Avdeling for ingeniørfag

Høgskolens avdeling for ingeniørfag er lokalisert på Kråkerøy i Fredrikstad, og har ca 650 studenter og 60 ansatte. Avdelingen tilbyr bachelorstudier i ingeniørfag innenfor bygg, elektro, industriell design, kjemi, maskin og bioingeniørfag, og tilbyr samtidig det unike teknologistudiet innovasjon og prosjektledelse. Avdelingen legger til rette for flere innganger til ingeniørstudier; Y-veien og TRES, samt Realfagskurs. Satsningsområder ved avdelingen er energi, miljø, innovasjon og materialteknologi. 




Fokuserer på akademisk dannelse

Publisert: 27.10.2017 10:35 av Ann-Kristin Johansen-SSAF

Studentene sto i kø da de fikk tilbud om kurs i akademisk skriving. Nå inviterer HiØ til egen konferanse om utvikling og styrking av studenters akademiske dannelse.

AKADEMISK DANNELSE I FOKUS: Høgskolen i Ãstfold tilbyr bÃ¥de akademiske skrivekvelder for studentene

AKADEMISK DANNELSE I FOKUS: Høgskolen i Østfold tilbyr både akademiske skrivekvelder for studentene og en egen konferanse om akademisk dannelse denne høsten. Her høgskolelektor Lars Rune Halvorsen i dialog med en student under skrivekvelden.

«Akademisk dannelse og førsteårsstudenten i høyere utdanning» heter konferansen som Høgskolen i Østfold (HiØ) inviterer til den 1. og 2. november i år. Over to hele dager åpnes det for debatt og samarbeid om tematikken. Mens man på konferansens første dag vil fokusere på akademisk dannelse og studentaktiv forskning vil man på dag to rette søkelyset mot formidling, studieverksted/skrivesenter samt bibliotekets rolle i universitets- og høgskolesektoren.

For å gå til konferansens egen nettside for mer informasjon og påmelding klikk her.

- Hva er så «akademisk dannelse»?
«I følge Dannelsesutvalget II sitt mandat (http://www.uib.no/sa/48822/uibs-dannelsesutvalg-2011-2013) dreier det seg om «kritisk refleksjon, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og erkjennelseslære, fordypning, saklighetslære og etisk kompetanse» sier tidligere forskningsdirektør ved HiØ», Øystein Johnsen og forklarer:

«Det gjelder å øves på å forstå seg selv i et større perspektiv, som et medlem i et stort felleskap, hvor man finner mening i å bruke egne krefter og talent i tjeneste for felles goder.»

«Alle» ville lære akademisk skriving


Da studieverkstedet ved studiested Fredrikstad nylig inviterte førsteårsstudenter til en sosial skrivekveld med fokus på akademisk skriving/oppgaveskriving var responsen overveldende.  Hele 200 (!) studenter meldte sin interesse i forkant og de aller fleste møtte også frem på selve dagen.

Konferanse3.jpg
POPULÆR SAMLING: Førsteårsstudenter i samtaler med en av veilederne på skrivekvelden.

Nitten ansatte og fire studentvakter stilte opp og deltok i ulike workshops.  En skriftlig evaluering fra de frammøtte viste at studentene i stor grad opplevde at den sosiale skrivekvelden var et nyttig tilskudd for deres studietilværelse.

- Muntlige tilbakemeldinger i løpet av kvelden og i etterkant trekker i samme retning – studentene opplevde å få et utbytte av kvelden, forteller Lars Rune Halvorsen som var en av de mange ansatte som deltok på arrangementet.

Mange studenter strever med akademisk skriving og særlig med å beherske kravene som stilles når det kommer til akademisk språk, struktur på oppgaven, kildebruk og referanser. I løpet av skrivekvelden fikk studentene tilbud om å ha med første arbeidskrav og bruke kvelden til å skrive og få hjelp av faglærere, bibliotekarer og studentassistenter. I tillegg til annen veiledning fikk de delta på workshops med temaene; «Hvordan strukturere en akademisk tekst», «Unngå plagieringsfella – slik bruker du kildene riktig» og «Hvordan organisere studenttilværelsen».  

Ifølge Halvorsen var det ikke bare førsteårsstudentene som fikk et utbytte av skrivekvelden.
- Også fra de ansatte opplevdes en slik sosial skrivekveld fordelaktig, både med tanke på å få faglig studentkontakt utenfor de vante rammene og at de ansatte møttes på tvers av ulike avdelinger. Tilbakemeldingene har vært så oppmuntrende at tilsvarende arrangementer, både for førsteårsstudenter og studenter lenger ut i studieforløpet, er under planlegging, sier han.

Viktig med informasjonskompetanse

Øystein Johnsen har vært medlem av arbeidsgruppen som planlegger konferansen i november og som har plass til 100 deltakere. Ennå er det ledige plasser igjen, men konferansen er i ferd med å fylles opp. Konferanses målgrupper er både vitenskapelig ansatte og studenter. Det vil også være mulig for studenter og ansatte på HiØ å få med deg enkeltforedrag uten at man er påmeldt til selve konferansen.

- Vi håper konferansen vil bidra til at man får delt erfaringer fra arbeid innenfor dette feltet», sier Johnsen.

I tillegg til fagansatte ved Avdeling for helse og velferd er også biblioteket ved studiested Fredrikstad tungt inne på arrangørsiden. Johnsen mener det tverrfaglige samarbeidet er viktig.
- Å få biblioteket med på dette er kjempeviktig. De er nemlig opptatt av å se på læringssystemene som vitenskapelige virkemidler», forklarer han.

