Om kvalitetssystemet for utdanning

Hele systembeskrivelsen kan også lastes ned som et pdf-dokument.

For Høgskolen i Østfold er kvalitet i utdanningene sentralt. For å fremme god kvalitet er det viktig å ha et kvalitetssystem som gir gode forutsetninger for et målrettet, systematisk kvalitetsarbeid som sikrer at høgskolen arbeidermed utdanningskvalitet på alle nivåer. 

Mål for kvalitetssystemet er som følger: 

  • Studenter og ansatte har et ønske om og en vilje til å heve utdanningskvaliteten. Kvalitetssikringssystemet skal frembringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene og iverksette forbedringstiltak basert på denne kunnskapen.
  • Kvalitetssystemet skal sikre kontinuerlig utvikling av utdanningsvirksomheten, fange opp alle tilfeller der høgskolens egne kvalitetskrav ikke tilfredsstilles og sørge for at forbedringstiltak settes i verk.
  • Kvalitetssikring og avvikshåndtering skal løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Samtidig skal det sikres at relevant informasjon rapporteres til ansvarlige nivå. Kvalitetssystemet skal gi de ansvarlige den styringsinformasjon som er nødvendig for å fatte strategiske beslutninger for kvalitetsutvikling. 

En god kvalitetskultur bygger på et godt samarbeid mellom studenter og ansatte og systematiske evalueringsordninger. Kvalitetssystemet skal bidra til at studentene oppnår de definerte læringsutbyttene i emner og studieprogram og er forberedt på et arbeids- og samfunnsliv i endring. Kvalitetssystemet er organisert omkring emner, studieprogram og studieportefølje med fokus på studentenes læring og læringsutbytte. Resultater og vurderinger av det løpende kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for den strategiske utvikling av høgskolens samlede studieportefølje.

Kvalitetssystemet omfatter alle studietilbud, årsstudier, bachelorprogram, mastergradsprogram, ph.d.-program og etter- og videreutdanninger ved HiØ, og bygger på følgende prinsipper:

  • Kvalitetsarbeid tar utgangspunkt i seks kvalitetsområder i utdanningen.
  • Kvalitetsarbeid i emner, studieprogram og studieportefølje er sentralt. 
  • Kvalitetssikring og avvikshåndtering skal løses på lavest mulig nivå. 
  • Det er studentmedvirkning i alle ledd.
  • Det er klare roller med ansvar og oppgaver.
  • Det er sammenheng i rapportene i kvalitetsarbeidet.
  • Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess som følger fasene i kvalitetssirkelen, se figur 1. 
Kvalitetssirkelen ved HiØ
Figur 1. Fasene i kvalitetsarbeidet ved HiØ beskrevet som et læringshjul.

Det er utarbeidet en oversikt over ansvar og oppgaver til sentrale aktører for å gi felles forståelse av forventingene til arbeidet med utdanningskvalitet, se vedlegg 1

Forankring i lov, forskrifter og strategier

Kvalitetssystemet for utdanning er utviklet med bakgrunn i følgende lovbestemmelser og dokumenter.

Sentrale føringer – krav til kvalitetssystem i lov og forskrift:

  • Lov om universiteter og høgskoler, 1-6 (sist endret 01.08.2018) som fastsetter at universiteter og høgskoler skal ha et tilfredsstillende internt system som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanning.
  • Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) § 2-1 som fastsetter overordnede krav om systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene.
  • Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)  § 4-1 som fastsetter nærmere definerte krav til det systematiske kvalitetsarbeidet; strategi, forankring, kontroll, informasjonsinnhenting, behandling av sviktende kvalitet og bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet.

Andre sentrale dokumenter:

  • ESG 2015: Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area
  • Meld.St.16 (2016 – 2017): Kultur for kvalitet i høyere utdanning
  • Strategisk plan – Høgskolen i Østfold 2019 – 2022

Interne forskrifter og bestemmelser:

Strategier:

«Med samfunnet – for framtida» er HiØs visjon, og i strategisk plan beskrives utdanning, forskning og formidling som tre hovedaktiviteter som henger sammen. Kvalitet i utdanning står helt sentralt og de seks kvalitetsområdene for utdanning følges direkte opp i flere prosesser som legges til grunn for kvalitetsarbeidet.  

