Avdeling for lærerutdanning

Avdeling for lærerutdanning er lokalisert på studiested Halden. Vi utdanner lærere til barnehage og skole, og tilbyr profesjonsutdanninger rettet mot barnehage, grunnskole og videregående skole, samt relevante videre- og masterutdanninger til disse yrkene. Våre nettstudier organisert som MOOC (Massive Open Online Courses) innenfor IKT er svært populære. Våre ansatte driver profesjonsrettet forskning og er organisert i ni tverrfaglige forskergrupper som samarbeider med praksis- og partnerinstitusjoner i inn- og utland.




Engelskspråklige forfattere dominerer Nobelprisstatistikken

Publisert: 21.11.2017 08:55 av Nina Skajaa Fredheim

KRONIKK. Nobelprisens hjemland bør ta et ansvar for å rette blikket mot den litterære periferien for å bidra til å utjevne kulturelle ulikheter.

Boker_COLOURBOX2184598.jpg

Kronikk av Marcus Axelsson, førsteamanuensis i nordisk, Høgskolen i Østfold. Fotoillustrasjon: Colourbox.com. 

Nok en gang har Nobelprisen i litteratur gått til en forfatter som skriver på engelsk, nemlig Kazuo Ishiguro.

Nobelprisen i litteratur er verdens fremste litteraturpris. De som får nominere er blant annet tidligere prisvinnere og litteraturprofessorer fra ulike deler av verden. De er blant den litterære eliten som befinner seg på prestisjefylte institusjoner.

I den kulturelle periferien finnes færre slike institusjoner. Forskere har slått fast at språk og kulturell status til land kommer an på hvor mange «mesterverk» som har blitt produsert der.

En del land og språk havner derfor i en vinnende flyt, mens andre aldri får sjansen til i det hele tatt å bli vurdert i nobelprisdiskusjonene.

Har vi noen gang hørt at litteraturprofessorer fra Thailand eller Filippinene har nominert nobelpriskandidater?

Matnyttig kulturell import

Egentlig gjelder denne debatten om litterær import og eksport all kulturell produksjon, med unntak av mat. I Skandinavia importerer vi med glede matretter fra områder som vi, fra et eurosentrisk perspektiv, ellers definerer som kulturelle periferier.

Vi spiser store mengder Nasi Goreng, Kylling Tikka Masala og kanskje litt Kolbasz. Vi krydrer dessuten det hele med Piri Piri.

Kunne det ikke da være spennende med litt litterær Piri Piri fra Afrika, litt poetisk Nasi Goreng fra Indonesia, eller til og med en selvbiografisk Kolbasz fra Ungarn igjen? Det var en stund siden sist!
Europeiske språk tar flest priser

Engelsk, fransk og tysk dominerer den litterære produksjonen i verden og er også de språkene som er mest oversatt. Omtrent 70 prosent av all litteraturen som blir oversatt til andre språk, er opprinnelig skrevet på engelsk, ifølge UNESCOs oversettelsesstatistikk.

Nobelprisen i litteratur har siden 1901 blitt delt ut til 114 forfattere. Ofte har prisen blitt delt ut til forfattere som skriver på engelsk, fransk eller tysk. Nobelpristakerne reflekterer UNESCOs statistikk ganske godt. Omtrent 30 pristakere har forfattet sine verk på engelsk, mens tysk og fransk har rundt 15 prisvinnere hver.

Det betyr at rundt halvparten av nobelprisene har blitt delt ut til forfattere som skriver på et av de tre høystatusspråkene.

Svensk som litterært høystatusspråk

UNESCOs statistikk viser at svensk som litterært språk har en ganske høy status globalt sett. Muligens skyldes den positive anseelsen at Sverige eksporterer mye litteratur, men trolig har Nobelprisen i litteratur størst betydning.

Det er enklere for en forfatter å bli tildelt prisen om hun eller han har blitt oversatt til svensk.

Den franske forskeren Pascale Casanova går så langt som å si at Sverige har blitt et litterært krysningspunkt i verden. Sverige har på bakgrunn av sin høye litterære status et ansvar for å bidra til at den litterære ulikheten i verden jevnes ut.

Rett blikket mot periferien

Hvert år blir en rekke forfattere nominert til Nobelprisen, men av alle nominasjonene er det kun de utvalgte fem hovedkandidatenes produksjon som leses. Det er da ikke overraskende om akademimedlemmene leser dem på et skandinavisk språk, om de finnes oversatt.

Det er altså svært viktig at nettopp Skandinavia oversetter fra flere språk enn bare de sentrale, klassiske pristakerspråkene. For å gjøre bot for den litterære ulikheten må de store bokforlagene ta en økonomisk risiko og rette blikket mot periferien.

Forlagene bør ikke bare satse på gode kort i form av allerede anerkjente og bestselgende forfattere. Kunne det ikke vært en idé å ta litteraturen til leserne, når ikke leserne kan komme til litteraturen?

Skandinaviske lesere bør få ta del av oversatt litteratur forfattet på litterært perifere språk, og da kanskje framfor alt på våre innvandrerspråk? Det bidrar til å minske kulturelle skiller og til å øke forståelsen.

I Skandinavia finnes det personer som kan disse språkene. De kan fungere som litterære agenter som arbeider direkte med kildekulturens litterære system. Vi bør bruke dem.

Kronikken har stått på trykk på forskning.no.


Marcus Axelsson
Førsteamanuensis i nordisk
Høgskolen i Østfold

Se faglig profil

MarcusAxelsson.jpg