Om kvalitetssystemet for utdanning

Systembeskrivelsen gir en overordnet framstilling av kvalitetssystemet og omfatter prosessene i høgskolens kvalitetssystem og viser hvordan ansvar og oppgaver er fordelt.

Hele systembeskrivelsen kan også lastes ned som et pdf-dokument.

 

Systembeskrivelsen er sist oppdatert juni 2021.
 

For Høgskolen i Østfold (HiØ) er kvalitet i utdanningene sentralt. For å fremme god kvalitet er det viktig å ha et kvalitetssystem som gir gode forutsetninger for et målrettet, systematisk kvalitetsarbeid som sikrer at høgskolen arbeider med utdanningskvalitet på alle nivåer.

Mål for kvalitetssystemet er som følger:

  • Studenter og ansatte har et ønske om og en vilje til å heve utdanningskvaliteten. Kvalitetssikringssystemet skal frembringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene og iverksette forbedringstiltak basert på denne kunnskapen.
  • Kvalitetssystemet skal sikre kontinuerlig utvikling av utdanningsvirksomheten, fange opp alle tilfeller der høgskolens egne kvalitetskrav ikke tilfredsstilles og sørge for at forbedringstiltak settes i verk.
  • Kvalitetssikring og avvikshåndtering skal løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Samtidig skal det sikres at relevant informasjon rapporteres til ansvarlige nivå. Kvalitetssystemet skal gi de ansvarlige den styringsinformasjon som er nødvendig for å fatte strategiske beslutninger for kvalitetsutvikling.

En god kvalitetskultur bygger på et godt samarbeid mellom studenter og ansatte og systematiske evalueringsordninger. Kvalitetssystemet skal bidra til at studentene oppnår de definerte læringsutbyttene i emner og studieprogram og er forberedt på et arbeids- og samfunnsliv i endring. Kvalitetssystemet er organisert omkring emner, studieprogram og studieportefølje med fokus på studentenes læring og læringsutbytte. Resultater og vurderinger av det løpende kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for den strategiske utvikling av høgskolens samlede studieportefølje.

Kvalitetssystemet omfatter alle emner, årsstudier, bachelorprogram, mastergradsprogram, ph.d.-program og etter- og videreutdanninger ved HiØ, og bygger på følgende prinsipper:

  • Kvalitetsarbeid tar utgangspunkt i seks kvalitetsområder i utdanningen.
  • Kvalitetsarbeid i emner, studieprogram og studieportefølje er sentralt.
  • Kvalitetssikring og avvikshåndtering skal løses på lavest mulig nivå.
  • Det er studentmedvirkning i alle ledd.
  • Det er klare roller med ansvar og oppgaver.
  • Det er sammenheng i rapportene i kvalitetsarbeidet.
  • Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess som følger fasene i kvalitetssirkelen, se figur 1.
Kvalitetssirkelen ved HiØ
Figur 1. Fasene i kvalitetsarbeidet ved HiØ beskrevet som et læringshjul.

 

Forankring i lov, forskrifter og strategier

Kvalitetssystemet for utdanning er utviklet med bakgrunn i følgende lokale, nasjonale og internasjonale lovbestemmelser og dokumenter.

Sentrale føringer – krav til det systematiske kvalitetsarbeidet i lov og forskrift

  • Universitets- og høyskoleloven § 1-6 fastsetter at universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanning.
  • Studiekvalitetsforskriften§ 2-1 (1) fastsetter overordnede krav om systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene.
  • Studietilsynsforskriften § 4-1 som fastsetter nærmere definerte krav til det systematiske kvalitetsarbeidet; strategi, forankring, kontroll, informasjonsinnhenting, behandling av sviktende kvalitet og bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet.

Andre sentrale dokumenter

  • Strategisk plan for Høgskolen i Østfold (2019 – 2022)
  • Stortingsmelding 16 (2016 – 2017): Kultur for kvalitet i høyere utdanning
  • Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG 2015)

Interne forskrifter og bestemmelser

  • Bestemmelser om studieportefølje ved HiØ
  • Bestemmelser om studieplanrevisjon ved HiØ
  • Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.
  • Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold.

