Kandidater til rektorvalg

Presentasjon av kandidat til rektorvalg.

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen

Kort om bakgrunn og motivasjon

Jeg er 43 år, fullt og helt østfolding, selv om jeg har tatt høyere utdanning utenfor fylkets grenser, i Trondheim og Oslo. Jeg vokste opp på Gressvik utenfor Fredrikstad, men er nå bosatt på Kråkerøy. Skole og utdanning har stort sett alltid interessert meg. Jeg hadde noen fantastiske år på barne- og ungdomsskolen med strålende, motiverende, omsorgsfulle og engasjerte lærere. Dessverre ble møtet med videregående noe annerledes. Jeg mistrivdes, fant meg ikke til rette, opplevde at klassemiljøet ikke var godt, det ble mer snakk om hvem du var sønn eller datter av og hvor du bodde. Derimot ble motivasjonen på nytt vekket i møte med høyere utdanning. Jeg reise alene til Trondheim, uten hybel og uten bekjente, bosatte meg på nødinnkvartering på studentersamfundet. Selv om økonomien var stram i mange år, ser jeg tilbake på disse årene som noen av de lykkeligste. Det ga nye og livslange vennskap, det ga inspirasjon til å søke ytterligere kunnskap og det ga ikke minst en stor kjærlighet til vitenskapelig metode og begrunnelse.

Selv om jeg i Trondheim startet ut med philosophicum og historie, samt kontinuerte med etnologi på Blindern, ble det utdanningen som sykepleier som skulle prege mitt voksne yrkesliv. I tillegg til master i klinisk sykepleievitenskap fra Høgskolen i Oslo, forvarte jeg i 2011 min doktoravhandling i klinisk epidemiologi fra det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, på tematikk knyttet til utmattelse hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Siden ansettelse som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold i 2011, har jeg vært spesielt opptatt av at studentene skal møte forelesere som engasjerer, motiverer og er i fagfronten. Forskningsmessig har jeg vært opptatt av å drive pasientrettet og tverrfaglig forskning innen ulike pasientpopulasjoner, så som pasienter med kronisk leddbetennelse, pasienter som har gjennomgått blodpropp i legg og lunger, og pasienter med diabetes type 1. Men, hoveddelen av mitt forskningsfokus er fortsatt knyttet til pasienter med kroniske tarmbetennelser. Jeg har veiledet totalt 3 doktorgradskandidater, og er fortsatt veileder for 4. Jeg ble professor i helsevitenskap i 2014. I tillegg til utdanningen som er nevnt over har videreutdanning i helseadministrasjon, samt forskningsveiledning og forskningsledelse.

I 2017 ble stillingen som prorektor ved HiØ utlyst og jeg så da denne som en mulighet til å være med å styrke HiØ som utdannings- og forskningsinstitusjon. Det har vært to spennende år, men to år som ei heller ble helt slik jeg hadde forestilt meg. Som leder er jeg spesielt opptatt av å være synlig, primært internt, men også eksternt. Jeg har hatt mange gode møter med flere av dere. Møter som har gitt rom for refleksjon, for innspill til strategisk viktige saker for institusjonen og innspill på områder vi har et klart forbedringspotensial. Disse mellommenneskelige møtene er viktige for meg for å utøve best mulig faglig ledelse. Dessverre har ikke disse møtene blitt like hyppige som jeg hadde ønsket, noe som ikke minst skyldes det faktum at rektor Hans Blom ble sykmeldt i underkant av 1.5 år av min prorektorperiode, og at rektoratet siden har vært på lavbluss. På det personlige plan har det også vært tøffe tak det siste 1-1.5 år, med to foreldre som begge har gjennomgått intensiv behandling for kreft. 

Selv om jeg nå stiller til valg i en mellomperiode på to år og høgskolens strategi for perioden 2019-2022 ligger fast, ser jeg for meg enkelte fokusområder og mål i de kommende to år:

Medarbeidere

Den enkelte medarbeider ved HiØ, det være seg faglig eller administrativ, er alle sentrale tannhjul for at institusjonen skal nå sine strategiske mål. Vi må skape en organisasjon som lever opp til en av institusjonens mest sentrale verdier, nemlig det å være respektfull. Måten vi møter hverandre, leder og medarbeider, medarbeider og medarbeider, fag og administrasjon, må være preget av respekt for hverandre, respekt for arbeidsoppgaver, respekt for funksjoner, respekt for ulikheter og ulike syn. Ved HiØ skal det være takhøyde for å være kritisk uten å rammes av manglende respekt.

