Fra flyktning til integrert medborger

- Jeg er på jakt etter en jobb der jeg kan bidra med kvalifisering av minoriteter til arbeid og utdanning, sier uteksaminert velferdsviter fra HiØ Safio Jimale.
flyktning-til-integrert.jpg

flyktning-til-integrert.jpg

Safio Jimale tilbake på besøk på Høgskolen i Østfold, der hun har studert arbeids- og velferdsfag i tre år. Safio uteksaminerte våren 2015. Nå vil hun gjerne jobbe med å kvalifisere innvandrere til arbeid og utdanning. Foto: Nina S. Fredheim.

Veien fra flyktning til integrert medborger stod på agendaen da Jimale nylig holdt innlegg ved Høgskolen i Østfold sammen med dosent i sosialt arbeid Rikard Eriksson. Jimale avsluttet sin bachelor i arbeids- og velferdsfag ved HiØ sommeren 2015.

Eriksson, som jobber som dosent ved faget Sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold snakket innledningsvis om hvilke muligheter flyktninger har for å bli en vel fungerende medborger i Norge. I følge Eriksson er aktuelle hendelser som for eksempel terroren i Paris 13. november, hendelser i samfunnet som motvirker mulighetene for somaliske kvinner å integreres i samfunnet.

- Det er problematisk at man ofte snakker om en muslim, terrorist og flykning i en og samme person, sa Eriksson.

Samtidig sa Eriksson at segregerte samfunn preges av ekstremisme og vold og utrygghet for medborgere. Dette gjør integreringen vanskelig.

Flyktet til Norge for 20 år siden

Safio er også opptatt av integrering av innvandrere. Hun presenterte funn fra sin egen studie av somaliske kvinner i Norge, en studie som hun gjennomførte da hun var student ved arbeids- og velferdsfag.

Den ferske velferdsviteren kom selv fra Somalia som flykning for 20 år siden. Etter å ha pendlet til Fredrikstad i tre år for å gjennomføre bachelorstudiet i arbeids- og velferdsfag er hun nå bosatt i Oslo.

- Jeg valgte Bachelorstudiet i arbeids- og velferdsfag fordi min fremtidige drømmejobb er å jobbe med HR/personalarbeid i en stor bedrift med mange ansatte, men ikke før om noen år. Studiet passer også det jeg vil gjøre i dag, jeg vil nå hjelpe mennesker med å komme inn i arbeidslivet og lykkes der, dette ved hjelp av hjelpeapparatet, forteller Safio.

Hun har en klar formening om hva hun ønsker å arbeide med fremover.
- Jeg er på jakt etter en jobb der jeg kan bidra med kvalifisering av innvandrere til arbeid og utdanning.

Viktig å skille mellom integrering og assimilering

- Jeg mener at hovedutfordringene knyttet til integrering av innvandrere, spesielt i arbeidslivet er at vi ofte glemmer integrering er en toveis prosess. Integrering krever at innvandrere tilpasser seg norske forhold og stor samfunn, og kommunikasjon er nøkkelord, sier Jimale og legger til:
- Det er viktig å lære seg språket majoriteten snakker, kvalifisere seg for arbeidslivet, og prøve å delta i arbeidsmarkedet.

Hun er klar på at også majoriteten har et ansvar for å bidra til en bedre integrering gjennom blant annet likebehandling.

- I denne prosessen er det viktig å føle inkludering og oppleve like muligheter til arbeid, utdanning, bolig, fritid og levekår. Integrering krever også at majoriteten tilpasser seg mennesker med innvandrerbakgrunn, spesielt på arbeidsplasser.

Ifølge Jimale at det er viktig å skille mellom integrering og assimilering, fordi assimilering innebærer at innvandrere blir like majoritetssamfunnet, særlig kulturelt sett. På den måten gir de slipp på sin kultur, og det kan føre til identitetskrise.

Hennes bacheloroppgave handlet om hvilke indre og ytre faktorer som påvirker sysselsetting av somaliske kvinner i Norge. Somaliere er minst sysselsatt av alle innvandrergrupper. Hvorfor er det slik?

En liv på vent

Ifølge Jimale er somaliske kvinners situasjon ofte preget av venting.
- Mange somaliske kvinner snakker om at når det blir bedre i Somalia, skal vi tilbake, forteller Safio.

Safio intervjuet fire kvinner med somalisk bakgrunn som hadde oppholdt seg i Norge i 15 år eller mer. To var i fast arbeid og to var uten inntektsgivende arbeid. Kvinnene var i alderen 30- 35 år.

Resultatene viste blant annet at de som ikke var sysselsatt var preget av å ha flere barn, gjorde det som var forventet av dem fra den somaliske samfunnet. De var opptatt av det som stod av negativ omtale av somalier i media.

- NAV bør hjelpe somaliske kvinner ut i arbeid i større grad, var svarene. Tiltakene de tilbyr hjelper veldig få, og de få som får noe ut av hjelpen på NAV er de som allerede står bra på egne ben, forteller Safio.

Aktuelle lenker:

Fra-flyktning-til-integrert.jpg

Dosent i sosialt arbeid Rikard Eriksson sammen med uteksaminert velferdsviter Safio Jimale. Foto: Nina Skajaa Fredheim.

Publisert 15. des. 2015 00:00 - Sist endret 15. des. 2015 10:49