Kvalitetsområder

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) kaller studentenes vei fra studiestart til uteksaminering for studentenes læringsbane. Kvalitetssystemet ved HiØ er delt inn i seks kvalitetsområder som har innvirkning på studentenes læringsbane.

Modell av kvalitetsområder
Figur 2.Kvalitetsområdene som har innvirkning på utdanningskvaliteten ved HiØ

Områdene har betydning for studentenes læringsutbytte og skal systematisk vurderes innenfor hvert studieprogram/-tilbud. I det helhetlige kvalitetsarbeidet må disse sees i sammenheng. 

Inntakskvalitet

Med inntakskvalitet menes forkunnskaper og det faglige nivået studentene har når de starter studiene. Studenter som er godt kvalifiserte bidrar til stabilitet og attraktivitet i lærings- og studiemiljøene, og øker høgskolens sannsynlighet for å utdanne flere kandidater til arbeidslivet.

For å oppnå høyere inntakskvalitet skal HiØ rekruttere flere godt kvalifiserte studenter. Høgskolen skal gi målrettet, synlig og god informasjon om studietilbudet, og studentene skal få god veiledning i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Her inngår god oppfølging, mottakelse av nye studenter og integrering i læringsmiljøet.

Studieprogramkvalitet

Dette kvalitetsområdet handler om hvordan studieprogrammene er utformet for at studentene skal oppnå de definerte læringsutbyttene. 

Studieprogrammenes innhold skal være utformet i samsvar med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og oppbygningen av studiene skal gi en helhetlig sammenheng og progresjon. Det skal være god sammenheng mellom innhold, undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer. Internasjonalisering skal være en del av utdanningen og undervisningen skal være forskningsbasert.

Kvalitet i studieprogram omfatter tydelig studieprogramledelse med definert ansvar for kvalitetsutvikling av studiet. Studieprogramansvarlig skal sikre gode arenaer for å diskutere programmets utvikling slik at hele fagmiljøet, studenter, administrative støttetjenester og relevant arbeidsliv blir engasjert og har eierskap til utviklingen av studieprogrammet.

Læringsmiljøkvalitet

Studentene skal ha et trygt og godt studiemiljø slik at alle gis best mulig forutsetninger for å oppnå studietilbudets forventede læringsutbytte. Læringsmiljøkvalitet omfatter derfor en rekke faktorer som danner grunnlaget for studentenes læring, herunder fysiske-, psykososiale-, organisatoriske-, digitale og pedagogiske forhold. Disse forholdene glir ofte over i hverandre og virker alle inn på studentenes studiesituasjon.

Det organisatoriske læringsmiljøet skal utformes slik at det bidrar til gode systemer for medvirkning, tilbakemelding og oppfølging av studentene. De pedagogiske rammebetingelsene skal fremme studentenes læring gjennom hensiktsmessig form, innhold og rammer. Det fysiske læringsmiljøet skal utformes slik at det skaper gode og inkluderende læringsarenaer. Det psykososiale læringsmiljøet skal styrke forhold som kan påvirke studentenes gjennomføringsevne og opplevelse av trivsel og helse. Det digitale læringsmiljø handler om faktorer som berører bruk av IKT i læring, hvordan bruk av IKT påvirker læreprosessene for studentene og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innen hvert enkelt fagområde.

Undervisningskvalitet

God undervisningskvalitet skapes i møtet mellom underviser og student, og omfatter kvaliteten på de aktivitetene som skal bidra til studentenes læring. Et godt kvalifisert fagmiljø med høy faglig og pedagogisk kompetanse og et godt samarbeid med arbeidslivet, er en forutsetning for dette. 