Rekruttering til flere av stillingskategoriene våre er kritisk i årene fremover. Vi kommer etter hvert til et veiskille der det innen flere fagfelt vil være store utskiftninger på grunn av naturlig avgang. Dette betyr at vi som institusjon må være konkurransedyktige både hva angår rekruttering og det å beholde ansatte. Vi må i større grad enn tidligere sannsynligvis ha en aktiv rekrutteringspolitikk der de faglige nettverkene vil ha større og større rolle. I tillegg til å rekruttere internt må vi ha tydeligere utviklingsplaner for hver enkelt medarbeider, og vi bør benytte kreative løsninger i tilfeller der ansatte eksempelvis ønsker å gjennomføre et doktorgradsarbeid, men institusjonen ikke har ledige stipendiathjemler. 

Som rektorkandidat er jeg opptatt av at hver enkelt medarbeider skal oppleve glede og trivsel ved HiØ. Det betyr også at mobbing og faktorer som medfører uhelse i jobbsammenheng er uønsket. Jeg tror helt klart at manglende glede og trivsel er skadelig for institusjonens omdømme. Som menneske anser jeg at jeg bryr meg om de jeg har rundt meg. Det er en egenskap jeg håper den enkelte medarbeider vil oppleve også gjennom rektorrollen.

Ved HiØ er vi avhengige av gode faglige initiativ for å løfte institusjonen og innspill for å kunne forbedre oss. Jeg ønsker derfor å etablere en innspillsplattform på nettsidene, slik at rektoratet i tillegg til andre møteplasser, kan jobbe med konkrete forlag fra den enkelte medarbeider.

Medvirkning ved institusjonen bør styrkes. Jeg er av klar formening at involvering av fagmiljøene er viktig så tidlig som mulig, og at vi per dags dato har et forbedringspotensial på dette området. Jeg vil derfor søke godt samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene, tillitsvalgte på avdelingsnivå og medarbeidere på alle nivå. Som rektorkandidat er det viktig at våre fag- og vitenskapelige ansatte opplever HiØ som en institusjon som hegner om akademisk frihet, åpenhet og faglighet i alle beslutningsprosesser. 

Vi må bli dyktigere på å identifisere og synliggjøre de gode eksemplene ved HiØ, og dele gode erfaringer med resten av organisasjonen.

I de kommende to år vil jeg jobbe for å styrke muligheten for fag og forskningsansatte til å utvikle undervisningskvalitet, til å utvikle seg som forsknings- og utdanningsledere.

Studentene

Som fagmenneske er jeg og har alltid vært opptatt av å bidra til god undervisning, varierte undervisningsmetoder og medvirkning. Dette er alle tre fokusområder som jeg vil prioritere i de nærmeste to årene. HiØ skal ha høye ambisjoner på studentenes vegne.

            Vi må bli bedre på å ta innover oss resultatene fra studiebarometeret, samtidig som vi også må se på enkelte aspekter ved undersøkelsen med et kritisk blikk. Målet er å forme studentenes opplevde studiekvalitet til å være blant landets beste. For å lykkes med dette krever det nært samarbeid mellom rektorat og studentdemokratiet. I dag er rektor og direktør tilstede på møter i studentparlamentet, men jeg ønsker i den kommende perioden å etablere et halvårig dialogforum mellom studentene og rektoratet for å bedre dette ytterligere. Gjennom å satse systematisk på undervisningskvalitet og utdanningsledelse, er målet å styrke studentenes opplevde kvalitet ved HiØ.

            Studentenes helse og trivsel er av største betydning. For meg er det særlig bekymringsfullt at et økende antall plages av psykisk uhelse. Sammen med studentparlamentet ønsker jeg å se hvordan rektoratet kan bidra med tiltak for å redusere dette antallet hos oss. I løpet av det første året av rektoratperioden bør vi sammen ha en langsiktig strategi rettet mot dette problemområdet.

            Studentene er en viktig ressurs. En ressurs som kanskje ikke benyttes godt nok når man ser nærmere på hvordan HiØ skårer på medvirkning. Som rektorkandidat ønsker jeg å etablere en tiltaksplan for å bedre studentmedvirkning- og involvering i studier så vel som i forskning. 

            Som institusjon må vi ta innover oss studentenes rettigheter. Dette betyr også at vi må endre praksis der vi som institusjon skulle være på kollisjonskurs med disse.