Kvalitetsområder

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kaller studentenes vei fra studiestart til uteksaminering for studentenes læringsbane. Kvalitetssystemet ved HiØ er delt inn i seks kvalitetsområder som har innvirkning på studentenes læringsbane. Disse områdene er:

  • inntakskvalitet
  • læringsmiljøkvalitet
  • studieprogramkvalitet
  • undervisningskvalitet
  • relevanskvalitet
  • resultatkvalitet

Områdene har betydning for studentenes læringsutbytte og skal systematisk vurderes innenfor hvert studieprogram/-tilbud. I det helhetlige kvalitetsarbeidet må disse sees i sammenheng.

Modell av kvalitetsområder
Figur 2.Kvalitetsområdene som har innvirkning på utdanningskvaliteten ved HiØ

Inntakskvalitet 

Med inntakskvalitet menes forkunnskaper og det faglige nivået studentene har når de starter studiene. Studenter som er godt kvalifiserte bidrar til stabilitet og attraktivitet i lærings- og studiemiljøene, og øker HiØs sannsynlighet for å utdanne flere kandidater til arbeidslivet.

For å oppnå høyere inntakskvalitet skal HiØ rekruttere flere godt kvalifiserte studenter. Høgskolen skal gi målrettet, synlig og god informasjon om studietilbudet, og studentene skal få god veiledning i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Her inngår god oppfølging, mottakelse av nye studenter og integrering i læringsmiljøet.

Studieprogramkvalitet

Dette kvalitetsområdet handler om hvordan studieprogrammene er utformet for at studentene skal oppnå de definerte læringsutbyttene. 

Studieprogrammenes innhold skal være utformet i samsvar med de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og oppbygningen av studiene skal gi en helhetlig sammenheng og progresjon. Det skal være god sammenheng mellom innhold, undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer. Internasjonalisering skal være en del av utdanningen og undervisningen skal være forskningsbasert.

Kvalitet i studieprogram omfatter tydelig studieprogramledelse med definert ansvar for kvalitetsutvikling av studiet. Studieprogramansvarlig skal sikre gode arenaer for å diskutere programmets utvikling slik at hele fagmiljøet, studenter, administrative støttetjenester og relevant arbeidsliv blir engasjert og har eierskap til utviklingen av studieprogrammet.

Læringsmiljøkvalitet

Læringsmiljø omfatter fysiske-, psykososiale-, organisatoriske-, digitale og pedagogiske forhold. Disse forholdene glir ofte over i hverandre og virker alle inn på studentenes studiesituasjon.

Det organisatoriske læringsmiljøet skal utformes slik at det bidrar til gode systemer for medvirkning, tilbakemelding og oppfølging av studentene. De pedagogiske rammebetingelsene skal fremme studentenes læring gjennom hensiktsmessig form, innhold og rammer. Det fysiske læringsmiljøet skal utformes slik at det skaper gode og inkluderende læringsarenaer. Det psykososiale læringsmiljøet skal styrke forhold som kan påvirke studentenes gjennomføringsevne og opplevelse av trivsel og helse.

Undervisningskvalitet

God undervisningskvalitet skapes i møtet mellom underviser og student, og omfatter kvaliteten på de aktivitetene som skal bidra til studentenes læring. Et godt kvalifisert fagmiljø med høy faglig og pedagogisk kompetanse og et godt samarbeid med arbeidslivet, er en forutsetning for dette. 

Undervisningen skal motivere studentene ved at det er godt samspill mellom fagansatt og student. Undervisningen skal være godt planlagt, relevant og forskningsbasert og digitale verktøy skal inngå som en naturlig del. Det skal være gode rutiner for tilbakemelding, vurdering, veiledning og oppfølging av studenter som sikrer at de får nødvendig kunnskap for å oppnå læringsutbyttene i studiet. Studentene skal få en tilnærming til læring som understøtter livslang læring i et arbeids- og samfunnsliv i stadig endring, -de skal «lære å lære».