Konferanse2.jpg
ENGASJERTE: Leder for studieverkstedet Anne-Lise Eng i ivrig samtale med bibliotekskollega
og studentvakt under arrangementet.

Leder for studieverkstedet, Anne-Lise Eng forklarer hvorfor de ønsker å fokusere på teamet. 

- Biblioteket er opptatt av at studentene skal få informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse er et viktig bidrag for at studentene skal få akademisk dannelse. Det vil si at de blant annet lærer seg søketeknikk i forskjellige databaser, hvordan vurdere kvaliteten på det de finner av litteratur og de lærer seg de etiske retningslinjene rundt kildebruk, sier hun.

Program med faglig bredde

Blant de eksterne foredragsholderne på konferansen er direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter Inga Bostad. Bostad er filosof, forfatter og universitetspolitiker og ble valgt til prorektor ved Universitetet i Oslo i 2009. Hun var også leder for Dannelsesutvalget som ble nedsatt i 2007 og som to år senere kom med innstillingen «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre».  Les mer om Inga Bostad på denne lenken.

Live Rasmussen som er overbibliotekar og leder av Realfagsbiblioteket vil også gjeste konferansen og skal holdet foredrag om bibliotekets rolle i framtiden i UHR sektoren. Mer om Rasmussen finner du her.

Også førstelektor ved NMBU, William Warner er med som foredragsholder på konferansen om akademisk dannelse. Warner er grunnlegger av NMBUs skrivesenter som tilbyr studenter hjelp med nettopp akademisk skriving og foreleser på flere meget populære kurs om emnet.

Skrivesenteret ble så sent som i fjor tildelt NMBUs utdanningspris. «Skrivesenteret har i løpet av de 6 siste årene utviklet seg til å et senter som tilbyr allsidig veiledning innen akademiske ferdigheter» het det i juryens begrunnelse.
Mer om Warner og skrivesenteret ved NMBU finner du her.

Noen av høgskolens egne fagansatte vil også bidra til å belyse teamet på konferansen i november. Blant disse er dosent ved Avdeling for helse og velferd, Jon Arne Løkke som skal holde et foredrag om studentbasert forskning. Løkke underviser selv bachelorstudenter i psykologi, målrettet miljøarbeid og forskningsmetode og arrangerer blant annet en studentlab i sjette semester som har fokus på studentaktiv forskning. Mer om Løkke og hans arbeid finner du her. 

I tillegg til Løkkes er også høgskolelektor Mari Kjos Hellum invitert til å være hovedtaler. Mari Kjos Hellum foreleser i retorikk ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. På konferansen i november skal hun holde foredrag med formidling som tema. I en kåring gjennomført av Morgenbladet i 2016 ble Kjos Hellum kåret til en av landets ti beste forelesere.

- I valget av foredragsholdere har vi satset på å få frem bred og relevant kompetanse som kan bidra til å belyse temaet fra flere sider, gjerne gjennom dialog og diskusjon. Vi håper det skal gi deltakerne nyansert informasjon, forklarer Johnsen.

For å se hele konferanseprogrammet klikk her.

Bedre forberedt på livet etter studiene

Fokus på studenters akademiske dannelse er ingen ny problemstilling innen universitets- og høgskolesektoren. Det tidligere nevnte dannelsesutvalget fra 2007 besto av representanter fra enkeltinstitusjoner i universitets- og høgskolesektoren (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø). Utvalget ble blant annet nedsatt på grunn av en forståelse av at endringer i sektoren de siste årene kunne ha medført en svekking av nettopp dannelsesperspektiver og aspekter ved utdanningene. 
Dannelsesutvalgets innstilling finner du ved å klikke her.

Utvalgets mandat var blant annet å se nærmere på hvordan den akademiske dannelsen ble ivaretatt i studiene i lys av Kvalitetsreformens evalueringer, Bolognaprosessen og Lisboastrategiene. I sitt arbeid valgte utvalget blant annet å se til den amerikanske utdanningsdebatten. I 2007 valgte man ved det anerkjente Harvard-colleget å iverksette en svært omfattende revisjon av studieopplegget. Hensikten med omleggingen var blant annet å lære studentene å se seg selv som produkter av og deltakere i brede tradisjoner av kunst, idéer og verdier. Målet var også å lære studentene å forholde seg kritiske til arven og til endringer samt gi dem en forståelse av de etiske dimensjoner ved det de sier og det de gjør.

«Det er viktig å være bevisst på vitenskapens natur. Vitenskapelig virksomhet kan gjennom gjentatte og nye observasjoner endre vår forståelse av fenomener, gjerne flere ganger i løpet av lengre eller kortere tidsperioder, sier HiØs tidligere forskningsdirektør og fortsetter:
«Noen ganger skjer det store oppdagelser som endrer vår tilværelse radikalt. Det er nok å vise til vår tids digitale samfunn med en overflod av informasjon og kommunikasjon basert på en stadig raskere trådløs teknologi.»

Omleggingen av studieopplegget ved den amerikanske utdanningsinstitusjonen handlet om å forberede studentene til deltakelse i offentligheten. Johnsen deler oppfatningen om at akademisk dannelse er viktig for studentenes videre yrkeskarriere.

«Det er mange som spør seg hvor mye man trenger av vitenskapsteori for å til et godt studium. Min påstand er at studenter som klarer å sette sine egne erfaringer inn i en vitenskapelig sammenheng har et bedre grunnlag for å tilegne seg kunnskap også i arbeidslivet», sier han.

Kontaktperson for konferansen i november er Anne-Lise Eng.