            I tillegg til å øke fokuset på studiekvalitet og studentenes helse- og trivsel, skal høyere utdanning også bidra til å utvikle kritiske og samfunnsbevisste borgere. Vi lever i en verden der demokratiske prinsipper er under press, der vitenskapelig kunnskap settes til side til fordel for spekulasjoner og manglende empirisk grunnfeste. Evne til kritisk tenkning, debatt og samfunnsengasjement er derfor essensielt. Som rektor vil jeg derfor jobbe sammen med studentene om å skape en campus der sentrale samfunnsutfordringer belyses og debatteres.

            HiØ er opptatt av å styrke digitale verktøy og nye former for læring. Samtidig må vi i større grad lytte til det utfordringsbildet som fagansatte opplever med tanke på bruk av digitale verktøy i undervisningssammenheng. Vi må ta utgangspunkt der hvor den enkelte ansatte er for å iverksette målrettede tiltak.

Fag og forskning

Arbeidet med utvikling av institusjonens første doktorgradsutdanning vil fortsette for fullt. Dette arbeidet er sentralt på flere måter. For det første gir det mulighet for tverrfaglig forskning og samarbeid på tvers av institusjonens fagmiljøer. For det andre er det i økende grad klart for meg at vi i mange henseende ikke er konkurransedyktige nok uten et studietilbud på dette nivået. I dag kan vi blant annet ikke tilby karriereløp inne forskning etter endt stipendiatperiode, såkalte postdoktorløp. I tillegg leder det faktum at vi ikke er doktorgradsgivende institusjon til at vi ikke kan tilby såkalte nærings- eller offentlig ph.d via Norges Forskningsråd. 

Jeg har tidligere frontet at antall stillinger til rekrutteringsstipendiater er for lavt ved HiØ, kritisk lavt. Som rektorkandidat vil jeg jobbe målrettet med øke dette antallet, noe jeg anser vil være ekstremt viktig for å skape økt engasjement i forskning, økt satsing på strategiske områder, økt veilederkompetanse, bedre ettervekst i sårbare fagmiljøer og øke samhandling med omverdenen.

I den kommende perioden må vi i større grad ta innover oss humaniorameldingen og jeg vil, i samråd med aktuelle fagmiljøer vurdere hvordan HiØ kan posisjonere oss i dette feltet. Styrets vedtak om å etablere «språk i opplæringen» som strategisk forskningsområde ligger også fast i den inneværende strategiperioden. Samtidig skal dette forskningsområdet i det nærmeste fylles med innhold, strategier og fremdriftsplaner. 

Som rektorkandidat er jeg tilhenger av og ønsker å verne om og bedre mulighetene for faglige ansatte til å drive sammenhengende forskning og til å utvikle seg som gode undervisere. Samtidig anser jeg at flerfaglighet, hvor dyktige forskere fra forskjellige fag arbeider sammen for å søke ny kunnskap, er et mulighetslandskap der HiØ potensielt kan ha et konkurransefortrinn og skille seg ut. Vi bør i større grad stimulere til initiativ som øker grad av flerfaglighet i forskning ved HiØ.

Vi bør fortsatt ha fokus på å rekruttere og beholde toppkompetanse. Denne kompetansen er essensiell for å posisjonere institusjonen i de kommende år. 

Utviklingsarbeid er også av viktig betydning for HiØ. Dessverre er insentivsystemet for denne type arbeid, etter min mening, for svak. Som rektorkandidat ser jeg at utviklingsarbeid har flere gode bidrag, og jeg vil således fronte dette i møte med besluttende myndigheter. Samtidig ligger det i enkelte utviklingsprosjekters natur en mulighet for å bedrive forskning. Av denne grunn ser jeg behov for å styrke diskusjon av utviklingsprosjekter også i forskningsgruppene, slik at man kan koble forskning på der det skulle være relevant.

Samhandling eksternt

Samhandling med samfunnet rundt oss er essensielt for å posisjonere institusjonen, men også for å bidra med kunnskapsutveksling. Som ledere må vi i større grad ha dialog med nærings- og samfunnsliv for å øke andelen av samarbeidsprosjekt. Vi får ikke til god samfinansiering av eksempelvis stipendiatløp ved å «sitte stille i båten». Vi må i større grad ta aktiv kontakt og søke samhandling. Samtidig vil samhandling kunne bidra til å øke såkalt arbeidslivsrelevans i studiene. Dette betyr ikke at nærings- og samfunnsliv skal diktere studienes innhold, men at vi i større grad kan knytte teori og arbeidsliv nærmere sammen. 