Undervisningen skal motivere studentene ved at det er godt samspill mellom undervisnings- og forskningstilsatte og studenter. Undervisningen skal være godt planlagt, relevant og forskningsbasert og digitalisering skal inngå som en naturlig del. Det skal være gode rutiner for tilbakemelding, vurdering, veiledning og oppfølging av studenter som sikrer at de får nødvendig kunnskap for å oppnå læringsutbyttene i studiet. Studentene skal få en tilnærming til læring som understøtter livslang læring i et arbeids- og samfunnsliv i stadig endring – de skal lære å lære.

Ekstern veiledet praksis er en viktig arena for studenter som skal lære ferdigheter, integrere kunnskap og utvikle holdninger i fremtidig yrkesrolle. Fakultetene har ansvar for å utvikle samarbeidsfora og prosedyrer for kvalitetssikring av veiledet praksis i alle studier der praksis er læringsarena.

Relevanskvalitet

Relevanskvalitet innebærer at studiene har tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv. Fokus er på oppbygging av emner og studieprogram for å gi kandidater kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, som står seg over tid, og som danner grunnlag for livslang læring.

Fakultetene skal ha kontakt med næringslivet, utdannings- og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, og skal i tillegg etablere samarbeidsorganer med relevant arbeids- og næringsliv for studiene de tilbyr. Det er etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på institusjonsnivå. På disse arenaene skal studienes relevans for arbeids- og næringsliv diskuteres for å sikre kvalitet i den teoretiske og praksisnære delen av studiene. 

Resultatkvalitet

Resultatkvalitet dreier seg om studentenes grad av oppnåelse av læringsutbyttene i forhold til målene for utdanningen. Resultatkvaliteten kan måles kvantitativt gjennom ulike indikatorer som for eksempel eksamensresultater, frafall, gjennomføringstid og kandidatproduksjon. 

Høgskolen skal ha systemer som medvirker til at studentene får eksamensresultater som samsvarer med graden av oppnåelse av læringsutbyttene.

Ansvar, medvirkning og rapportering

Studentene har selv og gjennom tillitsvalgte og Studentparlamentet ansvar for å bidra i kvalitetsarbeidet. Alle ansatte har ansvar for kvalitet i eget arbeid, og for at prosesser og rutiner skal fungere på en god måte. Ledelse på alle nivåer har et ansvar for utdanningskvalitet, og alle studietilbud skal ha en tydelig faglig ledelse. Høgskolestyret vedtar studieporteføljen årlig og har det overordnede ansvaret for at høgskolen jobber systematisk med utdanningskvalitet. 

Det er studentmedvirkning i alle ledd; med representasjon i styrer, råd og utvalg og gjennom mer uformelle møteplasser, som møter med emneansvarlig, studieprogramansvarlig, dekan og rektor. Kvalitetsrapporter danner grunnlag for analyse, vurdering og utforming av tiltak til forbedring. De gir kunnskap om organisasjonen og grunnlag for strategiske beslutninger om studieporteføljen. Figur 3 viser rapporteringslinjen, sentrale prosesser og -utvalg. Læringsmiljøutvalget (LMU), Utdanningskvalitetsutvalget (UKU), Forsknings- og utviklingsutvalget (FoU) og programutvalgene har viktige funksjoner i arbeidet med utdanningskvalitet. 

Gjennom årlige styrings- og utviklingsdialogmøter mellom høgskolens og fakultetenes ledelse diskuteres hvordan kvalitative og kvantitative resultater kan forbedres, og det settes opp forpliktende handlingsplaner.

Ansvartslinjer og rapportering
Figur 3. Ansvarslinjer, rapportering, medvirkning og oppfølging i kvalitetsarbeidet ved HiØ (Merk! Figuren er ikke oppdatert etter organisatoriske endringer fra 1.8.2021).

Etter at et emne er gjennomført skal emneansvarlig utarbeide en emnerapport. Studieprogramansvarlig skal hvert år levere en studieprogramrapport til dekan, som blant annet er basert på emnerapportene og som beskriver utdanningskvaliteten på programmet. Dekan skal utarbeide en kvalitetsrapport som omhandler fakultetets studieportefølje. Rektor utarbeider høgskolens kvalitetsrapport til styret. 

