Høgskolen gir næring til samfunnet

KRONIKK. Om få dager starter et nytt kull studenter ved Høgskolen i Østfold. Studentenes og høyskolens regionale tilstedeværelse er viktig for Østfoldsamfunnet, men samspillet mellom samfunn og høyskole om utdanning, forskning og formidling må ytterligere forsterkes for å løse fremtidens utfordringer.

Arkivfoto fra studiestart 2017.

Nærmere 25 år har gått siden Høgskolen i Østfold ble etablert etter sammenslåing av flere statlige høyskoler i regionen. Siden den tid har søker- og opptakstall økt betraktelig, noe som vitner om at HiØ har etablert seg som en attraktiv institusjon når unge mennesker skal legge nye byggeklosser i sin utdanningsbakgrunn.

Men, en regional forankring kan ikke tas for gitt, noe de senere års fusjoneringsprosesser mellom flere statlige høyskoler- og universitet har vist. Som høyskole må vi derfor kontinuerlig jobbe for å sikre høy kvalitet i våre utdanninger, i vår forskning og i vår formidling. Vi vet at vi har et stort ansvar, ikke bare for våre nye studenter, men også for å levere utdanninger og forskning som kan bidra til at samfunnet er i stand til å løse fremtidens utfordringer, og til å rette et kritisk analytisk blikk på samfunnsnære problemstillinger, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Skal vi få dette til, er vi ikke bare avhengige av tett samarbeid og dialog mellom oss som utdannings- og forskningsinstitusjon og ulike samfunnsaktører, men også at disse aktørene ser verdien av å ha en sterk høyere utdannings- og forskningsinstitusjon i regionen. Dette understrekes i HiØs visjon for årene 2019-2022: «Med samfunnet – for fremtiden».

Det er liten tvil om at utdanningsinstitusjonene blir målt og fulgt nøye hva angår kvalitet, og det er bra. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som ble opprettet av Stortinget i 2002 og startet virksomheten året etter, er et statlig organ underlagt Kunnskapsdepartementet som har ansvar for å kontrollere kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner. Bakgrunnen for opprettingen var at myndighetene ønsket tettere kontroll med hvorvidt institusjonene holdt det kvalitetsnivået de skulle.

Som et ledd i å svare opp myndighetenes klare kvalitetsforventninger har HiØ derfor jobbet systematisk for, samt lykkes i, å øke andelen ansatte i såkalte førstestillinger (professorer, førsteamanuenser, dosenter og førstelektorer). Dette er helt essensielt for å kunne tilby utdanning og forskning av høy kvalitet. Det er nemlig ikke slik at det er tilstrekkelig å beskrive de enkelte studiers læringsutbyttebeskrivelser (hva studentene skal inneha av kunnskap og ferdigheter etter endt studium), men høyskolen må også bedrive og dokumentere fagrelevant forskning.

Når de nye studentene starter hos oss om litt, er målet at de skal oppleve nær sammenheng mellom teoretisk kunnskap, samt yrkesfeltets og samfunnets behov. Samtidig skal ikke utdanningen bare bidra med nødvendige kunnskaper og ferdigheter for fag- og yrkesutøvelse, men den skal også gi evne til kritisk refleksjon og utvikling av ny kunnskap. Samspillet mellom utdanning og forskning er derfor viktig for å produsere kandidater som er oppriktig søkende og undersøkende.

Å legge til rette for at studentene utvikler evne til kritisk tenkning er derfor en viktig oppgave for HiØ gjennom formidling av forskningsbasert kunnskap. Fremtidens samfunnsutfordringer er ikke tjent med kandidater som motstandsløst aksepterer andres teorier og vedtatte sannheter, men snarere kandidater som aksepterer at alle slike sannheter og teorier kan diskuteres og til og med forkastes.

Selv om kjernen i HiØs virksomhet er å utdanne fag- og profesjonsutøvere samfunnet har stort behov for, vil arbeidet med å styrke institusjonens forskningsprofil i årene som kommer være helt essensiell. Nylig vedtok derfor styret ved HiØ en historisk satsing mot å etablere institusjonens første doktorgradsprogram med temaet digitalisering som en felles driver. Riktignok dreier ikke digitalisering i denne sammenheng seg utelukkende om bruk og utvikling av teknologi, men også hvordan digitalisering påvirker eksempelvis tjenesteutøvelse og brukerne selv. Målet er at doktorgradsprogrammet på sikt skal etablere HiØ som et kraftsenter for leveranse av samfunnsrelevant, profesjonsrettet og innovativ forskning.

Samtidig som økt synergi mellom oss og samfunnslivet, faglig og økonomisk, vil være viktig for en god utvikling av både høyskolen og regionen, er det helt nødvendig at sentrale myndigheter også gir ikke-fusjonerte høyskoler nødvendig handlingsrom til faglig satsing. Spesielt viktig i denne sammenheng er å sikre økonomisk fundament til tilstrekkelig antall stipendiatstillinger.

I 2018 har HiØ totalt 17 faste stipendiatstillinger fordelt på alle fagområder, noe som er langt fra tilstrekkelig for å sikre nødvendig faglig og forskningsmessig utvikling i regionen. Mens fusjonspositive høyskoler og universiteter har erfart en positiv utvikling i antall faste stipendiathjemler, har HiØ ikke erfart tilsvarende. Det er selvfølgelig vårt ansvar som ledelse å argumentere for viktigheten av dette i møte med nasjonale myndigheter, men betydningen av å sikre nødvendige forskningsressurser til vår region er også et ansvar for regionens politikere og samfunnsliv for øvrig.

Et nært samarbeid mellom samfunn, arbeidsliv og oss som utdannings- og forskningsinstitusjon er ikke bare nødvendig for vår utdanning og forskning, men også for å kunne bidra til livslang læring i et arbeids- og samfunnsliv i stadig endring. Humankapitalen er vår viktigste ressurs og det er derfor sentralt at vi som institusjon bidrar til en kunnskapsutvikling som muliggjør menneskers behov for å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom hele livet. Men, tilegnelsen av kunnskap foregår ikke bare gjennom formaliserte utdanningsløp eller kurs. Som utdannings- og forskningsinstitusjon har vi et klart ansvar for å formidle vår kunnskap til allmennheten. Det er et samfunnsansvar vi skal fortsette å styrke i årene som kommer.

Det er liten tvil at vi som kunnskapsorganisasjon, gjennom våre utdanninger kan bidra til å sikre og styrke et bærekraftig samfunn. Men, dersom vi skal fortsette å lykkes med dette også i fremtiden, er vi helt avhengig av å styrke våre strategiske samarbeidsflater om alt fra ideer, studier, samt student- og forskningsprosjekter. Lykkes vi i dette vil våre studier, forskning og formidling gi ytterligere næring til samfunnet i mange år fremover.

Kronikken har stått på trykk i Fredriksstad Blad og Halden Arbeiderblad.


Lars-Petter Jelsness-Jørgensen
Prorektor
Høgskolen i Østfold

Se faglig profil

 

Av Lars-Petter Jelsness-Jørgensen
Publisert 6. aug. 2018 13:35 - Sist endret 6. aug. 2018 16:04