Mange stiller spørsmål ved om HiØ kan fortsette som selvstendig institusjon. Vi har per dags dato ikke et press på oss med tanke på fusjon. Dette betyr ikke at vi ikke må posisjonere oss med tanke på samarbeidspartnere og en mulig fremtidig fusjonsprosess. Jeg støtter at en naturlig akse, hva gjelder både student og ansattflyt, går på østsiden av fjorden. Samtidig er jeg opptatt av hvordan vi best ivaretar HiØ’s faglige portefølje og våre faglige ansatte i møte med ulike partnere. Jeg anser at en riktig prosess for HiØ nå er å lykkes med faglig spissing og stimulere til økt forskningsoutput. Begge disse aspekter er sentrale for å øke institusjonens attraktivitet som partner, og kan sannsynligvis også ha betydning for hvilken partner vi eventuelt skulle få. Vi er allerede i gang med å etablere gode samarbeidsflater med eksempelvis NMBU, et arbeid som bør kontinueres i de kommende år.

Samtidig som HiØ skal stimulere til økt tilstedeværelse i samfunnsdebatten blant våre ansatte, bør også rektorat og faglig ledelse i større grad ta aktiv del i å posisjonere institusjonen i ulike medier. 

Autonomi

Som rektorkandidat vil jeg hegne om institusjonens og styrets autonomi. Nylig ble HiØ medlem av EUA (European University Association), et medlemskap som også innebar at jeg som fungerende rektor forpliktet HiØ til Magna Charta Universitatum. I perioden fremover blir det for meg viktig å sikre hovedprinsippene i Magna Charta:

1. Universiteta er sjølvstendige samfunnsinstitusjonar som, sjølv om dei er ulikt organisert av geografiske og historiske årsaker, kritisk produserer, utforskar, vurderer og formidlar kulturgjennom forsking og høgare utdanning. For å stille seg opne overfor behova i omverda, må universiteta vere moralsk og vitskapleg uavhengig all politisk autoritet og økonomisk makt

2. På universiteta må undervisning og forsking vere uskiljelege om undervisninga skal kunnefølgje med i behovsutviklinga, nye samfunnskrav og vitskaplege nyvinningar

3. Fridom i utdanning og forsking er grunnleggande prinsipp for universiteta. Styresmaktene og universiteta må, på kvart sitt område, garantere og fremje respekten for dette grunnleggjande kravet. Ved å motarbeide intoleranse og gjennom å stadig vere opne for dialog er universiteta ein priviligert møtestad mellom universitetslærarar og studentar; universitetslærarar med evne til å dele kunnskapane og med middel til å vidareutvikle desse gjennom forsking og fornying, og studentane med evne, rett og vilje til å tileigne seg desse kunnskapane

Rektorat og ledelse 

Da jeg søkte prorektorstilling ved HiØ var jeg av den klare oppfatning at faglig ledelse i for liten grad var synlig, internt og eksternt. Jeg ønsket meg i tillegg en faglig ledelse som var proaktiv på institusjonens vegne. Det dreier seg om å fremsnakke institusjonen, fagmiljøene og de gode eksemplene hos oss. Samtidig dreier det seg om ikke utelukkende å motta styringssignaler fra nasjonale myndigheter, men i større grad også påpeke utfordringsbilder tilbake. Det er helt essensielt at HiØ’s ledelse til enhver tid jobber aktivt for å posisjonere institusjonen i UH landskapet, herunder å fronte de sterke fagmiljøene som utgjør institusjonens fortrinn. HiØ må således også i de kommende år være en mye tydeligere premissleverandør til dagorden for UH diskusjoner. 

Jeg er av den klare oppfatning at faglig ledelse må styrkes i de kommende år. Rektoratet har etter mitt skjønn vært for svakt, selvfølgelig også av naturlige årsaker. Samtidig er spennvidden til rektoratet omfattende, og vi trenger større kraft til å følge opp faglige initiativ og dialog, samt styrke stimuleringsmekanismene i hele HiØ maskineriet om vi skal lykkes i årene fremover. Vi skal utvikle god kvalitet i studier og forskning, ikke bare kontroll og rapporteringsmekanismer.

Godt samarbeid mellom faglig og administrativ linje må videreutvikles med særlig vekt på forståelse for roller og funksjoner. Institusjonen må også i de kommende år styrke kompetanse innen prosjektledelse og styring. Dette for å sørge for gode prosesser og oppfølging av ulike satsinger. 

Godt faglig lederskap må utøves med kjennskap til og med engasjement for forskning og undervisning, og være basert på verdier som; akademisk frihet, kritisk tenkning og samfunnsrelevans. 

Publisert 1. apr. 2019 10:36 - Sist endret 3. juni 2019 13:15