Alle rapporter, sentrale undersøkelser og -evalueringer som inngår i arbeidet med utdanningskvalitet er vist i et årshjul, se figur 4. Det er lagt til rette for at høgskolens kvalitetsrapport til styret kan brukes som grunnlag for utarbeidelse av høgskolens aktivitetsplan det påfølgende året og til høgskolens årsrapport til Kunnskapsdepartementet.Det gjennomføres årlig styrings- og utviklingsdialoger med fakultetene om resultater og utvikling av studieprogrammene, med utgangspunkt i blant annet kvalitetsrapportene og tilstandsmeldingen. Periodisk programevaluering skal gjøres på alle studieprogram hvert 5.-6. år.

Årshjul
Figur 4.Årshjul for rapportering, evaluering og undersøkelser med ansvar og frister (Merk! Figuren er ikke oppdatert etter organisatoriske endringer fra 1.8.2021).

Gå til tabellvisning av årshjulet

I det følgende kommer det nærmere beskrivelser av hvilke kilder til informasjon høgskolen benytter for å evaluere utdanningskvaliteten, samt de ulike aktørenes roller og ansvar i høgskolens kvalitetsarbeid.  

Studentevalueringer

Studentene har en aktiv rolle i høgskolens kvalitetsarbeid og studentevalueringer står helt sentralt når HiØ skal frembringe kunnskap for å vurdere kvaliteten både på emne-, studieprogram-, og institusjonsnivå. Evalueringene er viktige kilder til informasjon for å iverksette tiltak som kan styrke utdanningskvaliteten. Informasjon om hvordan studentene vurderer utdanningskvaliteten, hvordan fagmiljøene benytter evalueringene og fagmiljøenes egen vurdering er bærende elementer i hele rapporteringskjeden i kvalitetssystemet – fra emnerapport og studieprogramrapport til fakultetets kvalitetsrapport og høgskolens kvalitetsrapport. Gjennom en rekke ulike former for evaluering gir studentene kontinuerlig tilbakemeldinger som både fagmiljø og ledelse benytter i videre utvikling av kvaliteten i studietilbudene. De formelle evalueringene er knyttet til de seks kvalitetsområdene i kvalitetssystemet som høgskolen systematisk skal vurdere, og omfatter blant annet følgende undersøkelser:

  • Søkerundersøkelsen til alle førsteprioritetssøkere i Samordna opptak ved HiØ.
  • Studiestartundersøkelsen til alle nye studenter i august hvert år.
  • Emneevalueringer ved hver gjennomføring av emne.  Formålet å gi emneansvarlig og studentene en mulighet for dialog og tilbakemelding underveis, samt sikre løpende videreutvikling av emnet.
  • Periodisk programevaluering av alle studietilbud hvert 5.-6. år. Formålet er å vurdere kvaliteten på programmet og mulighetene for videreutvikling av programmet.
  • Kandidatundersøkelser gjennomføres periodisk blant uteksaminerte kandidater som har fullførte en bachelor- eller mastergrad ved HiØ.     
  • Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT i oktober hvert år for alle studenter i 2. og 5. studieår.
  • Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) og gjennomføres normalt hvert fjerde år som en nasjonal undersøkelse, på oppdrag fra de største studentsamskipnadene i Norge.

I tillegg gjennomføres tilpassede evalueringsordninger ved Akademi for scenekunst og eksternfinansiert etter- og videreutdanning, samt evaluering av særskilte forhold som praksis og internasjonal studentutveksling.

Ledelse og ansvar

Emneansvarlig

Emneansvarlig har ansvar for planlegging, koordinering og gjennomføring av emnet. Emneansvarlig skal påse at lærings- og vurderingsaktivitetene samsvarer med og er relevante for læringsutbyttene. Emnet skal evalueres i samarbeid med studentene. Emneansvarlig skal utarbeide en emnerapport og gi innspill ved behov for revisjon av emnet.