Ekstern veiledet praksis er en viktig arena for studenter som skal lære ferdigheter, integrere kunnskap og utvikle holdninger i fremtidig yrkesrolle. Fagavdelingene har ansvar for å utvikle samarbeidsfora og prosedyrer for kvalitetssikring av veiledet praksis i alle studier der praksis er læringsarena.

Relevanskvalitet

Relevanskvalitet innebærer at studiene har tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv. Fokus er på oppbygging av emner og studieprogram for å gi kandidater kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, som står seg over tid, og som danner grunnlag for livslang læring.

Fagavdelingene skal ha kontakt med næringslivet, utdannings- og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, og skal i tillegg etablere samarbeidsorganer med relevant arbeids- og næringsliv for studiene de tilbyr. Det er etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på institusjonsnivå. På disse arenaene skal studienes relevans for arbeids- og næringsliv diskuteres for å sikre kvalitet i den teoretiske og praksisnære delen av studiene. 

Resultatkvalitet

Resultatkvalitet dreier seg om studentenes grad av oppnåelse av læringsutbyttene i forhold til målene for utdanningen. Resultatkvaliteten kan måles kvantitativt gjennom ulike indikatorer som for eksempel eksamensresultater, frafall, gjennomføringstid og kandidatproduksjon. 

Høgskolen skal ha systemer som medvirker til at studentene får eksamensresultater som samsvarer med graden av oppnåelse av læringsutbyttene.

Ansvar, medvirkning og rapportering

Studentene har selv og gjennom tillitsvalgte og Studentparlamentet ansvar for å bidra i kvalitetsarbeidet. Alle ansatte har ansvar for kvalitet i eget arbeid, og for at prosesser og rutiner skal fungere på en god måte. Ledelse på alle nivåer har et ansvar for utdanningskvalitet, og alle studietilbud skal ha en tydelig faglig ledelse. Høgskolestyret vedtar studieporteføljen årlig og har det overordnede ansvaret for at høgskolen jobber systematisk med utdanningskvalitet. 

Det er studentmedvirkning i alle ledd; med representasjon i styrer, råd og utvalg og gjennom mer uformelle møteplasser, som møter med emneansvarlig, studieleder/studieprogramansvarlig, dekan og rektor. Kvalitetsrapporter danner grunnlag for analyse, vurdering og utforming av tiltak til forbedring. De gir kunnskap om organisasjonen og grunnlag for strategiske beslutninger om studieporteføljen. Figur 3 viser rapporteringslinjen, sentrale prosesser og -utvalg. Læringsmiljøutvalget, Utdanningskvalitetsutvalget (UKU), FoU-utvalget og programutvalgene har viktige funksjoner i arbeidet med utdanningskvalitet. Mandat og sammensetning for utvalgene finnes på høgskolens nettsider. 

Gjennom årlige styrings- og utviklingsdialogmøter mellom høgskolens og fagavdelingenes ledelse diskuteres hvordan kvalitative og kvantitative resultater kan forbedres, og det settes opp forpliktende handlingsplaner.

Ansvartslinjer og rapportering
Figur 3. Ansvarslinjer, rapportering, medvirkning og oppfølging i kvalitetsarbeidet ved HiØ.

Etter at et emne er gjennomført skal emneansvarlig utarbeide en emnerapport. Studieleder skal hvert år levere en studieprogramrapport til dekan, som blant annet er basert på emnerapportene og som beskriver utdanningskvaliteten på programmet. Dekan skal utarbeide en kvalitetsrapport som omhandler avdelingens studieportefølje. Rektor utarbeider høgskolens kvalitetsrapport til styret. 

Alle rapporter, sentrale undersøkelser og -evalueringer som inngår i arbeidet med utdanningskvalitet er vist i et årshjul, se figur 4. Det er lagt til rette for at høgskolens kvalitetsrapport til styret kan brukes som grunnlag for utarbeidelse av høgskolens aktivitetsplan det påfølgende året og til høgskolens årsrapport til Kunnskapsdepartementet.Det gjennomføres årlig styrings- og utviklingsdialoger med fagavdelingene om resultater og utvikling av studieprogrammene, med utgangspunkt i blant annet kvalitetsrapportene og tilstandsmeldingen. Periodisk programevaluering skal gjøres på alle studieprogram hvert 5.-6. år. For utfyllende informasjon om rapporter og evalueringer, se i vedlegg 2.

