983 av den franske virologen Luc Montagnier og den amerikanske biomedisineren Robert Gallo var det et avgjørende gjennombrudd for forståelsen av årsaksmekanismen bak denne tilstanden. Oppdagelsen banet vei for behandling som gjør at mennesker som lever med HIV i dag har svært gode leveutsikter. Selv om det foreløpig ikke finnes helbredende behandling, har dagens behandling redusert virusets evne til å reprodusere seg og således fremkalle sykdom.

I Norge viser tall fra folkehelseinstituttet at 6064, hoveddelen menn, var diagnostisert som HIV positive på slutten av 2016. Tallene viser også en oppgang i antall tilfeller utover på 2000-tallet, noe som hovedsakelig forklares ved at enkelte innvandrere er smittet før ankomst til Norge. Personlig husker jeg svært godt Odd Kåre Rabben, en 14 år gammel gutt (like gammel som meg på det tidspunktet) med blødersykdom, som sto frem som HIV positiv i 1990 etter å ha utviklet AIDS året før.

Noe tidligere ble man kjent med Henki Hauge Karlsen som hadde blitt oppsagt som bartender ved Papillon restaurant i Fredrikstad etter at det ble kjent at han var HIV-smittet. For meg var både Rabben og Hauge Karlsen foregangspersoner som kjempet for å avmystifisere tilstanden, mot stigmatisering og diskriminering.

I følge verdens helseorganisasjon er dessverre fortsatt stigma og diskriminering blant de fremste barrierer for HIV-forebygging, behandling, omsorg og støtte. Stigmatisering og diskriminering kan undergrave forebyggingsarbeid ved å gjøre folk redd for å søke informasjon, tjenester og ta i bruk tiltak for å redusere risikoen for smitte, slik som eksempelvis kondombruk.

Forskning har også vist at frykt for stigmatisering og diskriminering hindrer mennesker som lever med hiv fra å avsløre sin status, eksempelvis til familiemedlemmer og seksuelle partnere. Dette kan også redusere evne og vilje til å søke og overholde behandling. Avstigmatiserings- og antidiskrimineringsarbeid er derfor fortsatt svært sentralt også i 2017.

Ved HiØ har vi studier der slike aspekter løftes frem og som forhåpentlig kan bidra med økt, kunnskap, forståelse, forebygging og håndtering.

Kronikken stod opprinnelig på trykk på Fredriksstad Blad og Rektoratets blogg.


Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Prorektor/Professor i helsevitenskap PhD

Se faglig profil

Lars-Petter-Jelsness-JorgensenProrektor2017.jpg

Foto: HiØ