Studieprogramansvarlig

Studieprogramansvarlige har overordnet ansvar for kvaliteten og kvalitetsarbeidet på hvert enkelt studieprogram. Studieprogramansvarlig leder programutvalg, og leder dermed arbeidet med utvikling av studieplaner, følger opp evalueringer på programmet og skriver studieprogramrapport. Rollen som studieprogramansvarlig kan innehas av instituttleder, undervisningsleder eller programleder.

Instituttleder

Instituttleder er øverste faglige og administrative leder for instituttet, rapporterer til fakultetets dekan og sitter i fakultetets ledergruppe. De fleste instituttledere har ansvar for studier som er underlagt deres institutt. De har da ansvar for å sikre og utvikle god kvalitet i studieprogrammene som tilbys av instituttet sammen med øvrige studieprogramansvarlige ved instituttet.  

Dekan

Dekan (eller kunstneriske leder ved Akademi for scenekunst) har ansvar for studieprogrammene på fakultetene. Dette innbefatter analyse og forslag om utvikling av kvalitet i utdanningene, utvikling av studieporteføljen, utvikling av studieplaner, bemanning av fagmiljøene med rett kompetanse, gjennomføring av studiene, læringsmiljøet og samspill med omgivelsene.  Fakultetene har en prodekan for utdanning som har spesielt ansvar for fakultetets arbeid med utdanningskvalitet og utvikling av studieporteføljen. Tilsvarende har fakultetene en prodekan forskning med forskningsfaglig ansvar, herunder ansvar for fakultetenes stipendiater.

Rektor

Rektor har det overordnede ansvaret for å sikre og utvikle utdanningskvaliteten i høgskolen, og har ansvar for at høgskolen har et tilfredsstillende kvalitetssystem. Rektor skal ta initiativ til å ta opp aktuelle saker og forslag til kvalitetsforbedringer og legger fram høgskolens kvalitetsrapport for høgskolestyret. Rektor legger frem saker for styret som omfatter utvikling av høgskolens studieportefølje. Prorektor for utdanning leder høgskolens systematiske kvalitetsarbeid.

Høgskolestyret

Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for utdanningskvaliteten i høgskolen. Dette innebærer at de vedtar de overordnede føringer, behandler aktuelle saker og overvåker informasjon om status. Høgskolestyret får hvert år fremlagt kvalitetsrapport fra rektor. Høgskolestyret vedtar høgskolens studieportefølje.

Studentmedvirkning

Studenters medvirkning er sentral for utvikling av god utdanningskvalitet. Studenter og stipendiater forventes å delta aktivt i undervisningen og utviklingen av utdanningskvaliteten ved høgskolen, for å gjøre studier og læringsmiljø best mulig for seg selv og sine medstudenter. Det kan bl.a. skje gjennom deltagelse i evalueringer og representasjon i høgskolens styrer, råd og utvalg.
Studentparlamentet er studentenes øverste organ på institusjonsnivå, og fremmer studentsaker til høgskolens ledelse. Studentparlamentet representerer studentene overfor høgskolen og organiserer de ulike delene av den strukturerte studentmedvirkningen ved høgskolen, fra programtillitsvalgte til studentrepresentanter i høgskolestyret. Høgskolen tilrettelegger for virksomheten og arrangerer bl.a. tillitsvalgtopplæring. Det foreligger for øvrig en samarbeidsavtale mellom HiØ og Studentparlamentet i Østfold som regulerer samarbeidet og de gjensidige ytelsene mellom partene.

Styrer, råd og utvalg

De ulike utvalgene har en viktig funksjon i arbeidet med utdanningskvalitet. Utvalgene har også ulike funksjoner i dette arbeidet.

Programutvalg

Programutvalg er et rådgivende utvalg for studieprogramansvarlig og dekan i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogram og studentenes læringsmiljø. Alle gradsgivende studieprogram og praktisk-pedagogisk utdanning skal ha et programutvalg, men ett programutvalg kan tillegges ansvar for flere studieprogrammer.  