Årshjul
Figur 4.Årshjul for rapportering, evaluering og undersøkelser med ansvar og frister.

Gå til tabellvisning av årshjulet

Utvikling av studieporteføljen

Politiske signaler gir viktige føringer om overordnet nasjonal strategi. I HiØs strategiske plan 2019 – 2022 er det satt opp sentrale mål for studieporteføljen som blant annet innebærer å tilby samfunnsrelevante og profesjonsrettede utdanninger spisset mot bachelor-, master- og ph.d.-program der HiØ er spesielt konkurransedyktige. HiØ arbeider også med å styrke utdanningssamarbeidet med utvalgte nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner. Dette er retningsgivende for arbeidet med utviklingen av den samlede studieporteføljen for HiØs fem fagavdelinger og Akademi for scenekunst.

Krav i forskrifter om kvalitetssikring- og utvikling i høyere utdanning og tilsyn med utdanningskvaliteten styrer arbeidet med utvikling, godkjenning og revidering av HiØs studieprogram og studieportefølje. HiØs interne bestemmelser om studier og studieporteføljeutvikling beskriver prosess, prosedyrer og maler for selve arbeidet, se HiØs nettsider. 

For å sikre helhetlige og sammenhengende studieprogrammer og god planlegging av studieløp, der læring og læringsutbytte er i fokus, er hovedvekten av kvalitetsarbeidet organisert rundt emner, studieprogram og studieportefølje, se figur 5. 

Kvalitet i emner, studieprogram og studieportefølje
Figur 5.Kvalitet i emner, studieprogram og studieportefølje er sentralt i kvalitetsarbeidet ved HiØ.

Alle emnebeskrivelser blir vurdert årlig for å se om det er behov for revisjon. Det blir oppnevnt et studieprogramsekretariat for hvert studieprogram. Sekretariatet gjennomgår og kvalitetssikrer studieplaner og emnebeskrivelser med vekt på endringsforslag som følge av resultater fra evalueringer eller faglige utviklingsbehov. Endringene som blir foretatt og en begrunnelse for endringene blir dokumentert i studieplanrevisjonsrapporten.

Avvikshåndtering

Studenter er representert i alle HiØs utvalg som er relevant for utdanningskvalitet og læringsmiljø. De kan gi tilbakemeldinger om positive og negative forhold ved undervisningen og læringsmiljøet i dialog med ansatte, gjennom emneevalueringer og læringsmiljøundersøkelser.

I tillegg har høgskolen systemet Si ifra,som kan brukes av studenter og ansatte dersom de opplever at henvendelser gjennom andre kanaler ikke fører frem til forbedring eller om de ønsker å varsle om andre mer alvorlige forhold. Ordningen er tilgjengelig på høgskolens nettsider, hvor det også finnes mer informasjon. 

Systemrevisjon

Kvalitetssystemet for utdanning skal revideres av høgskolestyret med en syklus på fire år fra vedtak. Neste hovedrevidering skal gjennomføres våren 2023. Styret kan vedta en tidligere revidering som følge av eksterne tilsyn, evalueringer og søknad om ph.d.-akkreditering. Mindre, løpende revideringer, som følge av endringer i eller tilpasninger til formelle rammebetingelser, samt tekniske og språklige justeringer, godkjennes av rektor.

Ressurser

Utfyllende beskrivelser av rutiner, maler, veiledninger, bestemmelser og retningslinjer i arbeidet med utdanningskvalitet finnes på høgskolens nettsider. Disse vil bli oppdatert jevnlig i forbindelse med det kontinuerlig forbedringsarbeidet.

Vedlegg

  1. Vedlegg 1:Aktørenes ansvar og oppgaver
  2. Vedlegg 2:Rapporter og evalueringer for vurdering av utdanningskvalitet
Publisert 11. apr. 2019 08:53 - Sist endret 13. des. 2019 16:15