Utdanningskvalitetsutvalget (UKU)

Utdanningskvalitetsutvalget ledes av prorektor for utdanning og har en sentral rolle i det systematiske kvalitetsarbeidet. Utvalget er et strategisk og rådgivende utvalg for rektor. Utvalget skal bidra til at høgskolens studieprogrammer har høy kvalitet og reflekterer høgskolens satsinger og skal ha tett kobling til programutvalgene.

Læringsmiljøutvalget (LMU)

LMU er opprettet i tråd med universitets- og høyskoleloven § 4-3 (3) og utvalget er et rådgivende og koordinerende organ for å tilrettelegge og sikre studentene ved høgskolen et forsvarlig og godt læringsmiljø. Det gjelder særlig innenfor områdene undervisningsforhold, psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet, fysiske forhold og velferds- og studentsosiale forhold. LMU har lovpålagte oppgaver som er angitt i universitets- og høyskoleloven § 4-3.

Forsknings- og utviklingsutvalget (FoU)

FoU-utvalget gir råd om sikring og kvalitetsutvikling av høgskolens forsknings- og utviklingsarbeid. Utvalget skal fremme et godt samarbeid og nettverksbygging internt ved høgskolen, og eksternt med andre forskningsmiljøer.

Klagenemnda

Klagenemnda er opprettet i tråd med universitets- og høyskoleloven § 5-1, og behandler klager over enkeltvedtak fattet av høgskolen. Styret har videre delegert til klagenemnda å fatte vedtak etter lovens §§ 3-7 (8), 4-7 – 4-10, til å fatte vedtak i andre klagesaker vedrørende studenter, (jf. §§ 5-1 (1) og 5-2 (5)), samt til å fatte vedtak etter forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 12.

Skikkethetsnemnda

Nemnda har ansvar for særskilt skikkethetsvurdering av studenter i utdanninger der dette er pålagt. Skikkethetsvurdering er styrt av en forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Rapportering

Rapportering ivaretar behovet for dokumentasjon i kvalitetsarbeidet. Rapportene brukes også slik at de bidrar til utvikling av kvalitet. Det skjer ved at rapportering på ett nivå danner grunnlaget for å identifisere utfordringer og mulige tiltak for nivået over. På denne måten er rapporteringen en viktig faktor i forbedringssløyfene. Høgskolens rapporteringslinje går fra emnenivå til høgskolestyret.

Emnerapport

Emneansvarlig leverer en rapport til studieprogramansvarlig etter hver emnegjennomføring. Emnerapportene skal blant annet inneholde forslag til endringer i emnet og rapportene skal være en del av grunnlaget ved den årlige revisjonen av emnebeskrivelsene. Rapporten følger fastlagt mal for innhold og form.

Studieprogramrapport

Studieprogramansvarlig leverer en rapport til dekan på høsten. Resultater fra både emnerapporter og studieprogramrapporter skal bidra til å sikre og utvikle studietilbudene på en systematisk måte. Rapporten følger fastlagt mal for innhold og form, og bygger på emnerapporter og ulike evalueringer. Rapporten legges fram for programutvalget.

Fakultetets kvalitetsrapport

Dekan leverer rapport til rektor om arbeidet med utdanningskvalitet ved fakultetet. Rapporten følger fastlagt mal for innhold og form, og baseres på studieprogramrapporter ved fakultetet og det som har vært gjort av evalueringer.

Høgskolens kvalitetsrapport

Rektor legger fram høgskolens kvalitetsrapport om utdanning til høgskolestyret. Høgskoleledelsen bruker kvalitetsrapporten som grunnlag for høgskolens årsrapport til departementet i mars. Informasjon fra kvalitetsrapporten er et beslutningsgrunnlag for neste års planer for utdanningsområdet. Kvalitetsrapporten er også viktig i høgskoleledelsens styringsdialog med fakultetene hver vår.

Andre rapporter

I tillegg til den studienære rapporteringen utarbeides det en rekke rapporter til ulike formål ved HiØ, som på ulike måter bidrar til å vurdere utdanningskvaliteten. Seksjon for virksomhetsstyring utarbeider en årlig Tilstandsmelding som gir et kvantitativt bilde av virksomheten, LMU rapporterer årlig til høgskolestyret om institusjonens arbeid med læringsmiljø, samt at høgskolen i mars hvert år utarbeider en årsrapport til Kunnskapsdepartementet.

Utvikling av studieporteføljen

I høgskolens strategiske plan 2019 – 2022 er det satt opp sentrale mål for studieporteføljen som blant annet innebærer å tilby samfunnsrelevante og profesjonsrettede utdanninger spisset mot bachelor-, master- og ph.d.-program der HiØ er spesielt konkurransedyktige. HiØ arbeider også med å styrke utdanningssamarbeidet med utvalgte nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner. Dette er retningsgivende for arbeidet med utviklingen av den samlede studieporteføljen for høgskolens tre fakulteter og Akademi for scenekunst.

Krav i forskrifter om kvalitetssikring- og utvikling i høyere utdanning og tilsyn med utdanningskvaliteten styrer høgskolens arbeid med utvikling, godkjenning og revidering av studieprogram og studieportefølje. Høgskolens interne bestemmelser om studieplanrevisjon og studieportefølje beskriver prosess, prosedyrer og maler for selve arbeidet er tilgjengelig på høgskolens nettsider.    

For å sikre helhetlige og sammenhengende studieprogrammer og god planlegging av studieløp, der læring og læringsutbytte er i fokus, er hovedvekten av kvalitetsarbeidet organisert rundt emner, studieprogram og studieportefølje, se figur 5.

 

Kvalitet i emner, studieprogram og studieportefølje
Figur 5.Kvalitet i emner, studieprogram og studieportefølje er sentralt i kvalitetsarbeidet ved HiØ.

Alle emnebeskrivelser blir vurdert årlig for å se om det er behov for revisjon. Det blir opprettet et studieprogramsekretariat for hvert studieprogram. Sekretariatet gjennomgår og kvalitetssikrer studieplaner og emnebeskrivelser med vekt på endringsforslag som følge av faglige utviklingsbehov, resultater fra evalueringer eller innspill fra programutvalg. Endringene som blir foretatt og en begrunnelse for endringene blir dokumentert i studieplanrevisjonsrapporten.

Avvikshåndtering

Studenter er representert i alle høgskolens utvalg som er relevant for utdanningskvalitet og læringsmiljø. De kan gi tilbakemeldinger om positive og negative forhold ved undervisningen og læringsmiljøet i dialog med ansatte, gjennom emneevalueringer og læringsmiljøundersøkelser.

I tillegg har høgskolen systemet Si ifra,som kan brukes av studenter og ansatte dersom de opplever at henvendelser gjennom andre kanaler ikke fører frem til forbedring eller om de ønsker å varsle om andre mer alvorlige forhold. Studentombudet bidrar til å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt og gir upartisk, juridisk veiledning knyttet til studiesituasjonen.

Systemrevisjon

Kvalitetssystemet for utdanning skal revideres av høgskolestyret med en syklus på fire år fra vedtak. Neste revisjon er planlagt gjennomført 2023. Styret kan vedta en tidligere revidering som følge av eksterne tilsyn, evalueringer og søknad om ph.d.-akkreditering.

Mindre, løpende revideringer, som følge av endringer i eller tilpasninger til formelle rammebetingelser, samt tekniske og språklige justeringer, godkjennes av rektor.

Ressurser

Utfyllende beskrivelser av rutiner, maler, veiledninger, bestemmelser og retningslinjer i arbeidet med utdanningskvalitet finnes på høgskolens nettsider. Disse vil bli oppdatert jevnlig i forbindelse med det kontinuerlig forbedringsarbeidet.

Publisert 11. apr. 2019 08:53 - Sist endret 5. aug. 2021 13:56